Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa) Elisabet Rudjord Hillesund Stipendiat i folkehelse ved Universitetet i Agder
BAKGRUNN God ernæring er viktig i alle livets faser, men spesielt i tiden i mors mage! Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 2
Siste 20-30 år økende dokumentasjon på fosterlivets betydning for livslang helse (Barker et al. 2013) Fosterlivet påvirkelig fase for både positive og negative påvirkninger (næringsstoffer, miljøgifter, røyking, alkohol osv) (Lillycrop et al. 2012) Holdepunkter for vedvarende metabolske effekter av påvirkninger i fosterlivet (epigenetikk) (Heerwagen 2010) Økt risiko for senere metabolske sykdommer både ved underskudd og overskudd på næring i fosterlivet. Mors vektøkning i svangerskapet kan påvirke barnets tilgang på næring (Institute of Medicine 2009). Behov for mer dokumentasjon på betydningen av kostholdsfaktorer i svangerskapet. Mer forskning på kostholdsmønster etterlyses (Tobias DK 2014) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 3
Middelhavskosthold versus regionale kosthold? Helseaspekter Hensyn til miljø og bærekraftig utvikling Kultur og tradisjon Gastronomi Bere E & Brug J (2009). Towards health-promoting and environmentally friendly regional diets - a Nordic example. Public Health Nutrition. 2009;12(1):91-6. Mithril et al. 2012. Dietary composition and nutrient content of the New Nordic Diet. Public Health Nutrition, 1-9. Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 4
Helseeeffekter av et sunt nordisk kosthold Olsen et al. Healthy aspects of the Nordic diet are related to lower total mortality. The Journal Of Nutrition. 2011;141(4):639-44. Adamsson et al. Effects of a healthy Nordic diet on cardiovascular risk factors in hypercholesterolaemic subjects: a randomized controlled trial (NORDIET). Journal Of Internal Medicine. 2011;269(2):150-9. Kyrø et al. 2012. Adherence to a healthy Nordic food index is associated with a lower incidence of colorectal cancer in women: The Diet, Cancer and Health cohort study. The British Journal Of Nutrition, 1-8. Uusitupa et al. 2013. Effects of an isocaloric healthy Nordic diet on insulin sensitivity, lipid profile and inflammation markers in metabolic syndrome - A randomized study (SYSDIET). Journal Of Internal Medicine. Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 5
Forskningsspørsmål : Overordnet: Er et miljøvennlig regionalt kosthold forenlig med et bra kosthold for mor og barn i svangerskapet? Mer spesifikt: Er det sammenheng mellom det å ha et sunt og bærekraftig nordisk kosthold og - mors vektøkning i svangerskapet? - fosterets vekst? - mors risiko for pre-eklampsi (svangerskapsforgiftning)? - risiko for prematur fødsel? Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 6
METODE Den norske mor-barn undersøkelsen (MoBa) Overordnet formål med undersøkelsen: Økt kunnskap om årsaker til sykdom Prospektiv kohortstudie som har inkludert gravide i første halvdel av svangerskapet 114 500 barn og 95 200 mødre er inkludert i studien (40.6% av de spurte) Inklusjonsperiode 1999-2008 Forespørsel om deltakelse i forbindelse med ultralyd i uke 17-20 Spørreundersøkelser i uke 17, 22, 30 og 6 mnd etter fødsel (og mange undersøkelser seinere). Frekvensspørreskjema om mat og kosthold i uke 22. Kopling til medisinsk fødselsregister (MFR) og andre helseregistre Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 7
Ny nordisk hverdagsmat Poteter Rotgrønnsaker Nordisk frukt (eple, pære, plomme) Bær Grove kornprodukter (havre, bygg, rug) Fisk, sjømat og vilt Rapsolje Melk Vann Belgfrukter Nøtter Ville vekster Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 8
Metode Utvikle en «New Nordic Diet»-score som et samlet mål på tilhørighet til et sunt og bærekraftig nordisk kosthold Utfallsvariabler: Vektøkning i svangerskapet (ca. 50% øker mer enn anbefalt) Fostervekst (lav og høy) (ca. 10% av hver) Pre-eklampsi (inntreffer i ca. 4% av norske svangerskap) Tidlig pre-eklampsi (ca. 0.5%) Spontan prematur fødsel (ca. 3%) Påvirkningsvariabel: New Nordic Diet (NND)-score Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 9
Ny nordisk hverdagsmat Poteter Rotgrønnsaker Nordisk frukt (eple, pære, plomme) Bær Grove kornprodukter (havre, bygg, rug) Fisk, sjømat og vilt Rapsolje Melk Vann Belgfrukter Nøtter Ville vekster Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 10
Oppbygging av NND-score fra 10 sub-skalaer Antall hovedmåltider per uke 4 spørsmål Grovt versus fint brød 6 spørsmål Havregrøt 1 spørsmål Nordisk frukt 5 spørsmål (eple, pære, plomme, jordbær) Rotgrønnsaker (rå og kokt)- 6 spørsmål Kålgrønnsaker (rå og kokt) - 7 spørsmål Poteter vs ris og spaghetti 3 spørsmål Vilt, fisk og bær 18 spørsmål Usøtet melk vs juice 6 spørsmål Vann vs søtet og usøtet brus og saft 13 spørsmål Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 11
Oppbygging av New Nordic Diet (NND)- scoren For hver subskala delte vi deltakergruppen på midten (ca. 50% i hver gruppe) Sumscore under median = «0» Sumscore over median = «1» Sammenlagt NND-score fra 0-10 (økende score innebærer økende etterlevelse av den nordiske kosten) For sammenligning og statistisk analyse deles scoren i tre grupper i forhold til «lav» (0-3), «middels» (4-5) og «høy» (6-10) etterlevelse av NND Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 12
Statistiske analyser Multinomial logistisk regresjon med vektøkningskategori og barnets vekstkategori som utfallsvariabler Multivariat logistisk regresjon med preeklampsi, tidlig preeklampsi og prematur fødsel som utfallsvariabler Den tredelte NND-scoren som uavhengig variabel. Kontrollvariabler: mors alder, utdannelse, paritet, BMI, høyde, røyking, fysisk aktivitet, energiinntak, diabetes og kronisk hypertensjon. Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 13
Resultater Økende score innebar Høyere energiinntak Høyere inntak av alle næringsstoffer Mindre sukker Mer kostfiber Generelt mer næringsrik kost (næringsinntak per 10 MJ) Kvinner med høy score var eldre og hadde oftere barn fra før, mer aktive, røykte mindre og var sjeldnere overvektige. spiste mer frukt, bær og grønnsaker, (mye) mer grovbrød, mer potet, fisk og vilt (og litt mer kaker og dessert) drakk mer melk og vann og mindre søte drikker Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 14
Sammenligning av næringsinntak ut fra tilhørighet til det nordiske hverdagskostholdet Variable Lav tilhørighet (n=17533) Middels tilhørighet (n=34534) Høy tilhørighet (n=14697) Pre pregnancy BMI 23.4 23.0 22.8 Energy (kj/d) 8 658 9 348 10 197 Energy (kcal/d) 2059 2223 2423 Protein (g/d) 76 (14.8 E%) 85 (15.3 E%) 95 (15.7 E%) Total fat (g/d) 72 (31.5 E%) 76 (30.8 E%) 80 (29.7 E%) Saturated fat (g/d) 28 (12.2 E%) 29 (11.7 E%) 31 (11.5 E%) Trans fat (g/d) 1.9 (0.8 E%) 2.1 (0.9 E%) 2.2 (0.8 E%) MUFA (g/d) 23 (10.1 E%) 24 (9.7 E%) 26 (9.7 E%) PUFA fat (g/d) 13 (5.7 E%) 14 (5.7 E%) 15 (5.6 E%) Cholesterol (mg/10 MJ) 239 245 246 Carbohydrates (g/d) 274 (53 E%) 295 (53 E%) 322 (53 E%) Added sugar g/d (E%) 56 (10.9 E%) 52 (9.4 E%) 51 (8.4 E%) Dietary fibre (g/10 MJ) 28 32 35 Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 15
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 16
NND score og mors vektøkning Sammenliknet med lav NND score hadde de med høy NND score Lavere odds for å øke for mye i vekt i svangerskapet (OR: 0.93, 95%CI: 0.87-0.99). (bare blant normalvektige) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 17
NND score og barnets vekst Sammenliknet med lav NND score hadde de med høy NND score Lavere odds for å få barn med lav fødselsvekt (OR: 0.92; 95% CI: 0.86-0.99), men også høyere odds for å få store barn (OR: 1.07; 95% CI: 1.00-1.15) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 18
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 19
NND score og preeklampsi Sammenliknet med de som hadde lav NND score, hadde de med høy NND score Lavere odds for preeklampsi (OR: 0.86; 95% CI: 0.78-0.95), spesielt blant røykere (OR: 0.56; 95% CI: 0.37, 0.86) Lavere odds for tidlig preeklampsi (OR: 0.71; 95% CI: 0.52-0.96) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 20
NND score og spontan prematur fødsel Sammenliknet med de som hadde lav NND score, hadde de med høy NND score Lavere odds for spontan prematur fødsel blant førstegangsfødende (OR: 0.77; 95% CI: 0.66-0.89) Høyere odds for prematur fødsel blant fleregangsfødende (OR: 1.24; 95% CI: 1.00-1.53) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 21
Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra utdannelsesnivå Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 22
Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi hos røykere og ikke-røyere Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 23
Sammenheng mellom NND-score og preeklampsi ut fra pregravid BMI Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 24
Sammenheng mellom NND-score og tidlig preeklampsi ut fra utdannelsesnivå Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 25
Sammenheng mellom NND-score og preeklampsi med og uten diabetes Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 26
Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra rapportert treningsnivå i svangerskapet Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 27
Sammenheng mellom NND-score og pre-eklampsi ut fra treningsnivå i svangerskapet Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 28
Sammenhengen mellom NND-score og (spontan) prematur fødsel ut fra mors utdannelsesnivå Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 29
Sammenhengen mellom NND-score og spontan prematur fødsel Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 30
Betydning av funnene Optimal vektøkning i svangerskapet kan forebygge Komplikasjoner i svangerskapet og under fødsel Overvekt og metabolske sykdommer hos mor overvekt og metabolske sykdommer hos barnet Lavere forekomst av preeklampsi kan forebygge organskader og hjerte/karsykdom hos mor dårlig fostervekst for tidlig fødsel Lavere forekomst av (spontan) for tidlig fødsel forebygger hjerneskader og forsinket kognitiv utvikling Senere metabolske forstyrrelser hos barnet Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 31
Ernæringseffekter over generasjoner (BARKER, D. J. P., LAMPL, M., ROSEBOOM, T. & WINDER, N. 2012. Resource allocation in utero and health in later life. Placenta, 33 Suppl 2, e30-e34). Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 32
Konklusjon NND-scoren fanger opp kostholdskvalitet og kan brukes til å kategorisere gravide ut fra grad av tilhørighet til et sunt og bærekraftig kosthold Den nordiske kosten med regelmessige måltider og stort innslag av grovbrød, havre, poteter, frukt, bær, grønnsaker, vilt, fisk, melk og vann er forbundet med bedre svangerskapshelse i MoBa Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 33
Videre forskning Følge mor og barn videre for å se om mors kosthold i svangerskapet har innvirkning på helse og utvikling videre i livet. Undersøke om det er forskjell på videre vekst og helse hos gruppen av barn med høy fødselsvekt ut fra hvordan mor spiste i svangerskapet. Undersøke sammenhengen mellom mors og barnets videre kosthold og hvordan begge deler bidrar til videre helse Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 34
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 35
Medforfattere Nina C. Øverby, UiA Elling Bere, UiA Margaretha Haugen, FHI Kari Klungsøyr, Medisinsk fødselsregister og UiB Stephanie Engel, University of North Carolina Quaker Harmon, National Institute of Environmental health Sciences (ikke bilde) Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 36