Finansieringsmodell. Strategiske satsinger

Finansieringsmodell Strategiske satsinger 02.11.2012

Innledning Etter mandat gitt av økonomidirektøren og godkjent av høgskolens strategiske ledergruppe (HSL), har prosjektgruppen jobbet frem dette dokumentet som beslutningsgrunnlag for hvordan finansieringen av strategiske satsinger skal være i HHs finansieringsmodell i fremtiden. Som eksempel i utredningen er finansieringen av universitetsambisjonen med tanke på etablerte PhD- og MA-programmer. Uansett hva som fremgår i utredningen vil midlene fra KUF-fondet ikke kunne erstattes. De midlene som er gitt av Kunnskapsdepartementet (KD) er rammene HH må forholde seg til i fremtiden. Det som drøftes videre er mulige omfordelinger av bevilgningen fra KD for å kunne oppfylle strategiske satsinger på best mulig måte, samtidig skal kvaliteten i lavere grads utdanninger ivaretas. Finansieringsmodellen for 2012 brukes som utgangspunkt i drøftelsene. Arbeidsgruppen har bestått av Thomas Røinaas, Astrid Sandvoll, Christine Nybakk, Stian Sundell Torjussen, Turid Kårhus, Ingeborg Hartz, Nils Kvilvang, Harry P. Andreassen og Åmund Lekve (prosjektleder). Vedlegg: 1. Mandat 2. Enkeltkalkyler per MA (ABC-analyser) 3. Enkeltkalkyler per PhD (ABC-analyser) 4. Notat fra høgskoledirektør 28.03.12 5. ECON-analysen Utredningen har måttet forholde seg til en innstramning av finansieringen av HH i 2013 med ca. kr 14,8 millioner og har forsøkt å peke på mulige endringer i finansieringsmodellen som kan øremerkes strategisk satsing i en oppbyggingsperiode. Handlingsrommet vi i så henseende har hatt er å korrigere basisbevilgningen for å imøtekomme strategiske prioriteringer. KUF-fondets kr 14,8 millioner kroner vil ikke være tilgjengelig for HH fra og med 2012. Bortfallet av finansiering vil uansett utfall sette dagens aktivitetsnivå på prøve og man er avhengig av at dette kompenseres ved høyere studiepoengsproduksjon eller eksterne midler. Får man ikke på plass noen slik type kompensasjon vil man ikke kunne opprettholde aktivitetsnivået på dagens nivå. Gruppen har opplevd det som krevende å se på en finansieringsmodell som ivaretar strategiske satsinger uten å ha et klart strategidokument for hånden, men har gjort drøftinger om finansiering av strategiske satsinger basert på egne vurderinger, med utgangspunkt i dagens situasjon. Vi har i prosessen foretatt henvendelser til andre høgskoler og universiteter uten å få noen respons på dette. Dette er også erfaringer vi er kjent med tidligere i ECON-analysen som heller ikke har fått noen eksempler på beregninger av master- eller PhD-program. Deler av gruppen anser det som vanskelig å se på arbeidet med en langsiktig finansieringsmodell isolert fra de økonomiske nettovirkningene over tid og uten å se på dette i det store bildet. Vi anser masterprogrammene som en naturlig del av det studietilbudet som skal tilbys ved en høgskole, og at PhD-programmene er det som naturlig skiller en høgskole fra et universitet. Da HH 1

har hatt de fleste av sine masterprogram over en lengre periode, har vi forutsatt at avdelingene har hatt god nok tid på å kunne gjøre disse bærekraftige. To av masterprogrammene er faktisk allerede funnet økonomisk bærekraftige i våre kalkyler. Det er i den forbindelsen påpekt i ECON-analysen at Høgskolen i Sør-Trøndelag gjennomfører sine masterprogram med vesentlig lavere ressursinngang enn det ECON-analysen har forutsatt. Vi mener derfor at det her må ses på mulige tilnærminger til dette for å løse oppgavene mer effektivt ved enkelte masterprogram ved HH. Da vi ikke kan se på kostnadskalkylene som eksakte siden man bruker forskjellige systemer knyttet til faglig aktivitet på de enkelte studieprogram, samt at det for noen avdelinger ikke foreligger bemanningsplaner for studiene, har det vært krevende/umulig å få til eksakte beregninger på dette. Da ECON-analysen ikke er justert for pris- og lønnsvekst har vi forsøkt en tilnærming med data fra avdelingene for å tegne opp de faktiske kostnadene. ECON-analysen påpeker at det er krevende å finne eksakte økonomiske data da regnskapene i sektoren følger administrative oppdelinger fremfor å følge aktivitetene (studie- og forskningsaktivitet). Oppsummering Arbeidsgruppen har anbefalt en modell for finansiering av strategiske satsinger hvor det i basisbevilgningen gis en direktefinansiering av PhD-programmene i henhold til den samlede finansieringen som er gitt i tildelingen fra KUF-fondet. Denne modellen gir tap som er relativt like for alle avdelingene, og den ser ikke ut til å medføre noen dramatisk svekkelse av dagens PhD-områder. Arbeidsgruppen har vektlagt at en strategisk satsning bør være tidsbegrenset, og være en satsning mot et mål som skal nås i et gitt tidsrom. I dette ligger det også at på et eller annet tidspunkt slutter produktet av en strategisk satsning å være satsning, og heller være ordinær drift. I et vedtak om strategisk satsing bør det fremkomme en helhetlig plan vedrørende effektene rundt allokering av ressurser over en viss periode. I forhold til eventuelle eksterne bidrag til PhD-programmene vil arbeidsgruppen anbefale at alle eksterne bidrag i prinsippet beholdes i sin helhet av den aktuelle avdeling, uten direkte konsekvenser for finansieringsmodellen. Imidlertid mener arbeidsgruppen at det fortsatt må være rom for å vurdere omfordelinger, og at høgskolestyret fortsatt må kunne fatte vedtak om hvordan midlene skal benyttes eller fordeles for påfølgende budsjettår dersom særskilte forhold tilsier det. Arbeidsgruppen mener avdelingene bør gis en oppbyggingsperiode til og med år 2016. Dette gir en forutsigbar økonomi for alle avdelingene og god tid til å korrigere studieporteføljene for å være bærekraftig på dette tidspunktet uten særskilt finansiering. 2

1 Mandat På bakgrunn av bortfallet av finansiering til de strategiske satsingene som er besluttet knyttet til universitetsprosessen, skal egenfinansieringsandelen av master- og PhD-satsinger utredes. De erfaringene som er gjort innenfor driften av disse satsingene skal legges til grunn, og danne en kostnadskalkyle for driften av disse. Videre skal det innhentes kostnadsoverslag på sammenliknbare master- og PhD-program fra andre høgskoler og universiteter, og se på hvordan disse er finansiert i deres organisasjon. Funnene som gjøres i denne sammenheng skal danne grunnlag for et forslag til en standardmodell for finansiering av strategiske satsinger i HH. Følgende skal inngå i utredningen: En vurdering av konsekvensene av bortfall av PIU-inntektene for hver enkelt avdeling. Grunnkostnad til gjennomføringen masterprogrammene. Grunnkostnad til gjennomføringen PhD-programmene. Oppbyggingen av finansieringsmodellen. Forutsetninger som må oppfylles for at en skal få direkte finansiering av strategiske satsinger gjennom basis i en fremtidig finansieringsmodell, og hvordan en skal forholde seg til ekstern finansiering av strategiske satsinger i finansieringsmodellen. Finansieringen av tildelte stipendiathjemler i en fremtidig finansieringsmodell (ses i sammenheng med utredning om forpliktelser knyttet til stipendiathjemler). 1.1 Tolkning av mandat Arbeidsgruppa tolker mandatet slik at målet ikke er å finne en omfordeling av bevilgning for å kunne kompensere den enkelte avdeling økonomisk grunnet bortfall av KUF-midler, men å utrede en modell for hele høgskolen som kan ivareta satsingen på master og PhD innenfor bevilgningen fra KD. Arbeidsgruppen skal gjennom en beregning av grunnkostnad for master og PhD-programmene komme fram til et forslag på en økonomisk fremtidig løsning for å kunne ivareta satsingene. 2 KUF-fondet Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Innlandet AS (KUF-fondet) ble etablert av fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, en rekke kommuner og noen private interessenter for å reise kapital til en faglig utvikling som skulle ende med sammenslåing av høgskolene i Innlandet forut for en søknad om universitetsstatus. Utvikling og drifting av master- og PhD-programmer, som var definert som strategiske satsinger i denne perioden, ble i HH finansiert med 2/3 deler fra KUF-fondet, og utgjorde i budsjett 2012 kr 14,8 mill. Resterende 1/3 del, dvs. kr. 7,4 mill., ble definert som egenandel fra høgskolen og fordelt via basisfordelingen i finansieringsmodellen. Av totalt kr. 22,2 mill. var fordelingen kr. 14,8 mill. (67 %) på mastersatsingen og kr. 7,3 mill. (33 %) på PhD-satsingen. Satsingsområde Ekstern finansiering Egenandel Total finansiering Sum Master 9 925 4 963 14 888 Sum PhD 4 905 2 453 7 358 Sum HH 14 830 7 415 22 245 3

Den 27.06.12 ble KUF-fondet avviklet som en konsekvens av bruddet i forhandlingen om et Innlandsuniversitet. Høgskolen vil dermed fra 2012 ikke lenger få tilført midler fra KUF-fondet for å dekke kostnader i forbindelse med master- og PhD-satsingen. 3 Dagens situasjon og konsekvenser for avdelingene KUF-fondets avvikling betyr at HH har mistet den sikre finansieringen av universitetssatsingen med kr 14,8 mill. årlig fra og med 2012 til og med sommeren 2016. Dette gir mindre inntekter for alle avdelinger og gir HH utfordringer i forhold til å opprettholde dagens aktivitetsnivå og kvalitet. Utfordringene er ikke like ved alle avdelingene da finansieringen i stor grad har vært spisset mot avdelingene med PhD-program. Disse avdelingene har dermed høyest aktivitetsnivå som en direkte kan relatere til universitetssatsingen. Tabell 1: KUF-fondets fordeling per avdeling for 2012 Campus Ekstern Egenandel fra Samlet finansiering HH finansiering Hamar 7 210 3 605 10 815 Rena 1 395 698 2 093 Elverum 2 480 1 240 3 720 Evenstad 3 745 1 873 5 618 SUM 14 830 7 415 22 245 Overgangsfinansiering av professorater er ikke inkl. i tabellen da denne finansieringen uansett ble avsluttet i 2012 og slik sett ikke gir bortfall. Det er gjort ett omfordelingsvedtak, jfr. HS 2012/36, som gjør at avdelingene klarer å håndtere bortfallet av KUF-midler i 2012, men ikke i årene som kommer. LUNA: Bortfallet av midler fra KUF-fondet utgjør kr. 7,2 mill. i 2012 for avdeling LUNA. Avdelingen har et forventet negativ resultat (prognose) på kr 2,5 mill. ved årets slutt. ØLR: Bortfallet av midler fra KUF-fondet utgjør kr. 1,4 mill. i 2012 for avdeling ØLR. I tillegg har avdelingen en negativ bunden egenkapital (note 15) pr. 31.12.11 på kr 11 770 000,-. Dvs. at avdelingen har opparbeidet seg forpliktelser i årene 2008, 2009 og 2010 som skal løses i kommende perioder. Avdeling ØLR har et forventet resultat (prognose) på kr 3,8 mill. ved årets slutt. FH: Bortfallet av midler fra KUF-fondet utgjør kr. 2,5 mill. i 2012 for avdeling FH. Avdelingen har et forventet resultat (prognose) på kr 1,3 mill. ved årets slutt. AØL: Bortfallet av midler fra KUF-fondet utgjør kr. 3,7 mill. i 2012 for institutt Evenstad på avdeling AØL. Institutt Evenstad har et forventet negativt resultat (prognose) på kr 0,2 mill. ved årets slutt. Det er da tatt hensyn til endring i budsjett, jfr. styresak HS2012/37. Institutt Blæstad har ikke mottatt midler fra KUF-fondet, men har utfordringer med å drive i økonomisk balanse uten ekstra tildeling fra høgskolen sentralt i 2012 og årene framover. Institutt Blæstad har et forventet negativt resultat (prognose) på kr 1 035 000,- ved årets slutt. 4

Avdeling AØL har all risiko for underskudd utover de særskilt bevilgede støttemidlene i perioden frem til 1. januar 2015 (jfr. styresak HS2012/36), dvs. at institutt Evenstad vil påvirkes av negativt resultat for institutt Blæstad. Avdelingene er i framtiden avhengig av andre inntekter for å kunne opprettholde aktivitet på dagens nivå, eller så må avdelingen redusere kostnader. Dvs. reduserte lønnskostnader, og dermed nedbemanning. Det er allerede kommet inntektsøkning i statsbudsjettet for 2013 med flere studieplasser og økte produksjonsinntekter. Vi må imidlertid være forsiktige med å anta at dette er en langsiktig sikker inntektsøkning for HH, da produksjonen vil svinge. HH er langt mer sårbar for en mulig sinus-økonomi (svingninger) nå enn tidligere da KUF-fondet finansierte den strategiske satsingen. 4 Dagens finansieringsmodell Finansieringsmodellen til HH er utviklet med utgangspunkt i finansieringssystemet som Kunnskapsdepartementet (KD) har benyttet siden innføringen 2003. Målene med finansieringssystemet til KD var å gi høgskolene fleksibilitet og insentiver til omstilling og kvalitet. Finansieringsmodellen til HH viderefører disse målene til avdelingene ved å tildele etter samme prinsipper som KD. HH tildeles midler over statsbudsjettet som legges frem i oktober i en felles orientering til universitet og høgskoler. Endelig tildeling kommer i et eget brev til HH i desember. HH er rammefinansiert av KD, og KD forklarer rammebevilgning slik: Rammebevilgningen omfatter både de langsiktige og strategiske bevilgningene, som er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer over tid for de ulike institusjonene, og de resultatbaserte uttellingene på utdanningsinsentivene og forskningsinsentivene 1. Det vil si at finansieringssystemet til KD tar utgangspunkt i siste års bevilgning og justerer med konsekvensjusteringer, kompensasjon for pris- og lønnsjusteringer, resultatbasert uttelling på utdannings - og forskningsinsentivene, og eventuelt andre endringer. Tabell 2: Oversikt over forslag til budsjettendringer for HH fra 2011 til 2012 2 Resultatbasert utteling utdanningsinsent Resultatbasert omfordeling forskningsinsenti Saldert budsjett 2011 Konsekvensjusteringer Kompensasjon for pris- og lønnsjusteringer Andre endringer iver ver Budsjettforslag 2012 kr 411 109 000 kr 7 688 000 kr 12 983 000 kr 0 kr 8 858 000 kr 813 000 kr 441 451 000 Høgskolen må selv vurdere i hvilken grad den benytter de nasjonale insentivene for utdanning og forskning i den interne fordelingen av midler, og om høgskolen har egne supplerende insentiver for å støtte opp under egne strategier. 1 Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/uh/finansieringssystemet.pdf 2 Hentet fra Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universitet og høyskoler, 4.3.2 (kap. 260 post 70) 5

Det vil si at KD gir ingen direkte føringer for hvordan HH skal forvalte rammebevilgningen, men gir høgskolestyret ansvaret for å forvalte og prioritere: Styret ved den enkelte institusjon har ansvar for å forvalte og prioritere den samlede rammebevilgningen best mulig for å nå de overordnede målene for sektoren. Styret ved den enkelte institusjon har ansvar for strategisk og faglig utvikling av institusjonen og at den er i tråd med de målene myndighetene har satt og samfunnets behov 3. Det gir styret muligheter til å prioritere og for eksempel satse på master- og PhD-programmer, ved at finansieringsmodellen for høgskolen kan ta hensyn til dette. 4.1 Finansieringsmodell HH HH har i sin finansieringsmodell ved fordeling til avdelingene videreført de samme prinsippene som KD benytter i sin tildeling til sektoren. Høgskoleadministrasjonen (HA) i HH er realbudsjettert. Finansieringsmodellen består av tre komponenter: undervisningskomponenten forskningskomponenten basiskomponenten Undervisnings- og forskningskomponenten kalles den resultatbaserte finansiering/andelen. I bevilgningen for 2012 utgjorde den resultatbaserte finansiering 33 % og basistildelingen 67 % av den totale tildelingen til HH. Den resultatbaserte andelen beregnes av studiepoengsproduksjonen og publikasjonspoeng som ble rapportert til DBH (database for høyere utdanning) for produksjon i 2010. Det vil si at høgskolen mottar alltid tildeling ut ifra produksjon som er gjort to år før bevilgningen. Tildeling i 2012 ble altså beregnet på bakgrunn av høgskolens aktivitetsnivå i 2010. Intern budsjettfordeling av undervisnings- og forskningskomponenten foretas etter den samme fordelingen som høgskolen har mottatt bevilgning fra KD. Avdelingene får uavkortet godskrevet inntektene på disse to komponentene på bakgrunn av avdelingens innrapportert aktivitet til Database for høyere utdanning/norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (DBH) for virksomhetsåret 2010. 4.1.1 Undervisningskomponenten (RBF 4 ) Undervisningskomponenten tildeles avdelingene ut fra antall avlagte 60-studiepoengsenheter (SPE) fordelt på finansieringskategoriene A til F. I tillegg fordeles det ut i fra antall utvekslingsstudenter. I finansieringssystemet til KD har utdanningskomponenten en åpen budsjettramme for sektoren og den enkelte institusjon, og bevilgningen er basert på oppnådde resultater. Det innebærer at hvis HH forbedrer sine resultater, får den en økning i bevilgningen. 3 Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/uh/finansieringssystemet.pdf 4 Resultatbasert finansiering 6

4.1.2 Forskningskomponenten (RBO 5 ) Forskningskomponenten tildeles avdelingene ut ifra en insentivbasert og en strategisk del. Den insentivbaserte delen omfatter rapportert aktivitet på doktorgradkandidater, NFR - prosjekter, publiseringer og EU inntekter. Høgskolen bruker de samme satsene internt som KD sentralt. I finansieringssystemet til KD har forskningskomponenten en lukket budsjettramme for sektoren og beregnes som en resultatbasert omfordeling mellom institusjonene. Det innebærer at uttellingen for den enkelte institusjon vil avhenge av institusjonens egne resultater sammenlignet med de andre institusjonenes resultater. Den strategiske delen av forskningskomponenten finansierer stipendiatstillinger. HH har ikke fått tildelt nye stipendiater de siste årene, og har dermed 19 stipendiatstillinger. Rekrutteringsstillingene tilsettes for fire år. Stillingene finansieres over budsjettrammen for fire år per stilling med resultatkrav fra KD. Det skal tilsettes i hjemmelen på nytt etter fire år, med unntak av LUNA som tilsetter etter tre år i kommende hjemmelstildeling. Etter dette tilsetter også LUNA for fire år, Jfr. signaler fra rektoratet. 4.1.3 Basiskomponenten Basiskomponenten er ikke resultatbasert. HA (inkl. bibliotek og IT) real budsjetteres gjennom basisbevilgningen. I de samlede felleskostnader ligger både driften av HA samt en rekke felleskostnader (eksempelvis husleie og drift for alle avdelinger, støtte til studentorganisasjoner og studentsamskipnaden, innkjøp databaser og bøker, innkjøp og vedlikehold av IT-systemer, og støtten til Høgskolestiftelsen Kongsvinger). Kostnadene til HA trekkes ut av basistildelingen før resten av basiskomponenten fordeles til avdelingene basert på måltall. Måltallsplassene og fordelingen av disse mellom campusene baserer seg på vedtak gjort av høgskolestyret ved innføringen av budsjettmodellen i 2003. Det er mulig å fordele til andre formål som trekkes ut av basisfordelingen før resten av basiskomponenten fordeles. Eksempler på slike fordelinger i budsjettet for 2012: Konsekvensjusteringer Justeringer som følge av endringer i studieplasser som påvirker HH sin rammebevilgning. Midlene tildeles avdelingene direkte i henhold til orienteringsbrev. Det kan være videreføring eller opptrapping av nye studieplasser. Særskilte prioriteringer finansiert av basistildelingen For eksempel master- og PhD-satsing. Utvikling og drifting av mastergrader og PhD var finansiert med 2/3 deler fra KUF fondet. Høgskolestyret har praktisert at avdelingene får dekket egenandelen på 1/3. Særskilte formål 5 Resultatbasert omfordeling 7

I basisbevilgningen til avdelingene har det historisk vært fordelt en sum til særskilte formål. For eksempel ekstra til landbruksutdanningene (institutt Blæstad) på Campus Evenstad for styrking av landbruksfagene (jfr. høgskolestyresak HS 2010/8). 5 Forutsetninger for direktefinansierte satsinger i ny finansieringsmodell I dagens løsning er det de strategiske satsningsområdene som mottar direkte finansiering gjennom HHs finansieringsmodell. Hvis denne ordningen skal videreføres mener arbeidsgruppen det er viktig å diskutere hvordan HH definerer, og følger opp, strategiske satsinger over tid. Utredningen vil definere en strategisk satsning som en målrettet, bevisst og virksomhetsomfattende fokusering av ressurser for å nå ett eller flere mål. I dette mener vi det ligger viktige forutsetninger: 1. Den er forankret i virksomhetens ledelse i vår kontekst Høgskolestyret og synliggjort i en strategisk plan. Av dette følger at aktivitet som ikke er forankret i den av ledelsen vedtatte strategiske plan ikke kan anses som en strategisk satsning. 2. Den er rettet mot konkrete målsetninger, der målsetningene konkretiseres gjennom målbare delmål som vil gi virksomhetens ledelse kontroll over grad av måloppnåelse. 3. Den innebærer en konsentrering av ressurser, og dermed en omfordeling av ressurser internt i virksomheten. 4. Den er tidsbegrenset i form av å være en satsning mot et mål som skal nås i et gitt tidsrom, der satsningens framdrift i tid knyttes til målsetninger og delmål. 5. Den skal skape gevinster for virksomheten (økonomisk, faglig og/eller omdømme osv.) knyttet til målsetningene i vår kontekst oftest knyttet til faglig investering. Arbeidsgruppen mener at disse fem forutsetningene for strategisk satsning er det som i realiteten skiller en strategisk satsning fra ordinær drift. Det ligger også i dette at på et eller annet tidspunkt slutter produktet av en strategisk satsning å være satsning, og heller være ordinær drift. I et vedtak om strategisk satsing bør det fremkomme en helhetlig plan vedrørende effektene rundt allokering av ressurser over en viss periode. Til tross for at man har forskjellige kostnader årlig i oppbyggingsfasen er det mest forutsigbart med en flat finansiering av den strategiske satsingen over perioden dette er bestemt. Svingningene i kostnader må man da benytte note 15 for å justere. 6 Beregning av grunnkostnader for gjennomføring av master- og PhD-program En av bestillingene i mandatet var å presentere en beregning av grunnkostnader knyttet til gjennomføring av master- og PhD-programmer. Som nevnt i innledningen har vi foretatt henvendelser til andre virksomheter i sektoren for å få innblikk i hvilke kostnadselementer (samt en tallfesting av disse) de legger til grunn i sine beregninger. Vi har ikke fått noen respons på våre henvendelser og vi velger derfor selv å se på noen ulike innfallsvinkler til problemstillingen. Vi har valgt se på beregninger i hht ECON-analysen, og har også gjort en beregning basert på prinsippene i 8

et notat høgskoledirektøren tidligere har utviklet relatert til kostnadsberegning av PhD-program. I tillegg har vi valgt å gjøre en ABC-analyse 6. 6.1 Grunnkostnad for gjennomføring av MA I HH er det etablert 8 masterprogrammer hvorav fire ved Hamar, to ved Elverum, ett ved Rena og ett ved Evenstad. KUF har i sin finansiering lagt ECON-analysen fra 7. des. 2004 (vedlegg 2) til grunn. Det har i tillegg blitt laget andre analyser av studietilbudet ved HH og deriblant masterprogrammene, for eksempel i LUNA 2015. Vi har valgt å se på kalkylen med en tilnærming til en ABC-analyse. For å angripe problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i den faglige ressursen som er nødvendig for å gjennomføre undervisningen og veiledningen. Videre har vi forutsatt at det påføres ekstra kostnader ved FoU og faglig administrasjon knyttet til timene som brukes til gjennomføring av studiet. Studieledelsen er beregnet til 10 % stilling for en 60 studiepoengsenhet. Vi har også sett på eventuelle spesielle kostnader som avdelingene har ved studiet, som for eksempel ingeniører ved bioteknologi. Grunnklassen er satt til 20 studenter for hvert år, men MPA har gitt ressursbildet i forhold til 20 heltidsstudenter og 40 deltidsstudenter. Gjennomføringsgraden er satt til 80 % for å beregne inntektene ved masterprogrammene. Tabell 3. ABC-analyse på masterprogrammene tall i 1 000,- Generell informasjon Inntekter Kostnader Resultat Studienavn Studie Publika Undervisning Faglig adm og Andre Sum kat Inntekter Forskning prod. sjoner og veiledning studieledelse kostnader kostnader Resultat Psykisk helsearbeid 32 d 0 1 504 1 421 497 246 0 2 164-660 Folkehelsevitenskap 32 d 0 1 504 889 311 205 0 1 406 98 Anvendt økologi 32 c 0 2 144 1 595 558 260 0 2 413-269 Public administration 80 d 0 3 760 2 435 852 427 0 3 715 45 Miks 32 d 0 1 504 1 859 651 280 0 2 790-1 286 Digkom 32 d 0 1 504 812 284 132 0 1 228 276 Mit 32 d 0 1 504 1 867 654 281 0 2 802-1 298 Biotek 32 c 0 2 144 1 220 427 231 27 1 905 239 HH 304,0 15 568 12 099 4 234 2 063 27 18 423-2 855 Vurdering: Å gjøre en ABC-analyse viser at man ikke har samme tankegang rundt hvilke ressursrammer som skal være gjeldende for sammenlignbare studier ved HH. vi ønsker derfor å se bort fra denne vinklingen til man har en felles forståelse for ressursrammer til studier ved HH. Ved vurdering av grunnkostnader for masterstudier kommer man raskt over i en diskusjon om masterprogrammene skal videreføres som strategisk satsing eller ei. Ytterligere vurderinger rundt dette gjøres i pkt. 6.3. 6.2 Grunnkostnad for gjennomføring av PhD HH har i prosessen med å kvalifisere seg som universitet fått etablert to PhD-programmer ved Evenstad og Hamar. Kostnader rundt etablering og drift av PhD-programmer er også omtalt i ECONanalysen som grunnlag for finansiering i KUF. Kostnadsbildet er også belyst av høgskoledirektøren i 6 Activity Based Costing: ABC-metoden, som den blir kalt, har hovedsakelig blitt brukt til å underbygge strategiske beslutninger som f.eks. identifisering og mål av forbedrende tiltak. Først henføres de til aktivitetene, og deretter videre til produktene basert på hvor mye produktene fungerer som en kostnadsdriver for de ulike aktivitetene. Metoden blir normalt brukt som et verktøy for å gi et bilde av kostnadene og lønnsomheten knyttet til produkt og kunder. 9

notat av 28. mars 2012 til avdelingene. Vi har valgt to ulike typer tilnærminger til kalkyler, en ABCanalyse og en med utgangspunkt i notatet fra høgskoledirektøren. Rundt akkreditering av PhD-programmene er det en rekke krav som er nedfelt av NOKUT i forskrift FOR 2010-02-01 nr. 96 «forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, 3-1: Akkreditering av studier» og Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, vedtatt av NOKUT 27. januar 2011. Vi tolker akkrediteringskravene dithen at prinsippet om et fagmiljø på minimum 8 førstestillinger, hvorav 4 professorer og 4 førsteamanuensiser, er satt for at man skal ha tilstrekkelig kapasitet og bredde i fagmiljøene som tilbyr forskerutdanning. De samme fagpersonene skal også være tilgjengelig til bachelor- og masterprogram innenfor sine fagfelt. Dermed tolker vi det slik at man må ha et totalt fagmiljø på minimum 8 som er tilknyttet PhD-programmet, men at det ikke er et krav om minimum 8 årsverk som kostnadsfaktor tilknyttet PhD-programmet. Samme forskrift har også krav til antall doktorgradsstudenter som skal være knyttet til en PhDutdanning over tid. Ifølge forskriften skal det knyttes 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av de første fem årene. Etter dette skal det være 15 doktorgradsstudenter knyttet til studiet til enhver tid. Dette kravet har gjort at FoU-utvalget, som er tildelt ansvaret å fordele rekrutteringsstipendiathjemlene av Høgskolestyret, dermed må prioritere PhD-utdanningene i fordelingen. Av i alt 19 hjemler er 10 knyttet til PhD-utdanningen på LUNA og 5 knyttet til PhDutdanningen på AØL, mens de resterende 4 hjemler er knyttet til masterutdanninger på LUNA (1), FH (2) og ØLR(1). For å styrke PhD-utdanningene ytterligere har FoU-utvalget vedtatt at en eventuell ny tildeling av hjemmel fra KD skal gå til avdeling AØL, se FoU-utvalget sak 2012/281-8. Det er viktig at avdeling LUNA ansetter stipendiater til riktig tid de neste årene slik at NOKUT-kravet om å knytte 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av de første fem årene blir oppfylt. Det er nå lagt en plan som skal sikre dette. Doktorgradsutdanningen på avdeling AØL er for tiden ikke stilt ovenfor de samme kravene, men vil sannsynligvis måtte forholde seg til dette på sikt. I tillegg til rekrutteringsstipendiatene er det sannsynlig at begge avdelinger kan knytte eksternt finansierte doktorgradsstudenter til sine studier (gjennom eksternt finansierte prosjekt, kvoteordningen, nærings-phd og generelt opptak av studenter ansatt ved andre institusjoner) 6.2.1 ABC-analyse av PhD-program For å gå inn på en ABC-analyse har vi hentet inn kostnadsbildet over aktiviteten som er planlagt for 2013. Den faglige ressursen er satt etter timer avsatt til veiledning og undervisning, sammen med den alternativkostnaden som påløper gjennom tid til 35 % FoU og 8 % faglig administrasjon i årsverkene. Studieleder er gitt en ramme på 40 % stilling. Kostnaden ved en stipendiat er satt til kr 567 for ett årsverk, og Hamar har planlagt 11 stipendiater mens Evenstad har planlagt 9 stipendiater ved sine PhD-programmer. Det er satt inn kr 32,5 i driftskostnader per stipendiat årlig som skal dekke konferanser, litteratur etc. Ingen av PhD-programmene ved HH gir inntekter av vesentlig grad kommende år da man ikke har disputaser, men vi har forutsatt at ett fagmiljø på minimum 8 førstestillinger har 8 publikasjoner innen nivå 1. Tabell 4. ABC-analyse av PhD-programmene tall i 1 000,- Generell informasjon Inntekter Kostnader Resultat Studienavn Studie Publika Andre Undervisning Faglig adm og Andre Sum Inntekter Forskning prod. sjoner innt og veiledning studieledelse kostnader kostnader Resultat Anvendt Økologi 0 271 2 845 3 116 1 232 554 390 5 414 7 590-4 474 Profesjonsrettet lærerutd 0 271 5 690 5 961 778 350 355 6 617 8 100-2 139 HH 9 077 2 010 905 745 12 030 15 689-6 612 10

Dette gjenspeiler den ressursrammen avdelingene har satt for sine PhD-program til neste år og hvordan dette økonomisk belaster denne avdelingen med en direkte satsing mot disse områdene. Vi antar at det finnes økonomiske konsekvenser som ikke er plukket opp i denne fremstillingen og at kostnaden er høyere enn dette. Vurdering: Å gjøre en ABC-analyse viser at man ikke har samme tankegang rundt hvilke ressursrammer som skal være gjeldende for sammenlignbare studier ved HH. Vi ønsker derfor å se bort fra denne vinklingen til man har en felles forståelse for ressursrammer til studier ved HH. 6.2.2 Analyse i h.ht. prinsipper i notat fra høgskoledirektøren Høgskoledirektøren sendte ut et notat 28.03.12 til avdelingene som het «kostnader ved drift av et PhD-program». Vi har her oppsummert disse beregningene i tabellen nedenfor med et aktivitetsnivå som er skalert til fullt program og en gjennomføring på 70 %. Kostnadskalkylen fremviser de forutsetninger som er satt i notatet fra høgskoledirektøren. I tillegg har vi satt inn inntekter jfr. tildelte hjemler til PhD-programmene med 10 til Hamar og 5 til Evenstad. Da man er i en oppbyggingsfase har vi valgt å fremstille denne med en full kalkyle og en kalkyle som viser 70 % av aktivitetsnivået for å illustrere hvordan dette kan se ut. Tabell 5. Kostnadskalkyle i hht prinsipper i notat fra høgskoledirektør Generell informasjon Studienavn Studie prod. Inntekter Publikasjo ner tall i 1 000,- Stip. Hjemler Inntekter Professorer 1. amanuensis Kostnader Adm. Støtte Andre kostnader Sum kostnader Denne tabellen setter fokuset på å betale for satsingen fremfor å se på bortfallet av KUF-midler. I andre kostnader ligger den årlige kostnaden for de 12 stipendiatene vi forutsetter lønnet ved HH. Forutsetningen legger da opp til at tre stipendiater må rekrutteres/finansieres eksternt for å få totalt 15 stipendiater på hver av PhD-programmene. Indirekte kostnader er med i kalkylen og er satt til 20 % av lønnskostnadene til forelesere og administrativt ansatte. Resultat Anvendt Økologi 100% 3,75 407 4 000 5 794 4 365 3 749 1 489 9 600 19 203-13 409 Profesjonsrettet lærerutd 100% 3,75 407 8 000 9 794 4 365 3 749 1 489 9 600 19 203-9 409 HH 100% 15 588 8 730 7 498 2 977 19 200 38 406-22 818 Anvendt Økologi 70% 2,625 285 4 000 5 256 3 056 2 624 1 042 6 720 13 442-8 186 Profesjonsrettet lærerutd 70% 2,625 285 8 000 9 256 3 056 2 624 1 042 6 720 13 442-4 186 HH 70% 14 512 6 111 5 249 2 084 13 440 26 884-12 372 Vurdering: Da det her er tegnet et bilde med kostnader som er knyttet til hele fagmiljøet uten å anse disse som ressurser som også er tilknyttet studiene lenger ned i utdanningspyramiden, og at det er tatt med indirekte kostnader som allerede delvis dekkes av høgskoleadministrasjonen, mener vi at kostnadene er altfor høye i forhold til hva det reelt sett koster avdelingene. Kalkylen legger til grunn at 12 av 15 stipendiater finansieres av HH. En vil imidlertid kunne forvente at antall stipendiater som finansieres av eksterne midler i realiteten vil være større enn det som er presentert i kalkylen. Resultat 11

6.3 Samlet vurdering beregning av grunnkostnader Som nevnt under pkt. 6.1 kommer en ved vurdering av grunnkostnader for masterstudier, raskt over i en diskusjon om masterprogrammene skal videreføres som strategisk satsing eller ei. Det har vært enighet i gruppen om at strategiske satsinger kan motta direktefinansiering. Imidlertid har gruppen reflektert rundt at også disse strategiske satsningene på et eller annet tidspunkt ikke lenger bør defineres å være strategisk satsning som skal motta direktefinansiering, men i stedet går over til ordinær drift (jf. pkt. 5). Arbeidsgruppen har valgt to ulike alternative innfallsvinkler: Masterprogrammene Alt. A) PhD-programmene behandles særskilt i oppbyggingsperioden og finansieres som strategisk satsing over øremerkete midler over basisbevilgningen. Mastergradsprogrammene anses som ferdig oppbygget og fjernes fra begrepet strategisk satsing i finansieringsmodellen. Alt. B) Verken master- eller PhD-programmene anses som strategiske satsinger i finansieringsmodellen. Siden de fleste masterprogrammene er blitt kjørt i mange år allerede, har etablert seg i markedet og har opparbeidet den studiepoengsproduksjon man kan forvente seg, anser vi ikke lenger disse som strategiske satsinger. Den siste av våre mastere som ble etablert i 2011 (Folkehelsevitenskap, avdeling FH) er imidlertid et unntak. En slik redefinering av strategiske satsinger vil derfor medføre ulike konsekvenser for masterutdanninger som er på forskjellige faser i oppbyggingen. Om studiene nå anses som bærekraftige er en strategisk diskusjon som vi ikke har som mandat å gå inn på. At enkelte av studiene ikke går økonomisk i balanse ser vi på som et resultat av at man har blitt finansiert av eksterne midler og at det derfor ikke har vært et press på å strukturere studiene til å være bærekraftige i seg selv. Arbeidsgruppen mener at masterprogrammene bør finansieres gjennom avdelingenes driftsbevilgninger i fremtidig finansieringsmodell. Denne forutsetningen legges til grunn for videre vurderinger og anbefalinger. PhD-programmene Da PhD-programmene foreløpig ikke oppfyller kravene satt fra NOKUT eller har rukket å disputere kandidater anses disse som å være i utviklingsfasen. Det vil enda ta minimum 3 år før første disputas på Hamar og dette vil ikke fremkomme i tildelingen før om minimum 5 år. For PhD-programmet på Evenstad må denne bygges opp til nåværende akkrediteringskrav, men man forventer å ha disputaser fortløpende med 3 disputaser i 2014 og 4 disputaser i 2015. Dette vil gjøre seg gjeldende som inntekter i tildelingen fra KD i 2016. Vi anser derfor dette som fortsatt å være en strategisk satsing hvor en vil ha kostnader i oppbyggingsfasen som ikke dekkes av disputasinntekter. Når programmene har bygget seg opp til å tilfredsstille kravene som er satt i forskriftene må vi anta at fagmiljøet har utviklet seg videre og blitt en samlet faglig ressurs som har en høyere konkurranseevne innenfor sine felt nasjonalt og internasjonalt. Slik som vi nå har definert strategisk satsing, med videreføring av PhD-satsingen må vi se på tidsperspektivet i omfordelingen av ressurser, dette drøftes i kapittel 8.4. Vi ønsker en flat struktur på finansieringen av strategiske satsinger for en større forutsigbarhet for andre avdelinger. 12

7 Forutsetninger for valg av ny finansieringsmodell Arbeidsgruppen har funnet det hensiktsmessig å sette ned noen forutsetninger som vi mener må ligge til grunn ved anbefaling av en ny finansieringsmodell. Disse forutsetningene er i hovedsak basert på føringer i mandatet, og på bakgrunn av vurderinger i arbeidsgruppen knyttet til konsekvenser av eventuelle endringer for den enkelte avdeling. Viktige kriterier som arbeidsgruppen mener modellen må vurderes mot er: den resultatbaserte tildelingen skal ikke endres finansieringsmodellen skal være bærekraftig finansiering av strategiske satsinger skal være forutsigbar for alle avdelinger (for den tidsperioden som er definert for den strategiske satsningen) modellen må utformes slik at tapene fordeles relativt mellom alle avdelinger, slik at vi ikke får en skjevdeling som medfører store konsekvenser for en enkelt avdeling modellen må utformes slik at dagens PhD-program ikke svekkes vesentlig modellen må utformes slik at det fortsatt er rom for å håndtere særskilte behov for finansiering ( f.eks. legge til rette for at styret kan fatte vedtak om omfordeling av midler ved særskilte utfordringer, jf. vedtak om finansieringen av Blæstad) 8 Vurdering av alternative finansieringsmodeller Igjen påpeker vi at vi kun har sett manipulert andelen av basisbevilgning til normal fordeling og at det dermed kun er KD-bevilgningen som er den kjente finansieringen. 8.1 Finansieringsgrader simuleringer av finansieringsmodellen 2012 For å se på forskjellige utfall i finansieringsmodellen er det foretatt noen simuleringer av mulige tildelingsprinsipper for å se på hvilke økonomiske utfall dette vil gi for avdelingene. Finansieringsmodellen for 2012 er lagt til grunn og vist som eksempler nedenfor. Det er kun basiskomponenten som er endret i simuleringene som følger. Alternativene vi har identifisert er som følger: a. Modell uten strategisk satsning. (Dvs. at egenandelen av 1/3 av PIU-finansieringen til HH tas ut av finansieringsmodellen) (jfr. tabell 9) b. Finansieringsmodell uten direktefinansiering av masterprogram, mens 1/3 finansiering etter KUF-fondets tildelingsregler er opprettholdt til PhD-programmene (jfr. tabell 10) c. En finansiering som gir avdelingene med PhD-program full utbytte med øremerking av både egenandel og ekstern andel av KUF-midlene (jfr. tabell 11). d. PhD-programmene finansieres opp iht. beregninger gjort av høgskoledirektøren ( jfr. tabell 12). 13

Tabell 6. Fordelingsnøkkel på basisfordelingen i finansieringsmodellen 2012 Campus Måltallsplass Fordeling % er 2012 2012 Hamar 1451 39,5 % Rena 787 21,4 % Elverum 1206 32,9 % Evenstad 225 6,1 % SUM 3669 100,0 % Basisfinansieringen tildeles avdelingen med den andelen av basisbevilgningen som gjenstår etter at høgskoleadministrasjonen sitt finansieringsbehov og de særskilte direktebevilgningene er trukket fra. Den summen som gjenstår fordeles med lik sum per måltallsplass til avdelingene. For 2012 var denne verdien på kr 21 907 per måltallsplass. Tabell 7. Finansieringsmodell HH 2012 Tall i 1 000 Undervisningskomponenten Forskningskomponenten Basiskomponenten Bevilgning 2012 Hamar 55 767 8 484 39 557 103 807 Rena 23 406 1 205 19 249 43 860 Elverum 41 732 2 018 29 871 73 621 Evenstad 8 233 3 692 9 302 21 227 HA 193 523 193 523 Holdt tilbake 5 412 5 413 SUM 129 138 15 398 296 914 441 451 HH har i 2012 hatt en fordeling av bevilgning etter de prinsippene som er beskrevet ovenfor. Det var da tatt høyde for at man fortsatt hadde midler tilgjengelig fra KUF-fondet. Derfor har man hatt en strategisk tildeling av HHs egenandel på 1/3 av PIU-satsingen jfr. tildelingsreglene i KUF-fondet. I tillegg har Evenstad mottatt finansiering på 2,5 millioner kroner til utviklingen av landbruksfagene ved Blæstad. Dette er inkludert i basiskomponenten på Evenstad i tabell 7,9,10,11 og 12. Gjenstående støtte 7 til landbruksfagene på Blæstad er 1,5 mill. i 2013 og 0,5 mill i 2014. Man må derfor være oppmerksom på at Evenstad i tillegg til tapet av KUF-midlene også mister den særskilte finansieringen til landbruksfagene til Blæstad, og at avdelingen ikke klarer å kompensere dette fullstendig med økende studiepoengproduksjon. 7 Jfr. HS2012/36 og HS2010/08 14

Tabell 8. Fordelingen av KUF-fondet ved HH Satsingsområde Ekstern finansiering Egenandel KUF-fondet har gjennom ECON-analysen beregnet at HH skulle ha mottatt kr 14 830 i 2012. Disse tildelingene skulle nedskaleres i årene som kommer slik at bortfallet for 2013 er noe lavere enn tabellen viser. Nøyaktig bortfall har vi ikke gått inn på da dette er noe KUF-fondets direktør har gitt rammene for årlig. Nå som KUF-fondet har opphørt må HH vurdere om en skal se på hele bildet som strategisk satsing eller om man skal rette den strategiske satsingen kun mot PhD-programmene. I simuleringene har vi forutsatt at masterprogrammene ikke lenger inngår i den strategiske satsingen, da vi kun har basisbevilgningen som påvirkningsfaktor. 8.2 Simuleringer av finansieringsmodellen 2012 For å se på utfallene av de forskjellige alternativene har vi foretatt manipuleringer i finansieringsmodellen for 2012 og endret den strategiske direktefinansieringen som er foreslått. 8.2.1 Finansieringsmodell uten strategiske midler Total finansiering MIT 1 210 605 1 815 MIKS 1 210 605 1 815 DIGKOM 1 210 605 1 815 MA Biotek 1 210 605 1 815 MPA 1 395 698 2 093 Psykisk helse 1 210 605 1 815 Aktiv livstil & helse 1 270 635 1 905 Anvendt økologi 1 210 605 1 815 Sum Master 9 925 4 963 14 888 PHD lærerutd. 2 370 1 185 3 555 PHD økologi 2 535 1 268 3 803 Sum PhD 4 905 2 453 7 358 Sum HH 14 830 7 415 22 245 Tabell 9. Finansieringsmodell 2012 uten egenandelen til den strategiske satsingen på PIU Tall i 1 000 A - Bevilgning 2012 B - Bevilgning C - Bevilgning inkl ekstern PIUfinans etter endring D=C-A E=C-B F=E/A Hamar 103 807 111 017 105 275 1 468-5 742-5,53 % Rena 43 860 45 255 45 914 2 054 659 1,50 % Elverum 73 621 76 101 76 597 2 976 496 0,67 % Evenstad 21 227 24 972 20 141-1 086-4 831-22,76 % HA 193 523 193 523 193 523 0 0 0,00 % Holdt tilbake 5 413 5 413 0-5 413-5 413-100,00 % SUM 441 451 456 281 441 451-1 -14 831-3,36 % I tabell 9 er egenandelen (1/3 av PIU-finansieringen) til HH i forbindelse med KUF-fondet tatt ut av finansieringsmodellen og fordelt etter måltallsplassene. Andelen av bevilgningen som i 2012 ble 15

holdt tilbake er fordelt ut etter fordelingsnøkkelen til basisbevilgningen etter måltall. Modellen viser hvordan finansieringsmodellen for 2012 hadde vært uten KUF-fondet. Dette har økt verdien på ett måltall til kr 23 928,- pr. måltallsplass. Vurdering: Fordelingen viser her at de to avdelingene med PhD-program vil svekkes vesentlig og at de vil være nødt til å kutte ned på bemanningen gjennom lavere tilbud til studenter eller lavere forskningstildeling, hvis ikke andre inntekter dekker opp for dette. 8.2.2 Finansieringsmodell uten direktefinansiering av masterprogram, men opprettholdelse av 1/3 egenandelsfinansiering av PhD-programmene Tabell 10. Finansieringsmodell uten direktefinansiering av masterprogram, mens 1/3 finansiering etter KUF-fondets tildelingsregler er opprettholdt til PhD-programmene Tall i 1 000 A - Bevilgning 2012 I tabell 10 har vi beholdt egenandelfinansieringen fra basisbevilgningen knyttet til PhDprogrammene, mens den strategiske finansieringen av masterprogrammene er tatt helt bort. Andelen av bevilgningen som i 2012 ble holdt tilbake er fordelt ut etter fordelingsnøkkelen til basisbevilgningen etter måltall. Midler til fordeling på basis er nå på 23 259 kr. B - Bevilgning C - Bevilgning inkl ekstern PIUfinans etter endring D=C-A E=C-B F=E/A Hamar 103 807 111 017 105 490 1 683-5 527-5,32 % Rena 43 860 45 255 45 388 1 528 133 0,30 % Elverum 73 621 76 101 75 791 2 170-310 -0,42 % Evenstad 21 227 24 972 21 258 31-3 714-17,50 % HA 193 523 193 523 193 523 0 0 0,00 % Holdt tilbake 5 413 5 413 0-5 413-5 413-100,00 % SUM 441 451 456 281 441 451 0-14 830-3,36 % Vurdering: Fordelingen viser her at de to avdelingene med PhD-program vil svekkes vesentlig i forhold til dagens nivå og at de vil være nødt til å kutte ned på bemanningen gjennom lavere studietilbud eller lavere forskningstildeling, hvis ikke andre inntekter dekker opp for dette. 8.2.3 Finansieringsmodell uten direktefinansiering av masterprogram, men med direktefinansiering av PhD-program i hht tidligere tildeling fra KUF-fondet Tabell 11. Finansieringsmodell uten direktefinansiering av masterprogram, mens finansiering av PhD er økt til den samlede tildeling etter KUF-fondets tildelingsregler, dvs. totalt 7,3 mill. til fordeling. 16

Tall i 1 000 A - Bevilgning 2012 B - Bevilgning C - Bevilgning inkl ekstern PIUfinans etter endring I tabell 11 er det fra basisbevilgningen gitt en direktefinansiering av PhD-programmene i henhold til den samlede finansieringen som er gitt i tildelingen fra KUF-fondet. Dermed er de midlene som i utgangspunktet kom utenfra med 2/3 lagt til den forutsetningen på HHs egenandel sånn at vi har satt en direkte finansiering på 3/3 av PhD-programmene. Andelen av bevilgningen som i 2012 ble holdt tilbake er fordelt ut etter fordelingsnøkkelen til basisbevilgningen etter måltall. Basis per måltall er i denne modellen på 21 923 kr. D=C-A E=C-B F=E/A Hamar 103 807 111 017 105 920 2 113-5 097-4,91 % Rena 43 860 45 255 44 336 476-919 -2,10 % Elverum 73 621 76 101 74 179 558-1 922-2,61 % Evenstad 21 227 24 972 23 492 2 265-1 480-6,97 % HA 193 523 193 523 193 523 0 0 0,00 % Holdt tilbake 5 413 5 413 0-5 413-5 413-100,00 % SUM 441 451 456 281 441 451-1 -14 831-3,36 % Vurdering: i denne fordelingsmodellen vil alle avdelingene få begrenset finansiering og dagens aktivitetsnivå/bemanning må reduseres hvis ikke andre inntekter dekker opp for dette. Avdelingene med PhD-program får forholdsvis den største reduksjonen. 8.2.4 Finansieringsmodell i hht kalkyler presentert i notat fra høgskoledirektøren Tabell 12: finansiering av kalkyle etter notat fra høgskoledirektøren Tall i 1 000 A - Bevilgning 2012 I tabell 12 tar simuleringen for seg finansieringen av kostnadsbildet som høgskoledirektøren har kommet frem til. Dette er her skalert ned til en finansieringsgrad til 70 % av ett fullt program på 15 stipendiater. Direkte finansieringen gjennom basisbevilgningen til PhD-programmene er her for Hamar kr 4 186 og for Evenstad kr 8 186, samlet direktefinansiering med kr 12 372 mill. Her har man en måltallsfordeling på 22 031 kr. B - Bevilgning C - Bevilgning inkl ekstern PIUfinans etter endring D=C-A E=C-B F=E/A Hamar 103 807 111 017 104 568 761-6 449-6,21 % Rena 43 860 45 255 43 260-600 -1 995-4,55 % Elverum 73 621 76 101 72 530-1 090-3 570-4,85 % Evenstad 21 227 24 972 27 568 6 341 2 596 12,23 % HA 193 523 193 523 193 523 0 0 0,00 % Holdt tilbake 5 413 5 413 0-5 413-5 413-100,00 % SUM 441 451 456 281 441 451-1 -14 831-3,36 % Vurdering: Kalkylen viser en skikkelig styrking av avdeling Evenstad i sin satsing på PhD-programmet der. De andre avdelingene vil få svekket finansiering og må justere aktivitetsnivået tilsvarende, hvis ikke andre inntekter dekker opp for dette. 17

8.2.5 Samlet vurdering av simuleringene Samlet tildeling endrer seg ikke i noen av simuleringene da KD-bevilgningen anses som konstant i dette prosjektet. Simuleringen viser således kun en omfordeling av basisbevilgning og de økonomiske konsekvenser disse får for tildelingen i 2012. Tap av inntekter vil medføre behov for samtidige kostnadsreduksjoner, som igjen vil måtte innebære reduksjoner i lønnskostnader siden lønn er den største kostnadsdriveren. Dette kan medføre behov for reduksjon i antall årsverk, kutt av FoU-tid, og kutt i virksomhet (studier) som ikke er inntektsbringende i første omgang. Avdelingens evne og muligheter til faglig utvikling vil på sikt begrenses, til tross for at HH har flere fagmiljøer med potensiale til å videreutvikle og tilby undervisning og ny kunnskap (forskning) på områder hvor etterspørselen er stor i samfunnet. I tillegg, og som en forlengelse av dette, vil reduserte muligheter for faglig utvikling gjøre oss sårbare i konkurransen. Hvilke tiltak, og kombinasjonen av disse, vil være avhengig av størrelsen på kuttet som avdelingen må gjøre. Vi ser at de ulike simuleringene gir betydelige konsekvensforskjeller for den enkelte avdeling. Og hvor to av simuleringene viser betydelig svekkelse hos AØL og LUNA, som vi igjen må kunne anta også indirekte vil virke negativt inn på avdelingenes PhD-program. 8.3 Ekstern finansiering HH har et bredt tilbud som appellerer til flere samarbeidspartnere både lokalt og nasjonalt. Det er derfor sannsynlig at strategiske satsinger har en stor interesse utenfor HH og det hvor det er mulig å kunne innhente økonomiske bidrag i veien mot å lykkes med en strategisk satsing. Når vi finansierer en strategisk satsing må vi imidlertid på samme tid sikre insentiver til å innhente midler fra samarbeidspartnere. Som mekanismer kan det tenkes følgende scenarioer: Avdelingen som har fått strategisk finansiering i basisbevilgningen får støtte på tilsvarende beløp som er satt av til avdelingen: Alt 1. Alle eksterne bidrag beholdes fullt ut av avdelingene som tildeles uansett formål på finansieringen. Alt 2. Eksterne bidrag til PhD-områdene gir fratrekk i den strategiske finansieringen fra basisbevilgningen opptil den strategiske satsingen. Basisbevilgningen omfordeles på ny med fordelingsnøkkelen som er vedtatt etter at den strategiske støtten tilbakeføres til basis. Alt 3. Avdelingen beholder halvparten, og resten deles ut som ekstra basisbevilgning. I finansieringsmodellen er det ikke gitt full uttelling i forhold til hva strategiske satsinger kan komme til å koste avdelingene. Og vi legger til grunn at dagens direktefinansiering ikke fullt ut dekker de kostnader som avdelingene har knyttet til PhD-programmene. Dersom avdelingene får redusert sin bevilgning tilsvarende et eksternt bidrag vil ikke avdelingene lenger ha noen insentiver til å skaffe 18

ekstern finansiering. Eksterne bidrag vil kunne bidra til at avdelingene kan utvikle seg mot å være bærekraftige når oppbyggingsperioden er over. Arbeidsgruppen mener likevel at det er mest hensiktsmessig at høgskolestyre fatter vedtak om eventuell eksterne bidrag til PhD-programmene skal beholdes i sin helhet av den aktuelle avdeling eller om midlene skal omfordeles. 8.4 Tidsperspektiv Arbeidsgruppen har diskutert hvilket tidsperspektiv som er hensiktsmessig å legge til grunn for innføring av en eventuell ny finansieringsmodell, og hvorvidt en ny modell bør innføres gradvis. Vi mener det er viktig å ivareta forutsigbarhet for finansiering av strategiske satsinger, og samtidig ikke dramatisk endre rammebetingelsene for de avdelinger som nå har lagt en plan for håndtering av en stram økonomi og for nedbetaling av gjeld i note 15. Arbeidsgruppen ser følgende muligheter for innføring av en ny modell for finansiering av strategiske satsinger: Den strategiske satsingens finansiering settes til og med 2016, da man etter planen skal være fullt ut oppbygd i henhold til akkrediteringskravene fra NOKUT. Ny strategisk plan skal vedtas i 2016 med virkning fra 2017, det vil være naturlig å gjøre justeringer i modellen i henhold til eventuelle nye strategiske satsinger HHs nåværende strategiske plan utløper i 2012. Arbeidsgruppen har sett det som utfordrende å skulle vurdere finansiering av strategiske satsinger uten at det foreligger en ny strategisk plan for perioden 2013-2016. Imidlertid mener arbeidsgruppen det ikke er grunnlag for å videreføre nåværende modell pga bortfall av midlene fra KUF-fondet, uten at dette svekker PhD-programmene. Arbeidsgruppen mener derfor det er hensiktsmessig at HH iverksetter ny modell for finansiering av strategiske satsinger fra og med 2013, og at avdelingene får en oppbyggingsperiode til og med år 2016. Det er ønskelig at modellen også videreføres etter 2016, men arbeidsgruppen ser at en ny strategisk plan fra 2017 kan innebære behov for å justere finansieringsmodellen på nytt. 9 Anbefaling Vi anbefaler at finansieringsmodellen for 2013 skal være med på å justere noe for de konsekvensene bortfallet av KUF-fondet har fått for HH. Det vil ikke være mulig å justere inn alle satsingene da rammen fra KD ikke vil endres som følge av dette bortfallet. Vi er derfor blitt nødt til å sette en forutsetning om at masterprogrammene skal kunne bære seg selv av studiepoengsproduksjon og ordinær basisbevilgning etter fordelingsnøkkelen på måltall. For særskilt finansiering må styrevedtakene angående landbruksutdanningene tas høyde for og AØL mottar dermed 1,5 millioner kroner i særskilt finansiering til dette formålet. Ut fra en vurdering av de forutsetninger som vi har satt for valg av ny finansieringsmodell (jf. pkt. 7) foreslår vi at prinsippene i tabell 11 følges. Dette innebærer at det i basisbevilgningen gis en direktefinansiering av PhD-programmene i henhold til den samlede finansieringen som er gitt i tidelingen fra KUF-fondet. Denne modellen gir tap som er relativt like for alle avdelingene, og den ser ikke ut til å medføre noen dramatisk svekkelse av dagens PhD-områder. Tabell 13: Direktefinansiering fra basisbevilgningen 19