Regional konferanse Drammen, Bergen og Bodø

Like dokumenter
Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

UDIR-prosjektet: Utvikling av barnehagen som lærande organisasjon og arena for kompetanseheving for tilsette og studentar

Å byggje utviklingskompetanse for framtidas barnehage. Erfaringar frå prosjektet «barnehagen som lærande organisasjon» Aud Marie Stundal 12.

Flerfaglige vurderingsformer i barnehagelærerutdanningen. Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen NLA Høgskolen

Kari Krogstad E-post:

Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A-H) Studiestad Sogndal

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

Ei oppdatert og nytenkande førskulelærarutdaning. Rekning i fjord og fjell. Ålesund 19. september

Utfordringar for barnehagelærarutdanningane. Høgskolen i Bergen - Senter for utdanningsforskning

Organisering Studie inneheld 30 studiepoeng i pedagogikk og 30 studiepoeng i fagdidaktikk. Desse er delt inn i to emne:

Velkommen til barnehagelærarutdanninga v/høgskulen på Vestlandet

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Naturfag vidareutdanning

Vidareutdanning kobla til satsinga på vurdering for læring

MED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Praksishefte for barnehagelærarutdanninga

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

MEG SELV I MØTE MED BARNS LEK OG UNDRING

Bergen 1.nov 2017 INNSPILL TIL EKSPERTGRUPPEN FOR BARNEHAGELÆRERROLLEN

Saman om Ørstabarnehagen

Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB)

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: Tidspunkt: 12:30-14:30

Ekskursjon til Stryn kommune besøk på to oppvekstsenter

Eit lærande utdanningssystem?

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ablu

Kort oppsummering av det faglege utviklingsarbeidet Tjødnalio barnehagen har jobba med dei siste 3 åra

Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk Sofie E. Holmen, Høgskulen i Volda Nettverk for nynorsk i lærarutdanninga,

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2015/2016

Tilleggsinnkalling av Formannskapet

Spørsmål i løpet av praksisførebuande møte: Velkommen til praksisførebuande møte for 3 BLUBVA

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Praksis i barnehagelærarutdanninga i spenningsfeltet mellom høgskule og barnehage.

Fag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying

Halvtårsrapport haust 2017 GUL gruppe

Digitale ferdigheiter med "Søk og finn"

Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

2oo{oc{ 69 r HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE I HS F AVDELING FOR LÆRARUTDANNING OG IDRETT

ARTig. Presentasjon av FoU-arbeid Hellseminaret, eit fleirfagleg undervisningsopplegg om artar

Rapport om. Barnehagen som lærande organisasjon og arena for kompetanseheving for tilsette og studentar

PPT no og i framtida.

UTVIKLINGSPLAN Pedagogiske rom

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Vi lærer om respekt og likestilling

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI

Rapport fra arbeidsgruppe for studiekultur

Valfag Ulstein ungdomsskule 2018/19

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

Kva er nytt i rammeplanen?

NB! FLERE EKSAMENSDATOER VIL BLI LAGT TIL sist oppdatert SKRIFTLIG SKOLEEKSAMEN

Årsmelding FitjarFagskule Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over 2 år.

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

KULTURSKULEPLAN. Forsand kommune. - Kulturskulen for alle!

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

VÅGE SKULE BESØKSSKULE

Halvtårsrapport raud gruppe haust 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

GLOPPEN KOMMUNE OPPVEKSTUTVALET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: Møtestad: Gloppen ungdomsskule Møtetid: Kl. 09:00

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

INNHOLD. Innleiing. Foreldresamarbeid. Pedagogikken i SFO. Målsetting for SFO. Aktiviteter inne/ute. Oversikt over aktivitetar hausten 2014.

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Skjema for eigenvurdering

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Samanslåing av sokn på Osterøy - høyringsutkast

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR ARBEIDSPLASSBASERT BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

Halvtårsrapport gul gruppe haust 2016

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO

Transkript:

Regional konferanse Drammen, Bergen og Bodø oktober 2015 Aud Marie Stundal Tidlegare instituttleiar, no prosjektmedarbeidar

Erfaringar frå BLU- pilot haust 2012 vår 2015 UTGANGSPUNKTET var: * Departementet spurde HiSF om å vere pilot for BLU * Kort tid på oss frå april 2012 til studiestart august 2012 * Hadde vore rimeleg «PÅ» i høyringsrunden * Ein passeleg stor høgskule * Hadde berre ein heiltidsklasse med 40 studentar * Svært stabilt undervisningspersonale * Rimeleg god tilgang på gode praksisbarnehagar * Støttande leiing og administrasjon

Det nye høgskulebygget - like gamalt som BLU- piloten og med felles Kjenneteikn: Flott, aktivt og livsfriskt

Utfordringar * Ville me stange hovudet: * mot veggen? * mot oss sjølve? * Eller ville me finne passasje? * Ville me risikere å dette på røvi (godt sogna- uttrykk) * Eller??

Utfordringar * For nokre fåe var det vel mest som å gå inn i ein mørk tunell, men * heldigvis så var det alltid einkvan som var klar til å hjelpe ut

Utfordringar * I ein periode så var nok «øyet både stort og vått» - for fleire av oss

Utfordringar * Me visste at me nok måtte strekkje oss maksimalt.

Kva gjorde me * Sette oss rundt bordet * Drøftingar * Fagtilsette * Praksisrepresentantar * Fylkesmannen * Studentar (i klassens time) * Utvikla programplanen parallelt med emneplanar

Målet var rimeleg klart * Få til ei best mogeleg utdanning * Då måtte me trekkje mest mogeleg i lag * Me hadde og har eit fantastisk flott lærarteam * Me med leiaransvar veksla mellom å * * * * Motivere Skubbe Dra Styre

Solid grunnmur * La i botnen det gode arbeidet me hadde lagt ned i F- utdanninga gjennom mange år * M.a. gode prosjekt og tverrfaglege opplegg * Same sp- fordelinga som i F- utdanninga * Ei god NOKUT- evaluering

MEN * Klart at mykje av vegen måtte bli til medan me gjekk.. og * framleis går me eller køyrer me..

Stp.fordelinga i piloten som «svar» på den nye forskrifta * BULL: Barns utvikling, lek og læring (30 sp) (17 sp ped., 3 sp musikk, 1sp samf., 1 sp RLE, 3 sp norsk, 2 sp matematikk, 2 sp fys.fos. og 1 sp naturfag) * STM: Språk, tekst og matematikk (20 sp) (2 sp ped., 9 sp norsk, 7 sp matematikk, 1 sp forming og 1sp drama) * NHR: Natur, helse og rørsle (20 sp) (1 sp ped., 9 sp fys.fos. og 10 sp naturfag) * KKK: Kunst, kultur og kreativitet (20 sp) (2 sp ped., 6 sp forming, 6 sp drama, 6 sp musikk) * SRLE: Samfunn, religion, livssyn og etikk (30 sp) (8 sp ped., 2 sp forming, 6 sp samf., 10 sp RLE, 1.5 sp norsk, 0.5 sp naturfag og 2 sp drama) * LSU: ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (15) (10 sp ped. og 5 sp samf.) * Bachelor (15 sp) * Pedagogisk leiing med vekt på * Kroppsleg leik * Språk

Studiepoengfordelinga i dag * BULL: Barns utvikling, lek og læring (20 sp) (14 sp ped., 0.5 sp RLE, 1.5 sp norsk, 1 sp matematikk, 2 sp fys.fos. og 1 sp naturfag) * STM: Språk, tekst og matematikk (20 sp) (1 sp ped., 11 sp norsk, 8 sp matematikk ) * NHR: Natur, helse og rørsle (20 sp) (1 sp ped., 9 sp fys.fos. og 8 sp naturfag, 2 sp musikk) * KKK: Kunst, kultur og kreativitet (30 sp) (6 sp ped., 7.5 sp forming, 7.5 sp drama, 7 sp musikk, 2 sp naturfag) * SRLE: Samfunn, religion, livssyn og etikk (30 sp) (7 sp ped., 1.5 sp forming, 7 sp samf., 10.5 sp RLE, 1.5 sp norsk, og 1.5 sp drama) * LSU: ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (15) (10 sp ped. og 5 sp samf.) * Bachelor (15 sp) * Pedagogisk leiing (30 sp) med vekt på * kroppsleg leik eller * språk

Spørsmål til kunnskapsgruppeleiarane * Kva meiner du er positivt med den nye utdanninga og i sær for det kunnskapsområdet som du leier * Kva tenkjer du var/er spesielt utfordrande

NHR Positivt * Tenkje meir heilskapleg * Sette seg inn i andre fag * Må vere tverrfagleg * Bra at me må tenkje meir på barnehagekvardagen Utfordrande * Misser noko av faget «fysisk fostring» * Kan vere utfordrande med samarbeid (spesielt i starten) * Mange små fag inne i KO korleis me skulle sy saman faga tverrfagleg og naturleg * Det var også utfordrande å finne eksamensordningar og fordeling av st.p.

BULL Positivt * Vi har vore nøydde til å kaste opp korta og legge dei på nytt. Dette har gjort at vi har forandra og forhåpentligvis forbedra det studentane møter sitt første studieår * BULL har fleire studiepoeng enn pedagogikk hadde første studieår tidlegare. Sjølv om det er andre fag i tillegg til pedagogikk som har studiepoeng i BULL, så er nok heilheitsopplevinga til studentane at dette er eit «pedagogikk- kunnskapsområde». * Det at vi har måtta tenkje på nytt og/ eller den nye organiseringa har ført til at vi har utvikla (eller er på veg til å utvikle) betre og meir heilheitlege praksisoppgåver

BULL Utfordrande * I starten bestod BULL av endå fleire fag med fåe studiepoeng. Det viste seg fort at dette blei for komplekst og uoversiktleg både for oss og studentane. No står vi igjen med nokre færre, men meiningsfulle studiepoeng * Mulegheitene for samarbeid mellom fag har faktisk blitt tyngre med den nye organiseringa. Før kunne fag samarbeide om prosjekt og tema, nå blir det fort uoversiktleg for studentar og tilsette dersom eit kunnskapsområde skal samarbeide med eit anna om noko. Det er ikkje rom for særleg meir tverr- /fleir- fagligheit enn det som inngår i kvart enkelt kunnskapsområde. Desse samarbeida er i mykje større grad standardiserte og «låst» til studiepoengfordeling. Gir rett og slett mindre fleksibilitet.

STM Utfordrande * At vi har innarbeida rutinar for ein- faglegheit som vi i liten grad er villige til å sleppe taket i når vi jobbar tverrfagleg * Ulik praksis knytt til ressursbruk * Vi skulle redusere tal eksamenar - klarer vi då å halde same læringstrykk?

KKK Positivt * Meir samarbeid mellom fleire fag i KKK * Samarbeidet med pedagogikk og naturfag har gitt spennande nye tverrfaglege prosjekt og arbeidskrav Positivt at ped no skal vere meir involvert i «faga» og motsett * Me har vorte utfordra til å finna felles møtepunkt, og til å utvikla ei (meir eller mindre) felles forståing av sentrale omgrep knytt til kunnskapsområdet og dei einskilde faga t.d. kreativitet, estetikk * I tillegg til praksisperioden har studentane fleire dagsbesøk i barnehagar der dei prøver ut faglege opplegg med born * Studentane skal òg ha ei framsyning for barnehageborn før eksamen. Dette er ei vidareføring av det tverrestetisk, musikk og drama har hatt av utprøvingar med born tidlegare år

KKK Utfordrande * At tre uttrykks- og ferdigheitsfag av til dels svært ulik karakter skal få nok plass innanfor eitt kunnskapsområde * I starten strevde me og var noko usamde om balansen mellom det tverrfaglege/fleirfaglege som skulle gjennomsyra kunnskapsområdet, og det einfaglege. Det gjaldt særleg måten me omtala kunnskapsområdet, og t.d. kor tydeleg det einskilde faget skulle vera i planane. Strukturen har vorte meir tydeleg etter kvart, med einfagleg undervisning og tverrfaglege/fleirfaglege forelesingar, prosjekt, arbeidskrav og eksamen.

KKK * Utfordrande * At kunnskapsområdet på heiltid går over eit semester. Dette gir kort tid til å jobba med mange ulike ferdigheiter i tre ulike ferdigheitsfag, og til å koma inn i tankegangen rundt og reflektera over estetiske læreprosessar * Knappare ressursar til dei praktisk- estetiske faga har i tillegg ført til mindre undervisning pr student i kvart fag, sidan seminargruppeundervisning er norma i musikk, drama og kunst og handverk * Studiepoenget knytt til bacheloroppgåva er tapt sidan studentar berre unntaksvis har valt eitt av desse faga som fokus for bacheloroppgåvene sine * Fleire faglærarar har uttrykt at dei to punkta over i sum har ført til ei fagleg utarming

SRLE Positivt * Lærarar innafor eit kunnskapsområde må samarbeide tettare. Det gir truleg større oppleving av samanheng for studentane * Her er «like» fag som har gjort det enklare å få til tydelege temaperiodar og studentane melder at dei ser samanheng mellom faga i SRLE, og får godt tak i nokre «raude trådar» som går på tvers av fag

SRLE Utfordrande * Meir planlegging saman tar tid og ressursar. Når vi skal produsere meir FOU og ressursen til undervisning har gått sakte nedover i mange år, er meirarbeid med planlegging problematisk * SRLE: Vi er for like. Det er eit teoritungt semester. Heldigvis har vi «småfaga» * Studentane ser ut til å ha problem med å forstå kunnskapsområda som fenomen. Kanskje var det eit startproblem? Vi meiner at det går greit i SRLE

«Å drive med denne fotmålinga er noko av det kjekkaste eg har gjort i løpet av dei fire åra eg har jobba i barnehagen» Holi Palmesøndag av boss. Skjærtorsdag i ei kasse med same Jesus. Påskehagen med naturmateriale.

LSU Positivt * Samarbeid på tvers av fag * Tidlegare fag har fått større plass i praksis * både i praksisoppgåve og * praksisbesøk * Betre teamfølelse

LSU Utfordrande * Lage gode eksamensoppåver på tvers av fag * Tydeleggjere faget i kunnskapsområdet - faget kan bli utydeleg

Bachelor * HiSF har hatt bacheloroppgåve i mange år, men tidlegare som del av fordjupingseininga * Prøvde frå 1. klasse å motivere studentane til å velje breitt og ope * Men studentane valde svært «smalt» * mange fekk inspirasjon av temaet «barn med spesielle behov» som låg i vårsemesteret i 2. klasse * og/eller dei valde ut i frå behov og ynskje om meir kunnskap om dette temaet

Fordjupingseiningar * Pedagogisk leiing og språk * Pedagogisk leiing og kroppsleg leik * Global knowledge med 3 mnd i Zambia * Tilbod til studentar frå BLU, GLU, sosialarbeidar- utdanningane og idretts- utdanningane * Ca halvparten av studentane er kvotestudentar frå Zambia * Sjå elles emneplanane på www.hisf.no

Studieår PRAKSIS 1. studieår Semester Omfang Type praksis 1 Haust 1 dag Barnehage 1 Haust 20 dagar Barnehage 1 Vår 5 dagar Barnehage med tema overgang barnehage/ skule 1 Vår 5 dagar 1. klasse grunnskule med tema overgang barnehage/skule

PRAKSIS 2. studieår 2 Haust 20 dagar 2 Vår 24 dagar I same barnehage

PRAKSIS 3. studieår 3 Haust 20 dagar Barnehage med ei veke overtaking 3 Vår 5 dagar Fordjupings- praksis

Praksis * Faste praksisbarnehagar og 4 høgskulebarnehagar * Krav om 15 sp, helst 30 sp rettleiingsutdanning * Har lagt stor vekt på informasjon om ny BLU og vore bevisst på å skulere praksisfeltet i høve oppbygging av studiet og kva rolle dei har som praksisbarnehage

Praksis * Praksisseminar på høgskulen i førekant av dei lange praksisperiodane * Innhald og organisering spesialtilpassa det enkelte studieåret * Rimeleg stor endring av praksisoppgåver tverrfaglege * Praksisansvarleg knytt til kvart årssteg. Praksisansvarleg henta både frå tidlegare pedagogikk og fagleg.ped. * Individuell rettleiing frå HiSF 1. studieår og gruppe- rettleiing frå HiSF 2. og 3. studieår med sterk vekt på profesjonsperspektivet * I gang med å utvikle opplegg for faglærarbesøk i praksis

Tilbakemeldingar frå praksis * Meir relevante oppgåver, prosessoppgåver * Tverrfaglege oppgåver og kunnskapsområde er meit likt den måten barnehagen arbeidar på * Fag og praksis er meir integrert * Er det mindre fokus/tid til å gi studentane grunnleggjande pedagogisk kompetanse, sidan pedagogikk er innarbeidd i kunnskapsområda? Må praksisfeltet vera meir "på" når det gjeld dette? Har praksisfeltet fått eit større ansvar her? * Leiing er meir i fokus i oppgåver og på praksisseminar * Den nye utdanninga fordrar sterkare samarbeid Høgskule praksisfelt * Svært bra med fast praksisseminar

Pedagogisk leiing profesjonell kommunikasjon? Ane Bergersen, Hege Fimreite, Merete Nymark Eitt av forskingsarbeida knytt til piloten: * Korleis vert leiing vektlagt i utdanninga og kva er forståinga av pedagogisk leiing? * Ein av våre problemstillingar er: Kva er studentane og lærarane i den nye BLUutdanninga si forståing av omgrepet pedagogisk leiing,og endrar studentane si forståing gjennom utdanninga?

Tendensar i materialet * Vi finn ulike forståingar av omgrepet pedagogisk leiing i dei ulike informantgruppene: Fagkunnskap/fagdidaktikk, tilrettelegging av faglege aktivitetar for barn Leiing, å leie personalet i ein organisasjon * Tendensane viser at studentane endrar si forståing av omgrepet over tid, frå didaktikk og kjerneaktivitetar for barn til meir merksemd mot å leie medarbeidarar og utvikle organisasjonen.

Samandrag * Omgrepet pedagogisk leiing er for oss upresist og fleirtydig både i vår empiri og i faglitteratur. Eit nytt omgrep kan vere naudsynt for å få ei felles forståing av kva pedagogisk leiing er. Barnehagelærarutdanninga er ei leiarutdanning der kompetanse er knytt til profesjonell kommunikasjon i høve vaksne og barn. * Pedagogisk leiing er meir enn leiing og meir enn å vere pedagog, men kva er det lille ekstra?

Fag- didaktikk? Leiing

Bileta er henta frå * Rones barnehage i Sogndal * Studentarbeid i SRLE v/hisf * emuk.dk

Ein glad og letta instituttleiar * Kan stå som symbol på meg sjølv då eg fekk sjå ein del digitale praksisforteljingar etter praksis i 1 BLU- piloten hausten 2012. * Reflekterte studentar med gode fagblikk både mot * eige barnehagelærarstudium og * arbeid som barnehagelærar