St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18



Like dokumenter
Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato:

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Oslo universitetssykehus 2015

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler

REGIME. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* Kontakt Dråpesmitte

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Smittemåter og smittespredning

Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Barnehager og smittevern

Visjonene bakteriologi / genteknologi

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot?

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Elementærmikrobiologi

Klinikk for diagnostikk

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Elementær mikrobiologi

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

SYKDOM I BARNEHAGEN DE VANLIGSTE PLAGENE

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Smittevernplan Reipå skole

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I SKOLE OG BARNEHAGE OG SMITTEVERNSANBEFALNINGER, SAMT RUTINER FOR Å HINDRE SMITTE VED BLODSØL Revidert Juli 2017

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

De vanligste barnesykdommene

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Smittevern regelverk og veiledere

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Transkript:

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter baumanii, multiresistent AIDS, se HIV-infeksjon Amøbedysenteri, se mage/tarm-infeksjoner Blodkultur, vekst av bakterier i blod Brannsår, se sårinfeksjon Brennkopper (Impetigo) Acinetobacter baumanii Gule stafylokokker, Streptokokker Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer Avføring Sårsekret, ekspektorat urin Fekal-oral smitte * * Så lenge det er kliniske symptomer Så lenge pasienten er innlagt. Sårsekret 1-2 døgn etter start av effektiv AB-behandling Calicivirus, se norovir.. Optimal beskyttelse forutsetter bruk av øyebeskyttelse. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Gardiner vaskes på minimum 60 grader eller legges i. * gjelder ved funn i ekspektorat/luftveisinf..

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 2 av 18 Campylobacter, se mage/tarm-infeksjoner Smittemåte Smitteregime Chlamydia-infeksjon (genital) Clostridium difficile Chlamydia trachomatis Clostridium difficile Sekret fra genitalia Direkte kontaktsmitte ved seksuell kontakt Avføring Så lenge pas. har diarè PeraSafe Sporer av Cl. difficile kan overleve i miljøet i lang tid. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Coxsackie-virus, se Hånd-fot-og-munn-syke Creutzfeldt-Jakobs sykdom Cryptosporidier se mage/tarm-infeksjoner Prioner Hjernevev og enkelte andre vevstyper Inokulasjon Ta kontakt med smittevernpersonell ev. vakthavende mikrobiolog* Se smittevernboka fra Folkehelseinstituttet (www.fhi.no) Cytomegalovirusinfeksjon Cytomegalovirus Urin, Blod Diarè - akutt, se mage/tarm-infeksjoner

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 3 av 18 Dysenteri, se mage/tarm-infeksjon Difteri EHEC, se mage/tarminfeksjon Encefalitt Corynebacterium diphtheriae Enterovirus eller ukjent evt. sårsekret Avføring Smittemåte Smitteregime Fekal-oral ved faryngeal difteri ved kutan difteri Inntil to bakterie-prøver tatt med minst 24 timers mellomrom er negative etter AB-behandling eller inntil fullført 14 dager med adekvat ABbehandling. Enterocolitt, se mage/tarm-infeksjon Enterokokkinfeksjon vancomycinresistente (VRE) eller/og linezolidresistente, se VRE Erysipelas Arbovirus Streptokokker gruppe A, eller gule stafylokokker Blod Insektbåren inoku. Sårsekret * *Det er sjelden puss ved erysipelas. Hvis puss forekommer, se sårinfeksjon.

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 4 av 18 Erythema infectiosum (5. barnesykdom) Smittemåte Smitteregime Parvovirus B 19 1 døgn etter at utslettet er brutt ut. Ved aplastiske kriser utløst av parvovirus: 1 uke fra symptom-debut. Smittefaren størst før symptomer. Når utslettet bryter ut, er smittefaren liten og avtar raskt. ESBL, ESBL CARBA * Escherichia coli, Klebsiella. Avføring, evt urin, ev sårsekret Så lenge pasienten er innlagt* *Individuell vurdering av pasient, se prosedyre Dokument ID 17311. Furunkulose, se sårinfeksjon Forkjølelse Rhinovirus; Parainfluensavirus, Enterovirus, RSvirus hos voksne, Coronavirus, Metapneumovirus Bocavirus mm. Nærdråpesmitte Gassgangren Clostridium perfringens Sårsekret Avføring Autoinfeksjon PeraSafe Gastroenteritt, se mage/tarm-infeksjon

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 5 av 18 Hemoragisk feber Lassa virus Marburg virus Ebola virus Krim-Kongo virus Blod og vevsvæske Oppkast Smittemåte Smitteregime Inokulasjon Luftsmitte Så lenge sykdommen PeraSafe varer Svært viktig med korrekt anvendelse av beskyttelsesutstyr. Størst virusmengde i blod i sykdommens sluttfase, se ebolaveileder fra Folkehelseinstituttet.Se også prosedyre Dokument ID 11602 Hepatitt A* og E Hepatitt B*, C* og D Hepatitt A virus Hepatitt E virus Hepatitt B virus Hepatitt C virus Hepatitt D virus Avføring Urin Blod og vevsvæsker (kropps-væsker) Fekal-oral, ofte via matvarer Inokulasjon ** * 1 uke etter debut av ikterus Så lenge pas er smittebærer * ** er forsvarlig hvis pas kan samarbeide og har god håndhygiene. * dersom det er fare for ukontrollert blodsøl eller pas ikke kan samarbeide. Hepatitt D virus gir bare infeksjon hos personer som er bærere av hepatitt B virus. *

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 6 av 18 Herpes simplex (vesikulær, neonatal, genital) Herpes simplex virus type 1 og 2 Sekret fra hudog slimhinnelesjoner Smittemåte Smitteregime Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes. Herpes zoster (helvetesild) HIV-infeksjon/AIDS Varicella-zoster virus Humant immunsviktvirus Vesikkelinnhold Blod og kroppsvæsker (Luftsmitte) Inokulasjon * Luftsmitte* Til det er blitt skorper *I føde-,barsel- og barneavdelingene gjelder kontaktsmitteisolering. Pas med helvetesild skal som hovedregel ikke ligge på samme avdeling som immunsupprimerte pas., men hvis uunngåelig da på luftsmitteisolat. Ved opportunistiske infeksjoner skal pasientene isoleres i henhold til regimer for disse. Hudinfeksjoner, se sårinfeksjoner Hånd-fot-og-munnsyke Coxsackie-virus Avføring Direkte kontaktsmitte Så lenge sykdommen varer Virus kan påvises i avføringen i mange uker. Impetigo se brennkopper

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 7 av 18 Influensa alle typer influensavirus inkl. influensa A(H1N1) Smittemåte Smitteregime Influensavirus * 7 døgn etter symptomstart uavhengig antiviral behandling. Innvollsmark Div. parasitter Avføring Fekal-oral smitte Kikhoste Klebsiella, se sårinfeksjon, pneumoni, urinveisinf. Kolera, se mage/ tarminfeksjon Bordetella pertussis 5 dager etter start av effektiv AB-behandling *Åndedrettsvern ved prosedyrer som kan danne aerosoler, som intubering, suging, bronkoskopering. Inkubasjonstid 7-14 dager. Eksponerte barn bør få antibiotikaprofylakse. meldinspliktig MSIS Konjunktivitt Adenovirus Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer. Chlamydia trachomatis Div. bakterier Enterovirus o.a Neisseria Gonorrhoae Øyesekret Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer 1 døgn etter AB behandlingssstart. Pas er smittsom så lenge vedkommende har symptomer

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 8 av 18 Smittemåte Smitteregime Kusma Parotitt virus 10 døgn etter at hevelsen er startet. Luftveis-infeksjon, nedre se pneumoni Mage/tarminfeksjoner, - bakterielle Salmonella* Campylobacter* Shigella* Yersinia* E. coli EHEC (Enterohemorragisk E. coli)* Vibrio cholera* m. fl. Clostridium diffiile Avføring Fekal-oral smitte, ofte via mat * / *Så lenge pas har diaré Skal ha eget toalett. Pas som kan samarbeide og har god håndhygiene, kan gå fritt i avdelingen * Avføring Så lenge pas. har diarè PeraSafe Sporer av Cl. difficile kan overleve i miljøet i lang tid. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Mage/tarminfeksjoner, - virale Adenovirus Rotavirus m. fl. Norovirus Avføring Oppkast Avføring Oppkast Fekal-oral smitte Fekal-oral smitte ved brekninger Så lenge pas har diaré 2 døgn etter at pas er blitt symptomfri Sprit har dårlig effekt, desinfiser med Virkon eventuelt PeraSafe. Svært smittsomt. Se prosedyre Dokument ID 6669

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 9 av 18 Mage/tarm- Infeksjoner - parasitter - toksiner Toksiner fra div. bakterier Malaria Meningokokk-sykdom (meningitt / sepsis) Meningitt, - bakteriell Smittemåte Giardia lamblia Avføring Fekal-oral smitte Entamøba Avføring Fekal-oral histolytica smitte Cryptosporider* m. fl. Marariaplasmodier Neisseria meningitidis Pneumokokker* Hemophilus Influenzae** Andre bakterier Forurenset mat Blod Inntak av matvarer Insektbåren inokulasjon* Smitteregime Så lenge pas har diaré Så lenge sykdommen varer. 1døgn etter start av effektiv AB-behandling. Varierende med agens Varierende med agens 1 døgn etter start av effektiv behandling * Gruppe A er nominativt. * ved systemisk pneumokokksykdom, samt ved infeksjoner og bærerskap med penicillinresistente pneumokokker. ** Gruppe A

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 10 av 18 Meningitt - viral Enterovirus og andre virus Avføring Smittemåte Fekal-oral smitte Meslinger Morbillivirus Luftsmitte Smitteregime Luftsmitte 5 døgn etter at utslettet er brutt ut. Enterovirus er vanligste årsak til virusmeningitt. Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Personell som er immune bruker åndedrettsvern. Personell med usikker immunitet mot meslinger skal unngå kontakt, ev. bruke åndedrettsvern. Eksponerte pasienter som ikke er immune bør isoleres i smittsom periode etter vurdering av smittevernlege.. Meticillin-resistente gule stafylokokker (MRSA). Metillicinresistente stafylokokker Puss, sårsekret Hudepitel Mononucleose Epstein Barr virus Mycoplasma, se pneumoni Inntil mistanke er avkreftet eller så lenge pasienten er innlagt. Screening av pasienter og ansatte. Se prosedyre Dokument ID 2142

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 11 av 18 Norovirus-infeksjon Norwalk-virus Norovirus Avføring og oppkast Smittemåte Fekal-oral smitte ved brekninger Smitteregime Kohortisolering ved flere tilfeller 2 døgn etter at pas. er symptomfri Sprit har dårlig effekt, desinfiser med Virkon eventuelt PeraSafe. Svært smittsomt. Se prosedyre Dokument ID 6669. Ornitose Chlamydia psittaci * Så lenge pas hoster. *Pas med kraftig hoste og luftveissymptomer.. Paratyfoidfeber, se tyfoidfeber Parvovirus, se erythema Infectiosium Pest - byllepest Yersinia pestis Sårsekret ved byllepest Vektorbåren (lopper) 2 døgn etter start av effektiv AB-behandling * - lungepest Yersinia pestis ved lungepest. Luftsmitte 2 døgn etter effektiv AB-behandling. Luftsmitteregime pga alvorlighetsgrad. *.

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 12 av 18 Pneumoni, - bakteriell Pneumokokker Hemophilus influenzae Pseudomonas aeruginosa Proteus, Klebsiella, Enterobacter Gule stafylokokker Streptokokker gr A Legionella pneumophila Smittemåte Smitteregime * Luftsmitte (inhalasjon av aerosol) 3 døgn etter start av effektiv AB-behandling *Isolering etter klinisk vurdering basert på mengde av ekspektorat og hoste. Legionella smitter ikke fra person til person Pneumoni, - bakteriell Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae Andre bakterier

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 13 av 18 Pneumoni - viral Virus (herunder RS-virus, parainfluensa virus) Adenovirus Så lenge pasienten hoster. Smittemåte Smitteregime Så lenge pas hoster Poliomyelitt Poliovirus Avføring Fekal-oral 1 uke etter start av symptomer Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse. Vaksinasjon av personalet Proteus, se sårinfeksjon, pneumoni, urinveisinfeksjon Pseudo-membranøs colitt, se Clostridium. difficile Pseudomonas aeruginosa, se sårinfeksjon, luftveisinfeksjon Rabies Rabies virus Inokulasjon Rotavirus, se mage/tarm-infeksjon Så lenge sykdommen varer Vaksinasjon av personell med direkte kontakt. Smitte med rabies fra person til person er aldri dokumentert.

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 14 av 18 RS-virus, se pneumoni Røde hunder (rubella) Smittemåte Smitteregime Rubella-virus 1 uke etter at utslettet er brutt ut. Salmonella, se mage/tarm-infeksjon Shigella, se mage/tarm infek. Skabb Sarcoptes scabiei Hudlesjoner Direkte kontakt 1 døgn etter start av behandling Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A Evt. sårsekret 1 døgn etter start av behandling. Kvinnelig personale i fertil alder som ikke er immune, bør vaksineres. Gravide som ikke er immune, skal ikke ha kontakt med rubellapasienter. Bruk hansker ved berøring av affiserte hudområder. Soppinfeksjoner Gjærsopp Varierende etter lokalisasjon Direkte kontakt Dermatofytter Hudlesjoner Direkte kontakt Dimorfe sopp Inhalasjon av luftbårne soppsporer Smitter ikke fra person til person

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 15 av 18 Spongiforme encefalopatier, se Creutzfeldt Jakobs sykd Stafylokokker, se sårinfeksjon Streptokokker, - halsinfeksjon - hud, se sårinfeksjon Syfilis Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner, - med liten* sekresjon Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner, - med moderat eller stor* sekresjon Streptokokker gr A, C og G Treponema pallidum Gule stafylokokker Streptokokk gr A Ukjent før svar på prøve Noen gram negative stavbakt. Gule stafylokokker Streptokokk gr A Ukjent før svar på prøve Noen gram negative stavbakterier Smittemåte Smitteregime 1 døgn etter start av effektiv behandling Lesjoner på genitalia Puss / sårsekret Puss / sårsekret Direkte kontakt Så lenge det er purulent sekresjon * Til sekresjonen er liten eller opphørt * Ved mindre hudsår hvor sekresjonen er svært liten og såret er tildekket med bandasje, er det ikke nødvendig å isolere pasienten. *Utbredte hud- og sårinfeksjoner hvor sekresjonen ikke kan kontrolleres med bandasje eller lukket drenasje. Ved mindre hudsår hvor sekresjonen er svært liten og såret er tildekket med bandasje, er det ikke nødvendig å isolere pas.

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 16 av 18 Tetanus (stivkrampe) Clostridium tetani Jord og Ekskrementer Smittemåte Smitteregime Inokulasjon i sår PeraSafe Smitter ikke fra person til person. Tuberkulose, - pulmonal (mistenkt eller bekreftet smitteførende) Mycobacterium tuberculosis Luftsmitte Luftsmitte 2 uker etter start av effektiv behandling og negative sputumprøver PeraSafe Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Det skal brukes åndedrettsvern. - ekstrapulmonal med puss - med multiresistente bakterier Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis Puss Urin Puss Urin Luftsmitte Luftsmitte Til sikker klinisk og bakteriologisk effekt, minimum 2 uker PeraSafe PeraSafe Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Det skal brukes åndedrettsvern.. Tularemi Francisella tularensis Vektorbåren via insekter Kontakt med dyr. Direkte kontakt Smitter ikke fra person til person, men smittefare i laboratorier..

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 17 av 18 Tyfoidfeber / paratyfoidfeber Urinveisinfeksjon ESBL, se ESBL Vannkopper (varicella) Salmonella typhi Salmonella paratyphi A/B Avføring og urin Smittemåte Fekal-oral Matbåren smitte Smitteregime * Div. bakterier Urin Varicella-zostervirus Luftsmitte Luftsmitte Til det er skorper på alle utslett *regime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett. e og ikke-infiserte pasienter med blærekateter bør ikke ligge på samme rom. Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Personell som har gjennomgått vannkopper bruker munnbind. Ikkeimmune personell bør ikke gå inn på pasientens rom hvis immune personell er tilgjengelig. Hvis uunngåelig, anbefales åndedrettsvern til ikke-immune personell. Eksponerte pasienter som ikke er immune bør isoleres i smittsom periode etter vurdering av smittevernlege.

Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 18 av 18 VRE (vankomycinresistente enterokokker eller/og linezolidresistente) Enterococcus faecalis Enterococcus faecium Avføring, evt sårsekret, evt. urin Smittemåte Smitteregime Kontsmitte Så lenge pasienten er innlagt. Enterokokker kan overleve i miljøet i lang tid. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Gardiner vaskes på minimum 60 grader eller legges i. Se prosedyre Dokument ID 17311..