Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? FHL Årsmøte 2010: Midtnorsk oppdrettsnæring anno 2020 Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1
Innhold Kort om prosjektet Hva gjorde vi? Resultater Oppsummering Spørsmål 2
Kort om prosjektet Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products Oppstart i 2007 etter forespørsel fra FHL og Fiskarlaget. Finansiert av FHF. Rapport levert desember 2009. Sammenliknende analyse av klimapåvirkning og energibruk fra fremstilling og eksport av sentrale norske sjømatprodukt Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og havbruk og Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB (SIK) i Gøteborg Rapporten ligger på sintef sine hjemmesider: www.sintef.no/miljo/miljoregnskap-for-sjomatprodukter 3
Hva gjorde vi? Beregnet klimapåvirkning og energibruk for 22 ulike produkt fra norsk fiskeri og havbruk Så også på sammenliknbare produkt fra kylling, svin og storfe Sammenlikningsgrunnlaget var 1 kg spisbart produkt Analysen ble gjennomført med anerkjent metodikk for miljøanalyse: Livsløpsanalyse (LCA) LCA er en en ISO standardisert metode for å beregne miljøpåvirkning fra et produkt fra vugge-til-grav. For oppdrettslaks inkluderte vår analyse utslipp og forbruk i alle ledd av verdikjeden: Fra fremstilling av råvarer til fôrproduksjon og frem til produktet er levert grossist i eksportmarkedet 4
5
Systemgrenser for våre analyser Bakgrunnssystem
Resultater 7
Fôr den viktigste kilden bak klimasporet Fôrproduksjon kan stå bak opptil 77% av klimasporet til sjømat fra norsk oppdrettslaks
Modellering av fôrproduskjon Modellert en spesifikk fôrsammensetning for 2007 basert på data fra tre store norske fôrprodusenter Sammensetning: 60% marine råvarer og 40% fra landbruksprodukter (FHL) Data for energibruk i produksjon av ikke marine råstoff fra EcoInvent og SIK 9
Klimapotensialet i fôr Kun mest effektive marine input, Anchoveta Only SA marine inputs -32% Fôrfaktor (FCR) fra 1,2 til 1 FCR=1-13% Fra 40% til 70% jordbruksprodukter 70% ag inputs -9% BASE CASE 0 1 2 3 Greenhouse gas emissions (kg CO 2 e/kg salmon fillet in Paris) Figuren viser det totale klimasporet med ulike fôrløsninger for fersk filet av oppdrettslaks til Paris med lastebil
Hvordan kan en LCA modell benyttes til å finne riktig fôrsammensetning? 11
Foredling i Norge vs. utlandet -Laks til Paris på lastebil Salmon processed abroad (1) Salmon fillets processed in Norway (6) Feed production Aquaculture (excl. feed production) Processing Product Transport 0 1 2 Greenhouse Gas emissions 3 4 5 (kg CO 2 e/kg edible seafood at wholesaler) Transport packaging Bruken av biprodukt blir avgjørende, her antatt ingen bruk av biprodukt i Paris og full utnyttelse i Norge. Det vil si at mer forproduksjon og transport er tilegnet det spisbare produktet ved foredling i utlandet. 12
Fersk eller fryst - Laksefilet til Paris på lastebil Fresh salmon fillets (6) Frozen salmon fillets (7) Feed production Aquaculture (excl. feed production) Processing 0 1 2 3 4 5 Greenhouse Gas emissions (kg CO 2 e/kg edible seafood at wholesaler) Product Transport Transport packaging Liten forskjell ved identiske transportmiddel og korte avstander. Ikke tatt hensyn til økt mulighet for transport optimalisering og økt hylletid. Transportfasen isolert så er frossen eksport 6% mer klimavennlig. 13
Fremtidens eksport? Fresh gutted salmon to Tokyo by air (4) Frozen gutted salmon shipped to Shanghai (5) Feed production Aquaculture (excl. feed production) Processing 0 5 10 15 Greenhouse Gas emissions (kg CO 2 e/kg edible seafood at wholesaler) Product Transport Transport packaging 14
Laks en av klimavinnerne Herring Mackerel Haddock Cod Salmon Chicken Pork Beef 0 5 10 15 20 25 30 35 Greenhouse Gas emissions (kg CO 2 e/kg edible part at slaughter/landing)
Oppsummering Fôrbruk og fôrsammensetning er de viktigste enkelt kildene til klimasporet fra sjømatprodukter av norsk oppdrettslaks. Viktige unntak er flyeksport, der transporten er en enda viktigere bidragsyter Prosessering før eksport er foredelaktig fordi det fasiliteter utnyttelse av biprodukt og bidrar til at transportkapasiteten utnyttes bedre Mer eksport av fryste produkt eller nye former for konservering - kan tillate andre eksportformer med betydelig mindre klimaspor. Nye konserveringsformer kan også øke mengden som faktisk blir spist og slik ytterligere redusere klimasporet Laks er en av klimavinnerne og har et godt forbedringspotensial 16
17