Finanskrisens ringvirkninger på investeringer i "Petronæringen" Diagrammer til innlegg av Konsernøkonom Nils Terje Furunes, DnB NOR

Finanskrisens ringvirkninger på investeringer i "Petronæringen" Diagrammer til innlegg av Konsernøkonom Nils Terje Furunes, DnB NOR Olje- og gasskonferansen i Sandnessjøen på Petter Dass-museet, Alstahaug, 22. 23. juni 2009

Faktorer som påvirker petroleumsinvesteringene Fremtidig forventet oljepris i Nordsjøen tar det gjerne 6 8 år fra oljefunn til utvinning Lav oljepris i dag demper investeringene også i alternative energiformer - bl.a. pga. redusert ptimisme, mindre risikovillighet og vanskeligere å få finansiering Desto lavere oljepris i dag, desto høyere oljepris og investeringer i fremtiden Lav (diskonterings)rente gir høye investeringer OPEC. Mye ledig kapasitet i OPEC-landene demper investeringene. OPECs evne og vilje til å jennomføre kutt ved overproduksjon øker investeringene Mer trygghet som følge av at utslagene av finanskrisen roer seg og blir mer forutsigbare øker isikoviljen og investeringene Desto færre utvinningsområder som er åpne for oljeselskapene på vanlige kommersielle vilkår, desto er investeringer blir det på de "åpne" områdene Felt som krever høyest oljepris står sist i køen. Hva blir den implisitte kiloprisen på torsk ved å frede ttraktive områder i Lofoten og Vesterålen? Hvor skal norsk petroleumsvirksomhet utvikle seg? Marginalskatt på 78 prosent demper utslagene i Norge for aktører med løpende petroleumsinntekter

Prosentandeler av verdens bruttonasjonalprodukt 2007 Regnet i kjøpekraftspariteter 21.4 USA 3.2 16.1 4.1 Øst-Europa Russland Eurosonen 10.8 3.8 Midt-Østen Kina 6.6 4.6 Japan 3.0 India 4.6 8.3 Latin-Amerika Afrika Sør-Øst- Asia Kilde: IMF, World Economic Outlook, april 2008

Globalt tilbakeslag 5.6 1.5 5.0 0.7-3.9-0.6 1.7 2.9-4.0 0.0 3.0-6.0 Russland -0.7-6.8-0.4 2.3 1.1-2.6-0.4 3.0 ØMU Øst-Europa Japan USA 7.3 5.0 4.5 7.0 9.1 7.0 7.5 10. 5.2 4.6 1.8 5.3 India Kina Afrika 4.2-2.0 LatAm-10 2.0 3.0 4.9 0.0 2.0 Asia-9 4.0 ilder: DnB NOR Markets April 2009 2008 2009 2010 2011

Optimismen fordunstet raskt ConsForec: BNP USA 4.0 3.0 2.0 1.0 0.0-1.0-2.0-3.0-4.0 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan-09 2007 2008 2009 2010 4.0 3.0 2.0 1.0 0.0-1.0-2.0-3.0-4.0-5.0 ConsForec: BNP ØMU Jan-05 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan-09 2006 2007 2008 2009 2010 ConsForec: BNP Japan 4.0 2.0 0.0-2.0-4.0-6.0-8.0 Jan-05 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan-09 2006 2007 2008 2009 2010 ConsForec: BNP Asia 16 7.0 6.0 5.0 4.0 3.0 2.0 1.0 0.0-1.0 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan-09 2006 2007 2008 2009 2010

Dramatisk fall i industriproduksjon og eksport 120 USA Tyskland 190 120 90 115 110 105 100 170 150 130 110 90 Produksjonen: 115 110 105 100 95 80 70 60 50 40 95 70 Mar-99 Mar-04 Mar-09 Industriprod. Eksportverdi (ha) Japan 120 8000 110 7500 7000 100 6500 90 6000 5500 80 5000 70 4500 4000 60 3500 Feb-99 Feb-04 Feb-09 Industriprod. Eksportverdi (ha) -20% -30% -40% -50%.? 90 30 Feb-99 Feb-04 Feb-09 Industriprod. Eksportverdi (ha) Storbritannia 106 26 104 24 102 100 22 98 20 96 18 94 92 16 90 14 88 12 Feb-99 Feb-04 Feb-09 Industriprod. Eksportverdi (ha)

80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 Eksempel på industriordreutvikling Volvo: Verdens nest største lastebilprodusent Volvo lastebiler Nettoordre pr. marked. 1000 71 37 07Q1 07Q3 08Q1 08Q3 09Q1 Eur opa N-Am erika S-Am erika Asia Øvrig

ilde: J.P. Morgan / Bloomberg BANKERS MARKEDSVERDI

Oppsummering internasjonal økonomi Finansuroen har gitt resesjon i den vestlige verden og markert lavere vekst i andre områder. For verden totalt vil veksten snu oppover først et stykke ut i 2010. OECD-landenes dominans svekkes, mens de fremvoksende økonomier styrker sin posisjon. Avhengigheten av USA blir gradvis mindre. En avgjørende milepæl vil være når boligprisene i USA stabiliseres. Asia fremstår som stadig viktigere for verdensøkonomien, men også sterkt preget av finansuroen. Kina fortsetter i lavere, men fremdeles høy veksttakt. Japans økonomi er i fritt fall. I Euroområdet er veksten også negativ. Fall i boligprisene, problemer i finansnæringen, synkende etterspørsel og høy eurokurs demper farten. Lavere oljepris virker stimulerende. Generelt er land med stor eksport av industrivarer (Japan, Tyskland, Sverige, Sør-Korea o. a.) hardere rammet av nedgang i aktivitet enn store nettoimportland (USA og Storbritannia). Finanskrisen forverret seg dramatisk i fjor høst. Sentralbanker og myndigheter over hele verden setter nå inn store ressurser for at finansnæringen kan fungere normalt og forhindre en omfattende nedgangskonjunktur. Federal Reserve reduserte i desember styringsrenten til 0,00 0,25 prosent. Muligheten for ytterligere rentestimulans er dermed oppbrukt, men utradisjonelle virkemidler for å tilføre likviditet og kreditt er tatt i bruk. Den europeiske sentralbanken (ESB) har senket renten til 1,25 prosent. Mer kan komme. Vi er på helt ukjent grunn når det gjelder å vurdere effekten av alle tiltakene som myndighetene rundt om i verden har satt i verk. Det er derfor nå ekstremt krevende å lage prognoser, og disse må møtes med ekstra skepsis.

Trøst: Resesjoner i USA er som regel korte Lengden varierer: Siden 1854 har resesjonene i gjennomsnitt vart 17 måneder. Etter 1945 har en resesjon i gjennomsnitt vart i 10 måneder, men - den tilknyttede finansuroen har vart 2-3 år. Den nåværende uroen startet i begynnelsen av august 2007. Denne resesjonen startet i USA i desember 2007 og er den verste siden 1930-tallet. BNP falt fra 3. kvartal 2008 og vil antakelig fortsette ned til i hvert fall utpå høsten. Arbeidsløsheten vil øke i minst ett år deretter. Omslaget oppover blir sannsynligvis moderat pga. liten renteeffekt og store ubalanser som skal korrigeres. Ti etterkrigsresesjoner %BNP-fall Fra topp......til bunn Mndr topp-bunn Nov 1948 Nov 1949 11 3.6 Juli 1953 Mai 1954 10 1.9 Aug 1957 April 1958 8 3.2 April 1960 Feb 1961 10 0.5 Des 1969 Nov 1970 11 0.1 Nov 1973 Mars 1975 16 3.4 Jan 1980 Juli 1980 6 2.2 Juli 1981 Nov 1982 16 2.8 Juli 1990 Mars 1991 8 1.3 Mars 2001 Nov 2001 8 0.5 Gjennomsnitt 10 2.0 Kilde: NBER

Styrken av krisen ikke lett å forutse

Vidttrekkende konsekvenser

Råoljeproduksjonen reduseres og etterspørselen øker - Det er ikke mulig at oljeetterspørselen kan vende tilbake til tidligere trend - Oljeprisen må etter hvert ytterligere opp for å balansere gapet mellom tilbud og etterspørsel 80 Conventional Crude Oil Production (IEA-data) (Base Case 4.7% net decline rate (6.7% gross decline rate) from 2009 to 2015) 75 70 20 Million b/d 65 60 24 27 55 50 Net decline 4,7% (equals 6,7% gross decline) Demand growth (-0,3% in -08, -1,2% in -09, 1% in 2010) Net decline 5,7% Net decline 3,7% 45 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 Source: IEA WEO 2008, Goldman Sachs top 190 projects

Lave investeringer vil begrense fremtidig oljeproduksjon Source: IEA G8 Summit in Rome, May 24-25

Kutt i OPEC- kvotene virker med et etterslep Kvotekutt - rødt. Råoljepris (WTI) svart kurve OPEC Quota Cuts (in mbd) (Data source for OPEC quotas: PIRA) 140 120 100 OPEC agreed in December to cut production by 4,2 million b/d from September levels. That agreement implied a quota cut of 4,0 million b/d. Quota from Jan-2008 was 28,8 million b/d (excluding Indonesia) and Jan-2009 quota is 24,8 million b/d. WTI $/b 80 60 40 0.9 3.2 5.0 2.0 2.2 4.0 20 0 Jan-2009 Jan-2008 Jan-2007 Jan-2006 Jan-2005 Jan-2004 Jan-2003 Jan-2002 Jan-2001 Jan-2000 Jan-1999 Jan-1998 Jan-1997 Jan-1996 Jan-1995 Jan-1994 Jan-1993 Jan-1992 Jan-1991 Jan-1990

Trender i oljeetterspørselen i ulike regioner Oil Demand Trends vs Last Year (3 month moving average vs same period last year) 14% 12% 10% 8% 6% 4% US OECD Europe Australia, New Zealand, Japan, Korea Europe/Africa Med & FSU Middle East AG excl. Iran and Saudi Iran Saudi Arabia Asia Pacific/East Africa excl. China and India China India Latin America (excl. Mexico) 2% 0% -2% Jan-08 Feb-08 Mar-08 Apr-08 May- 08 Jun-08 Jul-08 Aug-08 Sep-08 Oct-08 Nov-08 Dec-08 Jan-09 Feb-09 Mar-09 Apr-09 May- 09 Jun-09-4% -6% -8% -10% -12% -14% Kilde:IEA

inanskrisen resulterte i økning i oljelagrene som snart vil snu 3.2 DnB NOR Markets World Oil Supply/Demand Balance (Implied global stock change) 2.2 Million b/d 1.2 0.2-0.8 jan feb mar apr may jun jul aug sep oct nov dec -1.8-2.8 Range 04-08 5Yr Av 2008 2009

Vil biltettheten i Kina følge utviklingen i andre land? 900 Income Level And Car Ownership (IMF-data) USA Japan Korea China Thailand 800 Cars/1000 inhabitants 700 600 500 400 300 200 100 0 0 5 10 15 20 25 30 35 GDP per capita (1000 USD, PPP) Source: IMF World Economic Outlook

Bilsalget i Kina i mai opp 47 prosent fra mai 2008 1.2 1.0 Chinese Sales of Transportation Vehicles Million cars 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 May-00 May-02 May-04 May-06 May-08

Oljepris under 50 USD per fat innebærer at halvparten av den nåværende oljeproduksjonen blir for dyr å erstatte Minimumspris nødvendig for å gjennomføre nye oljeprosjekter Kilde: PIRA

Oljeprisprognose Historical Nominal $/b 2001 24.9 2002 25.1 2003 28.5 2004 38.0 2005 55.3 2006 66.1 2007 72.7 2008 99.0 Forecast Nominal $/b Q1-09 45 Q2-09 57 Q3-09 68 Q4-09 69 2009 60 2010 70 2011 85 2012 100 2013 120 2014 135 2015 150 $/b 300 280 260 240 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Spot Brent History and FWD looking 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 Possible Range Historical FWD Forecast

Finansuroen ute rammer Norge på fem måter Gjennom høyere pengemarkedsrenter hver tredje utlånskrone i norske banker hentes fra utlandet. Gjennom tilgangen på kreditt. Tap i utenlandske finansinstitusjoner reduserer deres utlånskapasitet og usikkerhet gjør mange med overskuddslikviditet uvillig til å låne den ut, uansett pris - m.a.o. likviditetskrise. Finansuroen bidrar til redusert vekst ute og demper etterspørselen etter norske varer og tjenester, spesielt shippingtjenester, råvarer og energi (olje). Gjennom børsfall. Før uroen eide utlendinger anslagsvis 40 prosent av aksjene på Oslo Børs og sto gjerne for 80 prosent av omsetningen. Pga. uroen og stort likviditetsbehov selger mange utlendinger seg ut av norske aksjer, obligasjoner og andre aktiva og trekker pengene hjem. Kronekursen faller. I tillegg faller kronen med oljeprisen. Psykologisk gjennom nyhetsbildet. Forbruket dempes og investeringer utsettes.

Etter myndighetenes likviditetstiltak (bankpakke I) Tilgangen på likviditet er økt og prisen senket noe. Samtidig er det gitt svært sterke forsikringer om at man om nødvendig vil sette i verk ytterligere tiltak for å forhindre at (større) norske banker går overende. Dermed økte tilliten til bankene. De kunne avlyse ytterligere renteøkninger og etter hvert sette rentene ned. Men, press på kapitaldekningen, svakere utsikter og høyere risiko førte til lavere låneutmåling og høyere risikopåslag for mange typer lån. Publikum velger i økende grad tryggere bankinnskudd fremfor mer risikable plasseringer som aksjer og annen type egenkapital. Fokus i Norge dreies bort fra finansnæringens situasjon og mot hvor dyp og langvarig nedgangskonjunkturen vil bli.

Hvor dyp og hvor langvarig blir nedgangen?

Bruk av oljepenger opp 9,5 mrd. fra januar til 130 mrd. dvs. 7,2% av trend-bnp. Budsjettimpulsen fra 2008-09 opp fra 2,3% av Fastlands-BNP i januar til 3,0% nå. Underliggende utgiftsvekst på 6¾%. Spesifikke tiltak: Ytterligere 1 mrd. i frie inntekter til kommunene. Økte lånerammer på 1,5 mrd. gjennom Innovasjon Norge. 180 mill. som gir 4200 flere studieplasser. Et ekspansivt budsjett: Men mindre ekspansivt enn det fremstår, fordi statens eierandeler gir mindre utbytte enn tidligere anslått. Gitt de samlede stimulansene og at Norge er mindre rammet enn andre, synes det greit å ikke åpne pengesekken ytterligere. Revidert budsjett 09 (RNB)

RNB 09: Rekordsterk stimulans Budsjettet nå er det mest ekspansive på i hvert fall 30 år. Forrige rekord var i 1991, da stimulansen var 1,4%.

RNB09: Norge stimulerer mer enn andre Vi stimulerer mer enn andre, med unntak for Storbritannia. Effektene er også antakelig sterkere her pga. gode statsfinanser i utgangspunktet.

Hva har vi lært av tidligere kriser? IMF Staff Position Note 29 Dec 2008 (bl.a. Blanchard) 1. Vellykket håndtering av finanskrisen er en nødvendig betingelse for å oppnå et varig oppsving i aktiviteten. (Japan mislyktes med stimulansene fordi man ikke løste problemene i banknæringen.) 2. Løsning av finanskrisen går alltid forut for løsningen av den makroøkonomiske krisen. 3. En budsjettpolitisk stimulans er nyttig (nødvendig) dersom finanskrisen smitter over til bedrifter og husholdningers balanser. 4. Den budsjettmessige responsen har størst virkning på aggregert etterspørsel dersom den hensyntar krisens "spesifikke forhold". Hva kan gjøres? Pengepolitikken: Renten (ZIRP). Likviditet. Trykking av penger. Spesifikke tiltak overfor bankene. Budsjettpolitikken: Økte utgifter/skattelette. 25. juni 2009

Tiltak for at bankene kan fungere normalt Oversikt over iverksatte tiltak i OECD-landene Bankgjeld Bankaktiva Økte Garantier Planer om Finansiere Finansiere Forbud/ innskudds- for banklån Kapital- Skjerme å kjøpe kreditt- verdipapiriserterestriksjoner garantier eller gjeld innskudd Nasjonalisere dårlige lån dårlige lån obligasjoner aktiva short-salg Canada x x x x Mexico x USA x x x x x x x x x Eurosonen x Belgia x x x x Finland x x x x Frankrike høy fra før x x x Hellas x x x Irland x x x x Italia x x x Luxembourg x x x Nederland x x x x x Portugal x x x Spania x x x x Tyskland x x x x x Østerrike x x x x Danmark x x x x Polen x x Slovakia x Storbritannia x x x x x x x x Sverige x x x x Tsjekkia Ungarn x x x Island x x x x Norge høy fra før x x Sveits x x x x x Tyrkia Australia x x x x Japan x x x x x Korea x New Zealand x x Kilde: OECD Economic Outlook, Interim Report Apr 1st 2009

NORGE

Norge har en unik finanspolitisk handlefrihet Offentlig sektors netto renteutgifter 2009 i prosent av BNP Norway Korea New Sweden Luxemb Finland Slovak Ireland Iceland Denmark Czech Canada Switzerla Australia Japan Spain Netherla Poland United Austria United Germany France Portugal Hungary Belgium Greece Italy -11.0-10.0-9.0-8.0-7.0-6.0-5.0-4.0-3.0-2.0-1.0 0.0 1.0 2.0 3.0 4.0 5.0 Source: OECD Economic Outlook No. 84 December 2008

7 6 5 4 3 2 1 0-1 Norge: Hovedtall Prosent 1990 1995 2000 2005 2010 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 F-BNP å/å KPI å/å Ledighet

Norge heldig Sverige uheldig Kina og andre fremvoksende økonomiers økte betydning har gitt oppgang i råvarepriser og prispress nedover på industrivarer. Dette har vært gunstig for Norge og uheldig for Sverige. Til tross for at 2003 2007 representerer den sterkeste vekstperioden i Norge siden Korea-boomen på begynnelsen av 50-tallet har forbedringen i bytteforholdet forholdet mellom eksportpriser og importpriser (terms of trade) - betydd mer for inntektsutviklingen enn veksten i BNP. 300 Terms of trade Export/Import prices, 1995=100 800 250 200 150 100 600 400 200 50 Q4 1996 Q4 2000 Q4 2004 Q4 2008 Norw ay (incl. oil) Sweden Mainland-Norway Denmark Oil (Brent, NOK/brl) (ra) 0

Kraftig omslag i DnB NORs bedriftsbarometer Samleindikator (sum av tre nettotall) betydelig ned for 12 av 19 fylker. Størst fall i Oslo, Akershus og Rogaland. Mest pessimisme i Hedmark. Størst optimisme i nord. Ned for alle næringer, mest for bygg og anlegg, der utsiktene er verst. 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20 5 DnB NORs bedriftsbarometer Sam leindikator -3 2-13 -7-2 -4-6 -4 6-4 4 1-6 -2 7 10-3 12 ØST AKH OSL HED OPP BUS VES TEL A-A V-A ROG HOR SFJ MØ STR NTR NOR TRO FIN 2009 (des 2008) 2008 (des 2007) Prim ær Kraft Industri Bygg/anlegg Varehandel Hot/rest. Samferdsel Fin.tj.yt. Eiendom DnB NORs bedriftsbarometer Samleindikator -25-9 -1-3 4 3 7 15 13 39 46 47 45 56 57 44 46 60-40 -20 0 20 40 60 80 2008 (des 2007) 2009 (des 2008)

egionalt nettverk kapasitetsutvikling alle næringer ndel bedrifter som melder om betydelige kapasitetsproblemer Kilde: Norges Bank

Hvor stor forbrukssvikt får vi? Avhenger særlig av utviklingen i sysselsettingen og spareraten. Hvor stor blir angstsparingen? Sparingen var lavere på slutten av 80-tallet enn den er nå. Vi venter en mindre korreksjon nå enn den gangen. Husholdninger. Prosent 12 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 1990 1995 2000 2005 2010 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0-0.2-0.4-0.6-0.8-1 Forbruk Inntekt Sparerate

Husholdningene er utsatt Endringer i forbrukertilliten skyldes mer media enn lommeboken.positive tall indikerer flere optimister enn pessimister. 40 30 20 10 0-10 Forventningsindikator 60 40 20 0 Større innkjøp Faktisk og gj.snitt siste 4 kvartaler -20-30 Q1 1993 Q1 1997 Q1 2001 Q1 2005 Q1 2009 Faktisk Ses.justert Gj.snitt -20-40 Q1 1993 Q1 1997 Q1 2001 Q1 2005 Q1 2009

Høy husholdningsgjeld redusert rentebelastning Renteoppgangen fra 2005 til 2008 sammen med økende gjeld gav en kraftig vekst i netto (etter skatt) renteutgiftenes andel av husholdningenes inntekter. Stor rentebelastningen bidro til å stabilisere brutto gjeld som andel av inntekt. Andelen er nå rekordhøy, men rentebelastningen har avtatt sterkt. Samlet venter vi at gjeldsveksten dempes markert og gjeldsandelen avtar gradvis. 12 10 8 6 4 2 0 Husholdningene Prosent av disp. innt. 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Rentebelastning 250 200 150 100 50 0 Gjeldsandel (ha)

To ganger inntekten i gjeld: En vinner! "Typeshusholdning" med 700' i inntekt, lønnsvekst som gjennomsnittet, 35% i skatt og 5% sparing. I 2007 spiste renteøkningene opp all lønnsvekst, i 2008 måtte forbruket kuttes med 0,8%. I år kan forbruket økes med 15% og i 2010 med nesten 5%. Husholdning med lån på 2 ganger inntekt 2007 2008 2009 2010 2011 Inntekt, 1000 NOK 700 742 773 800 828 Lån 1,400 1,365 1,330 1,295 1,260 Renteutgifter, før skatt 83 100 56 44 47 Rentebelastning 11.8 13.5 7.2 5.6 5.6 Skatt 237 250 265 276 285 Sparing 35 35 35 35 35 Forbruk 345 357 417 445 461 Forbruksvekst 0.8 3.3 17.0 6.6 3.7 - volumvekst 0.0-0.5 15.2 4.6 1.6 Gjeldsandel 200 184 172 162 152 Forutsetninger: Rente 5.9 7.3 4.2 3.4 3.7 Renteendring 1.6 1.4-3.2-0.8 0.3 Lønnsvekst 5.4 6.0 4.2 3.5 3.5 Inflasjon 0.8 3.8 1.8 2.0 2.0 Gjennomsnittsskatt 35 35 35 35 35

ilde: Statistisk sentralbyrå

Oljeinvesteringene er fortsatt høye, og bidrar til å stabilisere økonomien 120 Investeringer, oljevirksomhet Faste priser, mrd. 100 80 60 40 20 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Vekst i produksjon Industri og bygg og anlegg. Indeks 1) Okt 02 apr 09) de: Norges Bank

Mer stabile inflasjonsforventninger, sparing i forkant av eldrebølgen i mange land, god tilgang på sparemidler fra Asia og oljeproduserende land har trukket rentenivået ned og eiendomsprisene opp.

Internasjonalt skal rentene videre ned Globalt: Rentene kuttet aggressivt. Mer er i vente. ZIRP (Zero Interest Rate Policy) er årets finansord. Lange renter påvirkes bl.a. ved løfter om å holde korte renter lave lenge 6 Signalrenter Faktisk/prognose 25. mai 2009 5 4 3 2 1 0 mai.02 mai.04 mai.06 mai.08 mai.10 USA Japan ØMU UK Sverige

Norske renter Norske styringsrenter er kuttet fra 5¾% til 1,25%. NB varsler ingen videre nedsettelse, mens vi tror at finanskrisen vil kreve ytterligere nedsettelser.. 2009/2010 Hovedstyremøter og folio fremover Dato DnB NOR Norges Bank 4. feb 2.50 2.50 25. mars 2.00 2.00 PR 6. mai 1.50 1.50 17. juni 1.25 1.25 PR 12. aug 1.25 1.25 23. sep 1.25 1.25 28. okt 1.00 1.25 PR 16. des 1.00 1.25 3. feb 0.75 1.25 17. mar 0.75 1.25 PR 5. mai 0.75 1.50 25. jun 0.75 1.50 PR 18. aug 0.75 1.75 22. sep 0.75 2.00 27. okt 0.75 2.00 PR 16. des 0.75 2.00 Møtedatoene for 2010 er anslag Kilde: Norges Bank og DnB NOR Markets 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Norske renter Faktisk/prognose 25. mai 2009 mai.02 mai.06 mai.10 Folio 3m NIBOR Ti år swap

Oppsummering norsk økonomi Norsk økonomi passerte en topp mot slutten av 2007 etter fire og et halvt år med kraftig oppgang - den sterkeste vekstperioden siden Korea-boomen på begynnelsen av 50-tallet. Veksttakten ble mer enn halvert i 2008 og vil bli klart negativ i år. I heldigste fall vil veksten snu oppover mot slutten av året. Arbeidsmarkedet vil svekke seg de neste to årene, og ledigheten kan nå 5,5 prosent - altså markert lavere enn under bankkrisen da ledigheten kom opp i 6,8 prosent. Høye oljeinvesteringer, rentenedgang og vekst i husholdningenes inntekter bidrar positivt. Husholdningenes forbruk og boliginvesteringer dempes av fremtidsfrykt, behov for konsolidering og økende sparing. Overkapasitet, lavere inntjeningsforventninger og tilstramming i kredittgivningen demper bedriftenes investeringer. Svakere vekst ute bremser eksportveksten, men veksten i de råvarekjøpende fremvoksende økonomier holder seg bedre oppe enn i OECD-landene. Boligprisene vil antakelig gå ytterligere ned i år. Den underliggende prisstigningen er på vei ned - på tross av kronekurssvekkelsen bl.a. som følge av mindre press i økonomien hjemme og ute og lavere råvarepriser. Norges Bank har senket styringsrenten til 1,25 prosent. Selv om Norges Bank ikke signaliserer ytterligere nedsettelse tror vi det vil komme - kanskje ned til 0,75 prosent til høsten. Lave renter ute, lavere forventet inflasjon og aktivitetsnivå tilsier videre rentereduksjon. Markedsrentene vil gå ned både som følge av lavere styringsrente, men også pga. mindre finansuro. Det er fortsatt en helt ekstraordinær forskjell (spread) mellom markedsrentene og stats-/sentalbankrenter. Kronen vil styrke seg ytterligere når markedene stabiliseres og risikoviljen øker. Norge har mye tørt krutt på lager stor evne til stimulans gjennom både finanspolitikken og styringsrenten.

Norge: Næringsfordeling 2008 Prosent av BNP Andre næringer 30 % Olje og gas 28 % Utenriks sjøfart 2 % Primær 1 % Bygg og anlegg 5 % Handel 8 % Industri 10 % offentlig forvaltning 16 %

Petroleumssektorens betydning avtar Vi bør forberede oss nå på å greie overgangen. Kan vi redusere nedturen? Samlet BNP i forhold til BNP utenom olje- og gassutvinning Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet (Perspektivmeldingen 2009)

Oppsummering Petroleumsinvesteringer De økonomiske utsiktene tilsier betydelig vekst i petroleumsinvesteringene fremover lobalt og i Norge. Oljeproduksjonen er på full fart ned, mens etterspørselen ser ut til å ta seg pp, i stor grad som følge av sterk økonomisk vekst i Kina, India og andre fremvoksende konomier. Det ligger an til en kraftig økning av olje- og andre energipriser fremover. Råoljeproduksjonen er på full fart nedover i Norge, mens gassproduksjonen fortsatt vil øke noen år. Flere og flere områder i verden lukkes for utenlandske aktører. Midt-Østen, Latinmerika, Russland og tidligere sovjetstater er eksempler. Det er viktig nå å investere i ovende områder i Norge - også for å forhindre forvitring av næringer tilknyttet ljevirksomheten. Jeg har ikke sett påvist at oljevirksomheten i Nordsjøen har hatt særlig innvirkning på iskeriene. Det har bare vært èn større miljøkatastrofe (Bravo-utblåsningen i 1977). Rundt første verdenskrig var det en stor debatt i Norge om vi i stor skala skulle utnytte nergi fra torvmyrene. Det ble besluttet å bevare dem. De er der ennå, og de kan få konomisk verdi en gang i fremtiden hvis energiprisene stiger tilstrekkelig.

Nils Terje Furunes Konsernøkonom Mobil: 909 84 417 Fax: 22 94 82 00 E-post: nilsterje.furunes@dnbnor.no Post: NO-0021 Oslo Kontor: Stranden 21, Aker Brygge Oslo

edlegg: Prognoser/detaljerte anslag

Norge - Makroøkonomiske anslag orge: Makroøkonomiske hovedstørrelser. Anslag 2008-2012 2008 2008 2009 2010 2011 2012 ealøkonomi, 2006-priser Mrd. Endring i prosent rivat konsum 948.4 1.5-0.8 2.0 2.7 2.8 ffentlig konsum 442.8 3.7 6.7 9.2 3.1 2.0 ruttoinvesteringer i fast kapital 475.0 3.3-9.9-5.5 0.2 2.4 - Oljevirksomhet 107.8 7.1 2.0-10.0-4.0 3.0 - Fastlands-Norge 343.7 1.9-12.9-2.4 1.8 2.2 - Bedriftene 187.2 6.6-22.2-18.1 0.9 2.9 - Boliger 86.7-8.9-19.2-1.0 1.3 1.5 - Offentlig forvaltning 69.7 5.2 20.1 24.0 3.3 2.0 tterspørsel fra Fastlands-Norge 1921.5 3.4-1.8 2.0 2.2 2.4 ksport i alt 1037.1 0.9-2.1-1.0 1.9 1.8 - Råolje og naturgass 474.1-2.3 2.3-1.0-0.5-0.5 - Tradisjonell eksport 309.2 4.8-10.0 0.0 5.0 3.8 mport i alt 686.5 4.2-7.4 0.7 2.6 2.8 - Tradisjonell import 451.5 2.6-8.0 0.3 3.7 4.3 NP 2272.1 2.0-0.2 1.1 2.0 2.0 - Fastlands-Norge 1717.4 2.4-0.8 1.5 2.8 2.8

Norge: Makroøkonomiske anslag Norge: Makroøkonomiske hovedstørrelser. Anslag 2008-2012. 2008 2008 2009 2010 2011 2012 Arbeidsmarked Sysselsatte, personer 2618 3.1-0.6-2.3-0.3 1.4 Arbeidsledighetsrate, AKU * 2.6 4.0 5.4 5.5 5.2 Registrerte ledige. Prosent * 1.6 2.9 4.1 4.2 3.9 Priser og lønninger Årslønn 6.0 4.2 3.5 3.5 4.0 Timelønnskostnader 5.8 4.6 3.4 3.6 4.2 Konsumpriser 3.8 1.8 2.0 2.0 2.3 KPIJAE 2.6 2.4 1.9 1.8 2.0 Bruktboligpriser -4.1-2.0-0.5 3.0 4.5 Råoljepris i NOK * 549 405 415 500 571 - oljepris i USD * 97 60 70 85 100 Utenriksøkonomi * Eksportoverskudd, mrd. kroner 465 339 330 412 480 - tradisjonelle varer -156-178 -189-194 -206 Driftsoverskudd, mrd. kroner 466 322 311 396 465 - i pst. av BNP 19.1 13.6 12.9 15.5 17.4

Internasjonale prognoser BNP. Prosentvis endring fra året før Land/område PPP-vekt 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Verden 100.0 5.0 3.1-1.4 1.4 4.1 4.4 OECD 56.4 2.5 0.7-3.6-0.3 2.5 2.7 USA 21.4 2.0 1.1-2.6-0.4 3.0 2.9 Canada 2.0 2.6 0.5-2.0 1.0 2.5 3.0 Mexico 2.1 3.1 1.3-3.0 1.0 3.0 4.0 Japan 6.6 2.4-0.7-6.8-0.4 2.3 2.7 Sør-Korea 1.9 5.1 2.3-4.5 1.5 5.0 4.5 Storbritannia 3.3 3.0 0.7-4.0 0.1 2.6 2.6 Sverige 0.5 2.7-0.5-4.4-0.2 4.0 3.5 Danmark 0.3 1.6-0.5-4.0 0.0 2.0 2.0 Norge 0.3 3.1 2.0-0.2 1.1 2.0 2.0 Eurosonen 16.1 2.7 0.7-3.9-0.6 1.7 1.9 Tyskland 4.3 2.6 1.0-5.4-1.1 1.3 1.6 Frankrike 3.2 2.1 0.7-2.8-0.2 1.6 1.8 Italia 2.8 1.5-1.0-4.4-0.5 0.9 1.2 Spania 2.1 3.7 1.2-2.8-1.1 2.5 2.8 Finland 0.3 4.2 0.9-4.0-1.4 2.8 3.2 Kina 10.8 13.0 9.1 7.0 7.5 10.0 9.0 India 4.6 9.3 7.3 5.0 4.5 7.0 7.5 Russland 3.2 8.1 5.6-6.0 1.5 5.0 6.0 Brasil 2.8 5.2 5.1-1.0 2.5 4.5 4.5 Memo: Norges handelspartnere 2.6 0.3-4.1-0.4 2.4 2.4 Kilde: DnB NOR Markets 2009:II

Siste renteprognoser fra Markets tyringsrenter 19-Jun-09 a nd 19-Jun-09 Se p-09 De c-09 Jun-10 SA: Fe d Funds Ta rge t 0.25 0.25 0.25 0.25 a pa n: Da g-til-da g 0.10 0.10 0.10 0.10 uroland: Reporente 1.00 1.00 0.75 0.50 torbritannia: Bank rate 0.50 0.50 0.50 0.50 verige: Reporente 0.50 0.50 0.50 0.50 orge: Foliore nte 1.25 1.25 1.00 0.75 ve its: 3M Libor CHF 0.25 0.25 0.25 0.25 re måneders pengemarkedsrenter 19-Jun-09 and 19-Jun-09 Sep-09 Dec-09 Jun-10 SA 0.61 0.75 0.75 0.65 apan 0.58 0.75 0.75 0.75 urola nd 0.00 1.35 0.95 0.90 torbritannia 1.24 1.25 1.10 0.95 verige 1.00 0.90 0.90 0.80 orge 1.96 1.71 1.35 1.25 ve its 0.40 0.40 0.40 0.40 i års swaprenter 19-Jun-09 and 19-Jun-09 Sep-09 Dec-09 Jun-10 SA 4.09 3.50 3.25 3.50 apan 1.42 1.50 1.50 1.50 urola nd 3.79 3.25 3.00 3.25 torbritannia 4.30 3.75 3.50 3.75 verige 3.82 3.50 3.25 3.50 orge 4.75 4.25 4.00 4.25 ve its 2.78 2.50 2.25 2.25

Valutaprognoser fra Markets alutakurser 19-Jun-09 urs 19-Jun-09 Sep-09 Dec-09 Jun-10 URNOK 8.90 8.80 8.60 8.30 SDJPY 96.9 90.0 95.0 100.0 URUSD 1.39 1.35 1.40 1.45 URGBP 0.85 0.83 0.85 0.90 URSEK 10.94 10.80 10.50 9.80 URCHF 1.51 1.52 1.54 1.60 SDCNY 6.84 6.80 6.77 6.70 alutakurser (beregnet) 19-Jun-09 urs 19-Jun-09 Sep-09 Dec-09 Jun-10 EKNOK 81.4 81.5 81.9 84.7 SDNOK 6.39 6.52 6.14 5.72 BPNOK 10.50 10.60 10.12 9.22 PYNOK 6.59 7.24 6.47 5.72 KKNOK 119.5 118.1 115.4 111.4 HFNOK 588.9 578.9 558.4 518.8