Dato: 31. oktober 2006 Byrådsak 370/06 Byrådet Kvalitetsmelding om grunnskolen 2005 HIVI SARK-20-200503136-93 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem kvalitetsmelding om grunnskolen i Bergen for 2005 og følger med denne saken opp vedtak i følgende bystyresaker: - Samlet plan for kvalitetsutvikling 2004-2005, sak 132-04 - Kvalitetsmelding om grunnskolen 2004, sak 166-05 - Oppfølging av kvalitetsmelding om grunnskolen, sak 47-06 Byrådets målsetting med kvalitetsmeldingen er å: Gi kvalifisert kunnskap om innsatsfaktorer, praksis og resultater. Stimulere til vurdering og analyse både på den enkelte skole og hos skoleeieren. Gi grunnlag for dialog om mål, resultater og tiltak på den enkelte skole, og mellom skolen og skoleeieren. På skolen skal dialogen omfatte alle i skolesamfunnet. Legge til rette for erfaringsutveksling mellom skoler og mellom skoleeiere. Byrådet beskriver et helhetlig system for kvalitetsutvikling med utgangspunkt i balansert målstyring med tanke på å forbedre sammenhenger mellom bl.a. kvalitetsmelding og plan for kvalitetsutvikling og ikke minst styrke dialog og sammenhenger mellom nivåer og aktører. Gjennom balansert målstyring utvikles bedre systemer og verktøy for oppfølging og vurdering av resultater gjennom bruk av kvantitative og kvalitative metoder. Kvalitetsmeldingen omhandler faktorer og resultater knyttet til mål på områdene: o Rammer og ressurser o Elevenes læringsutbytte og faglige prestasjoner o Læringsmiljø Kvalitetsmeldingen bygger hovedsakelig på data fra 2005. Opplysninger og nøkkeltall som kvalitetsmeldingen bygger på, er hentet fra bl.a. - KOSTRA-tall (kommune-stat-rapportering) - GSI (grunnskolens informasjonssystem) - Elevundersøkelsen (nettbasert spørreundersøkelse fra Skoleporten.no) - Nasjonal karakterstatistikk om eksamenskarakterer og standpunktkarakterer (fra Skoleporten.no) - Resultater fra nasjonale prøver (fra Skoleporten.no) - Kartleggingsundersøkelser og rapporter innhentet fra skoler av Bergen kommune/statlige instanser. 1
Kvalitetsmeldingen i sin helhet omhandler ulike sider ved kvaliteten i skolen, og i forbindelse med denne meldingen er det utarbeidet kapitler som omfatter realfagsatsingen og kompetanseutvikling (temarapporter), jfr.: - Regn med Bergen! Realfagsatsing i bergensskolen rapport med sluttevaluering, jfr. bystyresak 98-03. - Kompetanseutvikling Kunnskapsløftet Kultur for læring, jfr. bystyresak 166-05, vedtakspunkt 2. Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling 2005-2008 Kvalitetsmeldingen gir et grunnlag for å vurdere og prioritere og gjøre strategiske valg, og meldingen for 2005 viser bl.a. at: - Ressursgrunnlaget er rimelig stabilt for grunnskolen i Bergen. Det er behov for å se nærmere på utfordringer knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning. - Bergensskolen har behov for økt antall datamaskiner og bedre tilrettelegging for aktivbruk i læringsarbeidet. - Det er ikke realistisk å prioritere mer enn 2-4 tema som satsingsområder i skolens utviklingsplan. Det er viktig å sikre at det er rom for at skolene selv kan gjøre sine valg og prioriteringer. - Det er et utviklingsbehov knyttet til digital kompetanse. Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet. - Læringsresultater i bergensskolen målt ved nasjonale prøver, eksamen og kartlegging av leseferdigheter viser at Bergen ligger på/over snittet i lesing og engelsk. - Ett unntak er at bergensskolen har lavere score på læringsresultater innen realfag. Det er behov for økt fagspesifikk videreutdanning bl.a. innen realfag. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets vedtak i sak 166-05, pkt. 3, møte 20.06.05. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar kvalitetsmeldingen om grunnskolen i Bergen 2005 til orientering. Henning Warloe byrådsleder Hans-Carl Tveit byråd for oppvekst Trykte vedlegg: 1. Styringskort for skole (balansert målstyring) 2. Resultater fra elevundersøkelsen om læringsmiljø (trivsel, mobbing, elevråd, elevmedvirkning) a. Barnetrinn b. Ungdomstrinn 3. Skjematisk oversikt med utdrag fra opplysninger på Skoleporten.no om grunnskolene i Bergen for resultater innen lesing, matematikk og engelsk lesing a. Nasjonale prøver barnetrinn b. Avgangsprøver og nasjonale prøver ungdomstrinn c. Karakterstatistikk for grunnskolen 2001/2002-2004/2005 4. Skjematisk oppsummering med oversikt over hovedmål (tema for satsingsområder/ vurdering) for grunnskolene i Bergen (fra årsmeldinger 2005) 5. Rapport fra Ungt entreprenørskap om arbeidet i bergensskolen 6. Skjematisk oppsummering av rapportering om kompetanseutvikling 2005 til skoleeier og Utdanningsdirektoratet for grunnskolene i Bergen 2
KVALITETSMELDING OM GRUNNSKOLEN I BERGEN 2005 3
INNHOLD: 1. Bakgrunn og hensikt 5 2. Kvalitet og kvalitetsutvikling 6 2.1. Begrepsavklaring 6 2.2. Ansvar og roller 6 2.3. Helhetlig system for kvalitetsutvikling og vurdering 8 3. Strukturkvalitet - rammer og ressurser 10 3.1. Sammenligninger ASSS-kommunene 10 3.2. Sammenligninger Bergen Stavanger Trondheim 13 3.3. Kompetanse som en del av strukturkvaliteten 14 4. Prosesskvalitet læringsmiljø 16 4.1. Sammenligninger ASSS-kommunene 17 4.2. Mobbing 7. trinn og 10. trinn 20 4.3. Bruk av arbeidsplaner, elevråd og elevmedvirkning 21 4.4. Foreldreundersøkelsen 22 5. Resultatkvalitet elevenes læringsutbytte 23 5.1. Nasjonale prøver 2005 lesing og matematikk 4. trinn 24 5.2. Norsk eksamen 2005 24 5.3. Matematikk eksamen 2005 25 5.4. Engelsk eksamen 2005 25 5.5. Samlet vurdering nasjonle prøver 25 5.6. Kartleggingsprøver norsk 7. trinn i Bergen september 2005 26 6. Resultatkvalitet skolenes virksomhet 29 6.1. Styringsdokumenter kartlegging i bergensskolen 29 6.2. Årsmeldinger fra skolene 2005 31 7. Temarapport: Regn med Bergen satsing på realfag i bergensskolen 32 7.1. Bakgrunn og hensikt 32 7.2. Læringsmiljø, innhold og vurdering 33 7.3. Læringsresultater 38 7.4. Lærerkompetanse 40 7.5. Skolenes arbeid med realfagssatsingen i Bergen 43 7.6. Samarbeid hjem-skole 44 7.7. Nasjonal satsing og nasjonal evalueringsrapportering 45 7.8. Byrådets sluttkommentar 46 8. Temarapport: Kompetanseutvikling 47 8.1. Bakgrunn og hensikt 47 8.2. Kommunale vedtak og prioriteringer 48 8.3. Aktiviteter og tiltak skolenes prioriterte områder i 2005 49 8.4. Rammer og ressurser 52 8.5. Prosesser og planlegging 54 8.6. Roller, samarbeidsformer og relasjoner 48 8.7. Byrådets sluttkommentar 59 9. Kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen 2005 byrådets oppsummering 60 4
1. BAKGRUNN OG HENSIKT: Bystyret har i sak 132-04 Samlet plan for kvalitetsutvikling 2004-2006 bedt om at byrådet legger fram en årlig kvalitetsmelding om grunnskolen. Kvalitetsmeldingen handler om ulike sider ved kvaliteten i skolen, og for Bergen kommune er det andre året kvalitetsmelding om grunnskolen legges frem til politisk behandling. Kvalitetsmeldingen er et dokumentasjonsarbeid som inneholder status for bergensskolene. Kvalitetsmeldingen følges opp med Plan for kvalitetsutvikling der det foreslås tiltak for å gjøre bergensskolene bedre i forhold til det utgangspunktet som fremkommer i denne meldingen. Kvalitetsarbeidet må dermed sees i en større sammenheng. Ved å legge fram Kvalitetsmelding om grunnskolen i Bergen 2005 ønsker byrådet å: Gi kvalifisert kunnskap om innsatsfaktorer, praksis og resultater. Stimulere til vurdering og analyse både på den enkelte skole og hos skoleeieren. Gi grunnlag for dialog om mål, resultater og tiltak på den enkelte skole, og mellom skolen og skoleeieren. På skolen skal dialogen omfatte alle i skolesamfunnet. Legge til rette for erfaringsutveksling mellom skoler og mellom skoleeiere. Meldingen omhandler faktorer og resultater knyttet til mål på områdene: Rammer og ressurser Læringsmiljø Læringsresultater Kvalitetsmeldingen om grunnskolen i Bergen 2005 definerer hva kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen innebærer (kap. 2). Årlige kvalitetsmeldinger inngår som et viktig ledd i et helhetlig system for kvalitetsutvikling og vurdering for skolen. Kvalitetsmeldingen tar i bruk nasjonalt og lokalt vurderingssystem for å få økt kunnskap om skolen. Vurdering er et viktig ledd i kvalitetsutvikling, og det arbeides med å legge til rette for aktiv bruk og godt samvirke mellom nasjonal, kommunal og lokal skolebasert vurdering. Gjennom lederavtaler og balansert målstyring (BMS) vil verktøyet BMS/ styringskortet tas aktivt i bruk ved å legge til rette for dialog med de enkelte skoler, samt oppfølging og bruk av resultater. Kvalitetsmeldingen om grunnskolen i Bergen henter datagrunnlaget bl.a. fra det nasjonale vurderingssystemet. Nettsiden www.skoleporten.no gir informasjon om ulike sider ved kvalitet. Formålet med skoleporten.no er å bidra til åpenhet og dialog med brukerne og allmenheten om kvaliteten i grunnopplæringen. Nettsiden inneholder om lag 400 indikatorer som bygger på nasjonal statistikk (KOSTRA, GSI, spørreundersøkelser o.a.) bl.a. på områdene rammer og ressurser, læringsmiljø og læringsutbytte for hver skole og skoleeier. Bruk av data fra skoleporten.no vil gi grunnlag for å kunne foreta sammenligninger over år, og vurdere utvikling i skolen over tid. I tillegg til data fra det nasjonale systemet bygger kvalitetsmeldingen på data og analyser fra ASSS-samarbeidet 1, der KS deltar og sammenligner styringsindikatorer på overordnet nivå mellom kommunene Fredrikstad (Fre), Bærum (BÆR), Oslo (OSL), Kristiansand (KRS), Sandefjord (SAN), Stavanger (STA), Bergen (BER), Trondheim (TRH) og Tromsø (TRØ). 1 Aggregerte sammenstilte styringsdata storkommuner = ASSS 5
I forbindelse med Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2005 er det gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant rektorene i august 2006. Denne undersøkelsen omfattet spørsmål knyttet til styringsdokumenter/kommunale vedtak og planer, samt skjema for kartlegging av læreres formelle kompetanse i realfagene og engelsk. Undersøkelsen ivaretar således tidligere spørsmål/bestillinger fra politisk nivå til byrådsavdelingen. I meldingen er det gjort et utvalg av data fra www.skoleporten.no, ASSS samarbeidet og den elektroniske spørreundersøkelsen. Meldingen inneholder derfor data og kommentarer vedr. strukturkvalitet - rammer og ressurser (kap. 3), prosesskvalitet - læringsmiljø (kap. 4) og resultatkvalitet elevens læringsutbytte (kap. 5) og resultatkvalitet skolenes virksomhet (kap. 6). Kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen 2005 tar også for seg årsmeldinger fra skolene, og temarapporter vedrørende satsing på realfag i bergensskolen med sluttevaluering (kap. 7) og kompetanseutvikling (kap. 8). 2. KVALITET OG KVALITETSUTVIKLING: 2.1. Begrepsavklaring: Kvalitet i skolen handler om hva elevene lærer og hvordan de opplever skolehverdagen. Mer konkret omhandler kvalitet i skolen den enkelte skoles verdiskaping dvs. i hvilke grad skolen bidrar til elevenes læringsframgang og utvikling. Denne forståelsen av kvalitet bygger på kvalitetsutvalgets innstilling (NOU 2003:16). Her blir kvaliteten ved den enkelte skoles verdiskaping gitt et mer konkret innhold, ved å skille mellom struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Strukturkvalitet betegner rammene og ressursene for opplæringen. Prosesskvalitet beskriver hvordan grunnskolen drives; hvilke læreprosesser det legges opp til, hvilke opplevelser elever og foresatte har i møte med skoler, hvilke utviklingstrekk som framstår osv. Resultatkvalitet dreier seg om resultatene av opplæringen for den enkelte elev og for skolen samlet. Kvalitetsutvikling er å fornye og forbedre praksis gjennom vurderingsarbeid prioritering av ressursbruk og disponering av kompetanse, kompetanseutvikling og læring gjennom det daglige arbeidet organisering av læringsarbeidet innhold og metoder, tilrettelegging av det fysiske og psykososiale lærings- og arbeidsmiljøet bruk av hjelpemiddel/utstyr Sammenhengen mellom disse punktene innebærer en tilnærming der en ser på skolene som lærende organisasjoner, og utviklingsprosesser som læring. Forslag til tiltak for å fornye og forbedre praksis vil bli lagt fram i Plan for kvalitetsutvikling. 2.2. Ansvar og roller: Ansvar og oppgaver knyttet til vurdering og kvalitetsutvikling i skolen er fordelt mellom ulike nivåer og aktører, som kan skisseres slik: 6
Nasjonalt nivå : Stortinget har enstemmig sluttet seg til etablering av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Hensikten er å øke elevenes læringsutbytte gjennom systematisk arbeid med kvalitetsutvikling og vurdering. Vurderingssystemet er et viktig element i skolereformen Kunnskapsløftet. Noe av kjernen i det nasjonale systemet er å ta i bruk tilgjengelig informasjon på en mer systematisk måte i vurderings- og utviklingsarbeid. Utdanningsdirektoratet legger til rette for dette gjennom bl.a. nettstedet Skoleporten den årlige publikasjonen Utdanningsspeilet På nasjonalt nivå legges det også til rette for deltakelse internasjonale undersøkelser (OECD, PISA o.a.) nasjonale undersøkelser, analyser og rapporter, i samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner Videre har Fylkesmennene på vegne av staten et ansvar for tilsyn bl.a. knyttet til lovlighetskontroll og vurdering av forsvarlighet. Kommunenivå (skoleeier): Etter opplæringsloven 13.1, første ledd, har skoleeier plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp: Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Skoleeier har også ansvar ut fra opplæringsloven 13.10: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Politisk nivå har ansvar for: Plan for kvalitetsutvikling - der bystyret fastsetter overordnede føringer og rammer for skolene i planperioden. Kvalitetsmeldingen for bergensskolen som gir en årlig gjennomgang av status på utvalgte områder. Administrativt nivå vil med utgangspunkt i kvalitetsmeldingen og Plan for kvalitetsutvikling bidra til å implementere et system for vurdering og kvalitetsutvikling gjennom å: Sette fokus på sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultater Gjennomføre resultatvurdering og følge opp med konkrete tiltak Legge til rette for kompetanseutvikling og veiledning 7
Utvikle og gjennomføre styringsdialog mellom skoleeier og skoler, politisk nivå lokalt og nasjonalt Utvikle årshjul for vurderingsarbeidet Skolenivå: Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå mål i læreplanens generelle del og læreplanene for fag, jfr. forskrift til opplæringsloven 2-1. Dette innebærer å: Dokumentere hvor skolen står, finne sterke og svake sider Identifisere områder som bør undersøkes nærmere og bruke systematisk lokalt, skolebasert vurderingsarbeid Legge til rette for å drøfte verktøy og resultater med elever, ansatte og foresatte Bruke samarbeidsorganene som viktige forum for vurdering og utvikling Velge tiltak for å forbedre, fornye og utvikle skolen Etter forskrift til opplæringsloven 2-1 skal skolen bl.a. sørge for at kartlegginger blir fulgt opp internt i samarbeid med elevrådet. 2.3. Helhetlig system for kvalitetsutvikling og vurdering I Bergen er det under utvikling et helhetlig system for kvalitetsutvikling som inneholder elementene Plan for kvalitetsutvikling, balansert målstyring (BMS), skolenes egne planer for kvalitetsutvikling og årlig kvalitetsmelding for bergensskolen. Dette systemet kan illustreres på følgende måte: Helhetlig system for kvalitetsutvikling Kompetente barn og unge Plan for kvalitetsutvikling - bygger på nasjonale og lokale føringer - bygger på dokumentert ståsted - noen få satsingsområder Kvalitetsmeldingen - gir tilbakemelding på satsingsområdene - gir grunnlag for justeringer Støttefunksjoner Kunnskapsløftet Barnehageløftet Lederutviklingsprogram Kompetente barn og unge Økonomi-personal osv BMS Styringskortet - omhandler satsingsområdene - angir metoder Rapportering Skoleporten - GSI Lederavtale Oppfølgingssamtale 8 Enhetens plan for kvalitetsutvikling - angir sentralt gitte satsingsområder - beskriver lokale satsingsområder - i forståelse med oppvekstrådgiver
Plan for kvalitetsutvikling: Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling forutsetter at det i Plan for kvalitetsutvikling utarbeides noen få konkrete satsingsområder basert på nasjonale og lokale føringer, samt status for bergensskolen. Satsingsområdene skal i tråd med forståelsen av kvalitet i skolen si noe om på hvilke områder læringsutbyttet for elevene kan forbedres. Satsingsområdene kommuniseres til skolene gjennom styringskortet i kommunens system for balansert målstyring (BMS). Balansert målstyring (BMS) Balansert målstyring (BMS) er innført for alle resultatenheter i Bergen kommune. Gjennom BMS vil skolenes virksomhet bli vurdert ut fra perspektivene økonomi, tjenester, bruker og medarbeider. Innenfor hvert av disse perspektivene formuleres konkrete mål som skal gjennomføres og dokumenteres. For skole gjøres dette gjennom Styringskort for skole 2006-2007 2, som inneholder utvalgte mål innenfor hvert av de fire perspektivene: Økonomi 1. Aktivitet holdes innenfor vedtatt budsjettramme. Tjenester 1. God kvalitet på leseopplæring og lesestimulering. 2. God kvalitet på elevenes digitale kompetanse. Bruker 1. Elever og foresatte er tilfreds med skolens læringsmiljø. 2. Elever og foresatte er tilfred med elevenes trivsel på skolen. Medarbeider 1. Godt arbeidsmiljø. 2. Myndiggjorte og motiverte medarbeidere. BMS gir muligheter for å samle informasjon om den enkelte skole. Denne informasjonen brukes av skolen selv som utgangspunkt for arbeid med kvalitetsutvikling. Informasjonen brukes også av kommunen for å kartlegge tilstanden i bergensskolen. Oppfølging: Gjennom lederavtalene presiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen dvs. mellom byrådsavdeling og den enkelte resultatenhet for eksempel ifht. kvalitetsutvikling. Gjennom oppfølgingssamtaler vil oppvekstrådgiver bl.a. kunne være en samarbeidspart i skolenes arbeid med å utarbeide egne lokale kvalitetsutviklingsplaner basert på nasjonale og kommunale føringer og status/ståsted for bergensskolen. Enhetens plan for kvalitetsutvikling: Enhetenes lokale kvalitetsutviklingsplaner angir hvordan den enkelte skole vil arbeide med å nå de angitte målene. Utviklingsplanen tar utgangspunkt i kommunale satsingsområder og lokale prioriteringer. Den enkelte skoles utviklingsbehov klargjøres på bakgrunn av skolens dokumenterte tilstand og utvikles gjennom oppfølgingssamtaler med oppvekstrådgiver. 2 Systemet med balansert målstyring vil bli tatt i bruk av skolene i 2007. Innholdet i styringskortet vil derfor kunne bli endret gjennom de erfaringene som denne bruken vil gi. 9
Dokumentasjon og rapportering Skolens dokumentasjon av rammer, prosesser og resultater legges inn i databasen for BMS. Her samles også data fra nasjonalt tilrettelagte datakilder (GSI, Skoleporten). Denne rapporteringen og dokumentasjonen danner utgangspunkt for årlige kvalitetsmeldinger for grunnskolen i Bergen. Kvalitetsmeldingen: De årlige kvalitetsmeldingene til bystyret gir tilbakemelding ifht. arbeidet med satsingsområdene, og vil kunne gi grunnlag for justeringer. Sammen med nasjonale og kommunale føringer vil en slik status- og/eller ståstedsanalyse danne grunnlag for revidering av Plan for kvalitetsutvikling. Kvalitetsutvikling: Helhetlig system for kvalitetsutvikling forutsetter at det er god kommunikasjon mellom kommuneleddet og hver enkelt enhet, og at det er handlingsrom til å arbeide både med styringssignaler, analyse og oppfølging, og tiltak for forbedring og utvikling. Dersom kunnskap om tilstanden skal brukes til å forbedre kvalitet, må det derfor satses på bare et par viktige utviklingsområder om gangen. 3. STRUKTURKVALITET - RAMMER OG RESSURSER: I Utdanningsspeilet Utdanningsdirektoratets analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge (2005) heter det at ressursinnsatsen i Norge er relativt stabil når det gjelder totale ressurser og ressurser per elev. De ressurser skolen har til rådighet, og hvordan disse brukes, påvirker imidlertid kvaliteten på opplæringen. I følge Utdanningsspeilet skyldes variasjoner i ressursbruk mellom kommuner i hovedsak skolestruktur. Ressursinnsatsen i grunnopplæringen blir i www.skoleporten.no målt som kommunale utgifter per elev og lærertetthet. Ved å ta ut data fra skoleporten er det mulig å sammenligne ressurssituasjonen for en skole eller kommune over tid, eller å sammenligne ressurssituasjonen mellom ulike skoler og kommuner. Slik det heter på skoleporten.no må sammenligninger mellom ulike enheter gjøres med varsomhet, fordi ressurssituasjonen for en skole eller for en kommune påvirkes av ulike bakenforliggende forhold som bosettingsmønster, elevsammensetning og gruppestørrelse, innhold i utgiftspostene m.m. 3.1. Sammenligninger ASSS-kommunene: I forbindelse med hovedrapporten fra ASSS-samarbeidet er det utarbeidet en profil for Bergen sammenlignet med snittet for ASSS-kommunene. Den grafiske fremstillingen under viser en rekke faktorer for ressursinnsats og faktorer som måler læringsutbytte. 10
140 138 Status tjeneste - grunnskole. Snitt nettverk = 100 120 100 80 60 118 119 110 108 107 107 102 102 104 104 102 102 100 99 95 92 92 79 115 109 101 97 105 102 103 105 101 104 105 106 100 100 100 100 100 100 97 40 20 0 Utg. pr. elev Tabell 3.1. Andel Årst. spes. Årsv. pr Underv. Andel spes. underv. underv. elev årsv. pr. elev årsv. godkj. Utd. NP NP Matte Lesetest Lesing 4.tr. 05 2. trinn 4.tr. 05 Eks. norsk 10.trinn Eks. matte 10.tr. Eks. Engelsk 10.tr. Motiv.lærere, m.tr. Trivsel Læringstr. Motiv Trivsel Læringstr. Dialog Medv. m.tr. m.tr.lærere, u.tr. u.tr. u.tr foreldre foreldre Bergen Snitt nettverk Høyest nettverk (KOSTRA funksjonene 215 SFO, 222 Skolelokaler og skyss, 383 Kommunale musikk og kulturskoler og 213 Grunnskoleopplæring for voksne er ikke med i grunnlaget.) Ut fra diagrammet kan tilstanden i bergensskolen beskrives slik: - Utgifter pr elev: 5 % under gjennomsnittet (søyle 1) - Andel elever som får spesialundervisning: Over snittet på bruk av spesialundervisning (søyle 2) - Antall årstimer spesialundervising pr. elev: Svært lavt (søyle 3) - Årsverk pr. elev (voksentetthet): Godt under snittet (søyle 4) - Motivasjon: På/under snittet (søyle 12/15) - Læringstrykk: På snittet (søyle 14) - Trivsel: På snittet (søyle 13) - Eksamensresultat: Godt over snittet i norsk, omtrent på snittet i matematikk og engelsk I ASSS-rapporten heter det: Det ga læringsutbytte på/rett over snittet for 4. trinn i nettverket på Nasjonale prøver i 2005, (har ikke data på leseresultat for 2. trinn) og eksamensresultater er rett over snittet i norsk, på snittet i engelsk og rett under snittet i nettverket i matematikk våren 05. Bergen har foreldretilfredshet på snittet på motivasjon og rett under snittet på medvirkning. Resultateffektiviteten i Bergen ser ut til å være svært tilfredsstillende med ressursinnsats 5 % under snittet for ASSS, målt objektiv kvalitet på/rett over snittet i nettverket og opplevd kvalitet på snittet for elevene og foreldre/foresatte. I forhold til behovsanalysen tidligere i denne rapporten ser det ut til at ressursbruken er 10 % under behovet med produksjon 2 % over ressursbruken. Bergen får resultat på snittet med ressursinnsats godt under snittet. Bergen har noe å lære bort til andre med lav ressursbruk og læringsutbytte og elev- og foreldre/-foresatte tilfredshet på snittet. Utfordringen kan være å øke læringsutbytte, motivasjon hos lærerne, elevenes læringstrykk og trivsel. Bergen ser også ut til å ha en utfordring på tilpassa opplæring (TPO) og kan/bør se nærmere på resultatene av behovsanalysen for grunnskolen. Drammen og Bergen ligger godt under snittet og Kristiansand godt over snittet for ASSS på netto drifts-utgifter pr. elev, ellers ligger netto driftsutgifter for funksjon 202 + 214 rundt 11
snittet for alle ASSS-kommunene. Lærerlønn er kostnadsdriveren for denne styringsindikatoren og normalt er det samvariasjon mellom netto driftsutgifter og voksentetthet. Kristiansand er unntaket her. Byrådets kommentar: Resultateffektiviteten som påpekes for bergensskolen har trolig sammenheng med at bergensskolen har engasjerte og dyktige lærere. Uavhengig av dette er det viktig å styrke timetallsressursene. Enkelte undersøkelser viser at økt voksentetthet ser ut til å gi økt læringsutbytte, og byrådet vil se nærmere på mulige sammenhenger mellom ressursinnsats og resultater. Spesialundervisning dekningsgrad og årstimer pr. elev som får: Tabell 3.2. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Andel elever med spesialundervisning Årstimer pr. elev til spesialundervisning FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 4,5 3,9 5,7 6,4 5,1 6,9 4,5 5,2 4,2 3,5 219 199 128 85 152 161 227 140 190 269 300 250 200 150 100 50 0 I ASSS-rapporten heter det: Fredrikstad, Bærum, Stavanger, Trondheim og Tromsø har lav dekningsgrad og høyt antall årstimer pr. elev som får spesialundervisning. Dette kan være kjennetegn på stor grad av tilpassa opplæring (TPO) der de fleste elevene får den hjelp de trenger i den ordinære undervisningen og elever med svært store hjelpebehov får nødvendig spesialundervisning. Gjennomsnittlig årstimer pr. elev til spesialundervisning blir da høyt. Tromsø skiller seg ut med lavest dekningsgrad og høyest antall årstimer - er de best på TPO? Oslo, Drammen og Sandnes har høyest andel elever som får spesialundervisning og Drammen, Oslo, Bergen og Kristiansand har lavest antall årstimer spesialundervisn. pr. elev. Hver elev som får spesialundervisning krever ekstra byråkrati. Det er ikke avklart om/i hvor stor grad en stor andel innvandrerbefolkning påvirker disse to styringsindikatorene. Fredrikstad, Bærum, Stavanger, Trondheim og spesielt Tromsø ser ut til å prioritere TPO og spesial-undervisning til elever med svært store hjelpebehov på så mange skoler at det gir tydelige utslag på disse to styringsindikatorene i KOSTRA/GSI-rapporteringen. Oslo, Drammen, Sandnes, Bergen og Kristiansand kan ha utfordringer på at satsingen på tilpassa opplæring TPO gjennomføres i større grad på flere skoler. Andel elever fra språklige og etniske minoriteter er en usikkerhet i vurderingen. Byrådets kommentar: I Bergen ser det ut som mange elever får spesialundervisning, men hver elev får lite. Årsaken til dette er trolig at knappe timeressurser utløser ekstra behov for spesialundervisning for å søke å realisere idealet om tilpasset opplæring. Ettersom ressursene til spesialundervisning heller ikke er ubegrensede blir antall årstimer spesialundervisning per 12
elev lavt. For å bedre denne situasjonen er det etter byrådets oppfatning nødvendig å øke timeressursene i årene framover. 3.2. Sammenligninger Bergen Stavanger Trondheim Byrådet vil som supplement til ASSS-rapporten trekke frem et utvalg av opplysninger fra skoleporten.no som konkretiserer og gir et bilde av tilstanden i Bergen sammenlignet med Stavanger og Trondheim: Tabell 3.3. sier noe om skolestruktur (hentet fra Skolefakta 2005): Bergen kommune Stavanger kommune Trondheim kommune Antall elever 29626 14861 19545 Antall elever per skole 333 354 362 Tabell 3.3. Byrådets kommentarer: Tallene viser at Bergen kommune har lavest gjennomsnittlig elevtall per skole av de tre storbyene. Dette gjenspeiler at Bergen kommune har en spredt skolestruktur med mange skoler med til dels få elever til tross for status som storby. Den spredte skolestrukturen skyldes delvis topografi (bl.a. har Bergen enkelte lokalsamfunn med fådelte skoler), og delvis politiske valg. Tabell 3.4. viser antall elever per årsverk og antall undervisningstimer. Denne indikatoren måler derfor ressursbruken per elev. Lærertetthet viser beregnet gjennomsnittlig undervisningsgruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Bergen kommune Stavanger kommune Trondheim kommune Antall elever per årsverk 13,3 11,9 12,9 Undervisningstimer etter type i 60,4 68,0 62,4 grunnskolen per elev Gjennomsnittlig lærertetthet 1-7. trinn 15,5 14,1 16,2 (inkl. spesialunderv. m.m.) Gjennomsnittlig lærertetthet 8-10 trinn 17,6 14,9 16,8 (inkl. spesialunderv. m.m.) Tabell 3.4. Byrådets kommentarer: Data fra kvalitetsmeldingen for 2004, viste at Bergen da hadde de største gruppene på undomstrinnet med 18,5 elever pr årsverk. Dette fremgår også av denne tabellen, men i 2005 er gruppene noe mindre. Dette kan forklares dels med elevtallsutvikling og dels med økonomisk oppbudsjettering. Etter rammereduksjonene i årene fra 2000 til 2004 flatet kurven ut i 2005. Nivået på undervisningstimetallet i skoleåret 2004/2005 ble videreført i skoleåret 2005/2006, og fra og med budsjettåret 2006 er det igjen lagt inn en økning i undervisningsressursene. 13
Tabell 3.5. viser forholdet mellom driftsutgifter til inventar, utstyr, materiell og lønnsutgifter: Bergen kommune Stavanger kommune Trondheim kommune Driftsutgifter til inventar og utstyr i 682 580 529 grunnskolen per elev. Driftsutgifter til undervisningsmateriell 991 893 861 per elev. Korrigert brutto driftsutgifter i 62766 60904 57268 grunnskolen per elev. Lønnsutgifter til grunnskolen per elev. 43538 44394 42207 Andel lønnsutgifter per elev i 69,4 72,9 73,7 grunnskolen. Tabell 3.5. Byrådets kommentarer: Tabellen viser at Bergen har større driftsutgifter utenom lønn enn Stavanger og Trondheim, mens andel lønnsutgifter av brutto driftsutgifter er lavere. Dette skyldes bl.a. spredt skolestruktur. Når det gjelder IKT, er status slik for de tre byene i 2005: Bergen kommune Stavanger kommune Trondheim kommune Antall elever per PC 8,2*) 6,4 8,1 Andel PCer med internett 74,6 % 92,5 % 72,7 % Tabell 3.6. *) GSI oppgir 9 elever pr maskin med internett, jfr. byrådets forslag til økonomiplan. Det betyr at ikke alle PCer i skolen har internetttilknytning. Byrådets kommentar: Satsing på IKT vil i tiden framover være en prioritert oppgave. I Kunnskapsløftet er digital kompetanse definert som en grunnleggende ferdighet. 3.3. Kompetanse som del av strukturkvaliteten: ASSS-nettverket har levert en hovedrapport per 15.06.06 der også kompetanse er et tema som sammenlignes mellom byene. Fremstillingen viser andel undervisningsårsverk med godkjent utdanning: 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 KOSTRA 2005. 15.6 06 99,8 96,8 96,5 95,3 99,7 98,2 97,4 99,8 97,6 99,6 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Andel undervisningsårsverk med godkjent utdanning Snitt ASSS-kommuner Tabell 3.7. Forskjellen er på 4,5 % mellom Drammen som har lavest andel undervisningsårsverk med godkjent utdanning og Bergen og Fredrikstad som har høyest andel. Snittet i ASSS er på 98,1 %, og Bergen har 99,8 % lærere med godkjent utdanning. En egen kartleggingsundersøkelse 14 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0
viser imidlertid at det er behov for tiltak for å øke fagspesifikk fordypning jfr. oversiktene under i forhold til fagene naturfag, matematikk og engelsk. NATURFAG 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 100 % Antall lærere som underviser i naturfag: 55,1 % Antall lærere med 0-14 studiepoeng i naturfag: 20,5 % Antall lærere med 15-29 studiepoeng i naturfag: 14,2 % 12,2 % Antall lærere med 30-59 studiepoeng i naturfag: Antall lærere med 60 studiepoeng eller mer i naturfag: Tabell 3.8 MATEMATIKK 100 % 100 % 80 % 60 % 48,3 % 40 % 27,0 % 20 % 15,3 % 10,9 % 0 % Antall lærere som underviser i matematikk: Antall lærere med 0-14 studiepoeng i matematikk: Antall lærere med 15-29 studiepoeng i matematikk: Antall lærere med 30-59 studiepoeng i matematikk: Antall lærere med 60 studiepoeng eller mer i matematikk: Tabell 3.9 15
ENGELSK 100 % 100 % 80 % 60 % 57,3 % 40 % 20 % 23,7 % 15,0 % 23,3 % 0 % Antall lærere som underviser i engelsk: Antall lærere med 0-14 studiepoeng i engelsk: Antall lærere med 15-29 studiepoeng i engelsk: Antall lærere med 30-59 studiepoeng i engelsk: Antall lærere med 60 studiepoeng eller mer i engelsk: Tabell 3.10 Byrådets kommentarer: Bergen har god tilgang på søkere med godkjent allmennlærer utdanning. Når det gjelder faglig kompetanse, viser Bergen kommunes egen kartlegging at det er en stor mangel på spesifikk fagkompetanse eller videreutdanning innen naturfag, matematikk (jfr. pkt. 7.4 Lærerkompetanse) og engelsk (jfr. også byrådssak 1723-04). Dette kan og gjelde andre fag. Byrådet mener dette er svært urovekkende, og vil foreta en grundig kompetansekartlegging i bergensskolen som vil omfatte alle fag. I forbindelse med arbeidet med kvalitetsmeldingen er behovet for et egnet elektronisk kompetanseverktøy tydeliggjort. Byrådet vil videre komme tilbake til bystyret med forslag til tiltak i Plan for kvalitetsutvikling. 4. PROSESSKVALITET - LÆRINGSMILJØ Elevenes skole- og læringsmiljø påvirker kvaliteten på opplæringen. Læringsmiljøet påvirkes blant annet av graden av elevmedvirkning, elevrådets rolle og involvering i skolens virksomhet, elevenes motivasjon, lærernes evne til å motivere elevene, trivsel, skolemiljø uten mobbing, arbeidsro, aktiv jobbing med arbeidsplaner og læreplanmål og et godt fysisk miljø. Variasjon i arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer, samt støtte og veiledning har også innflytelse på læringsmiljøet. Hvordan elevene opplever læringsmiljøet kartlegges gjennom en nasjonal nettbasert brukerundersøkelse, Elevundersøkelsen, der elever vurderer sin egen opplæringssituasjon. Denne undersøkelsen het tidligere Elevinspektørene. Flere forskningsmiljøer har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet analysert dataene fra Elevundersøkelsen i 2005 (jfr. bl.a. Slik elevene ser det Oxford Research, Kristiansand 2006). Se: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/rapporter/elevinspektorene/tabellvedlegg_revi dert_som_elevene_ser_det_elevinspektorene_2005.pdf Disse analysene viser blant annet at: Det er vanlig at elever som viser høy motivasjon for skolearbeidet, også tilhører et trygt miljø der de har venner. Det er godt mulig å trives på skolen, selv om en ikke er spesielt motivert for å lære. Elever som er motiverte, kjennetegnes av at de er interesserte, yter en innsats og er utholdende i skolearbeidet. 16
Det å ha motiverende lærere er positivt for miljøet. Elever som sier at de lærer gjennom konkurranse, viser jevnt over høyere innsats og utholdenhet enn andre elever. Dette gjelder også for elever som kjennetegnes av instrumentell motivasjon, det vil si at de jobber med skolefag for å trygge framtiden. En for sterk konkurranseorientering, kombinert med instrumentell motivasjon, kan gå utover kvaliteten på miljøet, noe som kan gi seg utslag i mobbing. Læring gjennom samarbeid framfor konkurransepreget læring - er viktig for å forbedre miljøet. Et overdrevet fokus på samarbeid kan senke elevens innsats og utholdenhet. Elever som blir mobbet og de som har de svakeste karakterene er overrepresentert i gruppen elever som ikke har venner på skolen. Det å utvikle et godt læringsmiljø krever at både personalet og elevene involverer seg i utviklingsarbeid som fokuserer på sammenhengen mellom faglig utvikling og skolens miljø. Et godt læringsmiljø er viktig for elevenes læring og mestring. Lysten til å lære opprettholdes når elevene får utfordringer og mestrer sine oppgaver, det vil si når de føler at de behersker noe, lærer noe, skaper noe og utvikler seg. Det er viktig å ha kunnskaper om hvordan elevene selv vurderer sin egen opplæringssituasjon for å få til en tilpasset opplæring. Oppfølgingen av resultatene fra Elevundersøkelsen kan være første skritt på veien for å skape et bedre læringsmiljø. Kunnskaper om læringsmiljøet gir et godt grunnlag for diskusjon mellom lærere og elever om sider ved læringsmiljøet og kvaliteten på opplæringen. I tråd med bl.a. systemet for balansert målstyring skal resultatene fra Elevundersøkelsen tilbakeføres til den enkelte elevgruppe. Lærere og elever kan da sammen diskutere hvilke tiltak som er viktig i den aktuelle gruppen. 4.1 Sammenligninger mellom ASSS-kommunene Resultatene fra elev- og foreldreundersøkelsene gir svært like resultat mellom ASSSkommunene på de valgte styringsindikatorene. Her er det viktig å ikke overtolke resultatene. Forskjeller i resultat på 0,1 skal man være svært forsiktig med å bruke som beslutningsgrunnlag for strategiske endringer uten å støtte seg på annen dokumentasjon. Når vi ser på sammenligninger mellom ASSS-kommunene, ser vi at det er stor likhet i resultater for motivasjon, trivsel og læringstrykk 3 på mellomtrinnet: 3 Læringstrykk defineres som den etterspørsel eller de kravene opplevde og erkjente som stilles til læring og kunnskapsutvikling fra eksternt og internt hold. 17
Skala: 1,0=i liten grad, 4,0=i stor grad 4,0 3,5 3,0 Elevundersøkelse 06. Mellomtrinn 3,6 3,6 3,5 3,6 3,6 3,5 3,6 3,6 3,6 3,5 3,6 3, 3, 3, 3, 3,3 4 4 3,4 5 5 3, 4 3,4 3,4 3, 4 3,4 3,0 2,9 2,8 2,8 2,9 2,9 3,0 2,8 2,8 2,8 2,9 2,5 2,0 1,5 1,0 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Snitt nettverk Snitt Motiverende lærere, mellomtrinn Snitt Trivsel, mellomtrinn Snitt læringstrykk, mellomtrinn Tabell 4.1a. For ungdomstrinnet ser vi tilsvarende resultater: Skala: 1,0=i liten grad, 4,0=i stor grad 4,0 3,5 3,0 Elevundersøkelse 06. Ungdomstrinn 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,6 3,7 3,3 3,2 3,2 3,3 3,2 3,0 3,1 3,1 3,2 3,2 3,2 2,9 2,8 2,8 2,8 2,9 2,8 2,9 2,9 3,0 2,8 2,9 2,5 2,0 1,5 1,0 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Snitt nettverk Snitt motiverende lærere, ungdomstrinn Snitt trivsel, ungdomstrinn Snitt læringstrykk, ungdomstrinn Tabell 4.1b. Det er et mål å utvikle en skole som makter å skape og opprettholde elevenes motivasjon for skolearbeidet. Elevenes interesse for å lære utvikles når de møter utfordringer som er i samsvar med deres kapasitet. Det er samtidig viktig at lærerne gir elevene utfordringer som gjør at elevene må anstrenge seg, samtidig som elevene får den hjelp de trenger for å lykkes. En lærer er motiverende når han eller hun bidrar til at elevene yter den innsats som en kan forvente. Tabellene viser at elever er mer motivert og føler at de har mer motiverende lærere på 7. trinn enn på 10. trinn. Når vi ser nærmere på resultatene i Elevundersøkelsen, finner vi at jenter stort sett trives noe bedre enn gutter både på 7. og 10. trinn. Jentene er også jevnt over mer motivert/føler at de har motiverende lærere enn gutter. Resultater fra Bergen over tid: Når det gjelder trivsel, mobbing gutter, elevenes motivasjon, motiverende lærere, arbeidsmiljø, elevråd og elevmedvirkning viser Elevundersøkelsen følgende resultater for Bergen for skoleårene 2003-04/2004-05 og 2005-06: 18
Skala: 1.0-4.0 2003-04 2004-05 2005-06 Trivsel 3,5 3,6 3,6 Trivsel - jenter 3,5 3,6 3,6 Trivsel - gutter 3,5 3,5 3,6 Mobbing 3,9 3,9 3,9 Mobbing - jenter : : : Mobbing - gutter 3,9 3,9 3,9 Elevenes motivasjon 3,1 3,1 3,0 Elevenes motivasjon jenter 3,1 3,1 3,0 Elevenes motivasjon gutter 3,0 3,0 2,9 Motiverende lærere 2,9 2,9 2,8 Motiverende lærere - jenter 2,9 3,0 2,8 Motiverende lærere - gutter 2,9 2,9 2,8 Arbeidsmiljø 3,1 2,7 2,7 Arbeidsmiljø jenter 3,2 2,8 2,7 Arbeidsmiljø gutter 3,0 2,7 2,7 Elevråd 2,8 2,9 2,7 Elevråd - jenter 2,9 2,9 2,8 Elevråd - gutter 2,7 2,8 2,7 Elevmedvirkning 2,0 2,0 1,9 Elevmedvirkning - jenter 2,0 2,0 1,9 Elevmedvirkning - gutter 2,0 2,0 1,9 Tabell 4.4. Når det gjelder for eksempel arbeidsmiljø er det som måles i Elevundersøkelsen knyttet til tilretteleggingen av arbeidet, med særlig vekt på forholdet mellom lærer og elev. Et godt arbeidsmiljø reduserer graden av plagsomt bråk og uro i timene. Disse spørsmålene er ikke bare knyttet opp mot den enkelte lærers autoritet, men sier også noe om hvilken kultur som råder på skolen. I følge kommentarer på www. skoleporten.no er årsaken til bråk og uro ikke først og fremst mangel på respekt, men men at noen elever begynner å forstyrre andre når de ikke er engasjert i eget læringsarbeid. Byrådets kommentarer: Det er stort sett likt nivå i bergensskolen for skoleåret 2005-06 med de foregående skoleårene. Tendensen er imidlertid synkende på flere av områdene, men det er vanskelig å tolke resultatet på aggregert nivå ettersom endringen er svært liten. En bør likevel se nærmere på nedgangen på 0,1/0,2 innenfor motivasjon, elevråd og elevmedvirkning. Endringene kan f.eks. ha bakgrunn i faktiske forhold eller det kan være høyere forventninger enn tidligere som påvirker til lavere score. Ved å gå inn på tallene for den enkelte skole vil skolen kunne danne seg et bilde av egen situasjon, og utforme eventuelle tiltak ut fra denne. 19
4.2 Mobbing 7.trinn og 10. trinn: Et skolemiljø fritt for mobbing er en forutsetning for godt læringsmiljø. Det finnes ulike former for mobbing, psykisk og fysisk, direkte og indirekte. Mobbing blir definert på følgende måte: En person bli mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger utført av en eller flere andre (Olweus 2000). På skoleporten er det kun lagt ut data fra Elevundersøkelsen om gutters opplevelse av mobbing: Skala: ikke i det hele tatt=4, 2 eller 3 ganger i måneden=3, omtrent 1 gang i uken=2, flere ganger i uken=1. Bergen kommune Stavanger kommune Trondheim kommune 7. trinn 10. trinn 7.trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn Mobbing gutter 3,9 3,9 3,9 3,9 Data mangler i Skoleporten Tabell 4.2. Scoren er på tilsvarende snitt som for 2004. Kartleggingsundersøkelsen i Bergen viser at skolene i høy grad og gjennom flere ulike tilnærminger arbeider med tiltak mot mobbing og problematferd. Merk at det på www.skoleporten.no ikke er lagt ut data om jenter og mobbing. Fremstillingen fra byrådsavdelingens egen kartlegging viser hvordan har skolene har arbeidet med dette temaet: Skala: 1=ikke i det hele tatt 5=i meget høy grad Tabell 4.3. Tabellen angir hvor mange av de 92 skolene som har svart på spørsmålene, gjennomsnittsscore for skolene, standardavvik og hvor mange som som har svart i meget høy grad (grønn), i noen grad (gul) og ikke i det hele tatt/ikke relevant (rød). Byrådets kommentarer: Handlingsplan mot mobbing og problematferd har vært grundig behandlet og fulgt opp av skolene. Hele 64 % av skolene har sosial kompetanse og trivsel som et av skolens satsingsområder/hovedmål (jfr. pkt. 6.2). Selv om det er lite mobbing i bergensskolen, mener byrådet at det er viktig fortsatt å ha et høyt fokus på dette området. Dersom en elev blir mobbet, er det en elev for mye. 4.3 Bruk av arbeidsplaner, elevmedvirkning og elevråd: Arbeidsplaner og læreplanmål: 20
Opplæringen er vellykket når elevene yter sitt beste. For at de skal bli i stand til dette, må de bli informert om og selv skjønne hvor langt de er kommet i forhold til de mål som er satt for opplæringen. Skal elevenes innsats forbedres er det derfor viktig å arbeide med læreplanmålene. Selve kjernen i læring dreier seg om de mål en setter seg og om de tanker, følelser og handlinger som en planlegger, aktiviserer og styrer for å nå målene. Forskningen viser at elever som lærer å sette læringsmål, som kjenner målene, som bruker skriftlige planer og som deltar i utviklingen av arbeidsplaner, i større grad kjennetegnes av at de er motiverte for å gjøre skolearbeid. Resulater på Skoleporten viser bl.a.: Skala: ikke i noe fag=1, i noen fag=2, i mange fag=3, i de fleste fag=4. Bergen kommune Stavanger kommune Trondheim kommune Arbeidsplaner og læreplanmål 2,5 2,6 2,6 Arbeidsplaner og læreplanmål jenter 2,6 2,7 2,7 Arbeidsplaner og læreplanmål gutter 2,5 2,6 2,6 Tabell 4.5. Her ser vi at scoren for Bergen er 0,1 under Stavanger og Trondheim. Elevmedvirkning 7. trinn og 10. trinn: Elevmedvirkning innebærer at skolen gir elevene opplæring i og anledning til å sette mål for sitt arbeid, lage planer og vurdere egen innsats og egne prestasjoner. Elevmedvirkning skal bidra til å gjøre elever mer aktive i sin egen læringsprosess. Stor grad av elevmedvirkning viser seg å bidra til at lærere og elever kommuniserer bedre. Skala: ikke i noe fag=1, i noen fag=2, i mange fag=3, i de fleste fag=4. Bergen kommune Stavanger kommune Trondheim kommune 7. trinn 10.trinn 7. trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn Elevmedvirkning 2,0 2,0 2,1 2,0 1,9 2,1 Elevmedvirkning 1,9 2,1 2,1 2,0 2,0 2,2 jenter Elevmedvirkning gutter 2,0 2,0 2,1 2,0 1,9 2,1 For Bergen og Trondheim ser en at jenter opplever økende grad av medvirkning fra 7. til 10. trinn. Elevråd 7. trinn og 10. trinn: Elevrådet har en viktig funksjon for å sikre at opplæringen blir planlagt, gjennomført og vurdert i samarbeid med elevene. Alle grunnskoler med årstrinn 5-7 og 8-10 skal ha elevråd. Tillitsvalgtrollen er viktig i forhold til læringsarbeidet, skolemiljøet og beslutninger som tas på klassenivå. Opplæringsloven regulerer rammene for formell medvirkning bl.a. i form av regler om elevråd, allmøte og skoleutvalg. I Elevundersøkelsen ble elevene bl.a. spurt om om elevrådet var med på å bestemme på skolen, og om lærerne/rektor hørte på det elevrådet mente. Skala: ikke i det hele tatt=1, i mindre grad=2, i noen grad=3, i stor grad=4. Bergen kommune Stavanger kommune Trondheim kommune 7. trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn 21
Elevråd 2,9 2,4 2,8 2,6 2,9 2,6 Elevråd jenter 2,9 2,6 2,9 2,7 3,0 2,7 Elevråd gutter 2,8 2,3 2,7 2,5 2,8 2,5 Tabell 4.7. Byrådets kommentarer: Byrådet viser til kommentarer vedrørende Utdanning til demokrati nedenfor, og vil understreke at elevrådsarbeid og elevmedvirkning er viktige områder for utvikling. Kartleggingsundersøkelsen i Bergen gir et bilde av hvordan skolene har arbeidet med planen Utdanning til demokrati, der elevmedvirkning er et av fokusområdene: Skala: 1=ikke i det hele tatt 5=i meget høy grad Tabell 4.8. Byrådets kommentarer: Elevmedvirkning er prioritert både i Kunnskapsløftet og i den kommunale planen Utdanning til demokrati. Resultatene i Elevundersøkelsen viser imidlertid at det er rom for forbedringer på dette feltet. Byrådet mener at det kan være ulike årsaker til dette. For det første er planen relativt ny, og representerer et lokalt satsingsområde som i altfor liten grad får nasjonal drahjelp. For det andre kan det også være at arbeidet med elevmedvirkning betraktes som del av den daglige virksomheten, uten at det er definert som en spesifikk satsing. Dette kan være en medvirkende årsak til lav score. Sammenholdt med resultater fra Elevundersøkelsen gir disse resultatene grunnlag for å se nærmere på arbeidet innen medvirkning og demokrati. Byrådet vil derfor styrke oppfølgingen av dette området bl.a. ved å opprette ungdommens bystyre i tråd med byrådets budsjettforslag, og med utgangspunkt i skolene. Byrådet vil komme tilbake til hvordan dette skal organiseres og gjennomføres i en egen sak. 4.4. Foreldreundersøkelsen: Svarprosenten er lav når det gjelder foreldreundersøkelsen, men utdrag fra ASSShovedrapporten viser følgende: 22
Skala: 1.0-4.0 4,0 3,5 Foreldreundersøkelse skole 06. Mellomtrinn og ungdomstrinn. 3,0 2,5 2,0 2,6 2,2 2,8 2,5 2,6 2,7 2,6 2,6 2,6 2,7 2,6 2,4 2,4 2,3 2,3 2,2 2,3 2,3 1,5 1,0 Tabell 4.9 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Snitt nettverk Dialog foreldre Medvirkning foreldre I ASSS-rapporten heter det: Her er det viktig å ikke overtolke resultatene, forskjeller i resultat på 0,1 skal man være svært forsiktig med å bruke som beslutningsgrunnlag alene. Svarprosenten er lav for flere av kommunene. Oslo utmerker seg med høyeste gjennomsnittsscore på foreldredialog og medvirkning foreldre, med Kristiansand og Tromsø rett bak. Ellers er det veldig lik score for alle kommunene. Bærum og Stavanger har egne foreldreundersøkelser som ikke hadde de spørsmålsformuleringene som nettverket valgte som styringsindikatorer på opplevd kvalitet. Byrådets kommentarer: Noe over halvparten av skolene har etablert skolemiljøutvalg, der foreldre og elever er representert. Byrådet mener derfor at det er behov for å styrke skolehjemsamarbeidet, og vil komme tilbake til dette i egen sak, der det bl.a. foreslås å etablere bydels-fau i alle bydeler. 5. RESULTATKVALITET ELEVENES LÆRINGSUTBYTTE: Det er en sammenheng mellom kvaliteten på opplæringen og hvilket læringsutbytte elevene oppnår. I følge Utdanningsspeilet gir nasjonale prøver, kartleggingsprøver, karakterstatistikk og internasjonale undersøkelser oss et bilde av norske elevers prestasjoner på skolen. På nasjonalt nivå viser statistikken at standpunktkarakterer og avgangsprøver i grunnskolen gir et relativt stabilt bilde uten store variasjoner fra et år til et annet. Jentene har gjennomgående høyere karakterer enn gutter. Elever med innvandrerbakgrunn presterer lavere enn norske elever. Det som skiller mest mellom elevenes resultater er deres sosiale bakgrunn, enten det måles etter foreldrenes utdanningsnivå, yrke eller inntekt. I vurderingsområdet Læringsutbytte presenteres data fra sentralgitte avgangsprøver og eksamener, nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Datagrunnlaget som presenteres, er karakterer fra avgangsprøvene i grunnskolen. I tillegg finnes det resultater fra kartleggingsprøvene i leseferdigheter i grunnskolen. Avgangsprøvene i grunnskolen er sluttvurderinger som sier noe om elevenes nivå ved avsluttet opplæring i et fag. Resultatene fra de nasjonale prøvene og kartleggingsprøvene skal derimot brukes som hjelp underveis i opplæringen. Det betyr at resultatene skal gi læreren et bedre utgangspunkt for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, se styrker og svakheter 23
og legge opp både tempo, metodikk og innhold i opplæringen. Resultater fra avgangsprøver og nasjonale prøver presenteres på skolenivå, jfr. vedlegg 3b. Læringsutbytte omfatter ikke bare ferdigheter og kunnskaper som er målt i karakterer eller andre tallverdier. Det er viktig å ta med flere forhold så som sosial og digital kompetanse i vurderingen av læringsutbyttet. 5.1. Nasjonale prøver (NP) 05 lesing og matematikk i 4. trinn: 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 62 62 54 53 48 48 49 49 50 51 50 50 Nasjonale prøver 05. Land = 50. 54 53 54 52 53 53 53 51 53 52 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Snitt Resultater i lesing 4. trinn Resultater i matematikk 4. trinn nettverk Tabell 5.1 Alle kommunene bortsett fra Fredrikstad og Drammen ligger over/på landssnittet på 50 i 2005, men de har nærmet seg landssnittet på 50 i 2005. Bærum utmerker seg med samme score, 24 % over landssnittet. De fleste kommunene har høyere score i 05 enn i 04, og dette gjelder også for Bergen. 5.2. Norsk eksamen 05: 6,0 5,0 4,0 Karakterer 2005 3,7 3,8 3,8 3,7 3,9 6,0 5,0 4,0 3,0 3,3 3,6 3,6 3,6 3,6 3,0 2,0 2,0 1,0 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 1,0 Tabell 5.2 Hovedmål Snitt ASSS-kommuner Kristiansand, Bergen og Tromsø har resultat over snitt i norsk hovedmål 05. Kristiansand kan se ut til å bidra mest til elevenes læring fra 4. -10. trinn dersom en sammenholder NP i norsk for 4. trinn 05 med eksamen 05. 24