Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år v/astrid Benestvedt og Siri Merete R. Johannessen
Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014-2020 1) En bekreftelse på den situasjonen barnevernet erfarer Barn i lavinntektsfamilier bor ofte dårligere og trangere enn andre og de bor sjeldnere i selveid bolig En del barnefamilier bor i kommunale bomiljøer som oppleves som utrygge for barn Barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger, har i snitt en betraktelig dårligere bostandard enn andre lavinntektsfamilier som bor i en bolig de selv eier Familiene i kommunale boliger har flere problemer med støy, fukt, trekk, kulde og dårligere materiell standard. Nesten dobbelt så mange er trangbodde sammenlignet med andre lavinntektsfamilier 28 % av enslige mindreårige venter mer enn 3 mnd på bosetting For familier med mindreårige barn var det 83 % som måtte vente mer enn 3 mnd på bosetting Rundt 30 % bostedsløse barn med sine foreldre er i den midlertidige bosituasjonen i mer enn 6 mnd.
2) Tydelige nasjonale resultatmål s. 10 Utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet og i et trygt bomiljø Midlertidige botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn 3 mnd Bostedsløshet blant barnefamilier og unge skal forebygges og reduseres
Barn og unges medvirkning Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter Barnet skal bli lyttet til og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet også når det gjelder bolig
MITT LIV v/forandringsfabrikken Barnesyn Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt. De er like mye verdt som voksne. De trenger kjærlighet, og må bli trodd på og tatt på alvor. Verdier Åpenhet; være ærlige og gi nok og god informasjon Ydmykhet; tro på barn, være lyttende, respektfullt og innrømme feil Kjærlighet; bry oss, være engasjert og vise hjertevarme Medbestemmelse; ta barn og unge med på avgjørelser og få tilbakemelding
4-3.Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i 6-9. Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig. Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet. (Lov om barneverntjenester)
Barneverntjenestens fokus på bolig Omkring 74 % av barna i det norske barnevernet tilhører de laveste sosiale klasser (Kvello 2010) Barneverntjenesten kartlegger risiko- og beskyttelsesfaktorer i et barns liv, inkl. økonomi og bosituasjon Å stå uten bolig eller i fare for å miste bolig er svært stressende for familier og det barnevernfaglige arbeidet går ofte sakte i slike perioder, da familiene ikke har overskudd til å konsentrere seg om dette i tillegg til boligjakt Mange av familiene barnevernet samarbeider er av ulike grunner som f.eks språk ikke kapable til å ha direkte kontakt med huseier selv
Viktigheten av å ha en god og trygg bolig i et godt bomiljø Hyppige flyttinger risiko for utvikling av psykiske vansker hos barn risiko for at barn med særskilte behov verken blir sett el får den hjelpen de har krav på så tidlig som mulig risiko for at barneverntjenesten og andre instanser ikke får satt inn hjelp som gir varig effekt på barnets omsorgssituasjon risiko for å falle ut av skolesystemet før fullført videregående skole Skammen av relativ fattigdom - risiko for at barn ikke vil ha venner med seg hjem/vedlikeholde nettverk - blir mer synlig og skamfullt desto eldre barnet blir Sosial isolasjon øker faren for omsorgssvikt og sosial mishandling (Kvello 2010)
Hjelpetiltak til asylsøkere Barn har samme rettigheter i barneverntjenesten uavhengig av oppholdsstatus Dilemma når det går lang tid før tildeling av bosettingskommune og bolig
Tverrfaglig samarbeid i kommunen rundt bolig Aktuelle samarbeidspartnere: Det kommunale boligkontoret Nav Kommunale oppfølgere (både ungdomstjenesten og oppfølgingstjenesten) Private organisasjoner
4 eksempler fra virkeligheten
Barneverntjenesten Bolig for barn i fosterhjem el institusjon De som skrives ut fra institusjon skal ikke bli bostedsløse (strategien s. 10) - men likevel står få tiltak klar når de skrives ut barneverntjenesten må bli flinkere til å koble på voksensystemet i godt tid før utflytting flere ungdommer barneverntjenesten jobber med er så skjevutviklet og lavt-fungerende at de trenger særtiltak- trenger kunnskap om denne gruppen inn i voksensystemet ( bl.a traumeforståelse) kommunen har ikke nok plasser til denne «gråsonegruppen» alt baserer seg på frivillighet fra den unge Konsekvens: flere barnevernsungdom bor i nødbolig i perioder
EVENTYRVEIEN 40 et godt eks. på tverrfaglig samarbeid Kommunalt bofellesskap for gutter Kommunalt ansatte i turnus Bosituasjon basert på frivillighet og samarbeid Fokus på bo-trening og mestring Målgruppe 16+ Godt faggrunnlag hos de ansatte
Buf bygger ned kommunen jobber interkommunalt og bygger opp - Vi er avhengig av kreativitet på tvers av oss som jobber med barn, og dere som jobber med voksne - Det er store muligheter i en kommune/kommuner på tvers dersom man tenker «ut av boksen» - Hva med gode intensjonsavtaler på tvers av sektorer der man innarbeider gjensidige forpliktelser om å ha barnet i sentrum?