Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care

Transkript

1 Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 6 semester Godkjent av fakultetets studieutvalg Dato: Gjeldende fra høstsemesteret 2013 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for barnehagelærerutdanning 1

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Oppbygging og innhold... 5 Arbeids- og undervisningsformer... 8 Veiledet praksisopplæring... 9 Vurdering Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Skikkethetsvurdering Studieprogresjon Internasjonalisering

3 Innledning Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet , Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av , Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet , og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager. Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Målgruppe Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Læringsutbytte Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Læringsutbytte danner fundament for pedagogisk arbeid i barnehagen. Utdanningen legger grunnlag for videre kompetanseutvikling, og gir mulighet til utdanning på master- og PH.dnivå. Se for øvrig emneplanene for det enkelte kunnskapsområde. Kunnskaper Kandidaten - har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter. - har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. - har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av 3

4 språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold. - har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling. - har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter. - kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet. - har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø. Ferdigheter Kandidaten - kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg. - kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. - kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling. - kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger. - kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring. - kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser. - kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak. - kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning. - kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. Generell kompetanse Kandidaten: - har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver. - kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. - mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. 4

5 - kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid. - har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. - kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Oppbygging og innhold Barnehagelærerutdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng: Kunnskapsområder - Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp - Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp - Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp - Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp - Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp - Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp Øvrige emner - Forsterkning (20 stp) - Fordypning (30 stp) - Bacheloroppgave (15 stp) 5

6 Utdanningen har følgende oppbygging: Høst Vår 1. år Natur, helse, bevegelse (NHB) (20 stp) Barns lek, læring utvikling (20 stp) Praksisopplæring Kunst, kultur og kreativitet (KKK) (20 stp) 40 dager, 15 dager høst (del 1) og 25 dager vår (del 2). 1.år 2. år Språk, tekst og matematikk(stm) (20 stp) Samfunn, religion, livssyn og etikk (20 stp) Forsterkning av KKK, NHB eller STM (20 stp) Praksisopplæring 35 dager, 15 dager høst (del 1) og 20 dager vår (del 2) 2.år 3. år Fordypning (30 stp), Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (15 stp), Bacheloroppgave (15 stp) Praksisopplæring 25 dager, 5 dager høst og 20 dager vår 3.år Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanenes emneplaner. De fem første kunnskapsområdene i studiet, samt kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i siste semester, er obligatoriske og likt utformet for alle studenter på heltidsutdanningen. Det tilbys ulike forsterkninger og fordypninger i fjerde og femte semester som bygger på kunnskapsområdene. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene, forsterkningen eller i fordypningen. Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen. Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis. 6

7 Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Emneovergripende kurs i utdanningen Det blir arrangert obligatoriske kurs som må være gjennomført før studenten kan få vitnemål for fullført utdanning. Kursene er emneovergripende og vil bli arrangert som forelesninger eller seminarer. Planer for disse vil foreligge ved studiestart. Kursene understøtter læringsutbytteoppnåelsen. Kursene som inngår er: Førstehjelp Studieteknikk Refleksjon, profesjon, praksis Studenter som ikke gjennomfører emneovergripende kurs i tråd med undervisningsplanen er selv ansvarlige for å gjennomføre tilsvarende kurs neste gang de tilbys. Gjennomgående temaer og faglig profil Storby, mangfold og inkludering HIOA skal speile storbyen og dens mangfold. Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Ledelse og samarbeid En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører. Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning, og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier. Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv. 7

8 De yngste barna (0 3 år) De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste og barns lek, utforsking, skaping, læring og danning. Innovasjon Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør. Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner. Arbeids- og undervisningsformer I utdanning vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilke kunnskaper og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og HiOA. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet. 8

9 Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis. Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige, praktiske, estetiske og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng. IKT Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy. Kursene i IKT er obligatoriske gjennom studiet. Veiledet praksisopplæring Høgskolen og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på høgskolen. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på høgskolen skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien. Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger 9

10 Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på høgskolen. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling. Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene. Praksisopplæringen omfatter minst 100 dager og vurderes som bestått / ikke bestått. Praksisfordeling 1.år: 40 dager, 15 dager høst (del 1) og 25 dager vår (del 2) 2.år: 35 dager, 15 dager høst (del 1) og 20 dager vår (del 2) hvorav 5 dager med tema; overgang barnehage/skole 3.år: 25 dager, 5 dager høst og 20 dager vår. Sistnevnte utgjør lederpraksis og gjennomføres med 20 dager fordelt over 5 uker. Tilstedeværelse i veiledet praksisopplæring Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner jf. forskrift om studier og eksamen og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. Ny praksisperiode Studenter som blir vurdert til Ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til Ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes. 10

11 Vurdering Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte. Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan. Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisopplæring. Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen. Sensorordning For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer. Kvalitative vurderingskriterier Følgende generelle, nasjonale vurderingskriterier legges til grunn for vurdering: symbol Betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A B C D E F fremragende meget god god nokså god tilstrekkelig ikke bestått Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet 11

12 Rettigheter og plikter ved eksamen Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i bestemte faglige aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning. Formålet med de arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får tilstrekkelig faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse. Gjennom studiet skal studentene øves i både muntlig, skriftlig (bokmål og nynorsk) og praktisk framstilling. Erfaring med å benytte digitale verktøy i profesjonssammenheng skal også vektlegges. Arbeidskrav I hvert kunnskapsområde må studentene gjennomføre det angitte antall arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og sikring av oppnådd læringsutbytte. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i kunnskapsområdet. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse 12

13 kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling og dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Tilstedeværelse i undervisning Det er krav om minimum 70 % tilstedeværelse i alle emners undervisningsaktiviteter. Undervisningsformene i studiet forutsetter studentaktivitet og samhandling. Fravær utover minstekravet kan etter godkjenning fra faglærer kompenseres med alternative oppgaver. Ved for høyt fravær vil studenten miste eksamensrett i det aktuelle emnet. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet se Studieprogresjon I henhold til 3 i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon. Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene. Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i 13

14 barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid Progresjonskrav Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved HIOA har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår: Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår. Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår. Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår. Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Internasjonalisering I det siste studieåret kan studentene delta i internasjonal utveksling og ha praksis i utlandet. Utveksling kan vare i ett eller to semestre. Utvekslingsoppholdet erstatter fordypningen og/ eller det siste semestret i studiet. Internasjonal praksis i et annet land kan erstatte ordinær praksis i 4., 5. og 6. semester. HiOA har et strategisk fokus på storby, mangfold og internasjonalisering. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver er gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet forholder studentene seg til faglitteratur og læremidler på skandinaviske språk og engelsk og til kulturelle uttrykk fra hele verden. De møter også gjestelærere fra samarbeidende utdanningsinstitusjoner i en rekke land. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land. 14