1+1 prosjektet Smågruppeundervisning i matematikk for elever på barnetrinnet

Like dokumenter
Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Vår ref.: 2018/331 Deres ref.: Dato:

SØF-prosjektet Intensivundervisning i matematikk for elever på yrkesfag

Program for bedre gjennomføring - spor 2 Ungdomstrinn

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Samarbeidsavtale. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. XX kommune. Et lag rundt eleven:

God opplæring for alle

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY

Uttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41%

Hva må til for å få til en god evaluering?

Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE SKOLEÅRET

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 32%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

Statistikk om grunnskolen for Telemark

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Byrådssak 165/15. Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen ESARK

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Forskning om digitalisering - en innledning

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11

HØP Fellesskap og læring. en god oppvekst. for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M.

Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk

Foreløpige GSI-tall 2009

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

Velkommen til Osloskolen

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 42%

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 58%

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 55%

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2016.

Den gode skole i Kongsvinger

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 43%

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 53%

Kartlegging av elevens læringsutbytte (Pedagogisk rapport skole) Unntatt offentlighet ihht. Offentlighetsloven 13 og Forvaltningsloven 13, 1.

Velkommen til førskoledag!

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 48%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 61%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 48%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Haugen skole

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 69%

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

Saksframlegg. Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38%

Transkript:

1+1 prosjektet Smågruppeundervisning i matematikk for elever på barnetrinnet Informasjon om prosjektet til foreldre med barn ved deltakende skoler. Høst 2016

Kjære foreldre/foresatte! Velkommen til 1+1 prosjektet! Formålet med denne presentasjon er å gi dere best mulig informasjon om dette prosjektet som skolen vil delta i de neste fire årene. Presentasjonens innhold: 1+1: Hvem er vi? 1+1: Hva er det? Bakgrunn, innhold, mål med prosjektet Utvalg av skoler: Forsøksskoler og sammenligningsskoler Klassetrinn per skoleår Hva betyr skolens deltakelse for meg og mitt barn? Årlige datainnsamlinger ved alle deltakerskoler Samtykkeskjema Resultater

Hvem er vi? 1+1 prosjektet er et samarbeid mellom 3 forskningsmiljøer i Norge. Prosjektet ledes av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for økonomisk forskning (SØF). Følgende forskere deltar i 1+1 prosjektet: Prosjektleder: Prosjektledelse: Prosjektmedarbeidere, NIFU: Kari Vea Salvanes Astrid Sandsør Jørgen Sjaastad Idunn Seland Prosjektmedarbeidere, SØF: Jon Marius Vaag Iversen Ole Henning Nyhus Prosjektmedarbeidere, ISF: Henning Finseraas Ines Hardoy Vibeke Opheim, NIFU Hans Bonesrønning, SØF Pål Schøne, ISF Simon Calmar Andersen, Aarhus Universitet Colin Green, Lancaster University I tillegg er Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger samarbeidspartner

1+1 prosjektet: Hva er det? Hensikten med 1+1 prosjektet er å undersøke hva som skjer med elevenes matematikkferdigheter dersom de får en ekstralærer som brukes til å gi elevene undervisning i smågrupper. Hvor foregår prosjektet? I 10 skolekommuner: Asker, Bærum, Bodø, Drammen, Sandefjord, Sarpsborg, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ålesund

1+1 prosjektet: Hva er det? Metodisk fremgangsmåte: Randomisert kontrollert studie: Deltakende skoler (ca. 160) fordeles tilfeldig (ved lotteri) i to grupper en forsøksgruppe og en sammenligningsgruppe. Forsøksgruppe (80 skoler): Får et ekstra lærerårsverk per skole i fire år til å gjennomføre smågruppeundervisning i matematikk Sammenligningsgruppe (80 skoler): Fortsetter som før* Randomisering skjer innenfor hver skolekommune, dvs. at alle kommuner i prosjektet vil ha ca. 50 prosent av deltakende skoler i forsøksgruppen og ca. 50 prosent i sammenligningsgruppen Det er viktig at skolene er tilfeldig fordelt i to grupper, slik at de ekstra lærerressursene utgjør den eneste relevante forskjellen mellom gruppene Smågruppeundervisningen foregår kun ved halvparten av skolene (forsøksgruppen) Effekten av smågruppeundervisning i matematikk undersøkes ved å sammenligne utviklingen i elevenes matematikkferdigheter ved forsøksskolene og ved sammenligningsskolene Tidsramme: Fire skoleår, fra høsten 2016 til våren 2020 * Skolens deltakelse i prosjektet har ingen betydning for tildeling/fordeling av andre ressurser eller midler til skolen. Det er kun det ene lærerårsverket som utgjør forskjellen mellom de to gruppene av skoler.

1+1 prosjektet Hvilke trinn inngår i prosjektet hvert av de fire skoleårene? Figuren viser klassetrinn per skoleår (X=deltakende trinn). Skoleår 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 Alderskull Varighet: 2008 X (trinn 3) X (trinn 4) 2 år 2009 X (trinn 2) X (trinn 3) X (trinn 4) 3 år 2010 X (trinn 4) 1 år 2011 X (trinn 2) X (trinn 3) 2 år

1+1 prosjektet: Bakgrunn Hvorfor er dette et viktig prosjekt? Gode ferdigheter i matematikk har stor betydning for barn og unges muligheter senere i livet Matematisk kunnskap er nødvendig for å kunne fungere i et moderne samfunn og delta i demokratiet (KD, 2014). Historisk dårlige matematikkresultater trukket frem som en hovedutfordring i norsk skole av Kunnskapsministeren i 2015 Hvordan kan dette bli bedre?

1+1 prosjektet: Bakgrunn Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Dette er et kjernespørsmål i all skoleforskning! Dette vet vi: Tidlig innsats viktig for utvikling av elevenes ferdigheter Å sette inn ekstra læringsressurser tidlig i skoleløpet gir bedre læringsutbytte enn å sette inn ekstraressurser etter flere år i skolen Økt lærertetthet: færre elever per lærer gir muligheter til bedre tilpasset opplæring Men forskning viser varierende resultater av forsøk med økt lærertetthet Et stort spørsmål er derfor: Hvordan kan lærerressursene utnyttes best mulig? Det ønsker vi å undersøke i 1+1 prosjektet.

1+1 prosjektet: Bakgrunn Tidligere forskning har vist at for at økt lærtetthet skal være effektivt bør det følges av flere retningslinjer: Bruk av smågrupper (under 6) som trekkes ut fra ordinær undervisning Smågrupper: Alle elever aktive, begge lærere aktive Smågruppeundervisning over en viss tid, før gruppen endres Tett koordinering med undervisningen i «hovedklassen»: gjennom tett samarbeid mellom hovedlærer og ekstralærer Tett oppfølging av elevenes faglige utvikling (tilbakemelding til elev) Aktiv medvirkning fra skoleleder 1+1 prosjektet bygger på disse retningslinjene

1+1 Prosjektet: Årlig datainnsamling ved alle 160 skoler Kjernen i prosjektet: Lærer elevene mer matematikk gjennom å delta i smågruppeundervisning? Vi sammenligner elevenes matematikkferdigheter ved skoler som har fått et ekstra lærerårsverk med de skolene som ikke har fått dette For å finne ut dette trenger vi: Et mål på utviklingen i elevenes matematikkferdigheter som er likt for alle 160 skoler som deltar i prosjektet Det vil si: Vi trenger å måle elevenes matematikkferdigheter ved begynnelsen og ved utgangen av hvert skoleår de er omfattet av prosjektet Elevenes resultater på hver av matematikkprøvene må kobles sammen for å kunne si noe om utvikling i matematikkferdigheter, samt å kunne undersøke hvilke grupper av elever (f.eks. svakt/høyt presterende før prosjektstart) som har størst utbytte av smågruppeundervisningen For å følge elevenes faglige utvikling, vil vi også koble til resultater fra nasjonale prøver i regning (5. trinn, etter hvert også 8. trinn), samt noe informasjon om elevenes foreldre altså dere hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsregistre (fødeland og utdanning) 1+1 prosjektet: ASSS skolesamling 10 mai 2016

1+1 prosjektet: Årlig datainnsamling ved alle 160 skoler I tillegg til matematikkprøver, vil 1+1 prosjektet også samle inn data fra andre kilder: Årlig spørreundersøkelse til lærere og skoleleder Tema: gjennomføring og organisering av undervisningen, arbeid med vurdering og læringsmål, samarbeid mellom lærere, ressursbruk ved skolen, etc. Gjennomføres mars/april 2017 Besøk ved skolene (casestudier) Avtales med skolen i forkant Vil inneholde observasjon av undervisning, og intervju med lærere og skoleledelse

1+1 prosjektet: Innhenting av samtykke ved alle 160 skoler Vi trenger samtykke fra alle foreldre/foresatte for å få lov til å koble sammen resultater fra prøvene i begynnelsen og slutten av skoleåret Det er skolen som bestemmer vurderingsformer og organisering av undervisningen. Foreldre/foresatte trenger derfor ikke å samtykke til at/om deres barn deltar i smågruppeundervisning eller matematikkprøver Skolen samler inn og registrerer samtykke fra foreldrene/foresatte Det er tilstrekkelig å sende inn samtykke elektronisk Samtykke gjelder kun tillatelse til at 1+1 prosjektet kobler sammen barnets resultater på de ulike matematikkprøvene Samt fødeland og utdanning fra Statistisk sentralbyrås befolkningsregistre Samtykke fra foreldre/foresatte er avgjørende for kvaliteten på prosjektet

1+1 prosjektet: Gjennomføring ved forsøksskolene (80): Smågruppeundervisning: Ved små/mellomstore forsøksskoler vil samtlige elever på hvert av de aktuelle trinnene motta smågruppeundervisning i løpet av skoleåret. Ved store forsøksskoler vil kun en del av elevene bli trukket ut til å delta i smågruppeundervisning. Dette er fordi at det ikke er praktisk mulig for én ekstralærer å gi alle elever smågruppeundervisning av den varigheten som det er lagt opp til. Utvelgelsen har skjedd ved tilfeldig trekning (lotteri). De som har blitt trukket ut til å delta i smågruppeundervisning skal delta i dette som beskrevet nedenfor, mens de andre elevene følger vanlig undervisning. Merk at elevenes deltakelse i smågruppeundervisning ikke har betydning for tildeling/fordeling av andre ressurser eller midler innenfor skolen. Det er kun bruk av smågruppeundervisning som utgjør forskjellen mellom de to gruppene.

1+1 prosjektet: Gjennomføring ved forsøksskolene (80): Gruppestørrelse og varighet På forsøksskolene vil små grupper av elever (4-6) få undervisning i matematikk i eget klasserom. Gruppen vil variere i løpet av skoleåret og alle elever som har blitt trukket til å delta, skal delta i denne type smågruppeundervisning. Undervisningen i smågruppene skal knyttes nært opp til det som foregår i faget i regi av hovedlæreren. Smågruppeundervisningen vil foregå parallelt med den ordinære matematikkundervisningen, og elevene i smågruppen skal møtes til matematikkundervisning flere ganger hver uke (minimum 3 4 timer i uken eller like mange timer i uken som det er matematikktimer) gjennom en sammenhengende periode på om lag 4 6 uker. Det er viktig at alle disse elever får minst en slik sammenhengende periode, helst to, med smågruppeundervisning i løpet av et skoleår. Denne typen smågruppeundervisning vil gi ekstralæreren den nødvendige fleksibiliteten til å tilpasse undervisningen til elevene. Registrering av elevenes deltakelse i smågruppeundervisning Manuell registrering av hvilke elever i hver klasse som blir plukket ut til smågruppeundervisning i hver undervisningstime vil gjøres av den ekstra tilsatte læreren som gjennomfører smågruppeundervisningen. Registeringen gjøres elektronisk, og sendes månedlig til prosjektansvarlig.

1+1 prosjektet: Resultater og oppsummering

1+1 prosjektet Prosjektets varighet over fire skoleår gir muligheter for flere undersøkelser Til sammen fire alderskull av elever vil inngå i undersøkelsen Effekter av smågruppeundervisning i matematikk av ulik varighet (1-3 år) Ulik effekt avhengig av elevenes alder (7-9 år) Variasjon mellom skoler (anonymisert) etter skolekjennetegn (store/små etc.) Sommerferiens betydning for elevenes ferdigheter Hvilke type elever (f.eks. svakt/høyt presterende) har størst utbytte av smågruppeundervisning? Prosjektet vil gi viktig informasjon om implementering og gjennomføring Læreres bruk av matematikkprøvene i planlegging av undervisningen Samarbeid mellom hovedlærer og ekstralærer Læreres og skolelederes synspunkter med hensyn til fordeler og ulemper med smågruppeundervisning (faglig, læringsmiljø, annet)

1+1 prosjektet: Oppsummert Et banebrytende prosjekt med potensielt store muligheter for skolesektoren Gjennomføring av høy kvalitet ved den enkelte skole er avgjørende for resultatene Forsøksskoler og sammenligningsskoler er like viktige! Samtykke fra foreldre/foresatte er avgjørende for kvaliteten på resultatene! God dialog mellom forskere, skoleeiere og skoleledere er viktig for forankring og kvalitet i alle deler av prosjektet Lagt opp til tett kommunikasjon underveis Mulighet for justering underveis Vi legger ut informasjon her: http://1pluss1prosjektet.no

Lykke til med et godt skoleår! Ta gjerne kontakt for mer informasjon: http://1pluss1prosjektet.no