Eliassen Engelien Eriksen Ertresvaag Grimnes Hellerud Skovholt Sprauten Wiig Øhren. Tidslinjer 1+2. Verden og Norge Historie Vg2/Vg3.

Eliassen Engelien Eriksen Ertresvaag Grimnes Hellerud Skovholt Sprauten Wiig Øhren Tidslinjer 1+2 Verden og Norge Historie Vg2/Vg3 Bokmål

2 Forord Innhold 3 Å bruke Tidslinjer 1+2 Innhold Nærbilde > > > > > > Perspektiver 56 Norge 204 Verden > > > og metoder www.lokus.no Tidslinjer 1+2 dekker læreplanen i historie fellesfag for studieforberedende utdanningsprogram som gjelder for Vg2 og Vg3. Tidslinjer 1+2 er skrevet med tanke på å hjelpe leseren til å nå den kompetansen læreplanen legger til grunn, men siktemålet er også å gi en sammenhengende oversikt over historien fram til vår egen tid. Tidslinjer 1+2 er basert på lærebøkene Tidslinjer 1 og Tidslinjer 2. Tredelingen av kapitlene i «Nærbilde», hovedtekst og «Perspektiver» er ført videre og utformet slik at de kan leses separat. Det nye i Tidslinjer 1+2 er at innholdet er redusert, omdisponert og delvis bundet sammen på nye måter. I tillegg er noen deler nyskrevet. En slik samlet framstilling av historie for Vg2 og Vg3, som er tematisk orientert, kan åpne for nye tilnærminger til undervisning og læring i et fag hvor eksamen skal kunne omfatte emner fra begge årstrinn. Det har vært et mål å framstille historien bredt og i sammenheng, og å tydeliggjøre sentrale utviklingstrekk gjennom hele historien både når det gjelder politisk, økonomisk, sosial og kulturell historie. For å få til det har det vært nødvendig å begrense mengden av detaljer i framstillingen. Tidslinjer 1+2 er delt inn i seks perioder som hver tar for seg norges historie, europeisk historie og den øvrige verdenshistorie i separate kapitler. Kapitlene som tar for seg norgeshistorie har fått en blå grunnfarge til forskjell fra den grønne grunnfargen som markerer kapitlene med verdenshistorie. Hovedtanken bak strukturen i Tidslinjer 1+2 er å tilby tematiske lengdesnitt innenfor hver periode, og at historien om Norge med fordel kan leses med verden som bakteppe. Hver av de seks periodene kartlegger først utviklingen i Europa og verden, dernest følger framstillingen av utviklingen i Norge innenfor samme tematiske og kronologiske avgrensning. Dette åpner for tematiske tilnærmingsmåter og mer fleksibel bruk av boka. Den kan leses fra perm til perm, men det er også mulig å følge et enkelt tema sammenhengende over tid eller å behandle norgeshistorien eller verdenshistorien hver for seg. Innsikt i historien vinnes gjennom samspill mellom oversikts- og dybdestudier. Mens læreboka gir den nødvendige oversikten, kan lærerens undervisning inspirere til dypdykk som vekker elevenes nysgjerrighet og gir dem lyst til å forske videre i historien. Tidslinjer 1+2 inneholder tekster som hjelper elever og lærere i dette arbeidet. Målene i læreplanens hovedområde, historieforståelse og metoder, er dekket i 7 deler av boka som er markert med en brun grunnfarge. Tekstene gir en innføring i læreplanens mål, og følges opp med oppgaver som har en progresjon gjennom boka. Samtidig fungerer oppgavene som små dybde undersøkelser og støtter opp om viktige temaer som er behandlet i hovedteksten. Som supplement til læreboka finnes det også et nettsted som inneholder blant annet interaktive oppgaver, kartanimasjoner, videoklipp og en søkbar kildebase. Med de ulike komponentene håper vi at Tidslinjer sørger for et samspill der oversiktskunnskap, dybdekunnskap og historieforståelse og ferdigheter støtter opp om hverandre. Forfatterne og metoder 7 og metoder del 1... 8 Å dele historien inn i perioder...... 8 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. 11 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner... 12 Nærbilde.... 12 De første menneskene.... 14 Ut av Afrika.... 14 Jegere og sankere... 16 Jordbruksrevolusjonen.... 17 Åkerbruk.... 18 Husdyr.... 19 De første sivilisasjonene.... 20 Elvekulturer.... 21 Organisering og spesialisering.... 22 Skriftspråk.... 23 Metaller og handel... 24 Oppløsning og nye samfunn... 25 Oppgaver.... 26 Perspektiver... 26 2: Den greske og romerske antikken... 28 Nærbilde.... 28 Hellas... 30 Den greske bystaten.... 31 Athen... 33 Sparta... 34 Gresk kunst og kultur.... 35 Filosofi og vitenskap.... 36 Krig mot perserne og indre strid.... 36 Aleksander den store og hellenismen... 38 Romerriket.... 39 Republikken... 39 Romersk ekspansjon.... 40 Fra republikk til keiserdømme... 42 Pax Romana... 42 Kultur, vitenskap og teknologi.... 44 Den romerske familien... 45 Kristendommen.... 46 Romerrikets fall... 48 Oppgaver.... 49 Perspektiver... 50 3: Norsk forhistorie.... 52 Nærbilde.... 52 De første menneskene i Norge.... 54 Innvandring... 54 Det nye landet... 55 Steinalderen... 56 Jordbruket.... 56 Bronsealder... 58 Bronsealdersamfunnet... 58 Bronsealdergården... 59 Kulturkontakt i nord... 60 Jernalder.... 61 Nyrydding og gårdsdrift i jernalderen... 62 Høvdingsamfunnet.... 62 Handel og kulturutveksling.... 64 Samfunnsendringer... 67 Oppgaver.... 67 Perspektiver.... 68 og metoder del 2.... 70 Å finne, vurdere og bruke historiske kilder.... 70 Del 2: Ca. 500 1400 77 4: Middelalderen i Europa.. 78 Nærbilde.... 78 Føydalisme... 80 Landsbyen.... 81 Vasaller og len.... 82 Stats- og kirkemakt.... 83 Det bysantinske riket.... 83 Pavekirken.... 84 Frankerriket et kortvarig keiserrike i vest... 86 Frankrike og det tysk-romerske keiserriket. 86 Keisermakt mot pavemakt.... 87 Kongemakten styrkes i Frankrike og England... 87 Korstogene.... 89 Kampen om Jerusalem.... 90 Korstog i Europa... 91 Korstogenes virkninger.... 92 Den store katastrofen.... 92 Pesten kommer til Europa... 93 Alle ble rammet... 94 «En katastrofal velgjører»?... 94 Oppgaver.... 96 Perspektiver... 96 5: Asia og Midtøsten i middelalderen... 98 Nærbilde... 98 Det kinesiske keiserdømmet... 100 «Verdens midtpunkt»... 101 Nye oppfinnelser... 102 Befolkningsvekst og økonomisk framgang... 102 Handel og byvekst... 103 Kina under mongolsk styre... 104 Ny storhetstid... 105 Stormakt på havet... 105 Slutt på flåteferdene... 106 Det mongolske imperiet... 107 En brutal krigsmaskin... 107 Fra verdensrike til sammenbrudd... 108 Den islamske verden... 109 En ny religion blir til... 109 Fra småsamfunn til en samlet arabisk stat... 110 Nye erobringer... 111 Strid om liv og lære... 113 Vitenskap og tenkning... 114 Indre strid og angrep utenfra... 115 Islam i Asia og Afrika... 116 Indiahavet som møteplass... 117 Oppgaver.... 119 Perspektiver... 120 6: Vikingtid og middelalder i Norge... 122 Nærbilde... 122 Plyndring, handel og bosetting... 124 Fire faser... 125 Hvorfor dro vikingene ut?... 126 Virkninger av vikingferdene... 127 Rikssamling... 128 Arven fra Harald Hårfagre... 129 Rikssamlingen fullføres... 130 Norge blir et kristent land... 132 Håkon den gode og Olav Tryggvason... 132 Olav den hellige... 133 Tro og dagligliv... 134

4 Innhold Innhold 5 Fred og aktiv utenrikspolitikk... 135 Borgerkrigene (1130 1228).... 135 Hvorfor kom borgerkrigene?... 135 Allianse med kirken og tronfølgelov... 136 Borgerkrigene tar slutt... 137 Storhetstid... 138 Norgesveldet... 140 Storhetstid for hvem?... 141 Samfunnet på 1200-tallet.... 142 Kongedømmet... 142 Kirken... 143 Aristokrati og bønder... 144 Føydalisme?... 144 Byer... 145 Svartedauden... 146 Union... 147 Margrete... 147 Årsaker til Kalmarunionen... 148 Oppgaver... 149 Perspektiver... 150 og metoder del 3... 152 Å forklare et historisk fenomen... 152 Del 3: Ca. 1400 1750 159 7: Det nye Europa tar form.160 Nærbilde... 160 Handel og byvekst.... 162 Den europeiske handelsrevolusjonen.. 162 Livet i byene... 163 Handelskapitalisme... 164 Kunst og kultur i renessansen... 165 Greske og romerske forbilder... 166 Bøker og kunnskap... 167 Den vitenskapelige revolusjonen.. 168 Reformasjonen... 169 Luther og Calvin... 170 Religionskriger... 172 Endrede maktforhold... 173 Nye sjø- og kolonialmakter... 174 Osmanene og det bysantinske rikets sammenbrudd... 174 Det osmanske riket blir en verdensmakt. 175 Russland blir stormakt... 176 Den moderne staten.... 177 Eneveldige stater... 178 En krigersk statsform... 179 Merkantilisme... 180 Opplysningstida.... 180 Opplysningsfilosofer... 181 Det opplyste eneveldet... 182 Den engelske revolusjonen... 182 Deling av makten... 184 Oppgaver... 185 Perspektiver... 186 8: Oppdagelser, kolonier og slavehandel... 188 Nærbilde... 188 Portugal som sjømakt... 190 Vasco da Gamas ekspedisjoner... 190 Makt med begrensninger... 192 Koloniseringen av Latin-Amerika.. 192 Kristoffer Columbus... 192 Erobring av azteker- og inkariket... 193 Hvordan gikk det til?... 194 Storgods og sølvgruver... 195 Det nye kolonisamfunnet... 196 Brasil... 197 Sukker og slaver i Karibia... 198 Nybyggerkolonier i Nord-Amerika. 199 Europeiske bønder og afrikanske slaver. 200 Afrika i slavehandelens tid... 202 En svekket verdensdel... 202 Verden veves tettere sammen... 203 Trekanthandelen over Atlanterhavet... 205 Vinnere og tapere... 206 Et økologisk verdenssystem... 206 Oppgaver... 207 Perspektiver... 208 9: Norge fra nedgang til vekst... 210 Nærbilde... 210 Reformasjonen blir innført i Norge.. 212 Erkebiskopen kjemper mot reformasjonen.212 Det norske riksrådet blir oppløst... 213 Politikk mer enn tro... 214 Dansk kulturell innflytelse... 214 Kampen om Norden... 215 Eneveldet... 216 Sentralmakt og statlig styring... 217 Befolkningen i Norge... 219 Manntall og folketellinger... 219 Den samiske befolkningen... 220 Jordbrukssamfunnet... 221 Selveiere og husmenn... 222 Fiske... 223 Husstanden... 224 Ekteskap og seksualmoral... 225 Nye næringer... 226 Bergverk... 226 Sagbruk... 227 Trelasthandel og skipsfart... 228 Profesjonell handel og byvekst... 228 Mangesysleri, handel og bedre levestandard... 230 Oppgaver... 231 Perspektiver... 232 og metoder del 4... 234 Å studere en historisk person.... 234 Del 4: Ca. 1750 1914 239 10: Den industrielle revolusjonen... 240 Nærbilde... 240 Maskiner og effektivisering.... 242 Fra hjemmeproduksjon til fabrikkdrift.. 242 Kull, damp og jernbaner... 243 Hvorfor Storbritannia?... 244 Beskyttelse og kamp om markeder... 245 Slaveriet... 246 Den andre industrielle revolusjonen. 246 Ny teknologi og ny energi... 246 Ny organisering og finansiering... 248 Transport og kommunikasjon... 248 USA... 250 Kapitalisme og økonomisk liberalisme... 250 Verdensøkonomi... 252 Befolkningsvekst og utvandring... 252 Industrialiseringens sosiale virkninger... 253 Miljøproblemer og forurensning.... 254 Et tydeligere klassesamfunn... 255 Lovgivning... 256 Oppgaver... 257 Perspektiver... 258 11: Industrialisering og modernisering i Norge... 260 Nærbilde... 260 Industrialisering i Norge... 262 Storindustri fra århundreskiftet.... 263 Kommunikasjonsutbygging... 264 Jernbane og dampskip... 264 Skipsfart... 265 Post og telegraf... 266 Det store hamskiftet... 266 Gamle og nye klasser... 267 Tydeligere klasseskiller... 268 Befolkningsvekst og flytting.... 269 Til byen... 269 Til Amerika... 270 Oppgaver... 271 Perspektiver.... 272 12: Demokrati og nasjon.. 274 Nærbilde.... 274 Demokratiske revolusjoner... 276 Den amerikanske revolusjonen... 276 Amerikas forente stater.... 277 Den franske revolusjonen.... 279 Eneveldet og standssamfunnet avskaffes.... 279 Menneskerettighetserklæring og ny grunnlov... 281 Krig og terrorvelde.... 281 Napoleons Europa... 282 Nasjonen samles... 282 Europa i krig.... 283 Uavhengighet i Latin-Amerika... 284 Reaksjon i Europa... 285 Ideologier... 287 Politisk liberalisme... 287 Radikalisme og sosialisme... 288 Konservatisme... 288 Nasjonalisme.... 289 Opprør og revolusjoner.... 290 Februarrevolusjonen... 291 Italiensk og tysk samling.... 292 Samlingsprosessen.... 292 Imperiene... 294 Det osmanske riket.... 294 Østerrike-Ungarn... 295 Russland... 296 Politisk utvikling mot slutten av århundret... 297 Arbeiderbevegelsen.... 298 Kvinnebevegelsen.... 299 Demokratiet før første verdenskrig. 300 Oppgaver.... 301 Perspektiver.... 302 13: Demokratisering og nasjonsbygging i Norge... 304 Nærbilde.... 304 Danmark-Norge i krig.... 306 Krig, blokade og nød.... 306 Karl Johan.... 308 Mot norsk selvstendighet.... 308 Kristian Fredrik.... 309 Riksforsamlingen på Eidsvoll.... 309 Grunnloven av 17. mai.... 310 I union med Sverige.... 311 Det unge demokratiet.... 312 Kampen om Grunnloven.... 312 Bøndene kommer.... 313 Lokalt selvstyre.... 313 Februarrevolusjon på norsk... 314 Kampen om parlamentarismen.... 314 Utvidet skolegang.... 315 Bøndene organiserer seg.... 315 Opposisjonen seirer.... 317 En politisk revolusjon.... 317 Nasjonsbygging.... 318 Kampen for et norsk skriftspråk.... 319 Nasjonalromantikken.... 319 En nasjon for alle?... 321 Unionsoppløsning... 322 1905... 322 Oppgaver.... 325 Perspektiver.... 326 14: Imperialismens tidsalder.... 328 Nærbilde.... 328 Europeisk ekspansjon... 330 Imperialisme i mange former.... 330 Afrika.... 332 Delingen av kontinentet... 333 Både samarbeid og motstand.... 333 Kolonistyret.... 334 Asia........................... 335 India.... 335 Imperiets juvel... 337 Andre erobringer.... 339 Kina.... 340 Imperiet utvides.... 340 En svekket stat... 341 Opprør... 342 Japan... 343 Latin-Amerika.... 345 Oppgaver.... 347 Perspektiver.... 348 og metoder del 5... 350 Å foreta en problemorientert undersøkelse... 350 Del 5: 1914 1945 361 15: Krig og krisetid.... 362 Nærbilde.... 362 Fra maktbalanse til todeling.... 364 Første storkrig på hundre år.... 365 Verdenskrig?... 366 Krigens gang.... 367 Krigens mål.... 368 Krigsøkonomien.... 369 Kvinner i krig.... 370 Industri og våpenmakt... 371 Politiske følger... 372 Tyskland og Øst-Europa... 372 På ruinene av det osmanske riket... 373 Et mislykket fredsoppgjør?... 374 Økonomisk nedgangstid... 375 De ustabile 1920-årene... 375 Den store depresjonen... 376 New Deal i USA... 377 Europeernes maktposisjon utfordres... 378 Nasjonalisme i den arabiske verden... 379 Gandhi og kampen mot det britiske kolonistyret... 380 Splittelse og enhet i Kina... 381 Militarisme i Japan... 382 Oppgaver... 383 Perspektiver... 384 16: Kommunisme og fascisme... 386 Nærbilde... 386 Kommunismen... 388 Oktoberrevolusjonen... 388 Verdensrevolusjonen som ikke kom... 389 Hvilken vei?... 391 Stalinisme... 391 Fascismen... 393 Ideologi... 393 Maktovertakelse... 394 Fascistisk diktatur... 396 Demokrati, kommunisme og fascisme... 397 Oppgaver.... 399 Perspektiver... 400 17: De vanskelige mellomkrigsårene... 402 Nærbilde... 402 Norge under den første verdenskrig. 404 Det nøytrale Norge... 404 Knapphet, dyrtid og regulering... 404 Økonomisk krise... 406 Forbudssaken... 407 Demokratiet utfordres... 407 Den revolusjonære arbeiderbevegelsen. 408 Fedrelandslaget og Nasjonal Samling... 408 Bedre tider... 409 Nygaardsvold danner regjering... 409 Økonomisk oppsving... 410 Hverdagsliv og fritid... 410 Husmødrene organiserer seg... 411 Utenriks- og forsvarspolitikk... 412 Tyskland går til angrep på Norge... 413

6 Innhold Innhold 7 Oppgaver... 414 Perspektiver.... 414 18: Den annen verdenskrig.416 Nærbilde... 416 Verdensomspennende politisk krise. 418 Aggressive makter på frammarsj... 418 Forsoningspolitikk... 419 Krigsutbruddet... 421 Krigens gang.... 421 Aksemaktene rykker fram... 422 De allierte på offensiven... 423 Moderne krigføring.... 424 Nazistenes rasekrig.... 425 Følger av krigen.... 426 Sovjetunionen og vestmaktene... 426 Oppgaver... 427 Perspektiver.... 428 19: Det okkuperte Norge.. 430 Nærbilde... 430 Tyskland angriper Norge.... 433 Kapitulasjon eller motstand?... 433 Okkupasjonsstyret... 434 Demokratiet avskaffes... 435 Nasjonal Samling (NS)... 436 Jødeaksjonen... 437 Økonomi og dagligliv... 438 Motstandskampen.... 438 Sivil motstand... 438 Militær motstand... 440 Utefronten... 440 Frigjøring... 441 Krigens fasit.... 442 Oppgaver... 443 Perspektiver.... 444 og metoder del 6... 446 Bruk og misbruk av historie.... 446 Del 6: Etter 1945 453 20: Øst og Vest... 454 Nærbilde... 454 Fra fredsslutning til kald krig.... 456 To supermakter i konflikt... 458 Frontene fryser til i Europa... 459 Den kalde krigen blir global.... 460 Koreakrigen og Cubakrisen... 461 Krigsfrykt og terrorbalanse... 462 Vietnamkrigen... 462 Sovjetisk invasjon i Afghanistan... 464 Avslutningen på den kalde krigen... 464 Den vestlige verden... 465 Økonomisk vekst... 466 Forbruk og nye problemer... 467 Protestbevegelser... 468 Høyrebølge og nyliberalisme... 469 Supermakten USA... 470 Lederposisjonen svekkes... 471 En vellykket smeltedigel?... 471 Vest-Europa: velferdsstat og samarbeid... 472 Velferdsstaten... 473 Økonomisk samarbeid... 474 Den europeiske union (EU)... 475 Japan fra ruin til økonomisk stormakt... 476 Øst-Europa: kommunismens vekst og fall... 478 Opprør og reformforsøk... 479 Sovjetunionens sammenbrudd... 480 Frigjøringsbølge... 481 Krigene på Balkan... 482 Det vanskelige demokratiet... 483 Oppgaver... 485 Perspektiver... 486 21: Frigjøring og utvikling i den tredje verden... 488 Nærbilde... 488 Avkolonisering og nye nasjoner... 490 Afrika... 491 Kamp for frigjøring... 491 Den vanskelige selvstendigheten... 492 Kriser og kriger... 494 Sør-Asia... 495 Frigjøring og splittelse... 496 Stormakten India... 496 Kina... 497 Kommunistpartiet ved makten... 498 Hungersnød og kulturrevolusjon... 498 Kapitalisme under kommunistpartiets ledelse... 499 Latin-Amerika... 500 Militærdiktaturer og revolusjoner... 500 Krise og radikalisering... 501 Midtøsten... 502 Religion og politikk... 503 Kampen om oljen... 503 Israel og Palestina... 504 Forhandlinger og nye konflikter... 506 Kamp for en ny økonomisk verdensordning... 507 Tilbakegang og vekst... 507 Oppgaver... 509 Perspektiver... 510 22: Velferd og mangfold... 512 Nærbilde... 512 Gjenreisning og økonomisk vekst.. 514 Rasjonering, boligbygging, og industrireisning... 514 Modernisering og urbanisering... 516 Oljeeventyret... 518 Fra industrisamfunn til tjenestesamfunn. 520 Samfunnet endrer seg... 520 Velferdsstat og kunnskapssamfunn.... 520 Mot et mangfoldig mediesamfunn... 521 Mot et flerkulturelt samfunn... 523 Kjønnsroller og familiemønstre... 525 Det politiske Norge... 526 Gerhardsen-epoken... 526 Nye politiske bevegelser... 528 Samene organiserer seg... 530 Høyrebølgen... 531 I den vestlige leir... 533 Norges forhold til Europa og verden... 534 Oppgaver... 537 Perspektiver... 538 23: Inn i et nytt årtusen... 540 En truet planet... 540 Befolkningsøkning og forbruksvekst... 540 Byene vokser... 541 Mat og vann... 542 Den globale miljøtrusselen... 543 Klimatrusselen... 543 Globaliseringens tidsalder.... 544 Økonomiske drivkrefter... 545 Teknologi og kultur... 546 Global vekst større ulikheter... 546 En usikker verden... 548 Internasjonal terrorisme... 548 Krig mot Afghanistan og Irak... 548 Risikosamfunnet... 550 «Det asiatiske århundret»?... 550 og metoder del 7... 552 Forestillinger om fortida... 552 Tidslinjer 1+2 og læreplanen.... 559 Register... 563 Litteraturliste... 570 Bilder og illustrasjoner... 575 og metoder Hvordan blir historien til? Hvordan arbeider historikerne? Gjennom å arbeide med kompetansemålene til hovedområdet «og metoder» i læreplanen vil du lære mer om dette. Kompetansemålene er dekket i sju deler i denne boka: og metoder del 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7. Metodekurset integrerer arbeidet med de to hovedområdene i læreplanen: og metoder og Samfunn og mennesker i tid. Samtidig som du tilegner deg ferdigheter i metoder, utvider du historiekunnskapene. Temaene periodisering og kildearbeid kommer først i kurset, fordi disse er de viktigste redskapene til historikeren. Mot slutten av boka tar vi opp spørsmål knyttet til historie og identitet. Dette er emner som krever en større oversikt over historien. Til målene har vi lagd korte introduksjonstekster, som blir etterfulgt av oppgaver. Introduksjonstekstene forklarer sentrale begreper og arbeidsmetoder knyttet til faget, og følges opp med oppgaver hvor du får arbeidet praktisk med begrepene og arbeidsmetodene.

8 > > > > og metoder del 1 >>>> 9 > > > > og metoder del 1 Å dele historien inn i perioder Middelalderen 500 1500 Tidlig middelalder 500 1050 Fra læreplanen: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette.» Forandringer skjer gradvis. Derfor vil det alltid innebære en overforenkling av historien å dele den inn i perioder. Likevel gjør historikerne det. Hvorfor? En grunn kan være at selv om forandringer skjer gradvis, skjer de ofte ikke i et jevnt tempo. Mange og raske forandringer, det historikerne gjerne kaller brudd, markerer skillene mellom historiske perioder som er preget av stabilitet eller kontinuitet. Når historikerne skiller ut vendepunkter der det skjedde mange og viktige forandringer og tidsperioder preget av stabilitet, kan det hjelpe dem til å kunne forklare forandringer og til å se ulike samfunnsforhold i en større sammenheng. Ved å konstruere perioder skaper historikerne en oversikt som gjør det lettere å se de lange linjene i historien. Innholdsfortegnelsen til denne boka er også en periodisering av historien. Hver del er avgrenset med årstall og hvert kapittel tar for seg et avgrenset emne innenfor perioden. For å få en oversikt over historien og hvordan den er delt inn i denne boka kan innholdsfortegnelsen studeres. Er delene og periodene avgrenset slik du trodde? Finner du de ulike emnene i det tidsrommet du forventet? Tradisjonell europeisk inndeling Når historien deles inn i perioder, må det alltid gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden og hva som er periodens særpreg. Begynnelser og avslutninger vil markere historiens vendepunkter. Vendepunktene vil være forskjellige avhengig av hvilket perspektiv historikeren legger til grunn. Alt ettersom historikeren velger å ta utgangspunkt i økonomiske forhold, menneskenes levekår eller i kulturelle eller politiske forhold, vil dette valget føre til helt forskjellige periodeinndelinger. Men et skille ligger fast, og det er skillet mellom forhistorie og historie. Vendepunktet, eller det som markerer overgangen fra forhistorie til historie er at skrift blir tatt i bruk og vi får skriftlige kilder. Denne overgangen kan du lese mer om på side 24, og inndelingen av forhistorien blir forklart på side 58. Historien fortoner seg helt forskjellig ut fra forskjellige ståsteder i verden. I Europa var andre verdenskrig en tid preget av kamp mot nazismen; i koloniene i Afrika og Asia kunne den samme perioden være preget av at kolonier frigjorde seg fra kolonimakten. Tradisjonelt er det europeiske historikere som har bestemt inndelingen i perioder. Det ser vi tydelig av tidsregningen, der Kristi fødsel vanligvis brukes som det avgjørende vendepunktet. Den tradisjonelle europeiske inndelingen av historien i perioder er en tredeling: Antikken 500 f.kr. 500 e.kr. Middelalderen 500 1500 Den nye tid 1500 Denne inndelingen setter Europa i sentrum, og vi sier derfor at den er eurosentrisk. Antikken ble regnet som storhetstida for den greske og romerske sivilisasjonen i middelhavsområdet. Vestromerrikets undergang på 400-tallet innebærer starten på middelalderen, som av europeiske historikere i ettertida har blitt sett på som en mindreverdig forfallstid mellom antikken og den nye tid (se side 96). Den nye tid blir regnet som en europeisk storhetstid, der de viktigste startpunktene var Columbus oppdagelse av Amerika i 1492 og Kopernicus verdensbilde fra 1543 med solen som sentrum. En mer detaljert utgave av den tradisjonelle periodeinndelingen kan se slik ut: Førantikken Antikken fram til 500 f.kr. 500 f.kr. 500 e.kr. Høymiddelalder 1050 1300 Seinmiddelalder 1300 1500 Den nye tid 1500 Tidlig nytid 1500 1750 Moderne tid 1750 Samtid Tida med levende fortellere For en ikke-europeer vil en slik periodeinndeling virke meningsløs, fordi mange ikke-europeiske kulturer hadde sine storhetstider nettopp i middelalderen. Likevel er den tradisjonelle periodeinndelingen seiglivet, ettersom den har blitt benyttet over lang tid, og fordi det er historikere fra Europa og Nord-Amerika som har dominert historiefaget. (Se side 141 for norsk middelalder.) Alternative inndelinger Mange historikere har forsøkt å introdusere alternative periodeinndelinger som skal unngå å sette Europa i sentrum. Utgangspunktet for slike inndelinger har for eksempel vært geografiske områder med sterk kulturblomstring, noe som kommer til uttrykk i form av store riker, vitenskap, kunst og byggverk: Middelhavsområdets tid 500 f.kr. 200 e.kr. Indias tid 200 600 Midtøstens tid 600 1000 Kinas tid 1000 1500 Vest-Europas tid 1500 1945 Nord-Amerikas tid 1945 I denne periodeinndelingen blir den perioden som tradisjonelt blir kalt for middelalderen, en tid da andre enn europeerne dominerte. Det har også blitt foretatt periodiseringer etter hvilke typer av sivilisasjoner som har vært dominerende: Jordbrukssivilisasjonenes tidsalder 3000 f.kr. 400 e.kr. Nomadenes tidsalder 400 1500 Sjøfarernes tidsalder 1500 Nomadenes tidsalder? Mongolenes erobringer fikk virkninger for store deler av verden. Nomadenes tidsalder kan kanskje høres overraskende ut som en periode, men den viser til at nomadiske sivilisasjoner i denne tida både erobret store riker og grunnla nye. Statene var ennå ikke sterkt nok bygd opp til å kunne stå imot angrep fra nomadiske rytterfolk. Folkevandringer i Europa utløste Vestromerrikets fall, og både araberne, mongolene og tyrkerne var opprinnelig nomadefolk som grunnla storriker i denne perioden. Vi legger merke til at i alle de tre periodeinndelingene ovenfor ligger et vendepunkt rundt 1500, da Vest-Europa utviklet seg til å bli en verdensmakt.

> > > > og metoder del 1 10 > > > > og metoder del 1 >>>> 11 Oppgaver 1 Periodeinndeling i Tidslinjer 1+2 a Studer innholdsfortegnelsen i denne boka og undersøk i hvilken grad periodeinndelingen passer til noen av inndelingene ovenfor. Hvorfor tror du år 1500 ikke er brukt som et vendepunkt i Tidslinjer 1+2? Ingressen til kapitlene kan være til hjelp. b Sett opp en periodisering for norsk middelalder ved hjelp av innholdsfortegnelsen og kapittel 3 og 6. Sammenlign din inndeling av norgeshistorien med inndelingen av europeisk middelalder slik den er satt opp på forrige side. Hvilke likheter og forskjeller finner du? 2 Inndelingen av historien i tidsperioder Denne oppgaven gir både oversiktskunnskap og danner et utgangspunkt for å reflektere over hvordan historiske perioder blir konstruert. Oppgaven egner seg best for samarbeid i grupper på 2 4 elever, men kan også løses individuelt. Ta kopi av denne siden og klipp ut kort av firkantene. a Legg kortene kronologisk (i tidsrekkefølge). b Diskuter hvilke av kortene som viser til historiske hendelser og fenomener, og hvilke av kortene som viser til historiske perioder. Hvilke av hendelsene markerer begynnelsen eller slutten på en periode? c Diskuter hva som særpreget de ulike historiske periodene. Jordbruksrevolusjonen Opplysningstida Sivilisasjoner Den kalde krigen Antikken 1. verdenskrig 2. verdenskrig Renessansen Imperialismen Columbus oppdager Amerika Vestromerrikets fall Islam blir grunnlagt Perserkrigene Eneveldet Det romerske keiserriket Den industrielle revolusjon Germanske folkevandringer Middelalderen Den nye tid Vikingtida Føydalisme Trekanthandelen Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. For ca. 5500 år siden vokste verdens første sivilisasjon fram på elveslettene ved Eufrat og Tigris i dagens Irak. Det er vanlig å bruke ordet «sivilisasjon» om tidlige samfunn som hadde oppnådd et visst nivå av spesialisering og en viss størrelse. Når menneskelige samfunn når en viss størrelse, oppstår det et behov for regulering og lover. På bildet under ser vi den babylonske kongen Hammurabi som mottar loven fra solguden Shamash. Loven er risset inn på denne steinstøtten som franske arkeologer fant i oldtidsbyen Susa i 1902.

12 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner Nærbilde > > > Vi befinner oss et sted i Europa for ca. 30 000 år siden. En veldig isbre dekker det meste av Nord-Europa. Klimaet er kjølig, men sør for de enorme ismassene strekker sletter med næringsrikt gras seg så langt øyet kan se. Hit vandrer store flokker med mammuter hver sommer, og her samles også jegerne for å sikre seg kjøtt, huder og støttenner. I en iskløft ved kanten av den store breen kjemper en mammutflokk for livet. Det samme gjør mammutjegerne som har drevet dem dit ved å tenne på graset og vifte med fakler. Med enkle spyd forsøker de å ta livet av de verdifulle dyrene, uten selv å bli drept eller skadet. Nedenfor følger et utsnitt fra en fortelling om jakten. Vi går inn i fortellingen idet høvdingkvinnen Brecie tar livet av matriarken mammutenes gamle lederhunn. Et stykke unna står Brecies venninne Ayla og ser på. Hun har aldri vært med på noe slikt før: Den gamle hunnmammuten sank i kne, prøvde én gang å reise seg, men falt over på siden. Snabelen løftet seg enda en gang med en kraftanstrengelse for å blåse en advarsel, og så sank den langsomt, nesten yndefullt ned på bakken igjen. Brecie holdt et spyd mot hodet på det modige gamle hunndyret, roste henne for den tapre kampen og takket Store mor for offeret som gjorde at Jordens Barn kunne overleve. Brecie var ikke den eneste om sto ved siden av en tapper mammut og takket Moren. Små improviserte jaktlag hadde gruppert seg til samlet angrep på hvert dyr. Spydene de kastet, tillot dem å holde seg utenfor rekkevidden av støttennene, snablene og de tunge føttene på mammutene de hadde valgt seg ut. Men de måtte også passe seg for dyr som var offer for andre jegere i den trange fellen. Blodet som fosset fra sårede og døende dyr, smeltet isen i den halvfrosne grunnen, men frøs igjen i høyrøde sklier, så det var lett å miste fotfestet. Det var et rabalder uten like i iskløften, med jegernes skrik og mammutenes hyl, og de glitrende veggene forsterket og kastet tilbake hver eneste lyd. Da hun hadde sett på en liten stund, gikk Ayla løs på en ung hann med tunge støttenner som var lange og krumme, men fortsatt brukbare våpen. Hun satte det tunge spydet inn i den nye spydkasteren og prøvde å få den rette følelsen for våpenet. Spydet fløy fort og treffsikkert og traff bukhulen. Men med kraften i våpenet og styrken bak kastet, og uten andre som stod klar til å hjelpe, skulle hun heller ha siktet på et mer dødbringende punkt. Et spyd i magen drepte ikke med én gang. Han blødde kraftig og var dødelig såret, men smerten gjorde ham rasende og ga ham styrke til å gå løs på angriperen. Mammuthannen lot et truende trompetstøt skingre, senket hodet og dundret mot den unge kvinnen. Det lange skuddholdet hun brukte med spydkasteren, ga Ayla den eneste fordelen hun hadde. Hun kastet spydene fra seg og stormløp mot en isblokk. Men foten gled da hun prøvde å klatre opp. Hun slengte seg bak blokken akkurat idet den svære mammuten drønnet inn i den med all sin kraft. De massive støttennene kløvde den gigantiske blokken med frosset vann i to og smelte den bakover, så Ayla mistet pusten av slaget. Så skrek han frustrert og døende, og rev og slet i blokken i forsøket på å få tak i skapningen bakom. Med ett kom to spyd jagende rett etter hverandre og traff den olme mammuthannen. Det ene satte seg i halsen hans, og det andre knekte et ribben med slik voldsom kraft at det nådde fram til hjertet. Mammuten falt sammen i en haug ved siden av den kløvde isblokken. Blodet fløt ut av sårene og ble til dype, røde dammer som dampet, ble avkjølt og frøs på den kalde breisen. Ayla skalv fortsatt da hun krabbet fram fra blokken. Ayla og de andre mammutjegerne risikerer livet, men belønningen er tilsvarende stor. Nå har de mat for lange tider framover, og huder og knokler som blant annet kan brukes til å lage varme telt. Mammutjegerne har spesialisert seg på storviltjakt, men for å overleve må de utnytte alt de kan finne i naturen. For Brecie og Ayla finnes det ikke noe alternativ til denne livsstilen. Alle menneskene i deres verden utnytter naturen som jegere og sankere. Jaktscenen er hentet fra boka Mammutjegerne (Oslo 1987) av Jean M. Auel. Handlingen skal ha foregått i Europa for ca. 30 000 år siden. Forfatteren har bygd på teoriene til arkeologer og andre forskere, og studert funn av våpen og boplasser fra denne tida. I tillegg har hun selvsagt brukt sin egen innlevelsesevne og fantasi for å skape personene og handlingen i boka.

14 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 15 Utviklingen av mennesket År før nåtid 2 mill. 1,5 mill. 170 000 150 000 70 000 60 000 Homo erectus ut fra Afrika Det moderne menneske (homo sapiens) Homo sapiens ut fra Afrika og befolker verden I dette kapitlet skal vi først se hvordan mennesket som biologisk art har blitt til gjennom millioner av år, og hvordan det moderne mennesket Homo sapiens for rundt 60 000 70 000 år siden begynte å spre seg fra Afrika til alle deler av kloden. I mesteparten av menneskehetens historie har vi vært jegere og sankere, men etter den siste istida begynte en overgang til korndyrking og husdyrhold. Dette regnes som et av de viktigste vendepunktene i historien, og fant sted for 10 000 12 000 år siden. Deretter skal vi se hvordan jordbruksrevolusjonen la grunnlaget for de første byer og første statsdannelser eller sivilisasjoner der konger, prester, soldater og håndverkere kunne leve av matoverskuddet som fastboende bønder produserte. Dette var en utvikling som først fant sted utenfor Europa, og vi skal derfor hente eksemplene fra Midtøsten, India og Kina. Et fellestrekk var at det ble større forskjeller mellom vanlige folk og deres politiske, religiøse og militære ledere og mellom menn og kvinner. Om dette var en utvikling mot noe bedre for menneskeheten og for naturen, kommer an på øynene som ser. Dette spørsmålet vender vi tilbake til i siste del av kapitlet. EUROPA 45 000 100 000 Sahara AFRIKA Det moderne menneskets vandringer MIDT- ØSTEN 100 000 SØR- ASIA 70 000 Opprinnelsen til det moderne mennesket 170 000 150 000 SENTRAL- ASIA 40 000 KINA 60 000 JAPAN 20 000 AUSTRALIA 40 000 ØYENE I STILLEHAVET 1500 NEW ZEALAND 1000 ALASKA 15 000 NORD-AMERIKA 13 000 SØR-AMERIKA 12 000 Utviklingen av sivilisasjoner 12 000 10 000 8 000 5 500 5 000 4 300 4 000 3 500 Jordbruksrevolusjonen begynner i Midtøsten Sauer og geiter temmes Kveg temmes Første sivilisasjoner i Mesopotamia Egypt samles under én leder Sivilisasjon med storbyer ved Indus Tidlige skriftsystemer med bilder og tegn i Egypt og Mesopotamia Bronseproduksjon i Midtøsten Mesopotamia samles under én leder Nordkinesiske kongedømmer Kinesisk skrift Bokstavskrift i Midtøsten Jernproduksjon i Lilleasia Byene ved Indus forlates De første menneskene Selv om Ayla og de andre mammutjegerne er oppdiktede personer, kan fortellingen om dem si noe om livsvilkårene for menneskene som levde på jorden for 30 000 år siden: De måtte kjempe hardt for å skaffe seg mat og for å overleve i et ofte kaldt og ugjestmildt miljø. Men de var i stand til å lage gode våpen og varme klær. De kunne også gjøre opp ild og bygge seg lune bosteder. Vi kan derfor si at de behersket det miljøet de levde i. På denne tida hadde de også utviklet språk, abstrakt tenkning, selvbevissthet og evne til problemløsing, slik at ferdigheter og kunnskaper kunne bringes videre til neste generasjon. Dette er egenskaper som er typiske for moderne mennesker, og som er resultat av en langvarig utvikling eller evolusjon. Denne utviklingen kan forskere følge ved å undersøke funn av forskjellige redskaper som ble brukt av de tidlige menneskeartene. Større ferdigheter i å lage og bruke avanserte redskaper vitner om økende kunnskapsformidling, kommunikasjon og kultur. Ettersom språkutvikling og evnen til å løse problemer ofte knyttes til hjernens størrelse, har også utviklingen av hjernehulrommet i gamle hodeskaller blitt brukt til å kartlegge menneskets utvikling. Ut av Afrika Fra 2,5 millioner år tilbake har vi funn fra Afrika etter skapninger som har brukt enkle steinredskaper. De var kortvokste og hadde et hjernevolum som 01.02 neppe Utvandringen var mer enn halvparten av det vi er utstyrt med. Da disse skapningene begynte å gå på to bein, ble det mulig for dem å bruke armene til noe annet, som for eksempel å bære hjem jaktbyttet. Det var medlemmer av denne arten Homo erectus som for 1,5 til 2,0 millioner år siden utvandret fra Afrika til Europa og Asia. Her utviklet de seg videre til nye arter i møte med forskjellige omgivelser. Men etter hvert døde alle disse artene ut. Den av våre nærmeste slektninger som holdt ut lengst, var trolig neandertalerne, som levde i deler av Europa fram til for 25 000 20 000 år siden. Neandertalerne, som hadde spesialisert seg på storviltjakt, ble utkonkurrert av en ny art: Homo sapiens våre direkte formødre og forfedre. Sannsynligvis var de mer allsidige enn sine forgjengere, lagde flere redskaper og skaffet seg et mer variert kosthold. Hvor kom så de menneskene fra som utkonkurrerte neandertalerne i Europa? Igjen må vi tilbake til Afrika, der forskere kan følge evolusjonen gjennom hundretusener av år i retning av større hjernevolum, bedre redskaper og evne til å tilpasse seg skiftende klima. Et viktig steg på denne veien var bruken av ild, som blant annet gjorde det lettere å tilberede næringsrik mat. Selv om en god del fortsatt er uklart, har forskerne blitt stadig mer overbevist om at vi alle stammer direkte fra de menneskene som hadde utviklet seg i det nordøstlige Afrika for ca. 150 000 170 000 år siden. Da hadde de nådd så langt at det seinere ikke har skjedd vesentlige forandringer med hensyn til utseende og hjernevolum. Hvis vi hadde kunnet se en av dem med moderne klær og frisyre, ville vi neppe ha stusset noe særlig. Derimot hadde de nok ikke utviklet sine språkferdigheter fullt Kartet viser det moderne menneskets vandringer. Kartet tar utgangspunkt i teorien om at det moderne mennesket hadde sin opprinnelse i Afrika, og derfra vandret ut til alle verdensdeler. Tallene viser antall år før nåtid. Mange av tidfestingene er svært usikre. Særlig er forskerne usikre på når det moderne mennesket nådde det amerikanske kontinentet.

16 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 17 Jaktscene slik den er framstilt på et forhistorisk hulemaleri i Cavalls, Spania. ut, heller ikke evnen til å skape musikk, kunst og andre kulturelle uttrykk. Dessuten var deres kommunikasjon med andre mennesker og deres måte å oppfatte verden på fortsatt et godt stykke fra det vi vil kalle «moderne». I mesteparten av sin levetid har Homo sapiens bare bodd og utviklet seg i Afrika. Den store endringen fant sted for 60 000 70 000 år siden, da enkelte grupper begynte å utvandre til andre verdensdeler. Kanskje hadde det sammenheng med at klimaet forandret seg, slik at det ikke ble like lett å jakte på storvilt og leve på savannene. Når denne utvandringen etter hvert medførte at alle deler av verden ble befolket med mennesker, var det også fordi istida gjorde at flere av dagens havområder var frosset igjen. Slik var det for eksempel mulig å følge mammuter, moskuser og annet storvilt over fra den sibirske tundraen til Alaska på det amerikanske kontinentet, der Beringstredet går i dag. Ved hjelp av overlegen intelligens og teknologisk dyktighet trengte det moderne mennesket alle andre arter til side. Ofte skjedde det i kamp om det samme territoriet og det samme storviltet. Når den ene etter den andre av menneskelignende arter ble borte, kan det også ha sammenheng med at de ble hardt rammet av et katastrofalt vulkanutbrudd på Sumatra for ca. 75 000 år siden. Det la store områder i Asia under aske, og en «vulkansk vinter» senket temperaturen med mange grader over hele verden. Mennesker på vandring til nye områder viste stor evne til å tilpasse seg klima og nye muligheter til å skaffe seg mat. Tilpasningen har satt spor etter seg i hudfargen, der behovet for å beskytte seg mot ultrafiolett stråling fra solen avgjorde hvor mørk huden ble. Ulikheter i hudfarge, språk og kultur førte imidlertid ikke til endringer av betydning i det genetiske materialet som menneskene har felles. Ut fra et slikt grunnlag er det derfor umulig å dele Homo sapiens inn i forskjellige raser. Jegere og sankere I flere titalls tusen år levde alle mennesker som jegere og sankere. De jaktet, fisket, samlet bær, nøtter, frø og spiselige planter. Redskapene de brukte, var av stein, tre og bein, klærne ble lagd av skinn. De levde på forskjellige måter, alt etter klima og naturressurser. Derfor var det store variasjoner i levemåte mellom inuitter i Alaska, urfolk i det tropiske Afrika, kanofiskere på stillehavsøyene og de europeiske mammutjegerne vi møtte i innledningen til kapitlet. Disse folkene har ofte vært undervurdert fordi de ikke hadde noe skriftspråk, men de viste ofte en imponerende kunnskap om sitt nærmiljø. For å overleve var det nødvendig å kjenne til hvordan dyr, fugler og fisk forflyttet seg, hvilke planter som var spiselige og hvordan været endret seg. Selv om jegerne og sankerne var nomader, betydde det ikke at de streifet rundt på måfå. Nærmere vår egen tid forteller også funn fra boplasser om stadig mer effektive våpen, slik som pil og bue og kastespyd. I funnmaterialet fra slike boplasser finnes tegn på religiøse forestillinger i form av gravlegginger. Pyntegjenstander, musikkinstrumenter og hulemalerier tyder på at de også var drevne kunstnere, blant annet finnes 15 000 30 000 år gamle hulemalerier i Nord-Spania og Sør-Frankrike. Et fellestrekk for jegere og sankere var at de ikke hadde så mange barn. Under vandringene var det vanskelig å bære med seg mer enn ett lite barn om gangen, og det var nødvendig å bevege seg over store avstander for å skaffe mat. Fordi det ikke fantes melk eller korn til å lage grøt av, var småbarna også avhengige av morsmelk i flere år. Vi vet at så lenge en mor dier, er hun mindre fruktbar enn ellers, også av den grunn ble det født færre barn. I de små jeger- og sankergruppene var det vanlig å dele på maten. Og siden det ikke var så lett å frakte med seg eiendeler, var det bare små sosiale forskjeller mellom folk. Ettersom det ikke bodde så mange mennesker på samme sted, og fordi de levde spredt og høstet av det naturen ga, var inngrepene i miljøet beskjedne. Med et moderne uttrykk kan vi si at jegerne og sankerne satte et lett økologisk fotavtrykk etter seg. Men det hendte at jakten kunne gå hardt ut over enkelte dyrearter. Det er for eksempel grunn til å tro at utryddelsen av storvokste arter som det ullhårede nesehornet og mammuten, skyldtes hardt jaktpress fra menneskene. Men disse artene forsvant omtrent samtidig med at isen smeltet etter siste istid, så det varmere klimaet kan også ha spilt inn. Jordbruksrevolusjonen I mesteparten av menneskenes levetid har folk levd av det de kunne fange, fiske og sanke. Dette er en livsform som har vist seg svært levedyktig, og fortsatt finnes det mindre grupper av mennesker som lever på denne måten. Opp gjennom tidene har det skjedd store klimaforandringer, der kaldere og varmere perioder har vekslet. Da det for om lag 10 000 12 000 år siden var slutt på den siste istida, tørket enkelte plantevekster ut på grunn av at det ble varmere i været, og det ble mangel på storvilt. De som bodde i områder der det skjedde, var derfor nødt til å ta naturen i bruk på nye måter for å kunne livnære seg. Vi har sett at mange forskjellige plantevekster utgjorde en viktig del av kostholdet for jegere og sankere. Der det var god tilgang på mat, kunne de bli boende på samme sted i lengre tid om gangen. Men dette kunne også føre til mer press på naturressursene, og det må ha oppstått et behov for å dyrke og videreutvikle nye planter, for eksempel kornplanter. Det var i områder med god jord, tilgang på vann og stadig lengre vekstsesonger at overgangen til jordbruk først fant sted. Aller først ute var det området som er kalt «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten, og herfra bredte jordbruket seg videre til Europa. Men også i andre deler av verden oppsto ulike former for jordbruk, uavhengig av utviklingen i Midtøsten. Det skjedde flere steder i Asia, Afrika, Sør- og Nord-Amerika og i høylandet på Ny Guinea for mellom 10 000 til 5000 år siden. Utviklingslære og evolusjon Før den britiske naturviteren Charles Darwin presenterte sin utviklingslære i boka Om artenes opprinnelse i 1859, trodde mange at dyr og mennesker ble skapt ferdig utviklet. Ifølge enkelte tolkninger av Bibelen skal det ha skjedd en gang for bare om lag 6000 år siden. Darwins vitenskapelige studier sannsynliggjorde derimot at det hadde foregått en langvarig utvikling over millioner av år, som var styrt etter et bestemt prinsipp den naturlige utvelgelse. Ifølge en slik evolusjon ville de skapningene som var best tilpasset miljøet, overleve og føre sine gener videre. De som ikke fungerte så godt, ville dø ut. Egenskaper som gjorde det lettere å overleve, ville dermed forsterkes. Over lang tid kunne en slik utvikling føre til at nye arter oppsto, slik som vi har sett at til fellet var med Homo sapiens. Det finnes fortsatt dem som trekker utviklingslæren i tvil, mest på religiøst grunnlag. Men innenfor vitenskapen er den allment akseptert. Undersøkelser viser at det også er tilfellet for de fleste nordmenn.

18 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 19 Nord- og Mellom- Amerika (For ca. 4000 år siden) Tomat, mais, skvåsj, avokado, bønner Kalkun Kilde: Crosby 2006 01.03 Jordbruket Sør-Amerika (For ca. 5000 år siden) Potet, søtpotet, bomull, pepper, ananas Lama, marsvin Kartet viser opphavssted for noen viktige kulturplanter og tamdyr, og ca. når jordbruket oppsto i de ulike regionene. Enkelte planter og dyr er nevnt flere steder. Dette viser at disse sannsynligvis ble dyrket/temmet på flere steder uavhengig av hverandre. Figuren viser sannsynlig befolkningsutvikling de siste 20 000 årene. Befolkning i millioner 10 000 1000 100 10 Midtøsten (For ca. 12 000 år siden) Bygg, hvete Geit, sau, kveg, gris, esel, kamel, hest Afrika (For ca. 5000 år siden) Hirse, durra, vannmelon Kveg «Den fruktbare halvmåne» Kina (For ca. 9000 år siden) Ris, soyabønner Gris, høns, vannbøffel Sørøst-Asia (Datering uviss) Sukkerrør, appelsin, sitron, ris Gris, høns I Midtøsten var det mest forskjellige bygg- og hvetesorter som ble «temmet», mens mais var viktigst i Mexicodalen, ris mest utbredt i det sørlige Kina og hirse og jams vanligst i Afrika. Forandringene i folketall og levemåte var så store at historikerne snakker om en jordbruksrevolusjon, selv om det var en prosess som pågikk over flere tusen år, og ikke en brå omveltning. Åkerbruk Ved å velge ut og så frø fra planter som ga stor avling, bidro menneskene til at plantene forandret seg. Slik oppsto kulturplanter, det vil si planter som utviklet seg ved menneskelige inngrep i stedet for ved vanlig evolusjon. Ofte ligner de ikke så mye på sitt «ville» opphav. For eksempel var de naturlige maiskolbene ikke større enn en tommelfinger. Trolig var det i første rekke kvinner som hadde kunnskap om matplanter, og som nå la vekt på å dyrke fram, vanne og beskytte planteslag som var lette å tilberede eller lagre. Korn ble blant annet lagret i krukker av keramikk. Fordi det i første rekke var kvinnene som oppholdt seg 0-20 000-18 000-16 000-14 000-12 000-10 000-8 000-6 000-4 000-2 000 I dag År før nåtid 01.04 Befolkningsutvikling Jordbruksrevolusjonen ved ildstedene, er det grunn til å tro at det også var de som oppdaget hvordan brent leire kunne bli til keramikk. Det sier mye om deres dyktighet at det er disse matplantene fra jordbruksrevolusjonens første tusenår som utgjør hovedtyngden av kostholdet i verden i dag. Det første åkerbruket foregikk på lettdyrket, fruktbar jord i skråninger. Det ble gjerne drevet som svibruk, det vil si at åkerbrukerne brente ned busker og trær i et område og sådde frøene i asken. Trolig var det befolkningspresset i disse åssidene som førte til at åkerbruket spredte seg til elveslettene. Her var jorda tyngre, men siden elvene med jevne mellomrom flommet over sine bredder, ble det avsatt næringsrikt slam som kunne gi gode avlinger. Slik ble det mulig å dyrke den samme jorda år etter år uten at den ble utpint. De som dyrket opp elveslettene, trengte derfor ikke å flytte, men kunne bli bofaste. For å dra nytte av flomvannet og unngå flomskader var det viktig å bygge diker og kanaler. Det krevde både samarbeid og organisering. Det var mer strev og lengre arbeidsdager for bønder enn for jegere og sankere, men til gjengjeld kunne avlingene bli så store at det ble overskudd på mat. Avlingene økte også etter hvert ved hjelp av mer effektive redskaper, slik som plog og sigd. Mer mat kunne holde liv i flere mennesker, som kunne bygge nye kanaler og dyrke opp nye områder. Folketallet økte også raskere enn før: Flere barn ga mer arbeidskraft. Behovet for å passe på egne dyr og åkrer førte dessuten til at menneskene begynte å gjerde inn eiendommene sine, og det var starten på utviklingen mot den privat eiendomsretten. Etter hvert som familiemønstret i stadig sterkere grad utviklet seg mot parforhold, med mor, far og barn, spilte også arveretten til eiendommer en viktig rolle i denne utviklingen. Husdyr På den tida åkerbruket vant fram, begynte menneskene også å temme dyr som sau og geit. Disse dyrene levde vilt i Midtøsten og ble trolig lokket til bosettingene av planter på de nye åkrene. Beinrester viser at sauer og geiter ble holdt som tamdyr så tidlig som for 10 000 år siden, og snart fulgte grisene etter. De eldste sporene etter tamkveg er rundt 8000 år gamle og finnes i Tyrkia, Sahara, Hellas og India. Et par tusenår seinere ble ville hester temmet til ridedyr, det skjedde først på steppene i Ukraina. I andre verdensdeler ble andre arter temmet, for eksempel vannbøffel i Kina og lama i Sør-Amerika. Husdyrhold på ett fast bosted førte til at det ikke var like nødvendig som før å gå på jakt for å få tak i kjøtt. Mange dyr var mer verdt levende enn døde, ettersom de kunne gi både melk og ull. I tillegg var noen arter også nyttige som trekkdyr eller til vakt- og jaktformål. Med flere dyr ble det også bedre tilgang på naturgjødsel, og det var en fordel at husdyrene mest spiste gras og andre planter som menneskene ikke selv utnyttet til mat. Likevel var det bare noen ytterst få dyrearter som egnet seg til å bli temmet. De som overlevde i Menneskets beste venn Hunden var det aller første av husdyrene. Ny forskning viser at mennesker som holdt seg med tamhund, kan ha levd så tidlig som for 15 000 år siden, og at utgangspunktet kanskje var en ulvestamme som holdt til i det nordlige Kina. Enda hunder kan være svært forskjellige, ikke minst i størrelse og utseende, kan alle føre sine røtter tilbake til ulvene. Når hundehold spredte seg så raskt til mange steder i verden, var det fordi hundene tilbød menneskene så mange goder. De var lydige overfor sin herre, voktet gård og grunn, jagde bort uvedkommende, hadde mye bedre luktesans enn sine eiere og var bra å ha med på jakt. I tillegg spiste de mest rester eller avfall. Dessuten var de gode å ligge ved siden av i kalde vinternetter, og de var morsomme for barn å leke med. Etter hvert passet de også på andre husdyr. I nødstilfeller kunne hunden også bli en god middag. Det var vanskeligere å temme villkatter. Kanskje skjedde det i Egypt for rundt 5000 år siden, da de gjorde nytte for seg ved å fange mus og rotter i kornlagrene.

20 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 21 Sivilisasjon Ordet «sivilisasjon» kommer fra det latinske ordet for samfunn eller by. Men det er kanskje mer dekkende å tale om «jordbrukssivilisasjoner», fordi grunnlaget egentlig ble lagt gjennom bøndenes arbeid. For å unngå å skape et inntrykk av at andre samfunn er mer «usiviliserte» enn andre, foretrekker mange historikere i dag å bruke begreper som «mer sammensatte» eller «komplekse» samfunn. Tidlige sivilisasjoner. I motsetning til sivilisasjonene i Midtøsten, Kina og Indusdalen, var ikke de tidlige sivilisasjonene i Amerika knyttet til store elveløp. Mellom-Amerika (For ca. 3500 år siden) Peru (For ca. 3500 år siden) fangenskap, var flokkdyr som godtok nye ledere og som sjelden angrep mennesker. Derfor er det ikke flodhestene som gir oss melk eller sebraer som brukes av ridende politi. Enkelte grupper spesialiserte seg på husdyrhold og vandret som nomader eller kvegfolk sammen med dyreflokkene sine til stadig nye beite om råder. Ridedyrene gjorde dem i stand til å bevege seg raskt, og nomadefolk og mer bofaste grupper kom ofte i strid med hverandre om de samme land- og beiteområdene. Den nye måten å leve og produsere på var ikke uten skyggesider. Etter at folk var blitt avhengige av noen få kornplanter, var det risiko for hungersnød i år med tørke, for mye regn, plantesykdommer eller invasjon av grashopper og andre insekter. Med nærheten mellom husdyr og mennesker fulgte også sykdommer som før hadde vært ukjent. Influensa smittet over fra fugl og svin, vanlig forkjølelse kom fra hest, og kuer førte med seg meslinger og kopper. Skjelettundersøkelser viser at folk i den første tida etter overgangen til jordbruk både var mindre av vekst, hadde dårligere tenner og levde kortere enn før. De første sivilisasjonene For ca. 5500 år siden vokste det vi kaller verdens første sivilisasjoner fram. Det ser ut til å ha startet i Mesopotamia, dagens Irak. Noen hundre år seinere skjedde det samme ved Nilen i dagens Egypt og i Indusdalen i det nåværende Pakistan og India. For rundt 4000 år siden finner vi de første Egypt (For ca. 5000 år siden) Mesopotamia (For ca. 5500 år siden) Kina (For ca. 4000 år siden) Indusdalen (For ca. 4500 år siden) byer og kongedømmer nord i Kina, og ikke lenge etter utviklet noen samfunn i Mellom-Amerika og Peru seg på samme måte (se kart). Det er vanlig å bruke ordet «sivilisasjon» om tidlige samfunn som hadde oppnådd et visst nivå av spesialisering og en viss størrelse. Det vil si at ikke alle var jordbrukere lenger, men at en del av befolkningen hadde gått over i andre yrker, som håndverkere, handelsfolk, prester, kunstnere, offentlige tjenestemenn osv. Forutsetningen var at bøndene produserte et overskudd av mat, slik at det ble mulig å holde liv i dem som ikke selv arbeidet i jordbruket. Dette førte igjen til lagdeling, det vil si større ulikheter med hensyn til makt og leveforhold mellom høy og lav i samfunnet. En slik utvikling la også grunnlaget for utvikling av byer og en sentralmakt som sto for innkreving av korn og skatter. Elvekulturer Felles for nesten alle de tidligste sivilisasjonene er at de oppsto som elvekulturer. For eksempel er Mesopotamia et gresk ord for landet mellom de to elvene, det vil si Eufrat og Tigris. I utgangspunktet lå ikke forholdene her så godt til rette for korndyrking og husdyrhold. Jorda var tung og tørr, og det var fare for oversvømmelser. Men kanaler og diker førte til høy avkastning, og det ble utviklet stadig bedre redskaper. Det er også her vi regner med at hjulet for første gang ble tatt i bruk. I Nildalen gjennomgikk samfunnene en tilsvarende utvikling med organisert jordbruk, sentralisering av makt og spesialisering i ulike yrker. Her ble grunnlaget lagt ved at Nilen hvert år flommet over sine bredder og førte fruktbart slam ut på åkrene. Også i områder rundt den brede Indusdalen vokste det fram en sivilisasjon med byer som kunne måle seg med byene i Mesopotamia og Egypt. Også her var grunnlaget korndyrking og god tilgang på vann. I dagens Pakistan har arkeologene funnet rester etter velorganiserte bysamfunn med rette gater, offentlige bad og underjordiske rørsystemer for vann og kloakk. De tidligste tilløpene til statsdannelser i Kina finner vi langs Huang He (eller «Den gule elva») i nord. Huang He har sitt utspring i de tibetanske høyfjellene og strekker seg nesten 5000 kilometer gjennom Nord-Kina på vei mot havet. Jordsmonnet rundt elva er fruktbart, og det tørre klimaet egner seg godt til dyrking av hvete og hirse. Den næringsrike jorda ga gode avlinger uten at det var nødvendig med kunstig vanning, naturgjødsel eller bruk av plog med trekkdyr. I mer sentrale Dette bildet er en del av dekorasjonen i et gravkammer i Egypt. Bildet ble malt på 1300-tallet f.kr. og viser scener fra innhøstingen, og er en kilde til kunnskap om redskap og plantesorter i Egypt på dette tidspunktet. 01.05 Sivilisasjoner

22 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 23 deler av dagens Kina var klimaet varmere og fuktigere, og langs Chang Jiang («den lange elva») ble det dyrket ris. Mens det var forbindelser mellom de tre andre sivilisasjonene vi har nevnt, skiller elvekulturen i Kina seg ut ved å ha vokst fram uten særlig påvirkning utenfra. Organisering og spesialisering At håndverkere kunne få betaling i form av mat, ga dem mulighet til å arbeide utelukkende som pottemakere, snekkere, murere, smeder, tekstilvevere eller eksperter på husdyravl. Slike spesialister utviklet redskaper og utstyr av høy kvalitet, noe som igjen bidro til mer effektiv produksjon. Spesialiseringen førte også til betydelige framskritt innenfor arkitektur og kunst, noe de mange storslåtte bygningene er vitnesbyrd om. Flere fikk tid til å vie seg til astronomi og matematikk. Fra tallsystemet med 12 og 60 som enheter i Mesopotamia har vi systemet med 12 måneder, 60 sekunder i et minutt og en sirkel med 360 grader. Alle menneskelige samfunn trenger noen felles regler og normer for å kunne fungere, og med flere mennesker oppstår behovet for en sentralmakt som organiserer fellesoppgaver. Det var nødvendig å grave ut kanaler for å gi plantene nok vann om våren, og det måtte bygges diker som beskyttet mot oversvømmelser. De som ledet dette arbeidet, sørget også for å sitte igjen med en andel av overskuddet. For å forsvare byene og for å utvide territoriet gjennom krig ble det bygd bymurer og opprettet hærstyrker. Kontroll over hær og politi var et viktig maktgrunnlag for dem som satt på toppen av samfunnet, ettersom disse styrkene også kunne settes inn mot vanlige folk dersom de uttrykte misnøye eller gjorde opprør. Flere byer fungerte som uavhengige stater med egne lover og egen administrasjon. For om lag 5000 år siden behersket bystater som Ur og Uruk i Mesopotamia store områder utenfor sine egne bykjerner, og kunne ha opptil 50 000 innbyggere. Gjentatte kriger mellom bystatene førte til at de militære lederne utvidet sitt maktgrunnlag, og etter hvert erklærte de seg som konger som hersket på livstid. Både krigsfanger og fattige bønder uten tilgang på jord ble brukt som slaver. For mange ledere var det viktig å finne en måte å rettferdiggjøre sitt styre på. I de første sivilisasjonene brukte de ofte religionen som grunnlag for utøvelse av makt. Ved å stå fram som slektning eller venn av gudene, kunne de som satt på toppen av samfunnet, hevde at beslutningene i virkeligheten var gudenes vilje. Vanlige folk ville nødig legge seg ut med høyere makter, og de godtok lettere et undertrykkende system når det var religiøst begrunnet. Da hele Nildalen ble samlet under én leder for rundt 5000 år siden, fikk han enda mer makt enn det som militære ledere hadde hatt i Mesopotamia. Den øverste lederen i Egypt ble nemlig oppfattet både som konge (farao) og gud. Troen på et liv etter døden førte til at både faraoer og andre på toppen av samfunnspyramiden ble balsamert. De nye kunnskapene i matematikk, ingeniørkunst og arkitektur ble brukt til å bygge templer og gravmonumenter over kongene. Overskuddet fra jordbruket gjorde det mulig å sørge for mat til slavene og bøndene som utførte byggearbeidet. Både religion og en mektig leder i et overdådig palass kunne fungere som et samlende symbol for befolkningen. En felles tro uttrykt gjennom offentlige ritualer, og gjerne med utgangspunkt i et praktfullt tempel, bandt folk sammen. Samtidig markerte man avstand til andre sivilisasjoner som dyrket andre guder. Felles normer virket også samlende, og kanskje særlig hvis de ble utformet som formelle lover. Et eksempel på det siste er et omfattende lovverk med nærmere 300 paragrafer som ble gitt av kong Hammurabi i Babylon for 3750 år siden (se side 43 44). Det var i første rekke mennene som inntok de viktige maktposisjonene, og som spesialiserte seg som håndverkere, prester og embetsmenn. En forklaring på dette kan være at befolkningsøkningen førte til at en større del av kvinners tid gikk med til å føde og ta hånd om barn. Mange historikere mener derfor at overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn medførte at kvinnene fikk en lavere status i samfunnet. Skriftspråk Den første skriften vi kjenner til, kalles bildeskrift, fordi den besto av tegninger, ikke bokstaver. Hvert tegn gjenga som oftest et ord, ikke en enkelt lyd, slik som i vårt alfabet. Kileskrift og hieroglyfer er eksempler på skriftspråk som har utviklet seg fra bildeskrift, hvor tegnene representerer både ord, stavelser og lyder. Begge er om lag 5000 år gamle. Kileskriften stammer fra den sumeriske befolkningen i Sør-Mesopotamia. Navnet på skriften henger sammen med at skrifttegnene ble presset inn i fuktig leire med en pinne, og så ut som kiler. Hieroglyfene stammer fra Egypt, og de kan studeres gjennom funn av tusenvis av gamle ruller. Bokstavskriften, der hvert tegn står for en enkelt lyd, ble utviklet for ca. 3500 år siden i Midtøsten (se illustrasjon side 24). Et slikt moderne alfabet, med bare 25 30 bokstaver, stammer fra fønikerne, et handelsfolk fra Libanon som drev sin virksomhet ved Middelhavet og deler av Atlanterhavet. I stedet for et alfabet med et begrenset antall bokstaver bygger det kinesiske skriftspråket på tusenvis av tegn. Siden det kinesiske riket omfattet en rekke ulike språk og dialekter som gjorde det vanskelig for folk å forstå hverandre, var det store fordeler med felles tegn for ord og begreper. Et felles skriftspråk har gjort det lettere å holde det veldige riket sammen gjennom en felles administrasjon, og har bidratt til kulturell samhørighet (se side 100). I et stort og sammensatt samfunn med tusenvis av Rosettasteinen ble funnet under Napoleons felttog i Egypt i 1799 og har vært i British Museums eie siden 1802. Steinen er fra Ptolemaios 5.s tid (196 f.kr.) Teksten på steinen er skrevet på både gresk og to gammel-egyptiske skriftformer. Thomas Young og Jean Francois Champollion tydet tekstene på 1820-tallet og bidro dermed til at Rosettasteinen har blitt en nøkkel til den gamle egyptiske verden.

24 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 25 Tidlig semittisk Fønikisk Gresk Over land ble varene transportert med kjerrer og vogner trukket av esler. På de store elvene ble det brukt båter, og fra havner i India og ved Persiabukta seilte skip. Handelsmennene byttet ikke bare varer, men bidro også til at frø, husdyr, teknologiske nyvinninger og kulturelle impulser spredte seg over større områder. Romersk Det første alfabetet ble trolig utviklet av 01.06 semittiske Alfabet folkeslag i Midtøsten for om lag 3500 år siden, sannsynligvis på basis av egyptiske hieroglyfer. Siden ble dette videreutviklet av fønikerne, grekerne og romerne. Bokstaver som står over hverandre, er historisk beslektet, men uttalen av dem har forandret seg over tid. Skriftlige kilder Skriftlige kilder utgjør et viktig skille for historikere. Alt som har hendt før skriftkulturens begynnelse, blir ofte kalt forhistorie. Tidligere perioder kan best forstås gjennom arkeologiske spor etter bosettinger, beinrester, redskaper og pollenavleiringer i myrer, i tillegg til det klimaforskere og spesialister på genstudier kan fortelle oss. Med skriftlige kilder får vi lettere tilgang til menneskenes tanker, slik at vi bedre kan forstå det samfunnet de levde i. mennesker og en rekke forskjellige yrker var skriftspråket en fordel for dem som befant seg på toppen av samfunnspyramiden. I Egypt var det neppe mer enn én prosent som kunne lese og skrive. Ingen kunne stoppe Nilen, men de skriftkyndige kunne ved hjelp av kalendere og nedtegnelser av tidligere hendelser forutsi når den årlige flommen ville komme. Skriftspråket fikk også betydning for utbredelsen av handel, der avtaler, varelister og økonomiske oversikter kunne nedskrives. Mennesker kunne kontrolleres ved hjelp av skattelister, regnskap og oversikter over pliktarbeid og krigstjeneste, men også gjennom lover og religiøse tekster. Religiøse forestillinger låses nærmest fast når de skrives ned slik Bibelen og Koranen seinere ble gode eksempler på. Men ved at tanker og ideer ble nedskrevet, ble det også lettere å bygge videre på gammel kunnskap og vurdere den kritisk. Metaller og handel I tillegg til jordbruk, byer, statsdannelser, organisert religion og skriftkultur innebar bruken av metaller en revolusjon i menneskenes historie. I begynnelsen var de nok mest til pynt. Før smelteteknikken ble utviklet, ble metallbitene ganske enkelt hamret til de fikk ønsket form. Dersom en skulle ha praktisk nytte av metaller, måtte de smeltes, og det var ingen enkel oppgave. Det lå mye prøving og feiling bak da bronsen ble utviklet, det vil si at kobber ble blandet med tinn. Da det skjedde, var det nok av bruksområder for bronsen, ikke minst til våpen. For ca. 5000 år siden ble den tatt i bruk i Midtøsten, og fikk stor betydning for utviklingen i området. Bronsen ga fordeler både i krig og i fred, og bronsegjenstander ble et ettertraktet statussymbol for den voksende overklassen. Tidlig jernproduksjon er kjent fra omkring 3500 år tilbake, da metallet ble tatt i bruk i Lilleasia. Framstilling av jern forutsatte en avansert smelteteknikk med høy temperatur, men jernmalm var lettere tilgjengelig enn bronse. Jernet ble derfor det første metallet som kom det store flertallet av befolkningen til gode. Først da jernet ble tatt i bruk, forsvant steinredskapene helt. (Se også ramme side 58 om steinalder, bronsealder og jernalder.) Fordi mange områder manglet viktige råvarer, slik som for eksempel tinn til framstilling av bronse, ble det en økende handel over lange strekninger. Behov for tømmer til byggematerialer førte til mer handel med land som hadde skog. Også salt til mennesker og husdyr var en nødvendig og ettertraktet handelsvare. Fra Afrika ble det hentet elfenbein og slaver. Oppløsning og nye samfunn Etter et par tusen år gikk de nye statsdannelsene i Mesopotamia og Egypt i oppløsning. Det finnes ingen enkle forklaringer på hvorfor det gikk slik. Som så ofte ellers i historien skyldtes det et sammenfall av mange faktorer. Både i Mesopotamia og i Egypt kan økologiske forhold ha spilt inn, slik som overbeiting, jorderosjon og forsalting (opphoping av salt i jordoverflaten) som følge av kunstig vanning. Rovdrift på fisk og vilt kan også ha skjedd. Vi kjenner til mange eksempler på uår og hungersnød da det ble vanskeligere for herskerne å få oppslutning blant folk. Med sine rikdommer var byene fristende angrepsmål for nomadegrupper på vandring med sine dyr eller rytterstyrker. For 4350 år siden rykket semittiske nomadegrupper inn og tok kontroll over kjerneområdene i Mesopotamia. Først seks hundre år seinere ble de viktigste byene igjen samlet til ett rike. Men kort tid etter rykket assyrere inn, folk fra byen Assur litt lenger nord ved Tigris. De utvidet riket mot nord og vest og la under seg både Syria og Palestina. For 2700 år siden erobret de også Egypt, der seinere både persere, makedonere og romere skulle følge i deres fotspor. Det er heller ingen som med sikkerhet vet hvorfor bysamfunnene i Indusdalen gikk til grunne for ca. 3500 år siden. Det kan skyldes avskoging fordi folk brente murstein til husbygging, lange HATTI tørkeperioder, jordskjelv, forandringer i elveløpet eller utpining av Alalakh jorda. Kort etter innvandret et Ugarit nomadefolk fra nordvest arierne M I D D E L H A V E T Byblos med hester og bedre våpen enn Sidon Tyrus folket i Indusdalen. Med utgangspunkt i de første Gaza Jeriko jordbrukssamfunnene langs Giza Memfis Huang He vokste det fram en EGYPT rekke nordkinesiske kongedømmer, som stadig lå i strid med hverandre. Noen av dem var så langvarige og dominerende at de Theben ble kjent som dynastier, og i år 221 f.kr. ble store deler av Kina samlet til ett rike. Nilen Hattusas (HETTITTER-RIKET) Çatal Hüyük R Ø D E H A V E T Damaskus Jerusalem Eufrat Assur ASSYRIA Mari Ninive Tigris Babylon Kulturer i Midtøsten for ca. 3200 år siden Mesopotamisk Egyptisk Hettittisk (mesopotamisk påvirket) Viktige oldtidsbyer Nippur Susa Uruk BABYLONIA Ur Eridu P E R S I A - B U K T A 01.07 Mesopotamia Egypt

26 Del 1: Fram til ca. 500 e.kr. Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner 27 >>>> O p p g a v e r > > > > Perspektiver Test deg selv 1 Hvilke særtrekk kan vi si er typiske for mennesket som biologisk art? 2 Hva går evolusjonslæren ut på? 3 Hvor lenge er det siden de første moderne mennesker vandret ut fra Afrika? 4 Hva kjennetegner et jeger- og sankersamfunn? 5 Hvor oppsto det første åkerbruket? 6 Hvorfor begynte menneskene å temme villdyr? 7 Hva var fordelene med jordbruk i forhold til jakt og sanking. Og hva var ulempene? 8 Hva menes med en sivilisasjon, og når oppsto de første sivilisasjonene? 9 Hvordan ble de første skriftsystemene brukt? 10 Hva var de viktigste årsakene til statsdannelser i Mesopotamia og Egypt? 11 Hvilke forhold har vært trukket fram når sivilisasjoners oppløsning og sammenbrudd skal forklares? Perspektiver på utvikling Forestillinger om tid og historisk utvikling varierer mellom religioner, kulturer og tenkemåter. I asiatiske religioner som buddhisme og hinduisme oppfattes tida som en stadig sirkelbevegelse uten begynnelse eller slutt. Verdens historie oppfattes som syklisk, det vil si at den gjennomgår de samme stadiene i en evig sirkel. Omtrent som årstidene skifter i løpet av et år, gjentas en syklus på samme måte år etter år. Går utviklingen framover? I jødedom, kristendom og islam har det derimot vært vanlig å tenke seg en verden som begynner med skapelsen og tar slutt på dommens dag. Historien blir dermed en rett tidslinje hvor hendelser kan ordnes i forhold til hverandre. Med 1700-tallets europeiske opplysningstid ble en slik lineær tidsoppfatning koblet sammen med Arbeidsoppgaver 1 Lag ei liste over de viktigste vendepunkter og revolusjoner i menneskenes tidlige historie. 2 Velg ut en teknologisk nyvinning som du mener må ha vært spesielt viktig, og forklar hvorfor den var så viktig. 3 Nevn noen grunner til at større bysamfunn vokste fram. 4 Velg en av de tidlige sivilisasjonene og lag ei tidslinje for denne sivilisasjonen hvor du markerer viktige hendelser og teknologiske gjennombrudd. Bruk gjerne biblioteket eller ressurssider på Internett for å finne ut mer om den sivilisasjonen du har valgt. Se også metodeoppgave side 73 og 74 om Hammurabis lov. > > > > Perspektiver en tro på at mennesker, samfunn og jorden kan utvikle seg til noe stadig bedre. En slik positiv holdning til utvikling kalles utviklingsoptimisme. Måten vi oppfatter livet og verden på, vil selvfølgelig også prege måten vi forstår historien på. Særlig i vestlige land har det lenge vært vanlig å tolke menneskets historie som en sammenhengende utvikling i retning av en lys framtid. Store framskritt innenfor moderne teknologi, medisin og andre vitenskaper bidro til at utviklingsoptimismen ble vanlig i vestlige land ved slutten av 1800-tallet. Den var også koblet til en rasistisk forestilling om at hvite europeere sto over andre folkeslag. En slik utviklingsoptimisme fikk en knekk som følge av verdenskriger, økonomiske kriser og folkemord under autoritære regimer, men ble aldri helt borte. Suksess eller en sørgelig historie? I dette kapitlet har vi sett at utviklingen i retning av Homo sapiens kan forstås som en naturlig utvelgelsesprosess der faktorer som større hjernevolum og oppreist gange har lagt grunnlaget for bedre teknologi og større kontroll over omgivelsene. Denne utviklingen har også vært et resultat av endringer i klima og miljø, der vekslinger mellom istider og varmere mellomperioder har gjort det nødvendig med tilpasninger og nye redskaper for å overleve. Bedre redskaper og ny teknologi har stilt større krav til ferdigheter, men også gjort det mulig med større og mer spesialiserte samfunn. Slike samfunn har i sin tur skapt behov for enda bedre teknologi, mer kontroll og bedre kommunikasjon. Viktige gjennombrudd i jordbruk, husdyrhold, bruk av metaller og skriftkultur har økt takten i utviklingen og gitt mennesket bedre muligheter til å beherske og omforme sine omgivelser. Men overgangen til jordbruk var ikke problemfri. Det ble økt risiko for uår og nye sykdommer som ble overført fra husdyr. Vi har sett at opprettelsen av de første byene og statene også innebar større sosial ulikhet, fattigdom, slaveri, kvinneundertrykking og kriger. Oppløsningen av mange av de første sivilisasjonene har også vært satt i sammenheng med rovdrift på naturen. I dag er det mange som er bekymret for at det skal bli for mange mennesker på jorden, at for mye skog blir hogd ned og at arter dør ut. Mye tyder på at forbrenning av fossil energi og annen menneskelig aktivitet gir global oppvarming, som igjen fører til alvorlige trusler både mot menneskeheten og vår planet. Uhemmet økonomisk vekst gir rovdrift på naturressursene og skaper problemer for kommende generasjoner. Lagrene av atomvåpen er store nok til å utslette oss alle mange ganger. Hvordan skal vi forstå den menneskelige utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og andre arter? Er det en optimistisk fortelling om løsrivelse og frigjøring fra naturen? Er det en suksesshistorie om hvordan menneskene tok Har mennesket tatt fullstendig kontroll over naturen? Bildet er fra Hongkong. kontroll over omgivelsene? Eller er det heller en sørgelig historie om en enkelt art som for første gang i klodens lange historie kom til å dominere alle andre arter, og som underveis druknet i sin egen suksess? T i l d i s k u s j o n 1 Hadde menneskene det bedre for 20 000 år siden i dine øyne? Begrunn svaret ditt. 2 Hva er etter din mening de største utfordringene som menneskeheten står overfor? I hvilken grad tror du teknologi kan løse disse problemene?