Ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet

Ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet

Innledning... 2 Tidligere modeller... 2 Forskjeller i tildeling mellom gamle UiT og gamle HiTø... 2 Forskjeller i tildeling mellom AFL, HUM og SVF... 2 Forutsetninger... 3 Basisbevilgningen... 4 Instituttene/sentrene... 4 Administrasjon og fellesutgifter... 5 Undervisningsbevilgningen... 6 Studiepoengsmidler... 6 Utvekslingsstudenter... 6 Forskningsbevilgningen... 7 Generelt... 7 Doktorgradskandidater... 7 Publiseringspoeng... 7 EU- og NFR-midler... 7 Øvrige eksterne inntekter (bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, BOA)... 8 Strategiske midler... 8 Rekrutteringsstillinger... 8 Formidling... 8 Utstyrsmidler... 9 Modell/føringer overfor instituttene... 9 Oppsummering... 10 1

Innledning I forbindelse med fusjoneringen av tidligere Avdeling for lærerutdanning (AFL), Humanistisk fakultet (HUM) og Samfunnsvitenskapelig fakultet (SVF) er det behov for en ny modell for budsjettfordeling mellom enhetene på det nye fakultetet som kan benyttes fra og med budsjettfordelingen for 2010. Interimsstyret for HSL-fakultetet nedsatte en arbeidsgruppe som blant annet skulle utarbeide et forslag til ny budsjettfordelingsmodell for det nye fakultetet, samt vurdere modeller for intern budsjettfordeling på instituttnivået. Gruppa har bestått av Endre Mørck (instituttleder ved Institutt for språkvitenskap, tidligere HUM), Hallvard Tjelmeland (tidligere instituttleder ved Institutt for historie, SVF), Bjørg Hunstad (tidligere administrativ leder ved AFL), Marit Nilsen (tidligere assisterende fakultetsdirektør ved HUM) og Frode G. Larsen (seniorrådgiver HSL, tidligere SVF, leder for gruppa). I forbindelse med arbeidet med ny modell ble instituttene bedt om å komme med innspill til gruppa. Det kom innspill fra seks av enhetene. Tidligere modeller Forskjeller i tildeling mellom gamle UiT og gamle HiTø En kort beskrivelse av budsjettfordelingsmodellene som ble benyttet ved UiT og HiTø finnes i vedlegg 1 til universitetsstyresak S 09-09. Hovedforskjellene mellom de gamle enhetene kan oppsummeres slik: Større andel basistildeling ved HiTø enn ved UiT Studiepoeng: o HiTø videreførte om lag 45 % av departementets satser med lokalt tilpassede stykkpriser o UiT videreførte 75 % av departementets satser Utvekslingsstudenter hadde sats på 10.000,- ved HiTø og 6.300,- ved UiT Resultatbasert forskning: o HiTø tildelte et fastbeløp relativt etter publisering (0,5), ekstern virksomhet (0,3) og antall førstestillinger (0,2). o UiT tildelte med satser knyttet til Publisering (30.500,- pr poeng), doktorgrader (359.000,- pr kandidat), EU- midler (0,75 krone pr krone mottatt) og NFRmidler (0,30 krone pr krone mottatt) Begge tildelte strategiske forskningsmidler (i stor grad rekrutteringsstillinger) Forskjeller i tildeling mellom AFL, HUM og SVF Midlene som har blitt tildelt AFL, HUM og SVF har hos de to sistnevnte blitt viderefordelt ved hjelp av interne budsjettfordelingsmodeller, mens AFL i stor grad har satt opp budsjett knyttet til kontoklasser ut fra behov (tilsvarende institutt/fakultetsadministrasjon ved HUM og SVF). Det er få forskjeller i fordelingsmodellene HUM og SVF har benyttet. Begge viderefører i stor grad resultatmidler ned til instituttene. Hovedtrekkene i begge modellene var: Avsetninger til fakultetsadministrasjon, felles driftsmidler, utstyrsmidler, etc. 2

Resultatbasert tildeling til instituttene med 75 % videreføring av UiTs satser Strategisk tildeling til instituttene (hovedsakelig rekrutteringsstillinger) Basistildeling til instituttene SVF hadde til og med 2008 en basistildeling som var delvis resultatbasert (resultater over fem år), men gikk fra og med 2009 bort fra dette. Basistildelingen ved HUM var det som ble igjen etter de sentrale avsetningene og resultattildeling, mens det ved SVF var et fast beløp som ble endret på bakgrunn av lønns- og prisstigning, rammeøkninger, eller rammekutt (nokså lik tildelingen fra UiT sentralt). For øvrig var hovedforskjellene mellom HUM og SVF: HUM hadde egen tildeling til 4. året for NFR-stipendiater, mens det hos SVF var opp til instituttene selv å avgjøre om de ville sette av midler til dette innenfor egen ramme SVF satte av 25 % av publiseringsmidlene til eget forskningsfond Mer-/mindreforbruk ble overført fra år til år på instituttnivå på SVF HUM hadde ikke tildeling av annuum på individnivå, men den enkelte ansatte kunne søke reisemidler innenfor en gitt ramme. Hos SVF var det instituttene selv som avgjorde nivået på annuumsmidler og om disse kunne overføres fra et år til neste. HUM resultattildelte ikke for studentutveksling SVF hadde prøveordning med resultattildeling med utgangspunkt i formidling Forutsetninger Fakultetets modell vil i stor grad måtte ta hensyn til den modellen som Universitetet sentralt benytter i budsjettfordelingen til fakultetene. Denne ble vedtatt i universitetsstyret 19. november i år (universitetsstyresak S 79-09). Den nye modellen ble noe endret i forhold til den som ble benyttet ved gamle UiT. Hovedtrekkene i universitetets modell er nå: Basistildeling basert på historiske tall Resultatbasert tildeling: o Studiepoengproduksjon to år tilbake med en sats på 75 % av departementets sats o Utvekslingsstudenter (inn og ut over tre måneder). Lik departementets sats o Resultatbasert forskningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: Doktorgradskandidater (95 % av nasjonal sats) Publikasjonspoeng (75 % av nasjonal sats) EU-midler (50 % av nasjonal sats) NFR-midler (150 % av nasjonal sats i 2010 og med forslag til en reduksjon til 100 % av nasjonal sats i 2011) Øvrige oppdrags- og bidragsfinansierte prosjekter (BOA) (3 øre pr krone) Strategisk tildeling: o Rekrutteringsstillinger o Desentralisert utdanning o Strategiske prioriteringer I tillegg til å videreføre insentivene fra den sentrale modellen, er det også et ønske at fakultetets modell; er gjennomsiktig er forutsigbar 3

er enkel å administrere gir stabilitet i bevilgningen på kort sikt reduserer interne årlige svingninger i forhold til sentral modell gir rom for politiske prioriteringer En annen klar forutsetning for å ha denne type budsjettmodell er at de enkelte budsjettenhetene ansvarliggjøres ved at det tildeles en total ramme som de må forholde seg til. I tillegg bør mer- og mindreforbruk i forhold til rammen overføres på den enkelte budsjettenhet. Dette gjør at enhetene kan se på budsjett over flere år, og lettere kunne tilpasse seg opp- og nedganger i de resultatbaserte tildelingene. I tillegg til disse generelle forutsetningene, er det for 2010 et ønske fra fakultetsledelsen at administrativ lønn dekkes på fakultetsnivå og ikke fordeles ut på instituttene. Både i tilknytning til dette punktet, samt basisbevilgningen for øvrig til den enkelte enhet, er det et ønske at den nye organisasjonen får satt seg før en vedtar mer permanente tildelinger. Fakultetet er i forbindelse med overgangen til ny modell også nødt til å ta utfordringen en får knyttet til at den totale rammen for fakultetet vil bli redusert i 2010. Endringen skyldes hovedsakelig en betydelig reduksjon i grunnlaget for fordeling av studiepoeng (tall for 2008 mye lavere enn tall for 2007), men det er også signalisert lavere tildelinger knyttet til basisbevilgningen til det nye fakultetet enn det var for de tre separate enhetene. Det er et poeng at fakultetet får tydeliggjort overfor de ansatte at dårlige ressursvilkår på det nye fakultetet sannsynligvis skyldes dårlige rammevilkår generelt, og ikke fusjonen eller budsjettfordelingsmodellen. Basisbevilgningen Instituttene/sentrene I forbindelse med innføring av ny modell på UiT følges prinsippet om at endringer i modellen i seg selv ikke skal føre til en omfordeling mellom budsjettenhetene. Det vil si at totalrammen til fakulteter og øvrige enheter i 2009 (utgangsår) er den samme både med gammel og ny modell. Alle endringer som kommer i de forskjellige resultattildelingene justeres tilsvarende i basistildelingen slik at totalrammen blir den samme. Gruppa er enig i at det for 2010 vil være naturlig å bruke det samme prinsippet for HSLfakultetets interne modell. Det er likevel ønskelig at en justerer for åpenbare topp-år eller bunn-år knyttet til endringer i resultattildelingen. Slike tilfeller bør gjennomgås og kommenteres i forbindelse med ordinær budsjettildeling for 2010. Ettersom den fordelingen av basis en vil komme frem til ved overgang til ny modell (fortsatt) i stor grad vil være historisk betinget, ønsker gruppa at en i 2010 ser nærmere på dette med tanke på en eventuell omfordeling i fremtidige tildelinger. I denne sammenhengen kan en eksempelvis se om det er sammenheng i basistildelingen og undervisningsvolum, forskningsaktivitet, spesifikke oppgaver tildelt institutt, etc. Registreringssentralen for historiske data (RHD) lå tidligere under SVF direkte med en direktetildeling til lønn og drift. I den nye organisasjonen er RHD lagt inn under Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR). Ettersom RHD i all hovedsak består av administrativt ansatte, med liten mulighet for inntjening knyttet til resultatmidler, mener gruppa at det vil 4

være naturlig å videreføre en form for direktetildeling til RHD i budsjettrammen til IHR. En kan i denne forbindelse vurdere denne tildelingen opp mot eventuelle resultatmidler som knyttes til RHD. For 2010 ser gruppa det som naturlig at en ser på samme måte på Senter for samisk språkteknologi, og gir en direktetildeling i rammen til Institutt for språkvitenskap (IS). Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) har i forbindelse med høringsinnspillene til ny modell ytret ønske om at en andel av de resultatbaserte midlene som delvis knytter seg til CASTL burde bli tilbakeført CASTL. Gruppa er av den oppfatning at en slik modell ikke vil være aktuell så lenge CASTL i utgangspunktet er fullfinansiert, med en begrenset tidshorisont. Resultatmidlene som tildeles de forskjellige budsjettenhetene er midler som inngår i totalrammen, og som når de ble innført førte til reduksjoner i basistildelingen til den enkelte enhet. For eksempel vil det bryte totalt med tidligere prinsipper/praksis dersom resultatmidler knyttet til NFR-midler går inn i det samme prosjektet midlene stammer fra. Det vil være naturlig å se på muligheten for å innarbeide resultatmidler inn i en totalramme ved en eventuell permanentisering av CASTL når SFF-finansieringen fra NFR faller bort, men da må en også se på bidrag fra øvrige enheter i organisasjonen (institutt, administrasjon, infrastruktur, etc). Inntil dette blir aktuelt, mener gruppa at tildelingen til CASTL fortsetter på samme måte som tidligere på HUM. det foretas en historisk tilpasning av basistildelingen for 2010 med 2009 som utgangsår. Det vil si at budsjettenhetene i utgangspunktet skal ha lik tildeling med gammel og ny modell for 2009 AFL justeres for administrasjon, samt øvrige fellesutgifter institutt på tidligere HUM tilpasses tildeling av total ramme i fastsetting av ny basistildeling til instituttene justeres det for eventuelle unormale nivåer på grunnlagsdataene til de endrede resultatparametrene IHR tildeles for 2010 øremerket ramme til RHD som en del av sin basistildeling. Det vurderes i løpet av 2010 om direktetildelingen skal fortsette for 2011 og fremover IS tildeles for 2010 øremerket ramme til Senter for samisk språkteknologi som en del av sin basistildeling. Det vurderes i løpet av 2010 om direktetildelingen skal fortsette for 2011 og fremover tildeling til CASTL fortsetter som tidligere uten resultattildeling ettersom CASTL i utgangspunktet er fullfinansiert og har begrenset tidshorisont Administrasjon og fellesutgifter Som nevnt ønsker fakultetsledelsen at det for 2010 ikke blir fordelt administrative stillinger ut på instituttene budsjettmessig, men at disse kostnadsføres på fakultetet. En kan vurdere en overføring av midler når fordelingen av administrasjonen er mer fast. Det vil i utgangspunktet være fakultetsstyret som setter nivået på utgifter knyttet til administrasjon og alle øvrige kostnader som ikke dekkes på instituttene. Dersom en ønsker å styrke enkelte områder i forbindelse med budsjettbehandlingen, må en også si noe om hvor en ønsker å hente midlene fra. Budsjettet for 2010 forventes å bli satt opp i tråd med den bemanningsplanen som finnes for administrasjonen, samt fellesutgifter og direktetildelinger med utgangspunkt i de tre tidligere budsjettene, men hensyntatt at det nå er en felles enhet med en relativt sett redusert bevilgning. 5

For å sikre forutsigbarhet knyttet til midler en kan søke på internt på fakultetet i forbindelse med forskningsprosjekter, ønsker gruppa at en viderefører ordningen en har hatt på SVF med at 25 % av resultatmidlene knyttet til publisering settes av til et forskningsfond på fakultetet. For 2010 settes det av midler til administrasjon og fellesutgifter i tråd med det behovet fakultetsstyret anser som nødvendig, gitt en stram ramme i løpet av 2010 legges det opp til at en kommer frem til en nødvendig fast ramme for 2011 og fremover som eventuelt justeres i tråd med de resultatmidlene som ikke går ut til instituttene, samt ordinær lønns- og prisstigning. I tillegg kommer tillegg eller fratrekk ved tilførsel eller bortfall av oppgaver 25 % av resultatmidlene fakultetet mottar på bakgrunn av publisering settes av til et forskningsfond på fakultetet Undervisningsbevilgningen Studiepoengsmidler Tildelingen knyttet til studiepoengsmidler er i UiTs sentrale modell ikke endret i forhold til den modellen gamle UiT brukte. HiTø hadde en lavere sats i den interne viderefordelingen av studiepoengsmidlene. Både HUM og SVF viderefordelte i sine tidligere modeller 75 % av den tildelingen fakultetet mottok ned på instituttnivå. For å hindre en for stor variasjon i tildelingene fra år til år til instituttene, samt fordi administrasjonen fortsatt skal budsjetteres på fakultetet, mener gruppa det er naturlig å videreføre den ordningen som har vært på HUM og SVF. Dersom budsjettansvaret for administrative ressurser fremover skal være på instituttene, vil det være naturlig å revurdere prosentsatsen som videreføres. resultatmidler knyttet til studiepoengsproduksjon videreføres til budsjettenhetene med 75 % av den tildelingen som kommer fra UiT Utvekslingsstudenter I universitetets nye modell viderefordeles resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter med samme sats som universitetet får fra departementet. For 2010 vil det si 6.500,- pr student. SVF videreførte tidligere 75 % av det fakultetet mottok fra universitetet, mens HUM ikke videreførte noe. I viderefordelingen på SVF har det vært en god del arbeid å finne frem til hvilke institutt den enkelte student hører hjemme på, spesielt på de innreisende studentene. Mange av studentene har ikke vært tilknyttet et enkelt institutt, men har tatt emner på flere. Ettersom det er et nokså lite beløp som er knyttet til resultatmiddelet, og fordi det ikke alltid kan avgjøres hvilket institutt som skal motta midlene, synes gruppa det mest hensiktsmessige er å videreføre den praksis som har vært på HUM. Det vil si å ikke bruke utvekslingsstudenter som resultatparameter, men la de midlene man får inn i tilknytning til dette gå inn i den ordinære basistildelingen. resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter videreføres ikke som resultatmiddel i den interne modellen på fakultetet, men går inn i basistildelingen. 6

Forskningsbevilgningen Generelt Den resultatbaserte forskningsbevilgningen har i universitetets nye modell blitt betydelig endret i forhold til de modellene som ble benyttet på gamle UiT og HiTø. I den nye modellen velger universitetet å videreføre resultatmidler knyttet til forskning prosentvis i forhold til den tildeling man får fra departementet. Dette betyr at i motsetning til tidligere modell ved UiT med faste priser, så kan satsene knyttet til den resultatbaserte forskningsbevilgningen fremover gå opp og ned, avhengig av hvilke resultater en har i den samlede universitets- og høyskolesektoren. Alle satsene knyttet til de resultatbaserte forskningsmidlene reduseres til neste år. HSL-fakultetet hadde et ønske om at en holdt seg til faste priser i tildelingen til fakultetene. Når så ikke ble tilfelle, kunne en vurdere å innføre dette lokalt, men en slik type omfordeling i forhold til de midlene en mottar er vanskeligere jo lengre ned i organisasjonen en kommer. I tilknytning til de enkelte punktene foreslår gruppa derfor at en viderefører 75 % av midlene ned til budsjettenhetene. På samme måte som for studiepoengsmidlene vil det også her være naturlig å revurdere denne prosentsatsen ved eventuell overføring av budsjettansvaret for administrasjonen. For å dempe svingningene fra år til år noe på instituttene, er det ønskelig å bruke et snitt over to år i grunnlaget for fordeling av resultatmidler. Doktorgradskandidater I universitetets modell videreføres 95 % av den nasjonale satsen for doktorgradskandidater ned til fakultetene. Satsen dette tilsvarer for 2009 er nokså lik den fastprissatsen gamle UiT benyttet i sin modell. resultatmidler knyttet til doktorgradskandidater videreføres med 75 % av satsen i sentral modell med et snitt over to år i grunnlaget Publiseringspoeng I universitetets modell videreføres 75 % av den nasjonale satsen for publikasjonspoeng ned til fakultetene. Også her er satsen dette tilsvarer for 2009 er nokså lik den fastprissatsen gamle UiT benyttet i sin modell. resultatmidler knyttet til publisering videreføres med 75 % av satsen i sentral modell med et snitt over to år i grunnlaget EU- og NFR-midler Det er i tilknytning til den eksterne finansieringen at den nye budsjettfordelingsmodellen på UiT er mest endret i forhold til modellen som ble benyttet på gamle UiT. For EU-midler videreføres 50 % av den nasjonale satsen ned til fakultetene, mens satsen for NFR-midler er 100 % av nasjonal sats (150 % for 2010). Dette betyr at satsen for EU-midler øker med over 30 %, mens satsen for NFR-midler mer enn halveres i forhold til universitetets gamle modell. resultatmidler knyttet til EU-midler videreføres med 75 % av satsen i sentral modell med et snitt over to år i grunnlaget 7

resultatmidler knyttet til NFR-midler videreføres med 75 % av satsen i sentral modell med et snitt over to år i grunnlaget Øvrige eksterne inntekter (bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, BOA) BOA er en ny indikator under resultatbasert finansiering som er innført i universitetets modell. Komponenten finnes ikke i den nasjonale modellen. Nivået på enhetens eksterne inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (med unntak av NFR- og EU-midler), gir finansiering med tre øre pr krone i ekstern inntekt. resultatmidler knyttet til BOA-midler videreføres med 75 % av satsen i sentral modell med et snitt over to år i grunnlaget Strategiske midler Rekrutteringsstillinger I universitetets modell har en gått over fra å tildele stipendiatstillinger for 4,5 år til å tildele dem for kun 4 år. Det siste halve året har for fakultetene vært en form for buffer for ulike forhold som har ført til forlenginger av stipendiatperioden (sykdom, utsettelser, etc.). Denne bufferen faller nå bort. Fordelingen av rekrutteringsstillingene behandles som egen sak i universitetsstyret. I de gamle modellene til HUM og SVF har det vært en vesentlig forskjell i viderefordelingen av midlene knyttet til rekrutteringsstillinger. HUM har tildelt midler ut ifra når kostnadene har begynt å løpe (stipendiaten/post doc en er tilsatt), mens SVF har viderefordelt direkte i forhold til finansieringsperiode tildelt fra universitetsstyret. Gruppa mener at det vil være mest oversiktlig, og også mest korrekt i forhold til at instituttene skal være mest mulig autonome, at en ved HSL-fakultetet viderefordeler midler i henhold til slik man mottar dem, dvs etter finansieringsperiode. Både HUM og SVF viderefordelte all tildeling knyttet til rekrutteringsstillinger. For eksterne rekrutteringsstillinger har det ved HUM vært tildelt midler på fakultetsnivå for dekning av fjerde-år for disse. SVF gikk bort fra denne ordningen i 2003, da instituttene selv kunne velge å gi stipendiater fjerde-år ved behov, og innenfor egne rammer. I tråd med prinsippene om total ramme og autonomi for instituttene, mener gruppa at SVFs praksis videreføres på det nye instituttet. 100 % av tildelte midler knyttet til rekrutteringsstillinger viderefordeles instituttene i tråd med finansiering fra UiT. Avsetninger til senere år ved tiltredelse før eller etter finansieringsstart styres av instituttene instituttene må selv avgjøre om de ønsker å sette av midler til et fjerde år for eksterne stipendiater innenfor sin tildelte ramme Formidling I den nye modellen til universitetet er det vedtatt å sette av 3,5 % av totalbevilgningen til strategiske formål, satsinger og prioriteringer. Det meste av disse midlene vil fordeles og prioriteres av universitetsstyret ved budsjettildelingen det enkelte år på bakgrunn av innspill fra fakulteter og øvrige enheter ved universitetet. Innenfor de 3,5 % skal det settes av inntil 8

4,5 mill øremerket formidling som skal viderefordeles enhetene etter relative andeler av den resultatbaserte forskningsfinansieringen. Dette betyr at HSL-fakultetet vil motta resultatmidler som er ment å gå til formidlingsaktivitet basert på øvrig forskningsaktivitet ved fakultetet. Gruppa mener at det vil være uheldig å videreføre en fordeling basert på de samme kriteriene. SVF utarbeidet i 2008 en prøveordning med resultattildeling basert på enkelte formidlingskriterier i FRIDA. Modellen har fått positiv respons og også blitt omtalt i nasjonale media. Etter gruppas mening er det et politisk poeng å ha dette punktet, og det er et ønske om at en bearbeidet versjon av SVFs modell videreføres. På grunn av ulike forutsetninger mellom de tre gamle enhetene foreslås det allikevel at en avventer å innføre denne modellen til 2011. 75 % av midlene fakultetet mottar knyttet til formidling viderefordeles fra og med 2011 med utgangspunkt i modell for resultattildeling basert på formidlingsresultater For 2010 vil det være opp til fakultetsstyret å viderefordele 75 % av den tildelingen fakultetet får fra UiT knyttet til formidling etter innspill fra enhetene Utstyrsmidler Ingen av de gamle enhetene ved HSL-fakultetet ble regnet som utstyrstunge, og vi har derfor i forbindelse med utstyrstildelingen fra sentralt hold ikke mottatt annet enn nøkkelfordeling. For å dekke inn tidligere års overbudsjettering knyttet til utstyr, har UiT de siste årene ikke tildelt noen midler til slik nøkkelfordeling. Konsekvensen for HSL er at utstyrsparken knyttet til Visuelle kulturstudier og arkeologi spesielt, og pc-parken på fakultetet generelt blir utdatert og foreldet. Sannsynligheten for at studenter får ødelagt sine feltoppdrag pga at teknisk utstyr (eksempelvis kamera) ikke holder mål, blir større for hvert år uten utskifting. Uavhengig av om en mottar utstyrsmidler fra universitetet, vil det være behov for utstyr som en må sette av midler til på fakultetsnivået. Fakultetsledelsen bør i forbindelse med budsjettprosessen søke å få en oversikt over det totale behovet for å best mulig kunne sette opp en prioritert liste i forhold til innkjøp/avsetninger til utstyr. fakultetsstyret setter opp et utstyrsbudsjett basert på det behov en har på de enkelte enheter, gitt en stram ramme. Modell/føringer overfor instituttene I utgangspunktet ble arbeidsgruppa bedt om å se på muligheten for å utarbeide modeller for fordeling av midler på instituttene. Av flere grunner anses det som vanskelig og lite hensiktsmessig å ha en felles modell for dette. Det er svært stramme rammer på instituttene, hvor det meste i dag går til lønnsmidler for faste stillinger. Om en skulle legge klare føringer på at midler skulle føres ned til spesifikke områder, ville dette kunne skape større problemer enn nødvendig for instituttene med å få den totale rammen til å strekke til. Ettersom instituttene i stor grad er ansvarliggjort på budsjettsiden, med totale rammer og overføring av mer- og mindreforbruk, er det naturlig at det som kommer fra fakultetsnivået i større grad er føringer på bruk av midlene. 9

Dette vil eksempelvis gjelde de ulike resultatmidlene, hvor en ikke kan se isolert på det området hvor en har hentet inn disse resultatmidlene, men må se hele instituttet som en enhet i forhold til den tildelte rammen. Det er her viktig å presisere at tildelingen knyttet til undervisnings- og forskningsfinansieringen ikke alene er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til undervisning og forskning, på samme måte som basistildelingen ikke alene er tilstrekkelig til å dekke den grunnbemanningen det enkelte institutt må ha. En må også huske at innføringen av nye resultatmidler (formidling, BOA, og tidligere publisering) i seg selv ikke gir friske midler til enheten. En må forbedre resultatene for å komme relativt sett bedre ut. Det har vært forskjellig praksis knyttet til annuum ved de tidligere enhetene. HUM har hatt reisemidler på instituttene som den enkelte har kunnet søke på, AFL har hatt flere potter med føringer på beløp pr person, mens SVF har hatt individuelle annuum som instituttene har hatt ansvaret for. Gruppa er av den oppfatning at de nye instituttene selv må få avgjøre hvilken modell de velger fremover. instituttene kan selv avgjøre om de vil ha individuelt annuum eller ikke, så lenge de holder seg innenfor tildelte rammer resultatmidler bør ses på i sammenheng med total drift av instituttet, og i begrenset grad gå ned til den enkelte forsker. En kan i denne sammenheng se på viderefordeling av resultatmidler til forskningsgrupper/ -miljø. Oppsummering Oppsummert foreslår gruppa at hovedtrekkene i den nye budsjettfordelingsmodellen for fakultetet blir: Basistildeling o instituttene: hovedsakelig basert på historiske tall, men med enkelte tilpasninger o fakultetsstyret setter av midler til felles drift og felles administrasjon Resultatbasert tildeling: o Studiepoengproduksjon to år tilbake med en sats på 75 % av universitetets sats o Resultatbasert forskningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: Doktorgradskandidater (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) Publikasjonspoeng (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) Resterende 25 % går til fakultetets forskningsfond EU-midler (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) NFR-midler (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) BOA (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) Strategisk tildeling: o Rekrutteringsstillinger tildeles instituttene slik fakultetet får dem (100 %) o 75 % av midlene knyttet til formidling videreføres instituttene basert på formidlingsresultater o Fakultetsstyret setter av midler til vitenskapelig utstyr Vedlegg 1 viser en oversikt over gamle og nye satser i universitetets og fakultetets modell for 2009 og 2010. 10

2009 2010 Vedlegg 1 Studiepoengsmidler UiT HSL Kategori A 89 250 66 938 Kategori B 68 250 51 188 Kategori C 45 750 34 313 Kategori D 33 000 24 750 Kategori E 28 500 21 375 Kategori F 22 500 16 875 Uttelling pr 60 studiepoeng Forskningsmidler UiT HSL Gml UiT Gml SVF/HUM Dr.gradskandidater 375 000 281 250 359 000 269 250 Publiseringspoeng 28 900 21 675 30 500 22 875 EU-midler * 100 75,00 75 56,25 NFR-midler * 14 10,50 30 22,50 Øvrig BOA * 3 2,25 0 0,00 *øre pr krone Studiepoengsmidler UiT HSL Kategori A 92 250 69 188 Kategori B 70 500 52 875 Kategori C 47 250 35 438 Kategori D 33 750 25 313 Kategori E 29 250 21 938 Kategori F 23 250 17 438 Forskningsmidler UiT HSL Dr.gradskandidater 320 537 240 402 Publiseringspoeng 27 180 20 385 EU-midler 93,55 70,16 NFR-midler 13,80 10,35 Øvrig BOA 3,00 2,25