Ord og Utrykk. I forbindelse med eiendom og tinglysning.

Ord og Utrykk I forbindelse med eiendom og tinglysning. 0

I 1. utgave Innsamlet fra wikipedia og Statens kartverk. Forord Dette heftet er ment som et lite oppslagsverk i forbindelse med gamle ord og utrykk som man vil komme over når man leser panteregisterene og pantebøkene. Heftet er sortert i alfabetisk rekkefølge. 1

II Abandonering Begrepet abandonering betyr å gi fra seg eller å oppgi noe, og brukes om de tilfellene et konkursbo oppgir beslaget av en eiendom eller rettighet som egentlig tilhører boet, jf. konkursloven 117b. Grunnen kan være at eiendommen er uten økonomisk interesse for konkursboet, især fordi den er overbeheftet med pant. Eiendommen går tilbake til hjemmelshaver Ved abandonering går rådigheten over eiendommen tilbake til skyldneren. Dette gjøres ved at bostyrer utsteder en abandoneringserklæring til skyldneren. I tillegg vil bostyrer slette meldingen om konkurs som er tinglyst på eiendommen, jf. konkursloven 79 sjuende ledd. Eiendommen overføres til panthaver Betegnelsen abandonering brues også om de tilfellene bostyrer overfører en pantsatt eiendom til panthaver, jf. konkursloven 117c. Dette er ikke abandonering i ren forstand og blir ofte kalt uegentlig abandonering. Når eiendommen overføres til panthaver utsteder bostyrer en 2

III abandoneringserklæring til panthaver som kan tinglyses som heftelse uten tinglysingsgebyr. Alternativt kan bostyrer tinglyse et skjøte til panthaver, men da beregnes det dokumentavgift og tinglysingsgebyr som vanlig, noe som kanskje ikke er ønskelig hvis panthaver skal selge eiendommen videre. Dersom panthaver selger eiendommen videre, kan panthaver fylle ut et skjøte til kjøper og legge ved abandoneringserklæringen til tinglysing. Grunnbokshjemmelen blir da overført direkte fra skyldner til kjøper, og det blir kun beregnet dokumentavgift og tinglysingsgebyr for én hjemmelsovergang. Andel i borettslag /Borettslagsandel En borettslagsandel er en eierposisjon i et borettslag. Den innebærer at man eier en del av selskapet. Videre innebærer eierposisjonen en enerett til å bruke den boligen som andelen er knyttet til en borett. Andelsnummeret er en del av registerbenevnelsen til en borettslagsandel i grunnboken. Anke Tinglysingsavgjørelser kan ankes til Borgarting lagmannsrett av alle som har rettslig interesse i å få overprøvd avgjørelsen. Fristen for å anke er en måned fra man har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen. For de som får melding om avgjørelsen i rekommandert brev begynner ankefristen å løpe fra avsenderdagen. 3

IV En anke må inneholde opplysninger om hvilken avgjørelser det gjelder og man må begrunne hvilken endring man ønsker i avgjørelsen. Anken skal sendes til Statens kartverk. Etter innledende saksbehandling blir anken videresendt til lagmannsretten, som avgjør saken. Borgarting lagmannsrett er ankedomstol for alle tinglysingsavgjørelser, også avgjørelser som gjelder andeler i borettslag. Gebyret for å anke en avgjørelse er seks ganger rettsgebyret, til sammen 5 160 kroner. Gebyret skal normalt betales på forskudd, innen utløpet av ankefristen. Offentlige organer og advokater med særskilt tillatelse kan betale etterskuddsvis Regler om anke av tinglysingsavgjørelser er gitt i tinglysingsloven 3, fristreglene i tinglysingsloven 10, 10a og 10b. Anleggseiendom Anleggseiendom er navnet på en matrikkelenhetstype som kan opprettes i matrikkelen. Ved registrering får anleggseiendommen da eget matrikkelnummer, dvs. gårds- og bruksnummer. En anleggseiendom defineres som en bygning eller konstruksjon, eller et avgrenset fysisk volum som er tillatt utbygd, og som er utskilt som egen eiendom. Også faste anlegg på eierløs sjøgrunn eller i eierløs undergrunn kan opprettes som anleggseiendom. Eksempler på typiske anleggseiendommer kan være underjordiske garasjeanlegg, tunneler, fiskeoppdrettsanlegg og bebyggelse som står på stolper over grunnen, for eksempel over en bilveg. Matrikkelenhetstypen anleggseiendom er altså ment for 4

V de eiendommer som ikke befinner seg på jordoverflaten som vanlig grunneiendom. Kommunen behandler søknader om oppretting av anleggseiendommer i henhold til plan- og bygningslovens regler. Kommunen fører nye anleggseiendommer inn i matrikkelen, og sender melding til tinglysing for oppretting av nytt grunnboksblad. Les mer om hvilke krav som stilles til matrikulering av en anleggseiendom i matrikkellovens 11 og i matrikkelforskriften 29. Areal Eiendommer i Norge er vanligvis oppmålt i et eksakt antall kvadratmeter. Ved skylddeling/ midlertidig kartforretning vil antall kvadratmeter ikke være nøyaktig. Spørsmål knyttet til areal må rettes den respektive kommune. Arealoverføring Med hjemmel i matrikkelloven 15 kan areal overføres mellom tilgrensende matrikkelenheter uten at arealet først skilles ut som egen matrikkelenhet. Dette kalles arealoverføring og er nytt fra 1. januar 2010. Kommunen behandler saker om arealoverføring og sender melding til tinglysing sammen med nødvendige vedlegg. En oversikt over hvilke dokumenter som skal legges ved er å finne i vedlegg til føringsinstruks for 5

VI matrikkelen som er å finne på Matrikkelavdelingens nettsider. Arkivverket Arkivverket består av Riksarkivet og åtte statsarkiv. Spesielt i statsarkivene finnes tinglyste opplysninger om eiendomsforhold, se arkivverkets oversikt over tinglysingsmateriale. Dokumentene er offentlige og tilgjengelig for alle. Mye av arkivverkets materiale er gjort tilgjengelig til fri benyttelse fra Digitalarkivet. Dersom man ikke finner dokumentene i digitalarkivet bør man ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn. Dette er opplysninger som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument ved manuell bestilling. Arrest Arrest er en midlertidig sikring av et pengekrav. Begjæring om arrest fremmes for tingretten som tar beslutning i form av en kjennelse En tinglyst arrest har rettsvern i 2 år, jf. tinglysingsloven 30. Når fristen er utløpt kan tinglysingsmyndigheten slette heftelsen av eget tiltak (ex officio). Før dette tidspunktet kan arrester slettes fra grunnboken på begjæring fra saksøker eller prosessfullmektig, eller ved fremleggelse av kjennelse fra tingretten om opphevelse av arresten, jf. tvisteloven 33-9. 6

VII Arv Når en eiendom skal overdras fra avdøde til arvinger ved privat skifte benyttes skjemaet "Hjemmelserklæring ved arv/skifte/uskifte". Hjemmelserklæringen fylles ut i henhold til skifteattest og testament. Disse dokumentene må legges ved til tinglysing. Skal en eiendom overdras fra alle arvingene til en eller flere arvinger eller tredjemenn, må det tinglyses et skjøte i tillegg til hjemmelserklæringen. Ved offentlig skifte av dødsbo vil tingretten ordne arvefordelingen og booppgjøret, som regel gjennom en oppnevnt bobestyrer. Ved overføring av eiendom fra avdøde skal det fylles ut et vanlig skjøte til de nye eierne, som signeres av bobestyreren. Bobestyreroppnevnelsen må legges ved. Auksjonsskjøte Er et skjøte utstedt av auksjonsforvalteren til den som hadde fått tilslaget på en eiendom ved offentlig auksjon. Det offentlige ble dermed denne kjøpers rette hjemmelsmann. Avlysing Slette i Grunnboken og panteboken. For sletting i grunnboken må man henvende seg skriftlig til Statens kartverk Tinglysing. For å slette pantedokumenter eller obligasjoner må alltid originalt dokument sendes inn. Slettebegjæring kan skrives på selve dokumentet eller på en egen erklæring. Man påfører f.eks. Pantedokument med dokumentnummer [doknr.] / [tingl. år] bes slettet. Erklæringen dateres og signeres av panthaver. 7

VIII Dersom originalt pantedokument er bortkommet, se mortifikasjon. Er det bortkomne pantedokumentet tinglyst for mer enn 20 år siden kan det også være aktuelt å slette etter kunngjøring. For å slette erklæringer/ avtaler må den som er rettighetshaver signere slettingen. En begjæring om sletting må sendes inn skriftlig, men det er ikke krav om at dette gjøres på orginaldokumentet. Er rettighetshaver(e) død må det sendes dødsattest/ skifteattest Det beregnes ikke tinglysingsgebyr ved slettinger. Beslagsforbud Et beslagsforbud er et forbud mot å ta dekning i et formuesgode som tilhører skyldneren. Den som har et tinglyst beslagsforbud på sin eiendom eller borettslagsandel risikerer altså ikke at den tvangsselges som følge av utlegg eller konkurs, så lenge beslagsforbudet er gyldig overfor den man skylder penger. Reglene om private beslagsforbud står i dekningsloven kapittel 3. Private beslagsforbud kan bestemmes av en gavegiver eller ved et testament, jf. deknl. 3-1. Eieren selv kan ikke bestemme beslagsforbud på sin eiendom, og eieren kan heller ikke oppheve et beslagsforbud. Private beslagsforbud kan bestemmes for eldre gjeld (deknl. 3-1) eller fremtidig gjeld (deknl. 3-2). Ved tinglysing må beslagsforbudets rekkevidde komme tydelig frem. Dersom beslagsforbudet gjelder for 8

IX fremtidig gjeld båndlegges eiendommen/borettslagsandelen slik at eieren ikke har adgang til å selge eller pantsette den eller råde over den på lignende måte. Det skal oppnevnes en tillitsmann som forvalter og fører tilsyn med det beslagsfrie formuesgodet. Tillitsmannen kan være en bank, en advokat eller et overformynderi. Dersom gavegiver eller testator ikke har oppnevnt en tillitsmann, kan Stiftelsestilsynet oppnevne en tillitsmann etter anmodning av erververen. Stiftelsestilsynet kan endre eller oppheve et beslagsforbud etter søknad. Mer informasjon finner du hos Stifelsestilsynet. Les mer om private beslagsforbud i dekningsloven kapittel 3. Bestilling fra panteboka Utskrifter fra Grunnbok, (Panteregister og Pantebok) En grunnboksutskrift er en kopi av grunnboksbladet til en fast eiendom eller borettslagsandel. Hvert grunnboksblad gir en kort oversikt over tinglyste hjemmelsdokumenter, pengeheftelser, servitutter og grunndata. Grunnboksutskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Betaling 9

X Ved tinglysing av dokumenter fastsetter Statens kartverk gebyrer og avgifter som påløper for tinglysingen. Dette skjer i samsvar med prisoversikt for fast eiendom og andel i borettslag. I etterkant av tinglysingen sendes faktura til den som har begjært tinglysingen. Tinglysingsmyndigheten betrakter innsender av dokumentene å være den som begjærer tinglysing. På dokumentet for tinglysing skal innsenders organisasjonsnummer (evt. underorganisasjonsnummer) eller fødselsnummer fremkomme. På de standardiserte blankettene er det et eget felt for opplysninger om innsender - rekvirenten. Dersom flere dokumenter sendes inn for tinglysing samtidig, skal rekvirentopplysningene være samsvarende i alle sakens dokumenter. Betalingsfristen er 14 dager. Boligbyggelag Et boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til formål å skaffe andelseierne bolig gjennom borettslag, eierseksjonssameie eller på annen måte. Videre er boligbyggelaget ofte forretningsfører for tilknyttede borettslag. Borett og føderåd og Kår Det kan tinglyses personlig borett på en eiendom. Denne rettigheten følger eiendommen selv om den blir solgt, og kan bare slettes av den/ de som innehar rettigheten. 10

XI Borett arves normalt ikke og kan slettes ved bortgang. Det må da sendes inn dødsattest eller skifteattest Føderåd er rett til husvære, mat og pleie, som den gamle eier av et gårdsbruk forbeholder seg ved hjemmelsoverdragelse til ny eier. Enkelte ganger betinges også rett til å bruke et bestemt jordstykke, hjelp til pløying m.m. samt dekning av utgiftene ved en «sømmelig begravelse». Når avtalen om føderåd er tinglyst, har den rettsvern også dersom gården blir solgt videre til en ny eier. Rettighetshaverne har som regel pantesikkerhet i eiendommen for hver enkelt ytelse. Den delen av føderådet som innebærer krav på ytelser fra dagens eier av eiendommen, kalles også grunnbyrde. Kår var bonde- og slektssamfunnets måte å ordne pensjon for eldre på. Ytelsene ble gitt i naturalia i form av fri kost og losji på gården. Kår ble ofte kontraktfestet (skriftlig avtale) som en del av eier- og generasjonsskiftet på gården Kårfolket var de som hadde drevet gården til yngre krefter overtok. De fikk vanligvis gjøre innsats med gårdsdriften i den grad de maktet det, og bidro med barnepass og som tradisjonsbærere. Hadde gården kårbolig, var det der de flyttet. Dette kunne hindre friksjon mellom generasjonene. Et visdomsord fra den tid gikk på at «svigerforeldre var gode å ha, men det var en fordel om en måtte ta på seg utesko for å besøke hverandre». Tradisjonen tilsa at også andre slektninger skulle tas vare på, men de fikk sterkere krav om å gjøre nytte for seg, samme hvor lite det var. 11

XII Bortfester Betegnelse på den som leier bort tomten ved tomtefeste. Bortkommet pantedokument, Mortifikasjon Et omsettelig dokument (for eksempel en obligasjon eller annet pantedokument) som er borte eller ødelagt, må i nærmere regulerte tilfeller mortifiseres før dokumentet for eksempel kan slettes fra grunnboken. Brønnøy tingrett er verneting for alle mortifikasjonssaker. Brønnøy tingrett kunngjør en oppfordring for mulige rettighetshavere til å henvende seg til retten innen to måneder. Dersom ingen melder seg avsies mortifikasjonsdommen. Eventuelt vil det også utferdiges et nytt dokument (autorisert kopi). Denne kopien tinglyses. Det påløper gebyr i mortifikasjonssaker, jf. rettsgebyrloven 9. Gebyret er 5 ganger rettsgebyret (4300,- pr. mai-09), og innkreves av tingretten/domstoladministrasjonen. Dersom dokumentet har vært tinglyst i minst 20 år, og det er sannsynlig at heftelsen er opphørt, kan det fremsettes begjæring om sletting av dokumentet overfor Statens kartverk, Tinglysingen. Retten til å få et bortkommet dokument slettet uten mortifikasjon, er regulert i tinglysingsloven 32a. Bruksnummer Bruksnummer er en eiendomsbetegnelse og tar utgangspunkt i et gårdsnummer. Eiendommer får tildelt 12

XIII bruksnummer av kommunen i stigende rekkefølge etterhvert som de skilles ut. En eiendom betegnes derfor korrekt med kommunenummer (knr)/gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr). I tillegg kan det være festenummer (fnr) eller seksjonsnummer (snr). Bygsel(brev) 1. det å leige( kontrakt) (bort) jord, mest brukt i eldre tid om (langsiktig) leige av brukseining eller del(ar) av denne; 2. jordleige; sum som ein betaler for å leige jord Dagboknummer Dagboknummer er det nummeret dokumentet får tildelt ved tinglysing. Ved innførsel av nytt tinglysingssystem ble betegnelsen dagboknummer erstattet av dokumentnummer. Dagsett Dokumentets dato. Delingforretning Se skylddelingsforretning. Dokumentavgift Dokumentavgift er en avgift til statskassen som skal betales ved tinglysing av visse dokumenter, f.eks. tinglysing av skjøte på fast eiendom. Avgiften utløses ved hjemmelsovergang av fast eiendom - og gjelder 13

XIV derfor for selveide eneboliger, tomannsboliger, eierseksjoner og sameieandeler i fast eiendom. Regler er fastsatt i Lov om dokumentavgift av 12. des. 1975 med senere endringer. Oppdaterte regelverk med Toll- og avgiftsdirektoratets kommentarer finnes i rundskriv om dokumentavgift 2011 - Rundskriv nr 12/2011 S Avgiften er pr. i dag 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi, med visse unntak. Enkelte overføringer er fritatt fra avgiften, bl.a. arv i samsvar med arvelovens regler. Ved salg av nyoppførte boliger betales det som regel bare avgift av tomteverdien. Andel i borettslag regnes ikke som fast eiendom, og omfattes derfor ikke av dokumentavgiftsloven. Dokumentnummer Betegnelsen dokumentnummer erstattet dagboknummeret i forbindelse med overgang til nytt tinglysingssystem juli 2005. Eiendomsbenevnelse Se Registerbetegnelse. Eiendomsrett Eiendomsrett er en rettsbeskyttet adgang til å råde over eiendommen. Rådighetsretten omfatter både rettslige 14

XV disposisjoner som rett til å selge, pantsette osv., og faktiske disposisjoner som rett til å grave, hogge osv. Eierseksjon Eierleilighet, boligseksjon, selveierbolig, selveierleilighet, seksjonsleilighet, næringsseksjon defineres i lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 som en sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen. Denne ordning er særlig praktisk i store boligkomplekser, fordi brukeren av den enkelte leilighet har eksklusiv bruksrett til sin leilighet og er sameier i en viss brøk av hele eiendommen. Eiendomsobjektet kan selges og pantsettes på samme vis som f.eks. en villaeiendom, og får et eget grunnboksblad i grunnboken. Når en eierseksjon skal overdras må punkt, 7 i skjøte fylles ut hvor kjøper må signere. Man kan normalt ikke erverve mer enn to boligseksjoner i samme sameie. Ektepakt En ektepakt er en juridisk bindende avtale mellom ektefeller. Ekteskapsloven regulerer hvilke avtaler som 15

XVI kan inngås ved ektepakt, og hvilke formkrav som stilles til en ektepakt. For å oppnå rettsvern overfor kreditorer må ektepakter tinglyses i Ektepaktregisteret, Brønnøysund. Ektepakt vedrørende gaver må alltid tinglyses i Ektepaktregisteret for å få rettsvern. En ektepakt som overdrar fast eiendom eller andel i borettslag fra den ene ektefellen til den andre, må for å få fullt rettsvern også tinglyses på eiendommens blad i grunnboka hos Statens kartverk. Dette må partene selv sørge for. Ektepakter som ikke innebærer overdragelse av eiendomsrett kan ikke tinglyses i grunnboka. Ekspropriasjon og Oreigning Ekspropriasjon eller Oreigning betyr at noen, om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Fastsettelse av erstatning for inngrep som gjøres ved ekspropriasjon blir ofte avgjort ved en spesiell rettergangsmåte som kalles skjønn. Erklæringer Det kan tinglyses erklæringer om rettigheter på eiendommens grunnboksblad. Dette kan være i form av veiretter, rett til å anlegge vann og kloakkledninger, båt- og bryggerettigheter, boretter, forkjøpsrett osv. Rettighetshaver kan angis med navn og fødsels- eller organisasjonsnummer, eller rettigheten kan knyttes opp mot en eiendoms gårds- og bruksnummer. Fordelen med å knytte en rettighet opp mot en eiendom, er at den vil følge eiendommen uansett 16

XVII hvem som er eier. Rettigheten blir anmerket på den tjenende (givende) eiendoms grunnboksblad, og vil ikke være synlig på rettighetshavers grunnboksblad. Felleseie Ved et ekteskapsbrudd, enten ved skilsmisse eller død, vil de samlede midler som tilhører ektefellene være felleseie, dersom ikke annet er avtalt. Denne formuesordningen innebærer at den samlede formuen deles likt. Andre formuesordninger mellom ektefellene kan avtales ved ektepakt, for eksempel særeie. Festeavgift Festeavgift er en årlig avgift for leie av tomtegrunn. Foreldelse av rettsvern For enkelte rettsstiftelser vil virkningen av tinglysingen falle bort når visse lovbestemte frister utløper. Det er bare det særlige rettsvern som tinglysingen gir som faller bort, heftelsene i seg selv kan fremdeles bestå som personlige forpliktelser. Om heftelsen som personlig forpliktelse faller bort, vil avhenge av de alminnelige foreldelsesreglene og er ikke et forhold som kontrolleres av tinglysingsmyndigheten. Forkjøpsrett 17

XVIII Forkjøpsrett til en eiendom kan tinglyses i grunnboken. Forkjøpsretten kan avgis til en bestemt eiendom eller til en eller flere personer. Dersom forkjøpsretten tinglyses i favør av en person kan den ikke arves eller overtas av andre. Det er ikke tinglysingsmyndighetens ansvar å kontrollere at forkjøpsretter blir ivaretatt. Overførsel kan med andre ord skje selv om andre har tinglyst forkjøpsrett. Fullmakt Fullmakt kan benyttes ved utstedelse av skjøte, pantedokumenter og andre dokumenter for tinglysing. Tinglysingsmyndigheten stiller krav til fullmaktens klarhet og form. Det må tydelig fremgå av fullmakten hvilke eiendom eller borettslagsandel den gjelder, og hvilke disposisjoner fullmektigen kan gjøre. Den som gir fra seg fullmakten skal identifiseres med navn og fødselsnummer (11 siffer), jf. tinglysingsforskriften 4a. Den som får fullmakten skal identifiseres med navn og fødselsdato. Hvis fullmakten omfatter rett til å utstede skjøte eller pantedokument, må hjemmelshavers underskrift bevitnes på fullmakten tilsvarende som ved skjøter eller pantedokument for øvrig. Det kreves også at det avgis erklæring om sivilstand i fullmakten. Fullmakter må som hovedregel legges ved i original. Dersom det likevel er behov for å benytte en kopi av fullmakten må kopien være en attestert rett kopi med 18

XIX påtegning om at fullmakten gjelder på tidspunktet for signering av dokumentet som skal tinglyses. Slik påtegning kan gjøres av de samme personene som kan vitne alene på et tinglysingsdokument, jf. tinglysingsforskriften 7 annet ledd, jf. 3. Når fullmektigen undertegner hoved dokumentet påføres "i henhold til fullmakt" i den rubrikken fullmektigen underskriver. Fullmakten er personlig og kan ikke overdras med mindre dette fremgår uttrykkelig. Føderåd Se borett og kår. Kårbrev. Grunneiendom Grunniendom er en fast eiendom med eget gårds- og bruksnummer. Ny grunneiendom etableres gjennom (skyld)delingsforretning. Grunnboka Grunnboka er et sentralt edb-basert register over tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom. Føring av grunnboken skjer ved elektronisk databehandling. Dokumentet journalføres den dagen det er innkommet og føres inn i grunnboken påfølgende dag. Hver innføring i registeret gis løpende nummer for kalenderåret (dokumentnummer). I registeret anmerkes 19

XX registreringsnummer og dato. Grunnboksdatabasen kan inneholde opplysninger om følgende: - Eiendomsindentifikasjon - aral, grenseforhold, fradelinger og sammenføyninger - rettigheter/ heftelser - hjemmelshaver og rettighetshavers navn - overdragelsesbeløp og verdi som er lagt til grunn for avgiftsberegning - datoer knyttet til registreringen eller det tinglyste dokumentet. - dagboknummer/ dokumentnummer Grunnboken ivaretar rettsvernfunksjonen; i konfliktsituasjoner går som hovedregel det som er tinglyst foran det som ikke er tinglyst. Registrering i grunnboken er uten betydning for avtalens gyldighet partene i mellom. Grunnbokshjemmel Den grunnboken utpeker som formell eier av en eiendom er hjemmelshaver og har grunnbokshjemmel. Grunnbokshjemmel kan overføres fra formell hjemmelshaver til ny eier ved - Skjøte hovedregel - Hjemmelserklæring i forbindelse med arv/skifte - når hjemmelshaver er død - Dom - når retten har fastslått at x er eier 20

XXI - Grunnbokshjemmel etter kunngjøring - når eiendom tilhører noen som ikke har grunnbokshjemmel Grunnboksutskrift En grunnboksutskrift er en kopi av grunnboksbladet til en fast eiendom eller borettslagsandel. Hvert grunnboksblad gir en kort oversikt over tinglyste hjemmelsdokumenter, pengeheftelser, servitutter og grunndata. Grunnboksutskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Grunnbyrde En grunnbyrde er en handlingsplikt som tilligger den som til enhver tid er eier av til en fast eiendom. En av de vanligste formene for grunnbyrde er føderåd, hvor eieren av et gårdsbruk må yte mat, pleie, ved og lignende til den gamle eieren. Plikt til gjerdehold ut over det som følger av lov, kan også være en grunnbyrde. 21

XXII Gårdsnummer Alle eiendommer har et gårdsnummer. Når det skilles ut underbruk av en eiendom får den nye eiendomen samme gårdsnummer og et nytt bruksnummer. Fogd Fogd (eller fut) er en tidligere dansk og norsk embetstittel (svensk: fogde), knyttet til forvaltningen av fogderiene. Fogden hadde politimyndighet, påtalemyndighet og krevde inn skatt og bøter. I en periode skulle fogden også holde oversikt over utlendinger. Fogden utstedte og kontrollerte pass. I norsk folketradisjon var futen en brutal og ubarmhjertig innkrever og håndhever av den myndigheten som var gitt ham av Kongen i København. I eventyrene ble han oftest sammenlignet med ulven. Futeembedet var også det mest risikable embedet en danske kunne ha i Norge i den tidlige fasen av unionstida ble flere av dem drept av krenkede bønder. Det harde skattetrykket var også årsaken til en lang rekke lokale opprør. Fogderi Et fogderi er et distrikt som er underlagt en fogd eller fut. I Norge var amtene fra 1660 delt inn i flere fogderier. I 1660 var det 55 fogderier, men i 1700 var antallet 22

XXIII redusert til 38. Ved fogderienes opphevelse 21. juli 1894 fantes det 56, som gradvis ble avviklet i perioden 1898-1919. Fogderiene var opprinnelig inndelt i tinglag som i stor grad samsvarte med middelalderens skipreider. Da Formannskapslovene ble innført i 1837 ble tinglagene erstattet av formannskapsdistrikter, der hvert prestegjeld utgjorde ett formannskapsdistrikt. Matrikkelloven fra 1853 endret benevnelsen formannskapsdistrikt til kommuner eller herreder. Rettslig utgjorde fogderiene også ett eller flere sorenskriverier. Hamnegang Det same som beite. Heftelser En heftelse er særlig innskrenkning i eierens rett til en eiendom eller gjenstand. Rettighetshaver til heftelse kan være en/ flere person(er) eller annen eiendom. Eksempler er panterett, forkjøpsrett, servitutt og 23

XXIV grunnbyrde. Heftelser i fast eiendom må tinglyses for å få fullt rettsvern. Hjemmelserklæring(brev) Hjemmelserklæring benyttes ved hjemmelsovergang i forbindelse med arv, skifte og uskifte. Hjemmelshaver/Heimelshavar Den grunnboken og panteboken utpeker som formell eier av en eiendom/borettsandel er hjemmelshaver og har grunnbokshjemmel Hjemmelshaver har rettsvern for sin rett. Hovedregelen er at ingen kan selge, pantsette eller tinglyse andre heftelser på en eiendom uten samtykke fra hjemmelshaver. Kravet til samtykke gjelder bare for frivillige disposisjoner, ikke for utleggsforretninger og rettsavgjørelser (dommer etc.) som er bindende for den som har grunnbokshjemmeljf. tinglysingsloven 13. Husmannskontrakt Husmannsplassen var ikke matrikulert jord. Dersom husmannsplassen var matrikulert ble husmannen å betrakte som en leilending. I Norge kunne leieforholdet bli regulert av en husmannskontrakt, men ikke alle husmenn hadde kontrakt og var dermed uten rettigheter ved tvisteforhold. Husmannskontrakten omhandlet betaling av leie og arbeidsplikt overfor bonden. Også 24

XXV andre forhold var med i kontrakten, som beiterettigheter, setring, pålegg om gjerdehold og tilgang til ved til brensel. Jordskifte Jordskifte er et samlebegrep for avgjørelser som treffes av jordskifteretten etter regler i jordskifteloven. Jordskifteretten er en særdomstol for å håndtere saker om eiendommer som det er vanskelig å utnytte på hensiktsmessig måte. I forbindelse med jordskifte kan retten også avgjøre tvister om grenser, eiendomsrett, bruksrett m.m. Rettsutdrag fra jordskiftesak kan tinglyses. Jordsameie Jordsameie er et grunnareal som ligger i sameie mellom flere eiendommer, og der sameieandelene inngår i grunneiendommene. Begrepet brukes særlig om utmarksarealer i sameie mellom gårdsbruk. Etter matrikkellovens regler er jordsameie en egen matrikkelenhetstype, og vil ved registrering få eget gårds- og bruksnummer. Konkurs Konkurs anmerkes på eiendommen(e) til den som går konkurs (konkursdebitor).tinglysingen får melding direkte fra Konkursregisteret i Brønnøysund, og konkursen anmerkes umiddelbart i grunnboken. Ved konkurs har hjemmelshaver ikke rett til å råde over 25

XXVI eiendommen, verken faktisk eller rettslig, uten samtykke fra bostyret. Konsesjon Konsesjon er en tillatelse fra offentlig myndighet som vilkår for å erverve fast eiendom eller bruksrett for mer enn ti år. Kommunen er konsesjonsmyndighet. I utgangspunktet er alle eiendomsoverdragelser konsesjonspliktige, men det finnes en rekke fritak i lov og forskrift. Konsesjonsfrie erverv skal som regel dokumenteres med skjemaet "Egenerklæring om konsesjonsfrihet", men enkelte konsesjonsfrie erverv er fritatt for egenerklæringen. Konsesjonsvedtak eller egenerklæring om konsesjonsfrihet skal sendes inn til tinglysingsmyndigheten sammen med dokumenter som overfører grunnbokshjemmel. Kår Se Føderåd. Kreatur Et kreatur er egentlig en skapning (af latin: creatum = "skapt"). På dansk har ordet efterhånden kun én brukbar betydning, nemlig som fellesbetegnelse for alle større tamdyr: heste, okser, får, geiter osv. 26

XXVII Leierett En leieavtale eller en annen avtale om bruksrett i fast eiendom kan tinglyses. Dersom leieavtalen gir rett til eksklusiv bruk av en bestemt del av en eiendom, og avtalen kan gjelde i mer enn 10 år, må arealet måles opp og gis et eget matrikkelnummer (festenr.), jf. matrikkelloven 12 og matrikkelforskriften 30. Les mer om oppmålingsplikten i Rundskriv for Tinglysingen, kapittel 14.4. Legalpant Legalpant er panterett som er bestemt i lov. Panteretten oppstår når vilkårene i den aktuelle loven er oppfylt. Eksempel på legalpant er pant for sameiernes forpliktelser i et eierseksjonssameie etter eierseksjonsloven 25, og lovbestemt pant for felleskostnader i borettslag etter burettslagslova 5-20. Legalpant har normalt rettsvern uten tinglysing. Regler om legalpant finner du i panteloven kapittel 6. Melding til tinglysing Ved oppretting av ny matrikkelenhet, sammenslåing, endring av eierseksjon eller arealoverføring skal kommunen sende melding til tinglysing, jf. matrikkelloven 24. 27

XXVIII Meldingen produseres i matrikkelen, skrives ut på papir og sendes til tinglysingen med ordinær postgang. Gjenpart og nødvendige vedlegg skal følge med. Makeskifte Bytte av fast eiendom. Ved tinglysing av makeskifte påløper tinglysingsgebyrer og dokumentavgift etter vanlige regler. Grunnlag for beregning av dokumentavgift er de respektive eiendommers omsetningsverdi. Matrikkel En matrikkel (av latin: matricula = register) er et offentlig register over grunneiendommer (eiendomsregister). Alle land med et kapitalistisk styresett har et slikt eiendomsregister, som opprinnelig var innført for å foreta skattlegging av eiendommer på landet (ikke alltid i byene). Med et eiendomsregister får man: - Et omsettbart objekt i fast eiendom, som kan omsettes i kapital. - Et panteobjekt for finansieringsselskaper, for å bygge ut eiendommen og på den måten tilføre verdiøkninger - Et fast objekt i arvesaker som kan verdiberegnes. - Et skatteobjekt for offentlig skatteinnkreving, basert på verdi av eiendommen. Matrikkelhierarki 28

XXIX Kommunenummer o Gnr. - Gårdsnummer Bnr. - Bruksnummer Fnr. - Festenummer Snr. - Seksjonsnummer Kommunenummer er et firesifret nummer (eks.: 0101) som er unikt for hver kommune i Norge. Numrene brukes til statistiske og andre forvaltningsmessige oppgaver. Systemet med kommunenummer ble anvendt for første gang ved folketellingen i 1946. De to første sifrene i nummersystemet er fylkesnummeret som angir hvilket fylke kommunene tilhører, 01 er Østfold, 02 er Akershus, osv., mens de to siste er løpende innen fylket. Eks. har Bærum kommunenummer 0219, som angir at den har kommunenummer 19 i fylke nummer 02 (Akershus). Bykommuner har tredjesiffer null, f.eks. 1201 Bergen, mens herredskommuner løper fra nn11 i topografiske sekvenser, slik er for eksempel kommunenumrene i Sør- Trøndelag tildelt etter tre bevegelser fra sør til nord: først langs kysten fra Hemne til Osen, deretter fra Oppdal til Orkdal, og til sist fra Røros gjennom Gauldalen, via Trondheim og til Tydal Et gårdsnummer er nummeret på en gårdsenhet i matrikkelen og er unikt innenfor hver kommune. Forkortelsen er gnr. En såkalt matrikkelgård er gjerne delt i underbruk med bruksnumre, som begynner på nytt for hver gård. Som regel betyr dette at en større gård med tiden har blitt delt opp i mindre enheter. 29

XXX Et bruksnummer er en del av en enhet i det norske eiendomsregisteret, matrikkelen. Forkortelsen er bnr. Hver kommune er inndelt i et visst antall gårdsnummer. Hvert gårdsnummer er videre inndelt i bruksnummer. Når en ny eiendom etableres, tildeles den et nytt bruksnummer under det samme gårdsnummeret. En vanlig måte å skrive en eiendomsbetegnelse på er f.eks. 17/235, der 17 er gårdsnummeret og 235 er bruksnummeret. En annen skrivemåte er gnr. 17, bnr. 235. Et festenummer er en del av en enhet i det norske eiendomsregisteret, matrikkelen. Forkortelsen er fnr. Hver kommune er inndelt i et visst antall gårdsnummer. Hvert gårdsnummer er videre inndelt i bruksnummer. Under et bruksnummer kan det etableres et festenummer som en selvstendig matrikkelbetegnelse som kan omsettes og pantsettes. Festenummeret indikerer at eiendommen er en leietomt, der det svares en årlig festeavgift til eieren av det bruksnummer det ligger under. Et seksjonsnummer er en del av en enhet i det norske eiendomsregisteret, matrikkelen. Forkortelsen er snr. Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som skal selges og pantsettes hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typisk er leilighetsbygg i flere etasjer, forretningsgårder eller en blanding av forretning og leiligheter. En seksjonering kan bestå av 2 typer seksjoner; boligseksjoner og næringsseksjoner. 30

XXXI Merkestein Merkestein er en stein som ligger i eiendomsgrensen, og viser hvor grensen går. Navnet kommer av eldre ord for markskille, dvs. grenser i marka. Ofte er steinene lagt som siktstrekninger, og i hjørner av grensen. Helt fra de eldste norske lovene har vi strenge forbud og straffer mot å flytte merkesteiner uten at eieren ga lov til det. Merkesteiner kan ha en særegen form, og/eller ha figurmerker formet av streker malt på og/eller hogd inn i steinene. I nyere tid kan det være bolter satt i stein for å markere et målepunkt som er angitt i et målebrev for eiendommen. Merkesteiner er ofte særskilt omtalt og listet opp i eldre grensebeskrivelser for eiendommer i forbindelse med deling og utskilling av eiendommer fra et hovedbøle. Midlertidig forføyning En midlertidig forføyning er en midlertidig rettsavgjørelse som innebærer at den saksøkte er forpliktet til å unnlate, gjøre eller tåle noe i påvente av en mer omfattende rettssak om temaet. Avgjørelsen kan også innebære at den saksøkte fratas besittelsen av et formuesgode, for eksempel en fast eiendom eller en borettslagsandel. En rettsavgjørelse om midlertidig forføyning sikrer bare krav som ikke er pengekrav. Pengekrav kan sikres ved arrest. 31

XXXII Begjæring om midlertidig forføyning fremsettes for tingretten. Tingretten kan bestemme at den midlertidige forføyningen skal tinglyses hvis den gjelder en rettighet i en realregistrert eiendom, eller den begrenser saksøktes rådighet over en eiendom eller borettslagsandel, jf. tvisteloven 34-4 fjerde ledd Hvis den midlertidige forføyningen blir opphevet skal den tinglyste anmerkningen slettes så snart avgjørelsen er rettskraftig, jf. tinglysingsloven 19 andre ledd Målebrev Målebrev er et dokument som angir registerbetegnelse, nøyaktig beliggenhet og grenser for en grunneiendom eller festegrunn. Dette ble tidligere tinglyst for å opprette nytt grunnboksblad ved deling av en eiendom eller bortfeste av en del av en eiendom etter delingslovens regler. Den 1. januar 2010 trådte matrikkelloven i kraft og avløste delingsloven. Etter matrikkelloven 24 og matrikkelforskriften 8 skal det ikke lenger tinglyses målebrev, men melding til tinglysing som produseres i matrikkelen. Obligasjon Obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaveren penger. Obligasjoner blir som regel utstedt for perioder på ett eller flere år med en fast kupongrente som gjenspeiler markedsrenten på 32

XXXIII utstedelsestidspunktet. Utstederen betaler innehaveren renter på faste tidspunkt, gjerne en eller to ganger i året, i den avtalte perioden. Ved forfallstidspunktet betaler utstederen den avtalte verdien av obligasjonen tilbake til innehaveren av obligasjonen Odelsrett Odelsrett er en fortrinnsrett til å overta en jordbrukseiendom for den slekten som har hatt langvarig tilknytning til den. Eiendom som det hviler odel på blir kalt odelsjord. Odelsretten er regulert i lov om odelsretten og åsetesretten. Når en odelsberettiget overtar en odelseiendom tinglyses dette på vanlig måte ved utfylling av skjøte i to eksemplarer. Ta kontakt med kommunen for å undersøke hvilke konsesjonsregler som gjelder for eiendommen, og legg ved konsesjonsvedtak eller egenerklæring om konsesjonsfrihet når skjøtet sendes til tinglysing. Offentlig skifte av dødsbo Det utferdiges skjøte fra tingretten eller bobestyrer ved offentlig skifte til den/ de som skal ha hjemmel til eiendommen. Det betales tinglysingsgebyr og normalt dokumentavgift for det som overstiger arveandel etter loven. 33

XXXIV Oppmålingsforretning Oppmålingsforretning avholdes hos kommunen og går ut på å klarlegge og beskrive grenser og rettigheter i fast eiendom før matrikkelføring og eventuell tinglysing. Oppmålingsforretning er et begrep som innføres i matrikkelloven, og som erstatter begrepene kart- og delingsforretning etter den tidligere gjeldende delingsloven. Etter gjennomført oppmålingsforretning og matrikulering sender kommunen melding til tinglysing. Reglene om oppmålingsforretning finner du i matrikkellovens kapittel 7. Panteboka Panteboka er et register med gjenparter og avskrifter av tinglyste dokumenter. Da tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble gitt, ble det bestemt at det til hver fast eiendom i domssognet skulle opprettes et aktomslag, hvor man samlet gjenparter av alle dokumenter som ble tinglyst på vedkommende eiendom. I dag blir gjenparter eller avskrifter av de tinglyste dokumenter samlet i pantebøker for hele embetsdistriktet. Bøkene deles i to kategorier: en pantebok for hjemmelsdokumenter og andre dokumenter som har varig betydning, og en pantebok for dokumenter som bare har tidsbegrenset betydning f.eks. pantedokumenter. Statens kartverk overtar pantebøkene når embetene føres over, og står lagret i våre arkiver. 34

XXXV Panteregister Panteregisteret er et register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og andeler i borettslag. Hver registerbetegnelse har et eget register som videre med et referansenummer henviser til den korrekte pantebok og foile (side), som inneholder opplysninger om hjemmel, pengeheftelser, servitutter og grunndata. Registerbetegnelse Fast eiendom identifiseres i grunnboken og panteregisteret med følgende registerbetegnelse: - Knr kommunenummer - Gnr gårdsnummer - Bnr - bruksnummer innenfor det enkelte gårdsnummer - Fnr - festenummer innenfor de enkelte bruksnummer - Snr - seksjonsnummer innenfor de enkelte bruksnummer I de gamle panteregistrene brukte man i tillegg: - Gl. Skyld - Gammel skyld - Matr. No -- Før gårdsnummer og bruksnummer ble innført med 1886-matrikkelen ble det brukt matrikkelnummer i henhold til eldre matrikler - Løbe No -- Gammel type bruksnummer. 35

XXXVI - Gaards No Gårdsnummer. - Brugs No Bruksnummer. - Skyld -- Skyldmark var en betegnelse på matrikkelskyld - Mark -- 1 skyldmark = 100 øre - Øre - - 100 øre =1 kr. - Folie -- Side Sameie Sameie betyr at to eller flere personer har hjemmel til en eiendom. Den enkeltes eierandel beskrives i ideel andel. De ideelle andelene kan overdras til tredjeperson uten samtykke fra andre eiere (med unntak av sameie mellom ektefeller). Sammenslåing av matrikkelenheter To eller flere eiendommer som ligger i samme kommune og som har samme hjemmelshaver kan slås sammen dersom vilkårene i matrikkelloven 18 og matrikkelforskriften 43 er oppfylt. Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon mellom panthavere. I slike tilfeller må det tinglyses pantefrafall eller prioritetsvikelser på originale pantedokumenter samtidig med sammenslåingen. Kommunen sender melding om sammenslåing, kravskjema fra hjemmelshaver og eventuelle andre 36

XXXVII vedlegg til tinglysing. Tinglysingsmyndigheten avgjør endelig om vilkårene for sammenslåing er oppfylt og sender melding om sammenslåing tilbake til kommunen. Seksjonering Skal en eiendom seksjoneres, fremsettes begjæring om dette overfor kommunen, som kontrollerer at en rekke lovsatte vilkår er til stede, bl.a. at hver enhet har en hensiktsmessig avgrensning og tilfredsstiller visse kvalitetskrav. Loven har en rekke regler om forholdet seksjonseierne imellom og om hvorledes fellesanliggender skal avgjøres. Kommunen sender seksjoneringsbegjæringen til tinglysing hvor det da opprettes et grunnboksblad for hvert seksjonsnummer. Servitutt Servitutt er en begrenset rett til faktisk rådighet over fast eiendom. En servitutt kan enten gi rett til en viss bruk (som for eksempel veirett eller beiterett) eller den kan forby eieren av den tjenende eiendom retten til å utøve visse typer av faktisk rådighet over den faste eiendom (for eksempel byggeforbud og villaklausul). Retten kan enten tilhøre en annen fast eiendom (reell servitutt) eller en person (personlig servitutt). 37

XXXVIII Dersom en servitutt skal tinglyses, må det klart fremgå hvem som skal være rettighetshaver. Det er også viktig at rettighetens omfang/rekkevidde fremgår klart av servituttens innhold, se erklæringer. Rettsreglene om servitutter finnes i lov av 29. november 1968 om særlege råderettar over framand eigedom. Skifte Skifte vil si deleoppgjør; når ektefeller skal dele felleseie eller når avdødes eiendeler skal deles. Skifte kan skje privat eller offentlig av tingretten. Ved privat skifte fordeles arven av arvingene, eventuelt av en advokat eller eiendomsmegler. Når eiendom eller borettslagsandel overdras til arvingene skal det tinglyses en hjemmelserklæring. Skifteattest og testament fremlegges i original eller kopi. Skal eiendommen/andelen overdras videre fra alle arvingene til en eller flere av arvingene eller til tredjemann, skal det først tinglyses en hjemmelserklæring til alle arvingene. Deretter tinglyses et skjøte/hjemmelsoverføring til den som skal ha eiendommen/andelen. Det betales tinglysingsgebyrer for begge hjemmelsoverføringene. For fast eiendom betales i tillegg dokumentavgift for den del som overstiger ideell arveandel etter loven. 38

XXXIX Hjemmelsoverføring til gjenlevende ektefelle i uskifte eller etter gjensidig testament skjer uten tinglysingsgebyr og dokumentavgift. Skal eiendommen/andelen overdras ifølge testament må testamentet legges ved enten i original eller kopi. Offentlig skifte foretas av tingretten. Ved offentlig skifte utferdiges det et skjøte/hjemmelsoverføring fra tingretten eller bobestyrer direkte til den som skal ha eiendommen/andelen. Det må betales tinglysingsgebyr, og for fast eiendom betales i tillegg dokumentavgift for den verdien av eiendommen som overstiger arveandel etter loven. Ved avkall på arv må kopi av melding til skatteetaten legges ved hjemmelserklæringen. De arvinger som trer i stedet for den arvingen som har gitt avkall, må stå på hjemmelserklæringen. Skifteattest må også vedlegges og eventuelt testament. Skifteattest Skifteattest utstedes av tingretten ved dødsfall, når arvingen/e har overtatt dødsboet til privat skifte. Attesten viser hvem som er avdødes arvinger etter loven, og hvem som har påtatt seg ansvaret for avdødes gjeld og forpliktelser. Dette dokumentet skal sendes inn til tinglysingsmyndigheten sammen med hjemmelserklæring ved overdragelse av fast eiendom eller borettslagsandel til arvinger. Hjemmelsovergang 39

XL mellom ektefeller er gebyrfritt, mens det påløper tinglysingsgebyr til eventuelt andre arvinger. Henviser skifteattesten til testament, skal testamentet legges ved enten i original eller bekreftet kopi. Skiftehjemmelsbrev Skifteskjøte Skifteskjøte ble utstedt etter at skifteutlodningen hadde funnet sted. Den som ble tildelt fast eiendom av dødsboet, fikk et skifteskjøte for at hjemmelen skulle være i orden for framtiden. Se skjøte, jamfør også skifte. Skifteutlegg Et skifteutlegg er en panterett stiftet av tingretten i forbindelse med et skifteoppgjør, enten det dreier seg om skifte av dødsbo eller skifte av ekteskapelig felleseie i forbindelse med skilsmisse. Skifteutlegget etablerer sikkerhet for krav som arving, ektefelle, legatar eller kreditor har i boet. Et typisk eksempel på etablering av skifteutlegg er hvor en arving overtar fast eiendom i dødsboet mot å utløse de andre arvingene. Inntil utløsning skjer, får de andre arvingene skifteutleggspant i eiendommen som sikring av sine krav. Skifteutlegg etableres hos tingretten, og kan tinglyses i grunnboken. 40

XLI Skifteutlegg kan slettes fra grunnboken ved at panthaver sender en signert begjæring om sletting til tinglysingsmyndigheten. Skjøn(n) Et skjønn er navnet på en spesiell rettergangsmåte etter skjønnsprosessloven. Slike saker blir behandlet i en særlig prosessform, enten i den alminnelige domstolen eller i en egen skjønnsrett opprettet etter plan- og bygningsloven 60 for bygningssaker. Andre saker som ofte avgjøres ved rettslig skjønn er spørsmål om tiltak i strid med naboloven, spørsmål om gjerdehold, endring og oppheving av servitutter og fastsettelse av erstatning for inngrep som gjøres ved ekspropriasjon. Et skjønn kan tinglyses på lik linje med andre rettsavgjørelser. Skjøte Et skjøte blir brukt ved overførsel av hjemmel til fast eiendom. Et skjøte må tinglyses (registreres) for at overdragelsen skal ha vern mot tidligere eiers kreditorer (utleggstagere og konkursbo) eller godtroende medkontrahent. Underskriften må da være bekreftet av to vitner, disse må være myndige og bosatt i Norge. Det må bekreftes at utstederen er over 18 år. Ved overdragelse av felles bolig, kreves også ektefellens samtykke. Skyldmark 41

XLII Skyldmark var en betegnelse på matrikkelskyld som ble innført ved matrikkelrevisjonen i 1886. Ved denne matrikkelrevisjonen ble alle matrikulerte eiendommer i landet samlet satt til 500 000 skyldmark, og hver enkelt eiendom ble tildelt matrikkelskyld i henhold til forventet verdi og avkastning. Ved fradelinger og opprettelse av nye eiendommer skulle det foretas en skylddelingsforretning, slik at den nye eiendom skulle tildeles en matrikkelskyld, og det skulle så gjøres tilsvarende fradrag i skylden for den eiendommen som ble delt. Samlet antall skyldmark for hele landet skulle således forbli uendret, men dette viste seg etterhvert ikke å kunne praktiseres, idet hvis en eiendom som var vertsatt til 1 øre (i praksis en vanlig byggetomt) ble delt, måtte den nye eiendommen tildeles en skyld på 1 øre, mens det ikke kunne gjøres fratrekk i skylden for den fradelte eiendommen. Som matrikkelskyld:1 skyldmark = 100 øre Skyldmarken ble innført som erstatning for skylddaleren som matrikkelskyld. I gjennomsnitt ble 1 skylddaler da satt lik ca. 2 skyldmark. Skyldmark ble tildelt nye eiendommer på landet fram til «Delingsloven» ble innført 1. januar 1980. Skylddelingsforretning En skylddelingsforretning var et offisielt dokument som tildelte nye eiendommer matrikkelskyld etter eldre regelverk. Dokumentet inneholdt blant annet den nye tomtens eiendomsidentifikasjon, kommune-, gårds- og bruksnummer, samt en tekstlig beskrivelse av 42

XLIII eiendommens grenser. Skylddelingsforretningen ble tinglyst for å opprette nytt grunnboksblad i grunnboken. Skyldsett jord- og/el. skogeigedom med eige bruksnummer og skyldmark. Særeie Ved et ekteskapsbrudd, enten ved skilsmisse eller død, vil de samlede midler som tilhører ektefellene være felleseie, dersom ikke annet er avtalt. Denne formuesordningen innebærer at den samlede formuen deles likt. Andre formuesordninger kan avtales ved ektepakt, for eksempel særeie. Særeiemidler er ikke gjenstand for deling når ekteskapet opphører. Dette betyr at ektefellene beholder det de selv eier. Avtale om særeie mellom ektefeller må gjøres i ektepakt. Ekteskapsloven regulerer hvilke formkrav som stilles til en ektepakt, og skjema kan fås ved henvendelse til Brønnøysundregistrene. Rettsvern for disposisjoner nedfelt i ektepakt etableres ved tinglysing i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Dersom innholdet omfatter overføring av fast eiendom eller andel i borettslag fra den ene ektefellen til den andre, må den også tinglyses i grunnboken. Særeie kan også bestemmes av en gavegiver eller arvelater ved testament. 43

XLIV Stevning En stevning er det formelle dokumentet som sendes inn til retten for å igangsette en sivil sak for domstolen. Stevningen kan tinglyses hvis det gjelder rettighet over fast eiendom eller andel i borettslag. Dette følger av tinglysingsloven 19 og burettslagslova 6-2 annet ledd. Det er tingretten som beslutter i en kjennelse om stevningen eller et utdrag av stevningen skal sendes inn til tinglysing. Det normale er at man kun tar med den nødvendige forklaring av hva den påsatte rett i eiendommen går ut på. Stadfesting Rettigheter og heftelser som er knyttet til en fysisk del av en fast eiendom skal stedfestes. Dette kan for eksempel gjelde veiretter og andre begrensede bruksrettigheter. Stedfestingen bør helst gjøres ved anmerkning på tegning eller kart, eller ved en nøyaktig tekstlig beskrivelse. Stedfesting kan ikke skje ved henvisning til opplysninger utenfor dokumentene som leveres til tinglysing. Videre er det viktig at kommune-, gårds- og bruksnummer for både den eiendommen som avgir rettigheten og den eiendommen som får rettigheten må oppgis. Er rettighetshaver en person, må dennes navn og fødselsnummer oppgis. Likeså må hjemmelshavers navn og fødselsnummer (11 siffer) til den givende eiendom oppgis, sammen med en signatur. 44

XLV Testamentsarving Den som er tilgodesett som arving i avdødes testament kalles testamentarving. Dersom personen også er arving etter de alminnelige reglene i arveloven, vil han kun ansees som testamentsarving for den overskytende arveandelen. Testamentsarvingens navn vil være anmerket i skifteattesten. Testamentsfullbyrder En arvelater kan i testament bestemme at en bestemt person skal forestå skiftet. I slike tilfeller vil navnet til testamentsfullbyrderen fremgå av skifteattesten som er utstedt av tingretten, jf. skifteloven 82 andre ledd. Ved privat skifte vil testamentsfullbyrderen opptre som fullmektig for arvingene, og den alminnelige framgangsmåten for tinglysing må følges. Tinglysing Tinglysing gir rettsvern for rettigheter i fast eiendom og andel i borettslag ovenfor tredjemann. Tinglyste dokumenter blir registrert i grunnboken for fast eiendom og grunnboken for andeler i borettslag. 45