Pasientsikkerhet i sykehjem Kathrine Cappelen, høgskolelektor HSN/stipendiat UiS Kathrine.Cappelen@hit.no
Sykehjemmene en viktig del av behandlingskjeden (overganger) Medisinsk behandling og sykepleieoppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til helse- og omsorgstjenesten i kommunene Pasienter i sykehjem er ofte eldre med alvorlig sykdom/ funksjonssvikt i tillegg til kognitiv svikt Pasientgruppe som har vanskelig for «å hevde sin rett» derfor er pårørendes rolle viktig («en del av teamet») Risikoen for uønskede hendelser høyere blant pasienter på sykehjem grunnet høy grad av komorbiditet (pasienter med forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig)? (1)
Samtidig. ü Har vi begrenset med kunnskap om forekomsten av uønskede hendelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Norge ü Der er ikke innført varslings- og meldeplikt på samme måten som for spesialisthelsetjeneste ü Av alle de 5217 sakene NPE mottok i 2014, omhandlet 781 primærhelsetjenesten ü Pasient- og brukerombudene mottok 14 063 saker i 2014. Fastlegene ble berørt i 2264 av sakene, og det ble registrert 1209 saker om sykehjem Kilde : NOU 2015:11 Med åpne kort Kathrine Cappelen 2016 3
Forekomst i Danmark ü Danmark har hatt en meldeordning for «utilsigtede hændelser i patientbehandlingen» siden loven om pasientsikkerhet ble vedtatt i 2003 og i 2010 fikk kommuner plikt til å melde. ü I 2014 ble det meldt inn 182 643 utilsiktede hendelser til DPSD (Dansk Patientsikkerheds Database), hvorav 104 538 hendelser kom fra kommunene (Patientombudet, 2015). I kommunene er det flest meldinger om hendelser i «plejeboliger» Kilde : NOU 2015:11 Med åpne kort Kathrine Cappelen 2016 4
Innsats knyttet til pasientsikkerhet i sykehjem Innsatsen har økt betydelig de siste årene (læringsnettverk) Særlig fokus på innsatsområder knyttet til legemidler og fall (ulike tiltakspakker og ny forskrift om legemiddelgjennomgang i sykehjem) Ernæring Forebygging av UVI Tavlemøter Ledelse av pasientsikkerhet
Pasientsikkerhetsarbeid ved et «veiskille» - veien videre Ny rapport : Free From Harm: Accelerating Patient Safety Improvement 15 Years After «To Err Is Human» Rapporten munner ut i 8 anbefalinger som er nødvendige for å bygge opp et helhetlig system for pasientsikkerhet. Anbefaling nr 1 handler om å sikre at ledere bygger opp under og opprettholder sikkerhetskulturen (2) Kathrine Cappelen 2016 6
«Litt om kunnskapen om pasientsikkerhet - ulike faser» «Overfladisk og enkelt» (superficial simplicity), det er bare å overføre kunnskap og tiltak fra andre bransjer som luftfart og olje Vi kan selvsagt lære av andre, men helsetjenesten er kompleks (komplisert og sammensatt) «Forvirrende og komplisert» (confusing complexity), mange initiativ og innsatsområder på ulike nivå (organisasjon system individ). Sikkerhetskultur sees på som ett (av flere?) middel for å nå mål knyttet til sikkerhet. Gjenspeiler dette dagens situasjon? Kathrine Cappelen 2016 7
Forts: «Grundig og enkelt» (profound simplicity) - innsikt og forståelse - sikkerhetskulturen ikke bare er et middel, men en helt nødvendig del av systemet som bidrar til bedre pasientsikkerhet. Sikkerhetskulturen bygger opp under «ærlighet/åpenhet» læring og en balanse mellom den enkeltes og organisasjonens ansvar (2) Kathrine Cappelen 2016 8
Sikkerhetskultur er ü hjertet i sikkerhetsarbeidet hva kan vi lære av andre? ü «slik gjør vi det hos oss» i betydningen det ansatte sier og gjør når deres forhold til sikkerhet ikke blir undersøkt ü å være «på vakt» i forhold til ting som kan gå galt og ta selvstendig initiativ til å gjøre noe med det ü å melde fra om «feil» eller nesten-hendelser og at dette blir fulgt opp læring og forebygging ü å gå foran som et godt eksempel her har ledere et særlig ansvar Kathrine Cappelen 2016 9
Sikkerhetskulturen sitter i «ryggmargen» Kathrine Cappelen 2016 10
Sammenheng mellom sikkerhetskultur og pasientsikkerhet? Høy skåre på pasientsikkerhetskultur og ü færre fall og mindre bruk av tvang i sykehjem * ü sammenheng med lavere grad av risiko når kulturen måles blant frontpersonell, men ikke tilsvarende når det måles blant toppledere, dvs. at det er viktig å få med seg de som «står nær pasienter og brukere» da dette kan gi ledelsen verdifull informasjon om sikkerhetstiltak *) Thomas et al. 2012 **) Singer mfl. 2009 Kathrine Cappelen 2016 11
Hvordan måle sikkerhetskultur? - eksempel på et ledelsesverktøy The Nursing Home Survey on Patient Safety Culture Utviklet som et svar på sykehjemmenes interesse for et tilsvarende instrument som det som var utviklet for sykehus Setter fokus på sikkerhetskultur og spør om de ansattes mening om ulike forhold knyttet til pasientsikkerhet Kathrine Cappelen 2016 12
Ulike «faktorer» i det norske spørreskjemaet 1. Teamarbeid 2. Bemanning 3. Følge prosedyrer 4. Opplæring og ferdigheter 5. Ikke straffende tilbakemelding på feil 6. Overganger 7. Tilbakemelding og kommunikasjon knyttet til uønskede hendelser 8. Kommunikasjon og åpenhet 9. Forventninger til nærmeste leder 10. Ledelse (ledelsesstøtte) og organisatorisk læring (Fritt oversatt) Kathrine Cappelen 2016 13
Spørreundersøkelsen kan benyttes som et verktøy for å måle status for pasientsikkerhetskulturen i sykehjemmet en intervensjon i seg selv for å øke bevisstheten knyttet til pasientsikkerhet et verktøy for å måle effekten av tiltak og en metode for å følge endringer i pasientsikkerhetskultur over tid (3) «Målingene» må gjennomgås og følges opp! Hvorfor skårer noen «områder» høyt? hva kan vi lære? Lave skårer? Godt utgangspunkt for diskusjon og tiltak Kathrine Cappelen 2016 14
Studien «Pasientsikkerhetskultur i sykehjem» En deskriptiv studie med bruk av spørreskjemaet Nursing Home Survey on Patient Safety Culture (NHSOPSC). Spørreskjemaet ble oversatt til norsk Studien inngår i forskningsprosjektet Kvalitet og sikkerhet i overganger innen eldrefeltet, Universitetet i Stavanger ved prof. Karina Aase Hovedveileder prof. Karina Aase Biveileder 1.amanuensis Anette Harris Universitetet i Bergen Kathrine Cappelen 2016 15
Forts: Den første undersøkelsen ble gjennomført i tolv norske sykehjem i perioden juni september 2013 (N=466, svarprosent 69%). Sykehjemmene varierte i størrelse og funksjoner og representerte både by og land Gjennomføringen skjedde i nært samarbeid med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og ledelsen ved det enkelte sykehjem Kathrine Cappelen 2016 16
Noen eksempler på utsagn fra spørreskjemaet ü Min nærmeste leder er opptatt av pasientsikkerhet ü Ansatte sier fra dersom de ser noe som kan skade en pasient (fysisk eller psykisk) ü Ansatte føler at de trygt kan rapportere sine feil ü Ved dette sykehjemmet diskuterer vi hvordan vi kan forhindre at uønskede hendelser kan skje igjen ü Ved dette sykehjemmet får ansatte den opplæringen de har behov for ü Ansattes ideer og forslag blir verdsatt Kathrine Cappelen 2016 17
Målet med studien er Å teste de psykometriske egenskapene til NHSOPSC i en norsk sykehjemskontekst Å måle pasientsikkerhetskulturen i et utvalg av norske sykehjem Å måle endringer over tid 2013 2015 (1 ½ års mellomrom). Ved andre måling (2015) registreres også andre tiltak rettet mot pasientsikkerhet (5 tilleggsspørsmål) Kathrine Cappelen 2016 18
Utvalget: Ansatte (helsepersonell) ved ulike sykehjem og avdelinger Langtidsavdelinger Korttidsavdelinger / avlastning Skjermet enhet Forsterket skjermet enhet Akutt/avklaring/ intermediærenhet Rehabiliteringsenhet Lindrende enhet Kathrine Cappelen 2016 19
Utfallsmål 1. Jeg kan fortelle til venner at dette er et trygt sykehjem for deres familiemedlem 2. Alt i alt, hvordan vurderer du pasientenes sikkerhet i dette sykehjemmet? Kathrine Cappelen 2016 20
Noen resultater så langt Spørreskjemaet NHSOPC psykometriske egenskaper er testet og beskrevet og publisert (4). Norsk ti-faktor modell. 2013 : Hoveddelen av respondentene var helsepersonell med minimum treårig utdanning fra høgskole eller universitet (39.6%) eller helsepersonell med utdanning fra videregående eller tilsvarende (49.5 %) > 95% svarte «ja» på at de arbeider direkte med pasienter det meste av tiden Kathrine Cappelen 2016 21
Noen resultater så langt «Nærmeste leder» har svært høy tillit hos sine medarbeidere når det gjelder å være opptatt av pasientenes sikkerhet og at de lytter til sine ansatte På spørsmål 1 knyttet til en samlet vurdering av pasientsikkerheten (2013) : «Jeg kan fortelle til venner at dette er et trygt sykehjem for deres familiemedlem» svarer de aller fleste ja (86.6 %), noen svarer kanskje (12.7) og bare noen få (0.7 %) svarer nei. Kathrine Cappelen 2016 22
Kort oppsummert ü Pasientsikkerhet i sykehjem handler om mer enn legemidler og fall ü Det handler om en bred tilnærming og en kultur der sikkerhet er en av kjerneverdiene ü God sikkerhet i betydningen at pasienter i sykehjem ikke påføres unødige belastninger eller lidelse = god omsorg Kathrine Cappelen 2016 23
Referanser og kilder 1. Arnetz JE, Zhdanova LS, Elsouhag D, Lichtenberg P, Luborsky MR, Arnetz BB: Organizational Climate Determinants of Resident Safety Culture in Nursing Homes. The Gerontologist 2011, 51(6):739-749. 2. Gandhi TK, Berwick DM, Shojania KG: Patient safety at the crossroads. JAMA 2016, 315(17):1829-1830 3. Sorra J, Franklin M, Streagle S. Nursing Home Survey on Patient Safety Culture. (Prepared by Westat, under Contract No. HHSA290201300003C) AHRQ Publication No. 15(16)-0052-EF (Replaces 08(09)- 0060 Rockville, MD: Agency for Heakthcare Research and Quality, August 2016 4. Cappelen K, Aase K, Storm M, Hetland J, Harris A: Psychometric properties of the Nursing Home Survey on Patient Safety Culture in Norwegian nursing homes. BMC Health Services Research 2016, 16(1):1-11 For øvrig: Pasientsikkerhetsprogrammets nettsider Samhandlingsstatistikk 2014-15 NOU 2015 :11 Med åpne kort Kathrine Cappelen 2016 24