Pedagogisk analysemodell

Like dokumenter
Den systemteoretiske analysemodellen

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

«Mestringsforventningar»

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

CP IT-COMENIUS-C3PP

Retten til spesialundervisning

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

PP-tenesta i Austevoll. Foreldremøte

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Frå tre små til ein stor.

Innsats i BTI Barnevern

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Plan for eit trygt og godt skulemiljø

Forhold til gjeldande regelverk for HMS og val av verneutstyr er vurdert og dokumentert i planlegginga.

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Skjema for eigenvurdering

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

Psykologisk førstehjelp i skulen

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Verksemdsplan for Flatdal skule

RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR

Ein trygg stad å vera ein god stad å læra

Årsmelding for Urhei barnehage

PPT no og i framtida.

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Kvalitet i spesialundervisninga

SAMARBEID HEIM OG SKULE

Stillaste jenta i klassa

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

UTVIKLINGSPLAN FOR NESSE OPPVEKSTSENTER

En forskningsbasert modell

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Pedagogisk plattform

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09)

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Du må tru det for å sjå det

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET

Bestått Tilfredstillande måloppnåing i faget

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

Tverrfagleg samarbeid i skulen

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Trygge og gode barnehage- og skulemiljø

Handlingsplan ved urovekkande fråvær

Ny strategiplan for Høgskulen

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Å bli gamal i eigen heim

Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.

1. Beskriv målet/måla

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

KLASSEKONTAKT. Kva kan eg gjere? Kven er eg til for? Korleis kan eg jobbe? Lysarka bygger på FUG - hefte ABC for foreldrekontaktar.

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Fagsamling for barnehage og skole

Transkript:

Pedagogisk analysemodell Problemstilling: Det må vere uvisst kvifor det er avvik mellom noverande og ynskt situasjon

Analysemodellen sine fasar ANALYSEDEL Formulering av problemstillingar Målformulering Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon STRATEGI- OG TILTAKSDEL Utvikling av strategiar og tiltak Gjennomføring Evaluering Revidering

Grunnleggande føresetnad for analysemodellen Elevane sine handlingar i skulen har stort sett alltid samanhang med vilkåra eller omgjevnadane i skulen. NB: Vi må vere opne for nye perspektiv!

Opne og lukka målformuleringar Finne rette balansen mellom åtferd- /ferdigheitssendring og haldningsendring. Nordahl 2006: om vi skal utvikle barn og unge som aktørar i sitt eige liv, vil det ikkje vere tilstrekkeleg å styre dei utanfrå.

Innhenting av informasjon Hensikta med informasjonsinnhentinga er å kunne sjå utfordringane i skulen frå ulike side og posisjonar. Lærarar som står i og opplever problemfylte situasjonar, har i utgangspunktet ikkje tilstrekkeleg informasjon for å kunne sjå og forstå det som foregår.

Informasjon frå fleire kjelder: fleire informantar Må nytte metodar som bidreg til at informasjonen blir dokumentert: observasjon, kamera, samtalar, spørjeskjema (NB: spørjeskjema utarbeidd av spesifikk kompetanse) Kartlegge flest muleg faktorar Ikkje leite etter stadfesting på det vi veit ikkje fungerer (døme: eigenskapar hjå elev som kan forklare problemåtferd) Legge vekt på positive tilhøve: styrke det som fungerer

Analyse og refleksjon Kva faktorar opprettheld dei utforderingane lærarane står overfor? ( oppretthaldande faktorar ) Ein oppretthaldande faktor er ein faktor i den pedagogiske situasjonen som med stor sannsynlegheit bidreg til at utfordringar i skulekvardagen førekjem over tid.

Dei tre perspektiva 1. Det kontekstuelle perspektivet Dei omgjevnadane og den sosiale samanhangen ulike hendingar føregår innanfor: -undervisninga -lærar som leiar -relasjonar -normer og reglar -det fysiske miljøet - osb.

2. Aktørperspektivet Elevane er aktørar i sitt eige liv, og føretek sjølvstendige vál. Aktørperspektivet inneber ei grunnleggande forståing av læring : Læring er ein subjektiv prosess som føregår i den einskilde elev.

3. Individperspektivet Eigenskapar og føresetnadar hjå eleven som eleven ikkje kan styre sjølv. Døme: intelligens, temperament, angst, depresjon,diagnosar, lærevanskar, familietilhøve m.m.

Samanhangssirkelen Oppretthaldane faktor Oppretthaldande faktor Ver open for nye perspektiv og nye tilnærmingar! Oppretthaldande faktor Problem eller utfordring Fjerne eller endre dei faktorane som opprettheld dei uønska situasjonane Oppretthaldande faktor Oppretthaldande faktor

Etter analysen: Vál av strategiar og tiltak STRATEGI: Framgangsmåte TILTAK: Spesifikke metodar og aktivitetar Det er først når vi er rimeleg sikre på kva faktorar som opprettheld situasjonen, at vi kan finne ut korleis vi kan redusere betydninga av desse!

Val av strategiar og tiltak forts. Det største potensialet for endring og utvikling ligg i å korrigere tilhøve i miljøet kring elevane (kontekstuelle tilhøve). Individuelle opplegg skal evt komme i tillegg. Altså: Dei fleste strategiane vil innebere at lærarane sjølve må gjere endringar og ta initiativ i eigen praksis.

Bruk forsking! I bruk av analysemodellen skal vál av tiltak så langt råd er baserast på forskingsbasert kunnskap om kva som kan gje resultat. Analysemodellen skal bidra til kunnskapsbasert pedagogisk praksis i skulen. Ikkje bruk tiltak som kun er knytt til personlege erfaringar og gode intensjonar! Dette krev at lærarane les og drøftar pedagogisk litteratur.

Gjennomføring av valde strategiar Strategiar og tiltak må gjennomførast av alle vaksenpersonane i skulen. I gjennomføringa må dei vaksne forplikte seg til å iverksette tiltaka eller strategivála på ein strukturert og nøyaktig måte innanfor ei bestemt tidsramme (tiltaksintegritet)

Etter to til fire veker: Evaluering Alle lærarane i lærargruppa må ta del. Viktige spørsmål: Er alle tiltaka gjennomførde? Er dei gjennomførde kontinuerleg og på ein systematisk måte? Kva faktorar har vore til hinder for gjennomføring av tiltaka (hindringsfaktorar)?

Evaluering forts Vurdering av resultata: Er utfordringane eller problema blitt redusert? Har det vore positiv utvikling? I kva grad er måla nådd?

Revidering Strategiar som ikkje har gitt ynskte resultat, må betrast. Er det naudsynt å revidere formuleringa av problem/ målsetting? Må vi hente inn meir informasjon? Bør vi ta ei ny analyse: finst det andre oppretthaldande faktorar? NB: Strategiar og tiltak som har fungert, må oppretthaldast!