Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007 2011) Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007 2011) Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007 2011) Oppskrift for et sunnere kosthold

Forord Regjeringen vedtok i desember 2005 å utarbeide en tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Handlingsplanen Oppskrift for et sunnere kosthold er en plan for årene 2007 2011. Handlingsplanen skal være et verktøy for beslutningstakere, profesjonsutøvere, fagpersoner og andre i offentlig, privat og frivillig sektor som spiller en rolle i forhold til befolkningens kosthold. Samfunnet har et ansvar for å tilrettelegge for gode kostvaner. For å få til dette er det nødvendig at flere sektorer samarbeider, og i alt 12 departementer har derfor samarbeidet om å utvikle denne handlingsplanen. Planen inneholder konkrete tiltak som vil bidra til å fremme helse og forebygge sykdom gjennom å endre kostvanene i tråd med gjeldende anbefalinger. Det er et mål at gjennomføring av tiltakene i planen skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. I tiltakene er det blant annet lagt vekt på å bidra til å gjøre det enklere å velge sunt, tilrettelegge for gode måltider i barnehager, skoler og blant eldre, og styrke kunnskapen om mat, kosthold og ernæring. Handlingsplanen er en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002 2003) Resept for et sunnere Norge, og av Soria Moria-erklæringen som signaliserer en sterkere satsing på sykdomsforebyggende arbeid, fysisk aktivitet og kosthold. Til grunn for arbeidet med handlingsplanen ligger også Verdens helseorganisasjons globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse fra 2004. Planen må også ses i sammenheng med Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet, vedtatt juli 2006, og Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009 Sammen for fysisk aktivitet. Samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor danner grunnlag for gode tiltak. I arbeidet med planen har det vært vist stor interesse og gitt nyttige innspill fra fagmiljøer, aktører innen matvarebransjen og andre private aktører, frivillige organisasjoner og fagorganisasjoner, høgskoler og fylker. Dialogen som er etablert med ulike aktører i forbindelse med utarbeidelse av planen skal videreføres, og gode forslag, eksempler og erfaringer som er kommet inn tas vare på i det videre arbeidet. Arbeids- og inkluderingsminister Barne- og likestillingsminister Finansminister Helse- og omsorgsminister Kommunal- og regionalminister Kultur- og kirkeminister Kunnskapsminister Landbruks- og matminister Miljøvernminister Nærings- og handelsminister fungerende Fiskeri- og kystminister Utenriksminister

Forord...4 DEL I: Innledning...7 DEL II: Mål og strategier...13 Mål...13 Målgrupper...16 Strategier og virkemidler...17 DEL III: Innsatsområder og tiltak...19 1. Kommunikasjon om mat og kosthold...21 2. Sunn mat i et mangfoldig marked...25 3. God ernæring fra starten av...35 4. Sunne måltider i barnehage og skole...43 5. Mat og helse i arbeidslivet...55 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten...63 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid...77 8. Kompetanse om kosthold...87 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon...95 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv...101 DEL IV: Oppfølging med økonomiske og administrative konsekvenser...104 DEL V: Faktagrunnlag...105 Liste over tiltak...116 Liste over relevante lover og forskrifter...120 Liste over bakgrunnsdokumenter...121

DEL I: INNLEDNING Mat og matkultur setter viktige rammer om dagliglivet, og det å spise handler for de fleste om mer enn å dekke behovet for energi og næringsstoffer. Hver dag tar vi mange valg knyttet til mat, drikke og måltider, og valgene som tas påvirkes av forhold hos den enkelte så vel som av fysiske, økonomiske og sosiale forhold i samfunnet. Mat er en viktig kulturbærer i alle samfunn, og det vi spiser kan påvirkes av religion og ideologisk overbevisning. Mat og drikke er også viktig ved markering av sosiale begivenheter og spiller ulike roller i hverdag og til fest. Vårt forhold til mat er ikke statisk, men endres med samfunnsutviklingen. Globalisering, internasjonal handel og teknologisk utvikling har ført til økt mangfold på det norske matvaremarkedet. Endringer i familiestruktur og arbeidsliv påvirker måltidsmønsteret, og en viktig endring er at stadig flere måltider inntas utenfor hjemmet. I vår del av verden får de fleste nok mat, utfordringen er heller å oppnå et kosthold som gir grunnlag for normal vekst og utvikling og sikrer god helse. Kostholdet påvirker helsen vår gjennom hele livet. Ernæring og kosthold er av avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barneog ungdomsårene. I tillegg påvirker kostholdet allerede fra tidlig i livet helsen som voksen og risikoen for å utvikle kroniske sykdommer. Helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid må ha en helhetlig tilnærming til menneskets livsløp og forskjellige behov i ulike faser av livet. Det er særlig viktig å legge til rette for at barn og ungdom kan ha et variert og sunt kosthold, fordi de kostvanene man har som barn og ungdom legger grunnlaget for kostvanene senere i livet. FAKTA: Ernæring en del av den generelle folkehelsepolitikken Norge fikk sin første offisielle ernæringspolitikk med St.meld. nr. 32 (1975 76) Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk. I St.meld. nr. 37 (1992 93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid ble ernæringspolitikken inkludert som en del av den generelle folkehelsepolitikken, og dette ble videreført i St.meld. nr. 16 (2002 2003) Resept for et sunnere Norge, som gir dagens politiske retningslinjer for det nasjonale folkehelsearbeidet. De generelle hovedmålene i ernæringspolitikken er å redusere kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen, sikre at mat og drikke er helsemessig trygg, og bidra til at kostholdet tilfredsstiller forbrukernes krav samt at maten er produsert på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Mange forbrukere er, i tillegg til å kunne velge sunt, opptatt av andre forhold ved maten, som for eksempel at maten er kortreist eller at den er økologisk produsert. Regjeringen har et mål om å øke produksjon og forbruk av økologisk mat, og i denne sammenhengen vil det bli utarbeidet en egen handlingsplan. FAKTA: Forslag til strategiplan fra Nasjonalt råd for ernæring I juni 2005 overleverte Nasjonalt råd for ernæring sitt forslag til strategiplan for ernæringsområdet til Helse- og omsorgsdepartementet. Planen inneholder konkrete forslag til tiltak og mer overordnede strategier, og det legges vekt på iverksetting av strukturelle tiltak. Planen har vært et viktig grunnlagsdokument i arbeidet med utviklingen av handlingsplanen.

FAKTA: Definisjoner Ernæring er sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse og omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene fordøyes og omsettes i kroppen. Kosthold er det totale inntaket av mat og drikke over tid, og inkluderer næringsstoffinntak og måltidsrytme. Klinisk ernæring er fagområdet som dekker kunnskap om kostholdsrelaterte sykdommer, kostrådgivning og ernæringsbehandling ved sykdom. Samfunnsernæring er fagområdet som dekker kunnskap om samfunnsfaktorer som påvirker kostholdet og ernæringssituasjonen i befolkningen. Helse omfatter fysisk, psykisk og sosial helse og inkluderer livskvalitet og overskudd så vel som fravær av sykdom og plager. Folkehelsearbeid arbeidet som gjøres for å styrke de faktorene som fremmer god helse, og svekke de faktorene som bidrar til sykdom, også omtalt som helsefremmende og forebyggende arbeid. Ernæringsarbeid er arbeidet relatert til ernæring og kosthold som har til hensikt å fremme helse og forebygge og behandle sykdom. FAKTA: Et sunt kosthold Et sunt kosthold oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger for ernæring, samtidig som det er variert, smakfullt og i tråd med den enkeltes kulturelle verdier. Det er summen av hva som spises og drikkes, hvor mye og hvor ofte, som er avgjørende i det lange løp. Regelmessige måltider er en vesentlig del av det å ha et sunt kosthold. FAKTA: Nytt felles europeisk charter for å bekjempe overvekt Ved konferansen for Europas helseministere, arrangert av WHO Europa i Istanbul 15.-17. november 2006, var Norge blant landene som undertegnet et nytt charter for å bekjempe den raske økningen i overvekt. Det var rettet særlig oppmerksomhet mot den uheldige utviklingen i overvekt blant barn. Charteret skal bidra til at myndighetene i de europeiske landene setter overvektsepidemien høyere på dagsorden og arbeider for å iverksette effektive tiltak både i forhold til kosthold og til fysisk aktivitet. Forekomsten av folkesykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer og osteoporose henger nøye sammen med kostholdet i befolkningen. Forekomsten av overvekt og fedme øker som en følge av lav fysisk aktivitet og ugunstig kosthold. Fedme øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, muskel- og leddplager. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. I tillegg til de nevnte folkesykdommene har ernæring sammenheng med og betydning for en rekke andre helseplager. Det er klare sosiale forskjeller i forekomst av overvekt, fedme og de andre folkesykdommene. Forskjeller i leve- vaner er dokumentert å bidra til ulikhetene i sykdom og plager, og disse forskjellene følger tydelige sosiale mønstre. Generelt er det slik at grupper med høyere sosioøkonomisk status har et helsemessig gunstigere kosthold enn de med lavere sosioøkonomisk status. For eksempel har grupper med lang utdanning et høyere inntak av frukt og grønnsaker enn de med kort utdanning. Det er også vist at barn av foreldre med lang utdanning spiser sunnere og har mer regelmessige måltider enn barn av foreldre med kort utdanning. 25 20 15 10 5 0 Inntil 9 år 10 12 år 13 16 år 17 år eller mer Utdanningslengde Menn Kvinner Fig. 1: Andel med fedme avhengig av lengde på utdanning (%) Figuren viser at andel med fedme (KMI 30) minker med økende lengde på utdanning blant både menn og kvinner. Kilde: Helseundersøkelser i fem fylker blant 40-45-åringer 2000 2003, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Innvandrere fra ikke-vestlige land utgjør en stigende andel av befolkningen. Flere ernæringsrelaterte problemer forekommer hyppigere blant visse grupper av innvandrere. Å bli rammet av kroniske sykdommer innebærer ofte store belastninger både for den enkelte og de pårørende. Mat og kosthold er en naturlig del av behandlingen ved sykdommer som blant annet diabetes, allergi og fedme, samt i pleie og omsorg av eldre og syke. Mange eldre mister matlysten, og noen eldre spiser så lite at de blir underernærte og mer skrøpelige av den grunn. Tilpasset ernæringsbehandling kan forebygge ytterligere helseproblemer. Kroniske sykdommer har også betydelige konsekvenser for samfunnet ellers, blant annet gjennom tapt arbeidskraft, høye sosiale kostnader og utgifter til behandling og rehabilitering. Samfunnet vil med andre ord på mange måter nyte godt av å forbygge mer av de kostholdsrelaterte kroniske sykdommene, og potensialet er stort ettersom vi vet at kostholdet lar seg påvirke og endre gjennom målrettede tiltak. FAKTA: Vurdering av samfunnsøkonomiske kostnader Å beregne størrelsen på de samfunnsøkonomiske kostnadene relatert til kroniske sykdommer er ikke enkelt. Til tross for dette er det gjort forsøk på å beregne både realøkonomiske kostnader og velferdskostnader blant annet knyttet til overvekt og fedme. Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet viser til svenske studier hvor det er anslått at kostnader relatert til overvekt og fedme utgjør mellom 0,5 og 1 prosent av BNP i de nordiske landene. For Norge ville det anslagsvis utgjøre 6 7 mrd. kroner per år eller om lag 1600 kroner per innbygger per år. Forandringer i kostholdet og forbruket av mat på befolkningsnivå skjer som regel sakte, men over tid skjer det betydelig endringer. Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet de siste 30 år. De viktigste positive endringene er reduksjon i kostens innhold av fett, mettet fett og transfett, og en økning i forbruket av grønnsaker og frukt. Dette har bidratt til den markante nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdom siden 1970-tallet. Tabell 1: Kostens innhold av fett, sukker, kostfiber og salt i forhold til anbefalt nivå Inntak Inntak Anbefalt nivå 1977 79 2002 04 Fett (energiprosent) 40 34 Ca. 30 Mettet fett (energiprosent) 17 14 Begrense til 10 Transfett (energiprosent) 4 < 1 < 1 Sukker (energiprosent) 14 14 Begrense til 10 Kostfiber (g/d) 17 17 Ca. 30 Salt (g/d) Ca. 10 Begrense til 5 Kilde: Forbruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå og Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, Sosialog helsedirektoratet. FAKTA: Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet På bakgrunn av den samlede dokumentasjonen om sammenhengen mellom kosthold og helse, utarbeider norske helsemyndigheter anbefalinger for ernæringsmessig sammensetning av kostholdet, både med hensyn til energi, energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Anbefalingene gis til menn og kvinner i ulike aldersgrupper og til enkelte særskilte grupper. Gjeldende anbefalinger for ernæringsmessig sammensetning av kostholdet, Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, kom i 2005 og er utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. Anbefalingene er laget på grunnlag av Nordic Nutrition Recommendations 2004 utarbeidet av en nordisk ekspertgruppe, og er i all hovedsak i tråd med de publiserte anbefalinger fra USA og WHO. Det er utarbeidet egne anbefalinger for spedbarnsernæring. Anbefalingene gir grunnlag for å kunne planlegge og tilrettelegge for kosthold som sikrer fysiologiske behov for vekst og funksjon, som gir forutsetninger for en generelt god helse og som minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet. I Norge har befolkningen generelt rikelig tilgang på mat og i utgangspunktet gode muligheter for å kunne ha et sunt og variert kosthold. Det er likevel fremdeles mye som gjenstår før kostholdet i alle deler av befolkningen møter anbefalingene for ernæring. Kostholdet til både

10 unge og voksne inneholder fortsatt for mye fett, særlig mettet fett, og for mye salt og sukker. Mange barn og unge har et meget høyt inntak av sukker. Inntaket av kostfiber er lavere enn anbefalt hos de fleste, og enkelte grupper får for lite vitamin D, jern og B-vitaminet folat i forhold til anbefalingene. Høyt sukkerinntak er først og fremst en utfordring blant barn, ungdom og unge voksne. Blant de fleste barn og unge er sukkerinntaket betydelig høyere enn anbefalt, og mesteparten av sukkeret kommer fra brus, saft og godteri. Dette er matvarer som ikke bør ha for stor plass i et variert og sunt kosthold. Sett i forhold til dagens helseproblemer, er det spesielt viktig å følge utviklingen i kostens fettinnhold, både med hensyn til totalt fettinnhold og fettype. Melk, meieriprodukter, kjøtt og kjøttvarer bidrar med en rekke viktige næringsstoffer, men de er også de største kildene til mettet fett i kostholdet. Med en dreining i forbruket av kjøtt- og meieriprodukter til magrere varianter, vil både totalt fettinntak og andel mettet fett gå ned. En økning i forbruket av fisk og sjømat ville påvirke kostens fettinnhold i gunstig retning. Fiskefett har en gunstig fettsyresammensetning og har et mye lavere innhold av mettet fett og et mye høyere innhold av flerumettet fett enn fett fra melk og kjøtt. Ettersom forbruket av kjøtt i befolkningen øker raskt og er omtrent dobbelt så høyt som forbruket av fisk, kan de fleste med fordel bytte ut en del kjøtt med fisk både til middag og som pålegg. Bruken av spisefett har også stor innflytelse på kostens fettinnhold og fettsammensetning. Myk margarin, flytende margarin og matoljer har et høyt innhold av umettet fett. Det gjennomsnittlige saltinntaket er anslått til ca. 10 g per dag, men det er stor variasjon fra person til person. Helsemyndighetene anbefaler en halvering av saltinntaket. Ettersom omtrent tre firedeler av saltet anslås å komme fra bearbeidede matvarer, har industriens tilsetning av salt i produkter og hvordan de merker saltinnhold, betydelig innflytelse på befolkningens saltinntak. Det er gode vitenskapelige holdepunkter for at inntak av frukt og grønnsaker er gunstig for helsen og kan redusere risikoen for kreft, hjerte- og karsykdommer, overvekt og type 2-diabetes. Frukt og grønnsaker inneholder mye kostfiber, vitaminer og antioksidanter, som sammen gir en positiv helseeffekt. Dagens anbefalinger fra helsemyndighetene er et inntak av 3 porsjoner grønnsaker og poteter og 2 porsjoner frukt og bær daglig. For voksne tilsvarer dette et totalt daglig inntak på omkring 750 g. Inn-taket av frukt, og særlig grønnsaker, er lavere enn anbefalt i store deler av befolkningen. Forbruket kunne med fordel omtrent dobles. 80 70 100 60 80 50 40 60 30 40 20 10 20 0 Alle Menn Kvinner 15 24 25 44 45 66 67 79 Kortere utd. Frukt Grønnsaker Lang utd. 0 1 år 2 år 4 år 9 år 13 år Alder Fig. 2: Andel som spiser frukt og grønnsaker daglig (%) Det er et mål å øke inntaket av frukt og grønnsaker. Daglig inntak av frukt og grønnsaker er vanligere blant kvinner enn blant menn, og er vanligere med økende alder og med lang utdanning (definert som 3 år eller mer på høgskole/universitet). Kilde: Levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. Fig. 3: Andel barn som får mer enn 10 % av energien fra tilsatt sukker (%) En stor andel barn får mer tilsatt sukker enn anbefalt mengde, og andelen øker med alder. Tilsatt sukker i kosten bør ikke utgjøre mer enn 10 % av totalt energiinntak. Kilde: Sped- og småbarnskost 1999 og Ungkost 2000, Sosial- og helsedirektoratet.

11 Inntak av grovt brød og grove kornprodukter kan minske risikoen for hjertesykdom og diabetes, og kan bidra til å opprettholde vektbalansen. Grove kornprodukter, som grovt brød, sammalt mel og havregryn, har et betydelig høyere innhold av kostfiber og nødvendige næringsstoffer enn raffinerte kornprodukter, som hvitt brød og siktet mel. Det totale kornforbruket har økt i senere år, men andelen sammalt mel har for-andret seg lite. Sammalt mel utgjør nå 17 prosent av den totale omsetningen av matmel, og denne andelen bør øke betydelig i framtiden. Fisk er en viktig kilde for livsnødvendige næringsstoffer som protein, vitamin B12, selen og jod. Fet fisk har en gunstig fettsyresammensetning. Fet fisk og tran er de viktigste kildene for de lange flerumettede n-3-fettsyrene (EPA og DHA) og vitamin D. Det er god dokumentasjon for at konsum av fisk, og spesielt fet fisk, er gunstig i forhold til hjerte- og karsykdommer. Forskning skaffer oss stadig ny kunnskap om de helsemessig gunstige effektene av å spise fisk og annen sjømat og om de forskjellige fettsyrenes biologiske effekter. Videre kan konsum av fet fisk ha gunstige effekter på fosterets utvikling, blant annet for vekst og nevrologisk utvikling. Forbruket av fisk og sjømat har økt noe de siste ti årene, men det er fortsatt mye lavere enn det var tidligere. Omregnet til hel urenset fisk (rund vekt) var forbruket i 1995 og 2005 ca. 28 kg og 34 kg per person og år. Barn, ungdommer og unge voksne spiser vesentlig mindre fisk enn voksne. Kostholdsundersøkelser viser at en stor andel av 4-, 9- og 13-åringer aldri eller sjelden spiser fisk eller annen sjømat. Unge kvinner er de blant de voksne som har det laveste inntaket både av fisk totalt og av fet fisk og fiskepålegg. Ut fra et helsemessig synspunkt er det gunstig om forbruket av fisk, både mager og fet fisk, øker i befolkningen.

12 FAKTA: Forankring av handlingsplanen Retten til mat Norge tiltrådte allerede i 1972 den internasjonale konvensjon- en om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, der artik- kel 11 slår fast retten til fullgod mat for alle. Denne konvensjonen, som Norge er folkerettslig forpliktet av, er gjort til del av norsk rett ved lov av 21. mai 1999 nr. 30 (Menneskerettighetsloven). Retten til mat innebærer ikke bare retten til nok og trygg mat, men også retten til et ernæringsmessig fullgodt kosthold, som grunnlag for et aktivt liv med god helse. Myndig- hetene er derfor forpliktet til å legge til rette for at alle grupper i befolkningen har mulighet til å ha et fullgodt kosthold. Relevante handlingsplaner, meldinger og strategier, eksempelvis: Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009. Sammen for fysisk aktivitet St.meld. nr. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer St.meld. nr. 16 (2006 2007) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring Handlingsplan for integrering og inkludering av inn- vandrerbefolkningen og mål for inkludering. Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006 2007) Statsbudsjettet 2007 Nasjonal strategi for kreftområdet 2006 2009 Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006 2010 Nasjonal strategi for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (under utarbeiding) Nasjonalt og internasjonalt lov- og regelverk Den nasjonale lovgivningen på mat- og helseområdet utgjør det grunnleggende normative rammeverket for norsk mat- og ernæringspolitikk. For det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet, er imidlertid lov- og regelverk på andre samfunnsområder av vel så stor betydning. Harmonisering av regelverk på tvers av landegrenser står høyt på agendaen innen EU, og handlingsplanens tiltak på matområdet kan derfor ikke stride mot norske EØS-forpliktelser. Politisk forankring og plassering Handlingsplanen har forankring i flere dokumenter på nasjo- nalt og internasjonalt nivå, der de viktigste er: St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet 2007, inklusiv Nasjonal helseplan 2007 2010 Soria Moria-erklæringen politisk plattform til Regjeringen Stoltenberg II. 2005 2009 WHOs Globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse, vedtatt i Verdens helseforsamling i mai 2004 WHOs Globale strategi for sped- og småbarnsernæring, vedtatt i Verdens helseforsamling i mai 2002 Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet, vedtatt i nordisk ministermøte i juli 2006 Stortingsmelding om sosial ulikhet i helse, legges fram våren 2007

13 DEL II: MÅL OG STRATEGIER Mål Visjon Bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold Hovedmål for Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011: 1. Endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger 2. Redusere sosiale forskjeller i kosthold I tillegg til hovedmålene er det definert generelle mål for utviklingen i kostholdet, kvantitative mål for kostholdet og delmål for aktivitetene innen de ulike innsatsområdene. Generelle mål for utviklingen i kostholdet Kostens innhold av næringsstoffer bør på lang sikt forandres slik at de blir i tråd med anbefalingene for ernæring, jf. tabell 1, side 9. De generelle målene for utvikling i befolkningens kosthold er: at spedbarna ammes i tråd med anbefalingene økt forbruk av grønnsaker og poteter, frukt og bær økt forbruk av grove korn- og brødvarer økt forbruk av fisk og sjømat redusert forbruk av fete meieri- og kjøttprodukter redusert forbruk av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje redusert forbruk av salt redusert forbruk av sukker redusert forbruk av sukkerholdig brus og andre søte drikker, søtsaker, snacks og fete potetprodukter Det er videre et generelt mål å fremme gode måltidsvaner og vann som tørstedrikk. Kvantitative mål for endringer i kostholdet De kvantitative målene representerer konkrete målsettinger for endringer i kostholdet i løpet av handlingsplanperioden. De er valgt ut i fra hva som er særskilte utfordringer i kostholdet, hva som finnes av tilgjengelige og oppdaterte data og mulighetene for tilgang til tilsvarende data ved planperiodens slutt. Det er satt som generelt mål å oppnå 20 prosent endring i indikatorene, jf. tabell 2, side 14. Dette er ambisiøse mål, men det er likevel realistisk å anslå at disse målene kan oppnås som en effekt av tiltakene i handlingsplanen og det løpende ernæringsarbeidet i Norge. De kvantitative målene for amming er basert på forslag til handlingsplan for spedog småbarnsernæring, se side 36. Oppfyllelsen av de kvantitative målene for forbedring av kostholdet må ses i sammenheng med hovedmålet om å utjevne sosiale forskjeller i kostholdet. De kvantitative målene skal nås uten at de sosiale forskjellene i kosthold øker. Dette betyr at forbedringene skal være størst i de gruppene hvor utfordringene er størst. Det er ikke definert egne mål for eldres kosthold. I handlingsplanperioden skal mattilbud, kosthold og ernæringsstatus til brukere av pleie- og omsorgstjenesten kartlegges. Resultatene vil kunne danne grunnlag for framtidige målsettinger for eldres kosthold. Delmål Under hvert innsatsområde er det definert delmål. Disse relaterer seg i større grad til de konkrete aktivitetene i hvert innsatsområde, og beskriver endringer som er nødvendige for å nå de generelle og kvantitative målene for kostholdet.

14 Tabell 2. Kvantitative mål for perioden 2007 2011 MÅL FOR AMMING AV SPEDBARN: Andel spedbarn som fullammes ved 4 måneders alder skal øke fra 44 % til 70 % Andel spedbarn som fullammes ved 6 måneders alder skal øke fra 7 % til 20 % Andel spedbarn som ammes ved 12 måneders alder skal øke fra 36 % til 50 % 20 % ENDRING I FØLGENDE MÅL FOR KOSTHOLDET I BEFOLKNINGEN: Øke andelen som spiser grønnsaker daglig Øke andelen som spiser frukt daglig Øke andelen som spiser fisk til middag minst en gang i uken Øke andelen som spiser fiskepålegg minst to ganger i uken Øke andelen ungdom som spiser frokost daglig Minske andelen barn og ungdom som spiser søtsaker daglig Minske andelen som drikker brus og saft daglig Minske andelen som får mer enn 10 % av energiinntaket fra sukker Minske andelen som får mer enn 10 % av energiinntaket fra mettet fett 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 96 92 88 85 82 90 80 81 72 65 70 58 50 41 44 36 18 7 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Ammede Fullammede Alder (måned) Fig. 4: Andel barn som blir fullammet og ammet første leveår (%) Kostholdsundersøkelser viser positive ammetall, men også utfordringer i forhold til å nå anbefalingen om fullamming (kun morsmelk) i seks måneder og fortsatt amming til barna er minst ett år. Kilde: Spedkost 1998/1999, Sosial- og helsedirektoratet.

15 FAKTA: Datakilder for kunnskap om kostholdet som grunnlag for kvantitative mål Data for sped- og småbarns kosthold er fra de nasjonale kostholdsundersøkelsene Spedkost og Småbarnskost 1998/1999. Undersøkelsene gjennomføres på nytt i 2006/2007, og målene vil kunne bli justert i forhold til funn fra disse. Data for barn og ungdom er hentet fra den nasjonale kostholdsundersøkelsen Ungkost 2000 gjennomført blant 4-, 9- og 13-åringer. Ungkost er den nyeste landsdekkende kostholdsundersøkelsen blant barn og ungdom som er så detaljert at man kan beregne inntaket av næringsstoffer. Det forventes at undersøkelsen blir gjennomført på nytt i løpet av handlingsplanperioden. Helsevaner blant skoleelever, en WHO-undersøkelse som gjennomføres i flere land, er gjennomført i Norge hvert fjerde år siden 1985. Undersøkelsen gjøres blant et landsrepresentativt utvalg av elever i 6., 8. og 10. klasse. Den gjør det mulig å følge utviklingen i et utvalg helsevaner over tid, samt å sammenligne norske elever med elever i andre europeiske land. Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse fra 2005 gir opplysninger om brukshyppigheten av noen matvaregrupper i et landsrepresentativt utvalg av voksne i Norge. Opplysninger om hvor ofte man spiser fisk til middag og som pålegg, fås fra landsdekkende undersøkelser i de nordiske og baltiske land (Norbagreen 2002). Den siste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne, Norkost, ble gjennomført i 1997, og vil bli gjennomført på nytt i handlingsplanperioden. I tillegg får vi kunnskap om kostholdet gjennom matforsyningsstatistikk, forbruksundersøkelser i privathusholdninger og matvaredatabasen. I vurderingen av effekten av ernæringsarbeidet vil de valgte datakildene kunne bli supplert med tall fra andre relevante undersøkelser. Se også innsatsområde 9. Et av de generelle målene for kostholdet er redusert forbruk av salt.

16 Målgrupper For å oppnå målsettingene er det viktig å målrette tiltakene i forhold til spesifikke målgrupper. Hensikten med denne handlingsplanen er å bedre kostholdet i hele befolkningen, men barn, ungdom og eldre er målgrupper det skal fokuseres særskilt på. Videre skal tiltakene bidra til å redusere sosiale forskjeller i kosthold. I planlegging og utvikling av tiltak må det særlig tas hensyn til de gruppene i befolkningen som fordelingsmessig har det minst gunstige kostholdet, det vil si der utfordringene er størst. Antagelig vil også forebyggingspotensialet være størst blant disse gruppene. Å legge til rette for et sunt og variert kosthold og fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig med tanke på å forebygge sykdom i befolkningen i framtiden. Barn og ungdom er i en fase av livet hvor grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger legges, og potensialet for å fremme god helse og forebygge framtidig sykdom er stort. All erfaring viser at det er vanskelig å endre allerede innarbeidede vaner. Det er derfor av stor betydning å legge til rette for at barn og ungdom etablerer gode helsevaner, som de kan videreføre i voksen alder. Også i eldre år er maten viktig. Mat og måltider bidrar til trivsel i hverdagen, og er viktig for at helsen skal være best mulig. Eldre trenger særskilt oppmerksomhet fordi de av ulike årsaker er i faresonen for å utvikle underernæring. Med økende alder går behovet for energi ned på grunn av lavere forbrenning og mindre fysisk aktivitet. Mange mister matlysten med alderen eller reduserer matinntaket av andre årsaker. Når energiinntaket synker, øker kravet til et godt sammensatt kosthold for å dekke behovet for næringsstoffer. Fysisk aktivitet, god tannhelse og næringsrike og fristende måltider i hyggelige omgivelser er derfor av stor betydning for god appetitt og tilstrekkelig næringsinntak hos eldre. Dette fordrer ekstra innsats overfor hjemmeboende eldre så vel som eldre i institusjon. Det er store grupper i befolkningen som har, eller har høy risiko for å utvikle, sykdommer hvor kostholdet er av stor betydning, som hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme og type 2-diabetes. Ved noen sykdommer, eksempelvis matvareallergi, er riktig tilpasset kosthold helt avgjørende i behandlingen. For mange andre pasientgrupper spiller ernæring en sentral rolle for å unngå underernæring og for å gi et godt behandlingsgrunnlag. Disse gruppene må sikres forsvarlig kostrådgivning og kostbehandling. En stor andel av den norske befolkningen har tilhørighet i to kulturer. For ikke-vestlige innvandrere har det vist seg at det å etablere seg i et nytt land med annen kultur og et fremmed språk, kan føre med seg uheldige endringer i kostholdet og lavere fysisk aktivitet. Enkelte innvandrergrupper har gått bort fra et variert og høyt inntak av helsemessig gunstige matvarer som grønnsaker, frukt, linser og bønner, til fordel for matvarer med mye fett og sukker. Dette gjenspeiler seg i hyppigere forekomst av enkelte ernæringsrelaterte problemer, eksempelvis overvekt og type 2-diabetes, hos disse innvandrergruppene sammenlignet med andre grupper av innvandrere og etnisk norske grupper. Det er med andre ord viktig å ta hensyn til vårt flerkulturelle samfunn i utvikling og gjennomføring av befolkningsrettede så vel som individrettede ernæringstiltak. Dette er nødvendig for at tiltakene skal ha gjennomslag og effekt i grupper som forholder seg til en ikke-vestlig kultur i tillegg til den norske.

17 Strategier og virkemidler FAKTA: Definisjoner Virkemiddel type tiltak, skilles gjerne mellom pedagogiske, normative, økonomiske og fysiske virkemidler Strategi framgangsmåte eller prosess som settes i gang for å nå konkrete mål, kan innebære bruk av flere ulike virkemidler I denne handlingsplanen legges det vekt på følgende fem strategier: 1. Bedre tilgjengelighet av sunne matvarer 2. Kunnskap hos forbrukerne 3. Kompetanse hos nøkkelgrupper 4. Lokal forankring av ernæringsarbeid 5. Styrket ernæringsarbeid i helsetjenesten For å lykkes med ernæringsarbeidet er det nødvendig å ta i bruk flere typer strategier og virkemidler samtidig. Befolkningsrettede tiltak har som regel større betydning for folkehelsen sammenlignet med individrettede tiltak, men begge typer forebyggende tiltak er nødvendig for å fremme god helse i befolkningen. Befolkningsrettede tiltak må fokusere på bakenforliggende og strukturelle årsaker til atferden, og primært ha som mål å påvirke faktorer i det sosiale og fysiske miljøet. Behovet for å ta i bruk strukturelle virkemidler er særlig viktig når det gjelder å redusere den skjeve fordelingen av sykdom og uhelse som eksisterer mellom ulike sosioøkonomiske grupper i befolkningen. Dette fordrer økt oppmerksomhet på hva som vil være effektive tiltak i de deler av befolkningen hvor utfordringene og forebyggingspotensialet er størst. I ernæringsarbeidet er det viktig å få til samarbeid og samhandling på tvers av fag og sektorer både lokalt, regionalt og sentralt. Strategiene i handlingsplanen tar utgangspunkt i og bygger videre på de sentrale strategiene for folkehelsepolitikken som ble trukket opp i folkehelsemeldingen, St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Det er nødvendig å ta i bruk flere typer strategier og virkemidler samtidig. Behovet for strukturelle virkemidler er særlig viktig når det gjelder å redusere den skjeve fordelingen av sykdom og uhelse som eksisterer mellom ulike sosioøkonomiske grupper. 1. Bedre tilgjengelighet av sunne matvarer Samfunnsbaserte tiltak som gjør det enklere for alle å velge sunt, vil i mange tilfeller være de mest effektive for å bedre folkehelsen. For at de sunne valg skal bli de enkle valg når det gjelder kosthold, er tilgjengelighet til og pris på mat og drikke av stor betydning. Videre er regulering av markedsføring, merking av matvarer, regelverk på matområdet og produktutvikling eksempler på strukturelle tiltak som vil gi befolkningen bedre tilgjengelighet til sunne matvarer. Samarbeid med matvarebransjen er derfor viktig. 2. Kunnskap hos forbrukerne Det er en sentral oppgave for myndighetene å nå ut til hele befolkningen med tydelig, lettfattelig og enhetlig informasjon om kosthold og ernæring. Utadrettet informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal bidra til å øke kunnskapen i befolkningen om mat, kosthold og helse. Dette skal bidra til å gjøre det enklere for forbrukerne å foreta informerte valg med hensyn til kosthold. For å nå ut til de som ikke aktivt oppsøker informasjon om kosthold og helse, er det nødvendig å se på nye metoder og kanaler innen kommunikasjon. Kunnskap og holdninger er imidlertid ikke tilstrekkelig for å endre atferd. Informasjonsarbeid og opplysningsvirksomhet vil ha større effekt på befolkningsnivå, dersom dette arbeidet ses i sammenheng med og støtter opp om strukturelle tiltak. 3. Kompetanse hos nøkkelgrupper Det må arbeides for et solid og relevant kunnskapsnivå om ernæring, kosthold og mat hos beslutningstakere og hos yrkesgrupper som direkte eller indirekte bidrar i ernæringsarbeidet, og slik har innvirkning på befolkningens kosthold. For å framskaffe ny viten om mat og måltider, ernæring og helse, bør det stimuleres til forskning. Kunnskap om helseatferd og endring av denne er nødvendig for å kunne drive godt og effektivt helsefremmende ernæringsarbeid i praksis.

18 4. Lokal forankring av ernæringsarbeid Forankring av ernæringsarbeidet politisk, administrativt og i plandokumenter i kommuner og fylker er nødvendig for gjennomføring av mange tiltak, og gode allianser er viktig i helsefremmende og forebyggende arbeid. Partnerskap for folkehelse har de siste årene vokst fram som en av de viktigste strategiene i folkehelsearbeidet. Bak partnerskapstanken ligger erkjennelsen av at det er nødvendig med kontinuerlig, forpliktende og systematisk tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid for å oppnå god folkehelse. Dette krever bred involvering av offentlig, frivillig og privat virksomhet sentralt, regionalt og lokalt. 5. Styrket ernæringsarbeid i helsetjenesten Det er generelt behov for å styrke den forebyggende innsatsen i helsetjenesten. Helsetjenesten er en viktig pådriver og samarbeidspartner i det forebyggende arbeidet. Sekundærforebygging og behandling foregår både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Ernæring er nødvendig del av forebygging, behandling og rehabilitering av sykdom, som grunnlag og støtte til annen medisinsk behandling og for at pasienten ikke skal bli under- eller feilernært. For å kunne gi et tilfredsstillende tilbud er det behov for gode strukturer, systemer og verktøy og forankring av disse, i tillegg til å sikre kompetanse om ernæring blant helsepersonell.

19 DEL III: INNSATSOMRÅDER OG TILTAK I denne delen finner du en innledning til hvert innsatsområde, delmål for hvert innsatsområde og alle tiltak i nummerert rekkefølge, med en kort beskrivelse av hvert tiltak. Se også side 116 for en oversikt over alle tiltak i handlingsplanen.

Kostholdsutfordringene i befolkningen varierer med kjønn, alder, sosial tilhørighet og etnisk bakgrunn. Det er en særlig utfordring å nå ut til de gruppene som ikke allerede har gode kunnskaper om kosthold og ernæring, og til de som ikke aktivt søker informasjon om disse temaene. Informasjon og kommunikasjon må tilpasses ulike målgrupper.

21 01 KOMMUNIKASJON OM MAT OG KOSTHOLD Informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal bidra til å øke kunnskapen i befolkningen om mat, kosthold og helse og hvordan spise sunt. For å ha effekt, må budskapene tilpasses ulike målgrupper med hensyn til bruk av virkemidler og kanaler. Myndighetene har et ansvar for å gi kunnskapsbasert og lett tilgjengelig informasjon. Befolkningen skal ha god tilgang til: råd for kostholdet og tips til hvordan spise sunt og variert praktiske råd for matlaging og generell matvarekunnskap informasjon om sammenhengen mellom mat og helse forbrukerinformasjon, slik som næringsdeklarasjon og merking Informasjonsstrømmen om mat og kosthold er stor, og det er mange aktører på området. Det er jevnlig oppslag om mat og helse i både dagspresse og ukepresse, det gjennomføres kampanjer, og i markedsføring av matvarer benyttes også informasjon om ernæring og kosthold. Frivillige organisasjoner, opplysningskontorene i landbruket og Eksportutvalget for fisk er aktive med informasjon, undervisningsopplegg og kurs om mat- og kostholdsrelaterte temaer, og mange er opptatt av samarbeid med skoler og barnehager. Aktiviteter som involverer målgruppen, og særlig barn og unge, kan gi nyttige erfaringer som kan settes om i praksis og påvirke egen atferd. Mye informasjon er i utgangspunktet positivt, men når ulike avsendere har budskap som strider mot hverandre, kan dette bidra til forvirring og usikkerhet. Det kan være mye å hente ved bedret samarbeid mellom myndigheter, frivillige organisasjoner og matvarebransjen om informasjonstiltak. Dette vil kunne bidra til at informasjonen som blir gitt av ulike aktører er i tråd med offisielle anbefalinger for ernæring og råd for kostholdet. Kvinner har generelt bedre kunnskap om kosthold enn menn, og de øvre aldersgruppene er de som spiser sunnest og i størst grad oppgir å kjenne til de generelle kostrådene. Kostholdsutfordringene i befolkningen varierer også med sosial tilhørighet og etnisk bakgrunn. Informa- sjon og kommunikasjon fra det offentlige bør i større grad tilpasses ulike målgrupper, slik som kjønn, alder, minoritetsspråklige og ulike sosiale grupper. Det er en særlig utfordring å nå ut til de gruppene som ikke allerede har gode kunnskaper om kosthold og ernæring, og til de som ikke aktivt søker informasjon om disse temaene. DELMÅL Tiltakene under dette innsatsområdet har særlig til hensikt å: styrke kunnskaper og ferdigheter knyttet til mat, kosthold og tilberedning av sunn mat i alle befolkningsgrupper stimulere til matglede og motivere til endring av kost- holdet i helsemessig gunstig retning tilpasse offentlig informasjon og kommunikasjon til minoritetsspråklige og utsatte grupper TILTAK 1.1 Utvikle og gjennomføre helhetlig plan for informasjons- og kommunikasjonsarbeidet på ernæringsområdet For å kunne gjøre sunne og informerte valg av matvarer i dagliglivet, er kunnskap om mat og kosthold viktig. Forbrukere trenger derfor god tilgang til relevant og pålitelig informasjon. Myndighetene har en sentral oppgave i å sørge for god informasjon på matområdet, som forbrukerne kan ha tillit til og som vil gjøre det enklere for folk å gjøre helsemessig gode valg. Det er behov for å utvikle en helhetlig kommunikasjons-

22 plan for informasjons- og opplysningsvirksomhet fra det offentlige på området mat, kosthold og ernæring. Planen bør bygge på prinsippene i ernæringspolitikken og gjeldende anbefalinger fra Sosial- og helsedirektoratet, og den bør omhandle samarbeid mellom offentlige, frivillige og private aktører. Opplysningskontorene i landbruket og Eksportutvalget for fisk er i denne forbindelse aktuelle aktører. Planen skal beskrive virkemidler, metoder og kanaler for å nå ulike målgrupper, både befolkningsgrupper og nøkkelgrupper, og særlig de gruppene i befolkningen som ikke aktivt søker informasjon om kosthold. Kommunikasjon av de offisielle kostrådene skal ses i sammenheng med informasjon og råd om fysisk aktivitet, samt tilpasses med henblikk på vektreduksjon og vektkontroll. Planen skal legge føringer for prioriteringer i utvikling av nytt materiell, revidering av eksisterende materiell, og den skal ta stilling til behov for tilpasning av informasjon til minoritetsspråklige og utsatte grupper. Prinsippene for offentlig kommunikasjon legges til grunn. Kommunikasjonsplanen skal ferdigstilles første halvår i 2007, og skal iverksettes i handlingsplanperioden i tråd med prioriteringer i oppfølgingen av handlingsplanen. Plan og kostnadsoverslag for gjennomføring skal inngå. 1.2 Konkretisere de offisielle kostholdsrådene De offisielle kostholdsrådene bygger på oppdatert kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse og kostholdet i befolkningen. For at den enkelte skal endre kosthold, er det viktig å ha god tilgang til entydige og praktiske kostholdsråd. Det er en sentral myndighetsoppgave å gjøre kunnskap tilgjengelig for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, etnisitet, inntekt eller utdanning. Befolkningen skal kunne ha tillit til at kostholdsrådene fra det offentlige gjenspeiler den viten som til enhver tid er tilgjengelig på området. Offisielle kostholdsråd vil også danne grunnlag for informasjon som gis av nøkkelpersoner i helsetjenesten og i utdanningssektoren. Kostholdsrådene skal konkretiseres og kvantifiseres på matvarenivå. Ansvar: HOD 1.3 Gjennomføre kampanje for å fremme forbruket av fisk og annen sjømat Det skal gjennomføres en kampanje for å fremme forbruket av fisk og annen sjømat. Kampanjen skal gjennomføres i et samarbeid mellom myndigheter og fiskeribransjen. Barn og unge vil være en viktig målgruppe. Ansvar: FKD/HOD Ansvar: HOD/LMD/FKD/BLD/KD FAKTA: Opplysningskontorene Opplysningskontorene i landbruket består av Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker, Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, Opplysningskontoret for kjøtt og Opplysningskontoret for meieriprodukter. Brødfakta Din Baker fungerer som et informasjonskontor for brødvarer. Det skal opprettes et eget Opplysningskontor for korn- og brødvarer i 2007. Disse har en fellesoppgave i å drive informasjonsvirksomhet og formidling om mat for å stimulere til økt forbruk av sine respektive matvaregrupper. Opplysningskontorene finansieres av næringen, men driver merkevarenøytral (generisk) markedsføring, og fokuserer på bl.a. matglede, mattradisjoner og ernæring. Eksportutvalget for fisk er opplysningskontoret for fisk og sjømat. Det finansieres av fiskerinæringen og markedsfører fisk og sjømat i både innog utland. 1.4 Utgi en grunnleggende kokebok til hverdagsbruk i befolkningen Det er stor etterspørsel etter enkle, sunne matoppskrifter til hverdagsbruk i befolkningen. Det skal utarbeides en kokebok til bruk i ungdomsskolen (jf. tiltak 7.1). Denne boken skal også være tilgjengelig for alle interesserte i bokhandel og for eksempel i dagligvarebutikker. I tillegg skal kokeboken tilbys kommunene til selvkost. Mulige bruksområder i kommunene vil være for beboere i institusjoner og hjemmeboende kronisk syke og funksjonshemmede, samt i asylmottak og i norsk- og samfunnsopplæring for innvandrere. Boken skal stimulere til matglede, og inspirere folk til å lage god mat som er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger for et sunt kosthold. Oppskriftene er eksempler på hvordan kostholdsrådene kan omsettes til konkrete måltider. Ansvar: HOD

23 1.5 Videreutvikle Matportalen med hensyn til ernæring og kosthold Matportalen www.matportalen.no presenterer forbrukerrettet informasjon fra offentlige myndigheter og forskningsmiljøer. Hovedfokus for portalen er sunn og trygg mat. Matportalen er et samarbeid mellom Mattilsynet, Sosial- og helsedirektoratet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bioforsk, Statens strålevern og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Informasjon til forbrukere om mat og kosthold skal styrkes gjennom fortsatt satsing på Matportalen. For å styrke folks kunnskap om matvarer og hvordan sette sammen et sunt kosthold, er den nasjonale matvaredatabasen nylig gjort tilgjengelig på portalen. Det planlegges også å utvikle en nettbasert løsning av et enkelt kostberegningsprogram. Ansvar: HOD/LMD/FKD 1.6 Utdeling av Ernæringsprisen Ernæringsprisen er et stipend til en person/institusjon eller et miljø som har gjort en spesiell innsats innen ernæring. Nasjonalt råd for ernæring står bak prisen som ble delt ut første gang i 1984. Arbeid som kan belønnes med ernæringsprisen kan ha vært innen praktisk folkehelsearbeid, politisk arbeid, forskning eller opplysning og formidling. En slik pris er med på å skape oppmerksomhet rundt tiltak og aktiviteter som fremmer god ernæring og god helse, og tradisjonen vil derfor videreføres. Ansvar: HOD Både frivillige organisasjoner, opplysningskontorene i landbruket og Eksportutvalget for fisk er aktive med informasjon, kurs, kostveiledning og undervisningstilbud i tilknytning til kosthold og helse. Mange er opptatt av samarbeid med skoler og barnehager. I regionalt og lokalt folkehelsearbeid er det behov for å avklare sider ved samarbeid med private aktører med tanke på kommersielle interesser, reklame osv. Et mulig tema å ta opp i dialogforumet kan derfor være å utarbeide retningslinjer for samarbeid/avtaler med private aktører. Se også innsatsområde 7. Ansvar: HOD/LMD/FKD/BLD/KD FAKTA: Kostforum Kostforum er et samarbeidsorgan for fem sentrale organisa- sjoner med interesse for kosthold og helse: Norges Diabetes- forbund, Norges Astma og Allergiforbund, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Kreftforeningen. Organisasjonene har lokallag, utgir materiell, arrangerer kurs og temamøter og finansierer forskning. For at den enkelte skal endre kosthold, er det viktig å ha god tilgang til entydige og praktiske kostholdsråd. 1.7 Etablere et dialogforum på nasjonalt nivå mellom myndigheter, frivillige organisasjoner og relevante private aktører Myndighetene vil invitere til dialogforum på nasjonalt nivå med frivillige organisasjoner og aktuelle private aktører som bl.a. driver med kostveiledning. Det er viktig for ernæringsarbeidet at det gis mulighet for gjensidig informasjonsutveksling, faglig diskusjon, felles forståelse av utfordringer og virksomme tiltak, samt samordning av tiltak og ulike tilskuddsordninger. Det er også aktuelt at dette forumet drøfter hvordan kostholdstiltak og tiltak som fremmer fysisk aktivitet og røykfrihet kan ses i sammenheng.

Det finnes et stort og variert tilbud av spiseklare produkter og måltider som kan inntas i og utenfor hjemmet. Dette markedet øker sterkt, og slik mat betyr en god del for kostholdet til stadig flere. Vi bruker stadig mer penger på mat og måltider utenfor hjemmet. Det har blitt enklere å velge sunne måltider, men det er fortsatt et stort forbedringspotensial.

25 02 SUNN MAT I ET MANGFOLDIG MARKED Matvareforbruket endres med utviklingen i matvaremarkedet, men også med samfunnsutviklingen på andre områder, slik som globalisering av handelen med mat, teknologisk utvikling og økt reisevirksomhet. Det etniske mangfoldet i dagens samfunn har påvirket mattilbudet dramatisk, spesielt innen serveringsbransjen. Økt handel med mat gir oss tilgang til stadig nye eksotiske varer innen blant annet frukt og grønnsaker. Forbrukere er opptatt av pris, tilgjengelighet og kvalitet, og påvirkes av reklame og markedsføring. En generell tendens i privat matvareforbruk de siste tiårene, er økt forbruk av industriframstilt og bearbeidede matvarer og økende etterspørsel etter ferdige måltider og retter. Disse endringene illustrerer hvordan befolkningens kosthold og matvareforbruk i stor grad henger sammen med matvareindustriens og matvarebransjens utvikling av nye produkter og den ernæringsmessige kvaliteten av disse. Trenden i store deler av den vestlige verden er at forbrukerne blir mer helsebevisste og velger sunnere matvarer. Etterspørselen etter helsemessig gunstige matvarer og økologisk mat øker. Dette er en utfordring for matvareindustrien. Det er også økende interesse for å ta vare på og bruke tradisjonelle matvarer og matretter. Mattilbudet må dekke behovet for mat- og drikkevarer både til hverdag og fest, og også være tilpasset dagens familiestrukturer. Primærnæring, matvareindustri og handelsnæring har en viktig oppgave med å utvikle matvarer med god ernæringsmessig profil tilpasset ulike bruksområder, arenaer og målgrupper. Bulkvarene, eller de produktene vi spiser mest av, som for eksempel korn- og brødvarer, meieriprodukter og kjøttprodukter, har stor betydning for næringsinnholdet i kosten. Det er derfor viktig at disse har en god ernæringsmessig profil. Industrien i Norge har de siste årene gjort mye positivt for å utvikle og markedsføre ernæringsmessig gode produkter, bl.a. flere grove brødtyper, ulike melketyper og et variert tilbud av produkter fra hvitt kjøtt. Andre eksempler er endret fettsyresammensetning i margarinen og fjerning av transfett fra matvarer. Slik produktutvikling er særlig viktig for å redusere kostholdsrelaterte helseforskjeller i befolkningen. Det er også ønskelig å få flere valgmuligheter for dem som trenger spesielle produkter, bl.a. for personer med matvareallergi. Det finnes et stort og variert tilbud av spiseklare produkter og måltider som kan inntas i og utenfor hjemmet. Dette markedet øker sterkt, og slik mat betyr en god del for kostholdet til stadig flere. Nordmenn bruker stadig mer penger på mat og måltider utenfor hjemmet. I de senere årene har det mange steder blitt enklere å velge sunne måltider, men det er fortsatt et stort forbedringspotensial både i kiosk-, bensinstasjons- og servicemarkedet og øvrige serveringssteder. I tillegg til den private forbruker, etterspør alders- og sykehjem og andre storhusholdninger, hjemmebaserte tjenester, barnehager og skoler produkter som er utviklet spesielt for sine formål med hensyn til både matvarer, sammensatte måltider og passende størrelse på porsjoner. Prisen på mat- og drikkevarer påvirker forbruksmønsteret vårt, og har således også betydning for kostholdets sammensetning. Hvor stor betydning prisen har, er avhengig av matvaretype og varierer hos ulike grupper av befolkningen. For å redusere forskjeller i kosthold som bidrar til sosial ulikhet i helse, er det nødvendig å vurdere bruk av pris- og økonomiske virkemidler i forhold til matvareprisene.