NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme Per dags dato ligger ikke planområdet innenfor konsesjonsområdet til en fjernvarmeleverandør. Lyse sitt konsesjonsområde stopper på nordsiden av Stavangerveien ved Kvadrat. Se kart 1, som viser Lyses nåværende konsesjonsområde. Kart 1: Lyses nåværende konsesjonsområde for fjernvarme Det foreligger imidlertid planer for en omfattende utvidelse av Lyses fjernvarmenett frem til 2020. Blant annet skal nettet bygges ut til å omfatte deler av Sandnes sentrum 1, som innebærer at fjernvarmeledninger må krysse Stavangerveien og føres forbi planområdet for felt S og KBA1. Se kart 2, som viser planlagt utbygging av fjernvarmenettet frem mot 2020. Det vil være naturlig at denne utvidelsen av fjernvarmenettet henger sammen med opparbeidelse av Bussvei 2020. 1 Kilde: Presentasjon for Lyses planer for fjernvarmeutbygging frem mot 2020, datert 31.05.2011 utarbeidet av Lyse Neo AS
Kart 2: Planlagt utbygging av fjernvarmenettet frem mot 2020 2. Avklaring av tilknytningsplikt til fjernvarme Tilknytningsplikt til fjernvarme fastsettes vanligvis i plansaker ut fra om planområdet er innenfor konsesjonsområde for en fjernvarmeleverandør eller ikke. I dette tilfellet er det noe vanskelig å fastsette tilknytningsplikten på det nåværende tidspunkt da området ikke ligger innenfor konsesjonsområdet til en fjernvarmeleverandør, samtidig som at det i løpet av en 5- års periode kan bli aktuelt å utvide Lyse sitt konsesjonsområde slik at det også omfatter planområdet. NVE har utarbeidet en veileder som omtaler vanlige problemstillinger ifm utbygging og drift av fjernvarmeanlegg. Utdrag fra: Veileder 3/2011. Rammer for utbygging og drift av fjernvarme: Tilknytningsplikt Etter at et fjernvarmeanlegg har fått konsesjon, kan kommunen i nye reguleringsplaner innen konsesjonsområdet vedta tilknytningsplikt, jf plan- og bygningsloven 11-9 og 27-5. (PBL 11-9. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel 3. Krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf. 18-1. Det kan også gis bestemmelser om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. 27-5.
PBL 27-5. Fjernvarmeanlegg Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.) Kommunen kan ikke fatte vedtak om tilknytningsplikt før NVE har gitt konsesjon etter energiloven. Bygg som er pålagt tilknytningsplikt har etter byggteknisk forskrift (TEK) 14-8 plikt til å tilrettelegge for bruk av fjernvarme. Byggeier må selv bekoste et rørsystem i bygget slik at fjernvarme kan benyttes til oppvarming, ventilasjon og varmtvann. Byggeier som er pålagt tilknytningsplikt må normalt også betale både tilknytningsavgift og fast årlig avgift uavhengig av om fjernvarme nyttes eller ikke, jf energiloven 5-5. Byggeier har ingen formell plikt til å bruke fjernvarmen og kan installere annen varmeproduksjonskapasitet. Kostnadene forbundet med tilknytningsplikten medfører imidlertid at byggeier i de fleste tilfeller velger fjernvarme. Formål med tilknytningsplikten er å bidra til bedre utnytting av det fjernvarmeanlegget og for å gi tilfredsstillende lønnsomhet for fjernvarmekonsesjonærene. Tilknytningsplikt er også begrunnet med at dette tilrettelegger for en mer miljøvennlig varmeforsyning enn ved separate varmeløsninger i de enkelte bygg. Innføring av en plikt der byggeiere pålegges en varmeløsning som de ikke nødvendigvis ville valgt selv, kan gi ekstrakostnader og andre ulemper for den enkelte byggeier. For å sikre samfunnet fordeler som er større enn de mulige ulemper for byggeierne, krever lovgiver at fjernvarmeprosjektet skal være gitt konsesjon før tilknytningsplikt vedtas. Tildeling av konsesjon forutsetter at det konkrete fjernvarmeprosjektet er funnet å gi en mer samfunnsmessig rasjonell energiløsning enn ved sannsynlig alternativ varmeløsning for de enkelte bygg. Tidligere kunne kommunene gjennom vedtekt vedta tilknytningsplikt for hele konsesjonsområdet. Etter endring av plan- og bygningsloven fra 2010 kan kommunen vedta tilknytningsplikt som en reguleringsbestemmelse til nye reguleringsplaner innenfor konsesjonsområdet. Kommunen står også fritt til å la være å vedta tilknytningsplikt. Innenfor et område med vedtatt tilknytningsplikt skal alle nye bygg i utgangspunktet knyttes til fjernvarmeanlegget, jf plan- og bygningslovens 27-5: Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget. I andre ledd av samme paragraf åpnes for unntak for enkeltbygg: Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Kommunen avgjør om unntak skal gis. Betingelsene for unntak er at byggeier
dokumenterer at planlagt varmeløsning er mer miljøvennlig enn fjernvarme, noe som kan være krevende. Kriterier for unntak: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har ansvaret for regelverket om tilknytningsplikt og om unntak fra plikten. Plan- og bygningslovens 27-6 gir hjemmel for at KRD kan lage forskrifter om tilknytningsplikten, men dette er til nå ikke gjort. Statens byggtekniske etat forvalter byggeforskriftene og i veiledning til teknisk forskrift (TEK) 14-8 sies bl.a.: I henhold til pbl 27-5 andre ledd kan kommunen gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten i tilfeller der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre. Dette kan f.eks. omfatte bygninger der hele varmebehovet (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann) dekkes ved bruk av ulike varmepumper, egne bioenergianlegg, solvarme eller kombinasjoner av slike fornybare energiløsninger. Unntaksbestemmelsen kan også være aktuell ved oppføring av bygninger på passivhusnivå. Passivhusnivå kan dokumenteres etter NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger. I slike tilfeller vil det likevel kunne være aktuelt at varmtvannsbehovet dekkes av fjernvarme. Det kan legges vekt på de ulike energiløsningenes økonomiske betydning over bygningens livsløp. Det kan også foretas vurdering av hvilken betydning tilknytning til den aktuelle bygningen kan ha for fjernvarmesystemets utnyttelsesgrad og lønnsomhet. Det presiseres at kommunen må vurdere søknadene på selvstendig grunnlag og at de ikke har plikt til å gjøre unntak fra tilknytningsplikten. Gjeldende kommuneplan for Sandnes 2012-2025 regulerer ikke tilknytningsplikten til fjernvarme slik det er mulighet til etter PBL 11-9. I høringsutkastet til ny kommuneplan 2015-2030 stilles det heller ikke et konkret krav om tilknytningsplikt til fjernvarme. Som det følger av utdraget har ikke kommunen heller ikke anledning til å fatte vedtak om tilknytningsplikt før NVE har gitt konsesjon etter energiloven. Etter vårt kjennskap har ikke NVE gitt konsesjon for planområdet. Planområdet kan imidlertid havne innenfor konsesjonsområdet til Lyse i løpet av de nærmeste årene. Bebyggelsen i planområdet består av mange byggetrinn som skal bygges ut over en lengre periode, anslagsvis 2-10 år. Vi foreslår derfor at avklaring vedrørende tilknytningsplikten utsettes til byggesaken for de enkelte trinnene da avklaringer rundt tilknytningsplikten kan foreligge før området er ferdig utbygd. For at detaljplanen skal ta høyde for dette foreslås det følgende formulering i bestemmelsene: Dersom tiltaket er innenfor konsesjonsområdet til en fjernvarmeleverandør ved tidspunkt for søknad om tiltak, og kommunen har fastsatt i overordnet plan at det skal være tilknytningsplikt for utbygging eller hovedombygging, skal tiltaket tilknyttes fjernvarme.
3. Alternativ til fjernvarme Utdrag fra: Veileder 3/2011. Rammer for utbygging og drift av fjernvarme: Miljøvurdering av fjernvarme Varmen som leveres fra fjernvarmeselskaper kan være produsert på ulike måter, med ulike kostnader og ulike miljøvirkninger. Energibruken til produksjon av fjernvarme (energimiksen) vil ha stor betydning for hvor miljøvennlig fjernvarmen vurderes å være. Miljøvirkningene av fjernvarme avhenger også av hvilke varmeløsninger som alternativt ville vært brukt i de bygg som mottar fjernvarmen. ( ) Avfallsforbrenning Det er nå forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Etter sortering og gjenbruk forutsettes forbrenning av restavfallet. Innen forbrenning er det et mål at mest mulig av energien utnyttes, normalt til fjernvarme. Ca halvparten av sortert avfall vil ha fossilt opphav med tilhørende CO2-utslipp. Resten regnes som bioenergi og defineres som CO2- nøytralt ved beregning av Norges samlede utslipp. Fjernvarme fra avfallsforbrenning gir et blandet bilde sett mot de energipolitiske mål. På den ene side vil det være ønskelig å utnytte mest mulig av varmen fra det avfall som likevel brennes. Dette kan betraktes som utnytting av spillvarme. På den andre side kan økt avfallsforbrenning gi økte CO2-utslipp i Norge, og norsk fornybarandel vil ikke nødvendigvis øke. Hovedmålet innen avfallspolitikken er redusert avfallsproduksjon, og stor etterspørsel etter avfall til fjernvarme vil redusere presset på å redusere avfallsmengden, siden avfall da blir en etterspurt ressurs. Varmeutnytting i avfallsforbrenningen letter også presset på mer miljøvennlig, men kostbar sortering. Det er også en internasjonal etterspørsel etter avfall, og alternativet med eksport til f.eks. Sverige vil gi mindre CO2-utslipp i Norge enn om alt avfall brukes til norsk fjernvarme. Spillvarme Mange industriprosesser gir en overskuddsvarme som normalt slippes til omgivelsene gjennom røykgass eller kjølevann. Det er et mål å utnytte denne spillvarmen, f.eks. gjennom fjernvarme. Ved å utnytte spillvarmen kan et fjernvarmeselskap da redusere sin egenproduksjon av varme med tilhørende kostnader og utslipp. Utnytting av spillvarme kan gi økt norsk fornybarandel gjennom at annen varmeproduksjon erstattes og samlet energiforbruk dermed reduseres. Spillvarme har imidlertid ofte et fossilt opphav og gir bare reduserte norske CO2-utslipp gjennom den fossile varmeproduksjonen som erstattes. Utnytting av spillvarme regnes derfor som ønskelig. Usikkerhet om hvor lenge ulike virksomheter er lønnsomme er et problem ved bruk av spillvarme. Det kan være vanskelig å oppnå en sikker, langsiktig varmeleveranse basert på spillvarme. Hva erstatter fjernvarmen? I tillegg til å vurdere varmesammensetningen bak levert fjernvarme i det enkelte anlegg, bør et miljøregnskap angi hva som er alternativ varme hos de aktuelle brukerne av fjernvarmen. Fjernvarmeutbyggere har ofte valgt å anta at alternativet hos kundene er oljekjeler, og med
denne forutsetning vil fjernvarme nesten uansett energimiks normalt være et mer miljøvennlig alternativ. Hvis alternativet til fjernvarme er solfangere eller varmepumper i enkeltbygg, eller lavenergihus med lite behov for tilført varme, kan det være vanskelig for fjernvarme å konkurrere mht miljøvirkninger. Dette må imidlertid vurderes konkret i hvert tilfelle. For å forhindre at ny bebyggelse kun varmes opp med elektrisitet, samt tilrettelegge bebyggelsen for andre energikilder og evt senere tilknytning til fjernvarme, er det foreslått lagt til følgende ledd i bestemmelsen: Innen planområdet skal det tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme både til private og offentlige bygg. I tillegg er det foreslått lagt til følgende ledd som omhandler energiforsyning dersom området ikke ligger innenfor konsesjonsområdet til en fjernvarmeleverandør: Dersom området ikke er innenfor konsesjonsområdet til en fjernvarmeleverandør ved tidspunkt for søknad om tiltak skal det benyttes en annen varmekilde enn elektrisitet, eksempelvis varmepumpe, pellets eller andre fornybare energikilder. For boligbebyggelsen i felt KBA1 vil det være et naturlig valg å tilknytte seg fjernvarmenettet og benytte fjernvarmen dersom konsesjon foreligger. For næringsbebyggelsen i felt S er det imidlertid mulig å benytte eksempelvis varmegjenvinning eller overskuddsvarme fra egne klimaanlegg/kjøleanlegg som reduserer behovet for bruk av fjernvarme, og som totalt sett kan vise seg å være mer miljøvennlig enn fjernvarmen mht valgt varmeløsning. For å muliggjøre bruk av alternative varmekilder som alternativ til fjernvarme foreslås følgende ledd lagt til: Det kan gjøres unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternativ til tilknytning til fjernvarmeanlegg vil være miljømessig bedre. 4. Forslag til bestemmelse For detaljplan for felt S og KBA1 foreslås det følgende bestemmelse vedrørende energiforsyning: x-x Energiforsyning Innen planområdet skal det tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme både til private og offentlige bygg. Dersom tiltaket er innenfor konsesjonsområdet til en fjernvarmeleverandør ved tidspunkt for søknad om tiltak, og kommunen har fastsatt i overordnet plan at det skal være tilknytningsplikt for utbygging eller hovedombygging, skal tiltaket tilknyttes fjernvarme. Ved søknad om igangsettingstillatelse må dokumentasjon for inngått avtale om tilknytning foreligge. Det kan gjøres unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternativ til tilknytning til fjernvarmeanlegg vil være miljømessig bedre.
Dersom området ikke er innenfor konsesjonsområdet til en fjernvarmeleverandør ved tidspunkt for søknad om tiltak skal det benyttes en annen varmekilde enn elektrisitet, eksempelvis varmepumpe, pellets eller andre fornybare energikilder. Trondheim, 03.09.2014 Haakon Hegard ARC Arkitekter AS