Innovativt Reiseliv Miniseminar LMD 3. desember 2009 Fagsjef Sigrid Helland, HSH
REISELIV I HSH - hele verdikjeden i én organisasjon gir bredde og dybde i kompetansen om en sammensatt næring: Reisestyret Reisebyrå, reisearrangør ut, reisearrangør inn, hotell, opplevelse + evt. transport Utgående reisearrangør Reisebyrå Innkommende reisearrangør overnatting Servering/ uteliv Opplevelse/ kultur Reiselivsdirektør Rolf Forsdahl Utgående reiseliv, bransjejuss Nasjonale og internasjonale rammebetingelser og kommersielle tjenester basert på formidling av reiselivs- og transportprodukter. Trender, globale hendelser/forhold, reisestrømmer Reiselivsdirektør Hilde Solheim Norsk og innkommende reiseliv Uteliv, opplevelse og kultur, samt næringspolitikken disse områdene berøres av. Reiselivsfaglig arbeid vs. og på vegne av museumssektoren.
Utgangspunkt: Regjeringens reiselivsstrategi Reiselivsmilliarden skal være den offentlige innsatsen for å nå målene i Nasjonal strategi for reiseliv - økt verdiskaping og produktivitet, innovasjonsevne, helårs arbeidsplasser, bærekraft. Spørsmålet som bør stilles er da hvorvidt milliarden er optimal mht fordeling på formål/innsatsområder og organisering - Og hvilke endringer vil ev. kreves for å nå målet om en lønnsom og innovativ næring. SSB/Oxford: Offentlige bevilgninger til reiseliv prioriteres høyt (+ 56 % økning fra 2004-2007). Likevel: svakere vekst i reiselivsnæringen (3,9 % p.a.) enn gjennomsnitt for Fastlands-Norge (5,4 % p.a.), relativt lav produktivitet og lønnsomhet. Reiselivsnæringen driver i liten grad med FoU- og innovasjonsaktivitet (i følge offisiell statistikk ).
Reiselivsmilliarden fordelt på formål Profilering (29 %) Bedrifts-, samarbeids- og kompetanse (22 %) Andre sektorer (18 %) Adminstrasjon (11 %) Turistinforamsjon (9 %) Destinasjonsutvikling (8 %) FoU (2 %)
Kommentar til organisering og målet om økt innovasjon Fragmentert satsing: Midler fra en mengde ulike ordninger som kommer fra en rekke bevilgende aktører med ulikt ansvarsområde og roller Bevilgninger basert på sektorpolitikk (NHD, KRD, LMD, MD, SD) Ca halvparten av midlene fordeles på fylkes/lokalt nivå - Men svært ulik geografisk fordeling Relativt liten andel av midlene brukes på FoU-aktivitet. Liten bruk av Skattefunn som er en inngangsport til innovasjonsaktivitet. Stor andel av virkemidlene til innovasjon/bedriftsutvikling krever relativt liten innovasjonsgrad. Bruk av virkemidler med tradisjonelle produktorienterte kriterier.
Midler til reiseliv fra LMD LMD sentralt: 9,8 mill. kr 2004-07 under offentlige strategier SLF: 0,7 mill kroner pr. år 2004-07 Kompetansetiltak i landbruket Fylkesmennene: 46,3 mill. kroner pr år 2004-07, hvorav 29,2 mill. kroner ble overført Innovasjon Norge. BU-midler. 32 % av midlene går til administrasjon. Innovasjon Norge: 17 mill. kroner i tilskudd pr. år 2004-07 (Trebasert innovasjonsprogram, fylkesvise BU-tilskudd, Grønt reiseliv (20,7 mill. kroner i 2009!), VSP Mat), pluss BU-midler lån til rentestøtte (19,7) og lavrisikolån (15,1) mill. kroner i 2007. Forskningsrådet: 3,5 mill. kroner pr. år 2004-07 til Natur og næring Utviklingsprogram for innlandsfiske: 20 mill. kroner over 5 år fom 2008
Reiseliv er tjenesteproduksjon Men hva er innovasjon i tjenester? Innovasjon består i å skape noe nytt og selge det på et marked. Marked og organisering vel så viktig som produkt og prosess!! Tjenesteinnovasjon dreier seg ikke så mye om sluttproduktet, men om støtte, utvikling og leveranse av tjenestene som ligger i sluttproduktet. Tjenesteinnovasjon deles ofte i fire typer: Teknologi, marked, organisering, forretningsmodeller. Tjenestesektoren i FoU-statistikken mangelfull og underrapportert Generelt manglende kunnskapsgrunnlag relativt nytt forskningsfelt
10 typer innovasjon 1. Forretningsmodell for hvordan man tjener penger 5. Produktegenskaper yteevne, egenskaper og funksjon 2. Nettverk virksomhetens allianser 6. Produktsystem utvidede systemer som omslutter produktet 7. Service hvordan betjenes kundene FINANS PROSESS PRODUKT LEVERANSE FORETN. MODEL NETTVERK STØTTE PROSESS KJERNE PROSES S PRODUKT EGENSKAP PRODUKT SYSTEM SERVICE SALGS KANAL BRAND/ MERKE KUNDE OPPLEVELS E 3. Støtteprosesser administrasjon av bedriften 4. Kjerneprosesser prosesser som gir direkte verdi 8. Salgkanaler hvor og hvordan kundene mottar produktet 9. Brand hvordan du uttrykker ditt tilbud til kunden 10. Kunde opplevelse hvordan du skaber en oplevelse for kunderne
Innsatsen bør ha en tjenesteorientering Nyansere støttesystemet i forhold til heterogeniteten i reiselivet Samspill av virkemidler på tvers av reiselivssektorer Samordning av bevilgende aktører Kritiske hindre: levedyktighet og skala Forretningsforståelse Økt krav til innovasjonsgrad / ta høyere risiko Evalueringen av BU-midlene anbefaler at innovasjonsformål får en egen plass Innovasjon er et tema i matkjedeutvalget og i satsingen på nye og mindre matleverandører