PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM

Transkript

1 PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING Foto: GreteSM

2 Vedtatt av styret med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift av nr.1040 og NOKUTS forskrift av Det vises videre til NLA Høgskolens Forskrift om studier, Organisasjonsplan og Plan for kvalitetsutvikling. Navn: Program: Omfang: Barnehagelærerutdanningen Program for førskolelærer og barnehagelærerutdanningen 180 studiepoeng Innledning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Den er tildelt en viktig funksjon både i forhold til barna, hjemmene og samfunnet. Barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen vil ut fra et pedagogisk helhetssyn bygget på et kristent verdigrunnlag, gi en solid forskningsbasert profesjonsutdanning. Den skal gi solid basis for et givende og krevende yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Etter fullført utdanning skal kandidatene kunne fungere som faglig dyktige, reflekterte og ansvarsbevisste barnehagelærere. De skal kunne tilrettelegge og lede gode omsorgs, utviklings og læringsmiljøer for barn med ulik hjemmebakgrunn og ulike forutsetninger, et positivt og støttende personalarbeid og et konstruktivt samarbeid med foreldre, eiere og relevante samfunnsinstanser. Utdanningen vil legge vekt på oppøving av både etisk, pedagogisk og estetisk bevissthet, og ta på alvor den bredde i kompetanse som kreves av en barnehagelærer. Studentene skal utvikle forståelse og styrke sin evne til kritisk å vurdere og anvende ny kunnskap, gjennom møter med praksis, forskning og andre læringsstrategier, som problembasert læring (PBL). Programplan for barnehagelærerutdanningen følger Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning ( ), Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (2012) og Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Sammen med gjeldende lover og forskrifter for Universiteter og høyskoler og NLA Høgskolens grunnlagsdokument, Røtter og vinger, gir disse dokumentene forpliktende rammer for barnehagelærerstudiet som integrert, praksisnær og forskningsbasert profesjonsutdanning. Det skal være et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil derfor ha konsekvenser for utformingen av utdanningen. 2

3 Opptakskrav Opptakskrav til barnehagelærerutdanningen er generell studiekompetanse eller realkompetanse. NLA Høgskolen har utarbeidet minstekrav til realkompetanse. Forventet læringsutbytte Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha et nærmere beskrevet læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er nærmere spesifisert i emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet. Det gir grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. Studiet forutsetter at studenten engasjerer seg i arbeidet med teori og praksis og i bevisstgjøring av egne verdibaserte holdninger. KUNNSKAPER Kandidaten har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter. har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. har bred kunnskap om barn som subjekt, barns liv og utvikling, om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold. har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale, lese, skrive og matematikkferdigheter. har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, likeverdig, helsefremmende og lærende barnehagemiljø. kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet. FERDIGHETER Kandidaten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, medvirkning, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg. kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling. kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn, forutsetninger og perspektiv. 3

4 kan fremme kreative prosesser og kultur og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring. kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til maktperspektiver og kan vise toleranse, interesse, ansvar og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet. har utviklet en bevisst holdning til etiske, pedagogiske og estetiske problemstillinger. kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings og erfaringsbasert kunnskap. mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid. har endrings og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Struktur og innhold Barnehagelærerutdanningen er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Med varierte arbeidsmåter og læringsarenaer tar utdanningen sikte på å stimulere studentenes innsats, motivasjon og læringsstrategier fram mot egen profesjonsidentitet. (Vedlegg 1) Utdanningens struktur skal sikre helhet, progresjon og profesjonsretting. Utdanningen er bygget opp av seks kunnskapsområder (KO) på totalt 135 studiepoeng (sp), bacheloroppgave på 15 sp og en valgfri fordypning / internasjonalt semester på 30 sp. Kunnskapsområdene er integrerte og tverrfaglige enheter, med integrert praksis. Utdanningen er forskningsbasert og skal sikre kunnskap om ny forskning, samt gjøre studenten i stand til å utføre utviklingsarbeid i barnehagen. 4

5 NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Dette vil blant annet ha betydning for hvordan vi møter våre medmennesker og forstår vår oppgave i samfunnet. Studentene vil i utdanningen arbeide med etiske og andre verdibaserte spørsmål og grunnlaget for disse. I tillegg vektlegges refleksjon over yrkesetiske utfordringer og valg. Utdanningen legger til rette for en danningsprosess der studentene får rom til å utvikle seg selv og sin profesjonelle egenart. For å fremme den personlige bevissthet om og utvikling av egen yrkesrolle, vil den enkelte gi en skriftlig fremstilling av sitt pedagogiske credo og videreutvikle denne gjennom alle de tre studieårene. Praksisopplæring har et omfang på 100 dagers veiledet praksis, og er en integrert del av alle kunnskapsområdene. Praksis beskrives i programplanen og i emneplanene. NLA Høgskolen har utarbeidet egne informasjonshefter for studenter, praksisbarnehagene og faglærere/praksisveiledere. Pedagogikkfaget har et særskilt ansvar for å koordinere og sikre progresjon i utdanningen, samt i samarbeid med de andre fagdisiplinene å sikre profesjonsinnretningen av utdanningen. I tillegg til praksis og pedagogikk som gjennomgående i utdanningen, vil profesjonsveiledning, arbeid med pedagogisk credo, urfolksperspektivet, akademisk skriving og digital kompetanse ha en integrerende funksjon på tvers av fag. NLA Høgskolen har valgt å forsterke følgende kunnskapsområder med 10sp hver: Barns utvikling, lek og læring (BULL) og Kunst, kultur og kreativitet (KKK). Kunnskapsområdene er lagt suksessivt, så langt det er mulig, for å skape konsentrasjon og sammenheng i studiesituasjonen for studentene. Tabell for studiemodellen, med fordeling av fagdisipliner og praksis i de ulike kunnskapsområdene (KO): Første studieår: Høst KO1: Barns utvikling, lek og læring (BULL) 30sp Pedagogikk, RLE, naturfag, fysisk fostring og norsk Praksis: 15 dager Andre studieår: Høst KO3: Språk, tekst og matematikk (STM) 20sp Pedagogikk, norsk og matematikk Praksis: 15 dager; inkl. 5 dager med fokus overgang barnehage skole Første studieår: Vår KO2: Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 30sp Pedagogikk, musikk, forming og drama Praksis: 15 dager Andre studieår: Vår KO4: Natur, helse og rørsle (NHB) 10sp Pedagogikk, naturfag og fysisk fostring Praksis: 10 dager 5

6 KO4: Natur, helse og rørsle (NHB) 10sp Pedagogikk, naturfag og fysisk fostring KO5: Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20sp Pedagogikk, samfunnsfag og RLE Praksis: 20 dager, med mulighet for utenlandspraksis, barnehageovertakelse eller aksjonsforskning Tredje studieår: Høst KO6: Ledelse, samarbeid og utvikling (LSU) 15sp Pedagogikk, samfunnsfag og matematikk Praksis: 15 dager Tredje studieår: Vår Fordypning 30sp eller internasjonalt semester 30sp Praksis: 10 dager Bacheloroppgave m/vitenskapsteori 15sp Gjennomgående emner for alle tre årene: De yngste barna Barns lek Barns medvirkning Barn med spesielle behov Mangfold og likeverd Pedagogisk ledelse Profesjonsveiledning Etisk refleksjon/ yrkesetisk bevissthet Pedagogisk credo Hvert kunnskapsområde (KO) vil disponere timer til suppleringsfag. KO teamet bruker disse til å utdype emner fra læringsutbyttebeskrivelsene, i samarbeid med fagdisipliner utenfor sitt kunnskapsområde. NLA Høgskolen vil bli gi tilbud om minimum 3 ulike fordypningsenheter (á 30sp) i siste semester av bachelorutdanningen. Fordypningsenheten skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Fordypningen gir studentene mulighet for faglig spesialisering. 6

7 Organisering og arbeidsformer Barnehagelærerstudiet ved NLA Høgskolen er organisert gjennom praksisopplæring, veiledning, teoretisk og praktisk undervisning, ekskursjoner, individuelt arbeid og studentsamarbeid. Det vil gjennom studiet bli lagt vekt på studentaktive og profesjonsnære arbeids og læringsformer. PBL vil være den dominerende arbeidsformen og læringsstrategien i første studieår, og en av flere arbeidsformer gjennom resten av studiet. PBL arbeidet vil få timeplanfestet tid for basisgrupper. En basisgruppe består av en mindre gruppe studenter med en fast veileder. I tillegg får studentene gjennom profesjonsveiledningen individuelle samtaler med sin veileder hvert semester. Teoretisk og praktisk undervisning vil bli gitt vekselsvis i storgruppe og i mindre seminargrupper. Studentene skal få trening i både muntlige og praktiske presentasjoner for medstudenter og lærere, og i å gjennomføre arbeid rettet mot ulike barnegrupper og barn i ulike aldre. Dette gjelder både individuelt arbeid og som del av en studentgruppe. Praksis Barnehagelæreryrket er et profesjonsyrke der praksis har en sentral plass i studiet. Gjennom praksis skal studentene få varierte erfaringer som gir innføring i profesjonsutøvelsen og danner et grunnlag for kritisk refleksjon. Det skal være stigende krav til selvstendighet og ansvar og gi studentene kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til ledelse og mellommenneskelig samhandling. NLA Høgskolen og praksisbarnehagene har et felles ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Det forutsetter at faglærer, praksislærer, barnehageleder og studenter deltar i utvikling, gjennomføring, veiledning og vurdering av praksis. All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. Kravet gjennom studiet er 100 dager gjennomført og bestått praksis. Disse er en integrert del av studiet og skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis inngår i alle kunnskapsområder i utdanningen og er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte kunnskapsområdet. Praksisbarnehagene skal i tillegg brukes til fagdager i barnehagen, hvor studentene også utenom ordinære praksisperioder får oppgaver som integrerer praksis og teori. Oppgavene gis i undervisningen på høgskolen og studentene utfører disse i praksisbarnehagen, med veiledning/vurdering fra høgskolen. Denne arbeidsformen er det tatt høyde for i samarbeidsavtaler inngått med høgskolens praksisbarnehager. Hver praksisperiode vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Studentens praksislærer, styrer og veileder/faglærer fra NLA Høgskolen skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse (bestått/ikke bestått) i praksisperioden. Det er praksislærer som har hovedansvar for å vurdere studenten i praksis, i dialog med barnehagens styrer og veileder ved NLA høgskolen. 7

8 Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i programplan og emneplaner, ut fra kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten må ha dokumentert evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn i barnehage og vist faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endrings og utviklingskompetanse. Praksisoppgavene blir godkjent av praksislærer. Egne vurderingskriterier utarbeides for hver praksisperiode, og siste del av hver sluttvurdering vil bli overført til neste praksissted. Sluttvurderingen skal inneholde momenter som sier noe om hva studenten må arbeide videre med ut fra læringsutbyttebeskrivelsene. Det er utarbeidet egne rutiner ved fare for ikke bestått praksis. Dersom en student får vurderingen ikke bestått i praksis, skal det klart framkomme av den skriftlige sluttvurderingen (Jf. Rutiner ved fare for ikke bestått praksis). En student som ikke består praksis ved første forsøk, kan søke om å få ta om igjen praksisperioden. Studenten har da rett til å få veiledning. For å gå videre til et nytt studieår må praksis fra foregående studieår være bestått innen studiestart (Jfr. Forkunnskaper i emneplanene). Studenten har taushetsplikt når det gjelder alle forhold som de blir gjort kjent med i praksisbarnehagen. Studenter i barnehagelærerutdanning må levere politiattest ved studiestart. Jfr. Forskrift om politiattest til høyere utdanning Studentenes øvrige rettigheter og plikter er regulert av Forskrift om studier ved NLA høgskolen. Vurdering Vurdering og veiledning er en naturlig og integrert del av utdanningen, og et hjelpemiddel for å få innsikt i egen evne til forståelse, mestring, samhandling og formidling underveis i utdanningen. Underveis og sluttvurderingene skal samlet sikre at kandidaten har de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som det er krav om i Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning ( ) og i NLA Høgskolen sin programplan. Vurderingsformene skal balansere mellom åpne og lukkede vurderingsformer. Utdanningen veksler mellom å bruke muntlige og skriftlige, samt individuelle og gruppebaserte vurderingsformer. Vurderingsform går frem av emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet, og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, samt arbeidsformer og læringsstrategier. For å få godkjent de ulike delene av barnehagelærerutdanningen må studentene ha gjennomført obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen i kunnskapsområdet eller fordypning. Kravene er spesifisert i emneplanene for hvert kunnskapsområde og for fordypningene. 8

9 Avsluttende vurdering: Hvert kunnskapsområde har en egen, integrert sluttvurdering. Organisering, form og omfang vil variere. Bestått/ikke bestått praksis inngår som egen del av avsluttende vurdering på hvert kunnskapsområde. Det er stilt krav i emneplanene for kunnskapsområdene, om nødvendig progresjon for å gå videre i studiet. Endeleg praksiskarakter etter skalaen bestått/ ikkje bestått blir gitt etter tredje studieår. Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. Skikkethetsvurderingen er todelt: løpende skikkethetsvurdering og særskilt skikkethetsvurdering. Vurdering av skikkethet bygger på nasjonal Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Ansvar for å melde tvil om skikkethet påligger både praksisfeltet og veiledere/faglærere på høgskolen. Pensum Se emneplanene Internasjonalisering Det blir gitt tilbud om alternativ praksis i utlandet, integrert i kunnskapsområdet SRLE (KO 5) i 2. studieår. Det er utarbeidet egne regler/krav for tildeling av alternativ praksis i utlandet. Det skal tilrettelegges for internasjonalisering på campus, bl.a. med fremmedspråklig pensum, internasjonale perspektiv og bruk av utenlandske gjesteforskere og forelesere I tredje studieår av utdanningen vil det bli lagt til rette for studieopphold i utlandet i vårsemesteret. Dette vil da erstatte fordypningen. NLA Høgskolen vil gi tilbud ved et visst antall studiesteder, fordelt mellom flere kontinent, og sikre at studiet bidrar til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Dersom studiested i utlandet ikke kan tilby praksis, må 10 dager tas i Norge i tilknytning til internasjonalt semester. Yrkesmuligheter og videre utdanning Barnehagelærerutdanning kvalifiserer for pedagogisk arbeid for barn i barnehagen og til stillinger som pedagogisk leder og styrer/daglig leder. Utdanningen er en treårig bachelorutdanning. Barnehagelærerutdanningen legger til rette for videre studier på høyere grads nivå. Ved å velge samme kunnskapsområde for fordypning (30sp) og bacheloroppgave (15sp), kan kandidaten kan gå videre på en profesjonsmaster. For studier på en disiplinmaster vil de 9

10 fleste høyskoler/universitet kreve påbygging innenfor det akademiske fagstudiet, før opptak til master. 10

11 VEDLEGG 1: fra «Røtter og vinger», Profildokument for lærerutdanningene på NLA Høgskolen Endrings- og utvilingskomp. Lukka vurdering Veil Samfunnskomp. Open vurdering Veil Undervisning Praksis Høgskule Fagområder bh Skulefag gs Studentsamarbeid Didaktisk komp. Å vere Fagdidaktisk komp. Hovudprofil 2.år Fig.1: En helhetlig lærerutdanning 11