Trine Marie Stene, SINTEF



Like dokumenter
Velkommen! Gjøre, Høre, Ta og Se slik vil vi alle lære det. Aha-opplevelser om barn, voksne og læring

STF50 A05171 Åpen RAPPORT. Læring og mestring av risiko. Trine Marie Stene. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

Nevropedagogikk hva er det?

Strategisk plan for Fridalen skole

En forskningsbasert modell

I følge Dunn og Dunn (1993) defineres læringsstiler slik: Hvordan vi konsentrer oss, tar inn, bearbeider, og husker nytt stoff.

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST Gjør rede for følgende teorier:

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Å være kursleder og helsepedagog

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Motivasjon og mestring i matematikk

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Føreropplæringen fra

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Innføring i spesialpedagogikk

Velocardiofacialt syndrom

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES.

Hva, hvorfor, hvordan

Pedagogiske modeller

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)

Tilgjengelighet for alle. Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø

Eleven som aktør. Thomas Nordahl

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Nedsatt kognitiv funksjon

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Helhetlig planlegging av undervisning fra A til Å NKUL2017

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Hvordan blir jeg en ordentlig informatikkstudent? Kurs i studiestrategier med fokus på INF1000

Mysterium tremendum et fascinans? Vurdering, literacy og kreativitet i norskfaget

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv

Individorienterte tradisjoner

Innhold. Del 1 Innledning. Forord... 11

MAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:

SPED3000 Lærevansker og særskilte behov i et individ- og systemperspektiv

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

"Hva er god matematikkundervisning?

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

«Jeg gidder ikke bry meg mer»

Motivasjon og vurdering for læring (VFL)

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag


Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Saksnr. Sak 5 / STUV Høst 2013

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?

Kommunikasjon, språk og tekst

Sensorveiledning SPED2020, vår 2019.

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Baklengsdesign første etappe

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Verktøy for karriereveiledning? Undertittel

«Ja takk, begge deler: både overflatelæring og dybdelæring»

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Transkript:

Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1

Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle forskjeller eksempelet læringsstil Læringsstil teorietiske tilnærminger Noen resultater fra egen forskning Utfordringer læringsstil og tilpasset føreropplæring? 2

Teori om mennesket - historiske endringer Fire tidsperioder 1. Instinkt- og driftsteorier (fram til 1920) 2. Mekanisk periode (1920 1960) 3. Tilsynekomst av kognisjon (1960 1970) 4. Samtidig teori Teori de 10 siste år legger vekt på emner som: 1. Kognisjon tenkning, forståelse og rasjonalitet 2. Omgivelsenes påvirkning eksempelvis konkurrerende vs samarbeidende kontekst 3. Individuelle forskjeller 3

Individuelle forskjeller Læringsstil Den måten et individ liker eller foretrekker å lære på 4

Barn, elever og voksne foretrekker ulike måter å gå fram for å lære Noen lytter interessert, der andre sovner 5

Teori om læringsstiler Ulike tradisjoner og faglige utgangspunkt: 1. Biologisk (eks Dunn & Dunn, 1978) Fysiske forutsetninger for læring 2. Akademisk (eks Entwistle & Ramsden, 1984) Elever og studenter i skolen 3. Praktisk (eks Kolb, 1978) Arbeids- og organisasjonsliv 6

(1) Biologi og omgivelsene WSA: Lærings- og arbeidsstil (Dunn & Prashing) Biologiske områder 1. Venstre høyre dominans 2. Innlæringsmodaliteter 3. Fysiske behov 4. Miljøet Sosiale områder 5. Sosial gruppering 6. Egenskaper 7

Eksempel - Venstre eller høyre dominans Hjernehalvdelene holistisk versus analytisk? Lineær bearbeiding (analytisk) steg for steg en ting om gangen Helhetlig bearbeiding (holistisk) samtidighet (syntese) for eksempel ved gjenkjenning 8

(2) Kognitiv stil ASQ Approaches to Studying Questionnaire (Newstead) Akademisk tilnærming Elever og studenters måte å studere og lære på Mål de er orientert mot Målorientering 1. Prestasjoner (resultatorientert) 2. Reprodusering (orientert mot å gjenfortelle, reprodusere) 3. Mening (orientert mot å lære nytt og forstå, finne mening) Praktisk nytte av kartlegging Lærerens undervisning - elevens læring Tilpasse undervisning til ulikheter blant elevene 9

(3) Arbeids- og organisasjonspsykologi LSI - Learning Style Inventory (Kolb) Praktisk tilnærming Vektlegger aktiv erfaring Læring består av fire stadier 1. Konkret erfaring 2. Reflekterende observasjon 3. Abstrakt forming av begreper 4. Aktiv eksperimentering Gjenspeiles i fire læringsstiler 1. Divergerende 2. Assimilerende 3. Konvergerende 4. Akkomodasjon 10

Norsk undersøkelse Mål Å undersøke individuelle forskjeller i forbindelse med læring. Individuelle forskjeller studert: Personlighet Læringsstil Utvalg 562 personer i 15-16 års alderen 6 skoler i Sør-Trøndelag (11 klasser) Finansiering Stipend Statens vegvesen 11

Resultater (1) Biologi og omgivelsene Biologiske områder Venstre høyre dominans: Flere med holistisk (helhetlig) enn analytisk (sekvensiell) læringsstil Innlæringsmodaliteter: 50 % å røre på og å oppleve/gjøre (taktil og kinestetisk læringsstil) 40 % å bruke hørsel (auditivt læringsstil) 1/3 å se eller ta i bruk synet (visuell læringsstil) Fysiske behov: 43% behov for å rører på seg, ¼ behov for mat og drikke Miljøet: Ulike mht lys, lyd, temperatur og møblering Sosiale områder Sosial gruppering: Ulike mht å arbeide individuelt eller i grupper, veiledningsbehov Egenskaper: Ulike mht motivasjon, utholdenhet, tilpasning, ansvar, struktur og behov for variasjon 12

(2) Kognitiv stil Tre stiler orientering mot 1. Prestasjon (2,5) 2. Reproduksjon (2,5) 3. Mening (3,1) Konklusjon Forskjell i hvordan ungdom lærer å forholde seg til risiko Læringsstil har sammenheng med Personlighetstrekk (NEO-PI R) Strategier elevene har for å lære seg å kjøre bil Holdninger til ulovlig/risikabel atferd Selvrapportering av ulovlig/risikabel atferd 13

Utfordringer Læringsstil hva så? Barn og unges læringsstil Ulike måter å lære risiko og mestring? Omgivelsene Tilrettelegge og tilpasse konteksten til individuelle forskjeller? Undervisning (lærer) Fleksibel og variert? Arbeidsmetoder (elev) - Mulig for eleven å velge mellom flere alternative framgangsmåter? Individuelle forskjeller og føreropplæringen må og bør alle elever ha samme pensum, rekkefølge og test? 14

Ettersom hjernen ikke kan ta hensyn til alt vil uinteressante, kjedelige eller følelsesmessig tomme undervisninger simpelthen ikke bli husket (Launa Ellison) 15

Mer utfyllende stoff om opplæring og læringsstil Prosjekt ved SINTEF 2005: Læring og mestring av risiko (http://www.sintef.no/upload/teknologi_og_samfunn/veg%20og%20s amferdsel/a05171_læring%20og%20mestring.pdf) Avhandling i pedagogikk ved NTNU 2005: Er opplæring et godt sikkerhetstiltak? Forebygging av risiko og ulykker gjennom opplæring av trafikantene (http://www.diva-portal.org/ntnu/abstract.xsql?dbid=665) TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 16