Vurdering av omfang og er 6 Vurdering av omfang og er 6.1 Generelt Enkelte er for naturmiljøet er felles for alle linjeforslagene, om enn av varierende omfang. Dette gjelder spesielt for hjortevilttrekkene som krysser Viggadalen på tvers. Linjeforslagene vil skjære gjennom og splitte skogteiger i kulturlandskapet mellom Roa og Volla og langs kommunegrensen, og sterkt berøre to lokalt viktige hjortevilttrekk. Store fyllinger og skjæringer vil forsterke en. Hensyn til hjortevilttrekkene (og trafikksikkerheten) bør ivaretas med avbøtende tiltak. Konsekvens for annet dyreliv vil i hovedsak være knyttet til direkte arealbeslag som en følge av veglinjen. Det fører til at leveområder, reirplasser, hiområder, næringssøksområder osv. ødelegges. Støy fra vegtrafikken vil være et problem for fuglearter. Dette skyldes bl.a. at sang og varsellåter bærer dårligere nær veg. En litteraturundersøkelse i forbindelse med en utredning for Østfoldbanen konkluderer med at støynivå og frekvens synes å være de viktigste parametrene for fugl utenom de rene arealkonfliktene /I-19/. Undersøkelser har vist at populasjonsstørrelsene og artsmangfoldet avtar nær motorveger. Konsekvenser for liv i vassdrag vil være knyttet til direkte arealinngrep og partikkeltilførsel. Sistnevnte er et problem i forbindelse med anleggsfasen. Økt partikkelinnhold kan føre til direkte død ved at gjeller tettes. Videre kan økt partikkelinnhold føre til nedslamming av bunnsubstratet med den følgen at leveområder ødelegges. Gyteplasser for ørret og leveområder for kreps er spesielt utsatt. Vigga er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, bl.a. er den flere steder kanalisert. Innimellom har den imidlertid sitt opprinnelige preg inntakt, eksempelvis mellom Hvalskvern og Vøien. Uansett er elva viktig som leveområde for flere arter, og også som spredningsveg. Alle alternativene berører Vigga på en eller annen måte, mens de mest omfattende er A1, A2, A3 og A7 som fører til at elva må legges om ved Holmen. Ingen av Viggadalens to naturreservater berøres av linjeforslagene. Alternativ B1, B2 og B7 vil kunne gi noe mer støy mot Jarenvatnet enn de andre B-alternativene og i forhold til dagens situasjon. Langs Jarenvatnet tar ny veg noe skogarealer, men alternativene er her nokså like. Alle B-alternativene krysser vilttrekket ved Skjervumsmoen. Flere lokaliteter registrert i forbindelse med biologisk mangfoldkartlegging blir berørt av de forskjellige vegalternativene. Mer om det under beskrivelse av hvert enkelt alternativ. Alunskifer Det finnes alunskifer rett nord for Gran sentrum. Når alunskiferen kommer i kontakt med luft og vann, oksidere svovelkisen i skiferen, og det frigjøres svovelsyre. Sur avrenning til vann og vassdrag kan føre til fiskedød og problemer for andre vannlevende organismer. Skjæringer og tunneler i områder med alunskifer bør derfor unngås for å skåne vassdrag for svovelsyre. Oksidasjon av svovelkis vil trolig gi sur avrenning både via drenssystemet i tunneler og fra massedeponier. Selv om Jarenvatnet har en forholdsvis høy ph og noe bufferkapasitet, er ikke dette ønskelig, særlig med tanke på vannets vernestatus. Alle B-alternativene passerer området nord for Gran sentrum med alunskifer. Massedeponier Detaljert beskrivelse av massedeponier er vanskelig før trasé for ny veg er valgt, da dette krever avtale med de enkelte grunneiere, med mindre det finnes opplagte områder som nedlagte sandtak eller regulerte deponier med ledig kapasitet. I denne planfasen er det ikke gitt beskrivelse av fordeling av overskuddsmasser. Generelt må det tas hensyn til naturmiljøet i forbindelse med etablering av deponier. 47
Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Det må videre tas spesielle hensyn til eventuell alunskifer i massedeponier. Ved deponering er det stor fare for sur avrenning, og det vil kunne føre til forsuring av vassdrag. Ved deponering av alunskifer bør avrenningsvann passere et kalkfilter for å nøytralisere syra. Belysning Den nye vegen vil få gjennomgående belysning. Dette vil ikke ha store er for naturmiljøet. Barrierevirkningene for vilt blir imidlertid større med belysning, og kan gjøre at trekk over vegen begrenses. På den andre siden vil belysning redusere faren for viltpåkjørsler, og på den måten være positivt. Vurdering av tofelts veg Vurderingen av naturmiljø er gjort med utgangspunkt i utbygging av firefelts veg. Forskjellene på to- og firefelt, slik de framkommer nå, har ikke betydning for innbyrdes vurdering av alternativene. 6.2 I dette kapitlet gis en omtale av generelle avbøtende tiltak. Konkrete tiltak behandles under det enkelte vegalternativ. Partikkeltilførsel til vassdrag Økt partikkeltilførsel til vassdraget under anleggsfasen vil kunne begrenses ved å etablere sedimentasjonsbasseng i områder hvor erosjonen vil kunne være betydelig. Sedimentasjonsbasseng for avløpsvann fra tunnelbyggingen vil være til stor fordel da blant annet fisk er svært sårbar overfor partikler av denne typen. Ved etablering av sedimenteringsdammer er det viktig at oppholdstiden er tilstrekkelig for at de skal fungere på best mulig måte. Andre tiltak som eventuelt må gjennomføres om viktige gyteog oppvekstområder for fisk ødelegges, er fjerning av slam, eventuelt utlegging av ny gytegrus, samt kultivering av oppvekstområdene. Kryssing av vassdrag Kryssing av vassdrag skjer ved bru eller kulvert. Bru gir i de fleste tilfeller den beste løsningen for fisk, da inngrep i bekkebunnen utenom brufundamenter unngås. Vigga er så smal at alle bruer vil kunne spenne over i ett spenn. Dette sikrer at man ikke lager vandringshinder i vassdraget. Dersom kulvert velges, må denne anlegges riktig ved at det tas hensyn til lengde, utforming og det naturlige fallet i bekken. Det beste er å bruke en hvelvebue uten bunn slik at den naturlige elvebunnen bevares. Alternativt kan det graves ned en kulvert som fylles med naturlig substrat. Større plasstøpte kulverter bør ha terskler som muliggjør opprettholdelse av naturlig substrat i kulvertbunnen, samt sikrer en minimumsvannstand gjennom kulverten. På denne måten vil en unngå å forringe fiskens oppvekstområder og vandringsmuligheter og unngå uheldige endringer av bekkeløpet som kan føre til erodering. Det er i tillegg viktig at kulverten ikke blir for lang, da dette kan føre til at oppvandrende fisk ikke vil passere gjennom. Sikring av vegetasjon Verdifull vegetasjon som står i fare for å bli berørt i anleggsfasen bør merkes i terrenget før arbeidene tar til. Man bør så langt som mulig unngå midlertidige inngrep i vegetasjon med spesiell verdi. Det er også viktig å sikre all kantvegetasjon mot vassdrag. Kantvegetasjonen fanger opp avrenning, er viktig som næringskilde og skjul for vannlevende organismer samt viktig leve- og vandringsområde for mange landlevende dyrearter. Faunapassasjer For en firefelts motorveg med fysisk midtdeler og de trafikkmengder som er ventet på ny rv 4, vil i praksis enhver viltkryssing måtte være planskilt for å fungere etter hensikten. Om det velges en tofeltsløsning vil kryssing i plan være tilstrekkelig for å opprettholde hjortevilttrekk. Det finnes flere forskjellige typer kryssinger, alt etter hvilke arter man tilrettelegger for. Faktorer som må vurderes er terreng, kostnader og stedlige muligheter. Amfibieunderganger er aktuelt der vegen skjærer vandringsruter mellom oppvekst- og yngleområder. Disse kan utformes som 1 1,5 meter brede tunneler med lav høyde, og er relativt rimelige tiltak. For småvilt som mårdyr, rev, hare, pinnsvin m.m. kan rørpassasjer eller små kulverter på 40 til 200 cm i diameter være aktuelle. Slike har vist seg å fungere godt blant annet for 48
Vurdering av omfang og er grevling. Større kulverter kan også fungere for hjortevilt dersom utformingen er optimal. Der man legger bekker i kulvert, kan det være hensiktsmessig å legge inn en gangveg for småvilt langs kanten av kulverten. Dette er et rimelig tiltak som kan fungere brukbart for mange arter. Overganger Viltoverganger bør utformes som bruer eller lokk over vegen. Disse bør ha en minste bredde på ca. 30 meter, men gjøres gjerne bredere (50 meter er anbefalt) /I-21/. Dersom overgangen i tillegg inneholder driftsveg for landbruk, turstier eller andre veger må bredden økes. Terrenget bør formes slik at oppstigningen til overgangen ikke blir for bratt; helningen bør holdes godt under 1:5 /I-20/, /I-21/. Langs kantene av overgangen bør det anlegges en voll for å dempe forstyrrelsene fra vegen, og det bør settes opp viltgjerder som leder dyrene mot overgangen. Overgangen bør dekkes med jord og tilplantes. Man bør prøve å få etablert et feltsjikt med dominans av stedegne arter, gjerne prefererte beiteplanter. Med hensyn til trær anbefales det en blanding av foretrukne beitetrær som furu, selje, rogn og osp. Eventuelle veger eller stier bør legges så langt ut i kanten av kryssingen som mulig. Det anbefales ikke å legge merkede stier eller turløyper over viltkryssingen, da menneskelig ferdsel kan skremme viltet fra å bruke overgangen. Viltkryssing under bruer Vilt kan krysse under bruer av en viss størrelse. Passeringshøyden under bruene bør være 5 meter eller mer, slik at selv større dyr som elg har gode muligheter til å krysse under. Dersom bruene skal fungere godt som viltunderganger, er det også viktig at det er fri sikt til terrenget fra den ene til den andre siden. Det bør vurderes å skjerme langs brurekkverket, for å redusere forstyrrelser fra trafikken /I-21/. Kryssing i plan Planskilte viltkrysninger er dyre løsninger, og benyttes oftest bare i tilfeller der veg krysser store viktige hjortevilttrekk. En rimeligere løsning er anlegging av viltgjerder langs vegen som fører viltet til spesielle krysningspunkt (viltsluse) som ligger ved dagens krysningsområder. En slik viltsluse må skiltes godt, eventuelt med nedsatt fartsgrense slik at trafikantene blir klar over at dyr kan krysse vegen. Viltgjerde Det vil trolig ikke være behov for gjennomgående viltgjerde på strekningen, men på utsatte strekninger vil det være behov for tosidig gjerde som leder mot tilrettelagte kryssingspunkt. Anleggsfasen Anleggsfasen fører til er utover de rene arealbeslag de enkelte veglinjer gir. Behov for anleggsveger og riggområder krever ytterligere arealbeslag. Videre fører anleggsfasen til fare for forurensning i form av oljeutslipp, kjemikalier og lignende. Dette er ikke tema i denne rapporten, men generelt må det tas hensyn til alle naturverdier i anleggsperioden for å unngå negative er. 6.3 Alternativ 0 0-alternativet er å beholde dagens veg uten større endringer. Som en følge av økt trafikk vil det være en fare for flere viltpåkjørsler. fra vegen som følge av større trafikk. For å forhindre dette kan det bli nødvendig med viltgjerder på enkelte strekninger. 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget, og har per def. ingen er. 6.4 Alternativ A1 Sand Volla Krysset på Roa vil kreve omlegging eller lukking av Vigga på en tidligere kanalisert strekning. Fisk i elva er sårbar for lengre bekkelukkinger. Tilslamming av elva under anleggsfasen vil kunne ødelegge gyte- og oppvekstområder. Mellom Sand og Volla vil linjeforslaget skjære gjennom en skogteig i kulturlandskapet og sterkt berøre et lokalt viktig hjortevilttrekk med middels verdi og stor sårbarhet. Traseen legges også like i nærheten av to lokaliteter, en rikmyr og en kalkskog, begge med middels til stor verdi. Selve vegen vil trolig ikke ha negativ virkning på disse, men de er sårbare for aktiviteter i anleggsperioden. Om veganlegget krever at myrområdet 49
Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø dreneres, vil lokaliteten gå tapt. Det er her antatt at det ikke er nødvendig. Holmen Fra Volla legges alternativet på dyrket jord uten er for naturmiljøet. Ved Holmen krysses et lokalt viktig vilttrekk med middels verdi. I dette området krysses Vigga to ganger, og elva er foreslått omlagt øst for traseen. Alternativet betyr at gråor-heggeskogen med middels til liten verdi ødelegges totalt. Videre vil en omlegging av elva ha negative er. På denne strekningen er elva variert med en fin kantvegetasjon. Substratet er variert med noe stor stein og grov grus på bunnen, samt partier, med strøm. Området ser ut til å ha gode forhold for ørret, og har også potensiale til å bli en god krepslokalitet. En omlegging av elva her vil ha store negative er. Det vil ta lang tid for et kunstig elveløp å oppnå de samme kvalitetene. Omlegginga av elva fører videre til at sandsvalekolonien ved Holmen blir berørt. Skal et nytt elveløp bli like bra som det gamle med tilhørende kantsoner må jordhaugen som svalene hekker fjernes. stort negativt Konsekvens: stor negativ Dynna Hvalskvern På denne strekningen tar traseen stort sett bare beslag i dyrket mark, og en for naturmiljøet er liten. Hvalskvern Vigga ved Hvalskvern har stor verdi siden elva har beholdt sitt opprinnelige preg med en fin meandrering. Området berøres ikke av traseen og ene bedømmes å være små. Alternativet berører to hjortevilttrekk, begge beskrevet med middels verdi og stor sårbarhet. I tillegg fører alternativet til negative inngrep ved Holmen, bl.a. omlegging av elva på en strekning der den har noe av sitt naturlige preg i behold. Fire lokaliteter beskrevet som viktige for biologisk mangfold berøres også, bl.a. ødeleggelse av en sandsvalekoloni. Omlegging av Vigga Ved omlegging av Vigga må det etableres en variert og naturlig elvebunn. Det nye elveløpet må planlegges av eksperter for å sikre at det blir tatt nødvendige hensyn til livet i elva. Videre må det settes av en sone på begge sider av elva så det utvikles en naturlig kantvegetasjon. Hensyn til sandsvalekolonien Sandhaugen som svalene hekker i ved Holmen må trolig fjernes som en følge av traseen. Dette inngrepet må skje etter at hekkesesongen er ferdig. For at sandsvale fortsatt skal ha hekkemuligheter i nærheten bør massene i haugen flyttes til et annet gunstig sted. Da vil svalene ha mulighet til grave ut nye reirganger. Plasseringen kan gjerne være i nærheten av Vigga eller annet vassdrag, da dette letter næringssøk for svalene. Den bør ikke legge i nærheten av tett skog. Restarealer Alternativet fører til at det blir liggende små teiger med dyrket jord mellom ny veg og Vigga. Disse bør tas ut av produksjon slik at det utvikler seg vegetasjon. En slik bred vegetasjonssone ved Vigga vil være verdifull som leveområde og spredningskorridor for mange dyrearter. Faunapassasjer Alternativet berører to vilttrekk. For å opprettholde trekkene bør det helst anlegges viltoverganger. Et alternativ er å anlegge en viltsluse slik at dyra kan passere vegen i plan. Det viktigste trekket antas å være ved Holmen grunnet at det er skog på begge sider av rv 4 her. Dyr som i dag trekker over vegen ved Myrvang vil også ha mulighet til å ta seg til Holmen for å krysse der. Antall påkjørte dyr ved Myrvang er lite, noe som indikerer at trekket ikke er spesielt viktig. Alternativet krysser flere åpne grøfter og mindre bekker som ender i Vigga. Dette er viktige leveområder og spredningsveger for mindre dyr, og ved en god utforming av disse 50
Vurdering av omfang og er krysningene kan de bli gode faunapassasjer under ny rv 4 for flere arter. Hensyn til registrert lokaliteter Veglinja berører flere lokaliteter som er registrert som viktige for det biologisk mangfoldet. Det er spesielt viktig at disse behandles skånsomt i anleggsperioden. Før anleggsperioden starter må disse merkes, slik at anleggsveger og andre inngrep i denne perioden begrenses. 6.5 Alternativ A2 Sand Volla Krysset på Roa vil kreve omlegging eller lukking av Vigga på en tidligere kanalisert strekning. Fisk i elva vil likevel være sårbar for lengre bekkelukkinger. Tilslamming av elva under anleggsfasen vil kunne ødelegge gyte- og oppvekstplasser. I dette området er elva preget av tidligere kanalisering, og er ikke spesielt godt egnet for fisk. Traseen til Volla går stort sett på dyrket mark, og en for naturmiljøet er liten. Unntaket er sumpskogen med stor verdi ved Myrvang. Traseen vil ødelegge denne lokaliteten totalt. Et hjortevilttrekk med middels verdi splittes også av traseen her. Videre går vegen i ny bru over Vigga. Elva er her preget av tidligere inngrep, og har ingen spesiell verdier. Arbeidet med bru kan imidlertid føre til tilslamming av elva. Holmen Alternativet er identisk med alternativ A1. stort negativt Konsekvens: stor negativ Dynna Hvalskvern Alternativet er identisk med alternativ A1. Hvalskvern Alternativet er identisk med alternativ A1. Figur 6-1. Jarenvatnet. 51
Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Til tross for ulik føring fram til Volla bedømmes A2 å ha samme omfang og som A1. Rikmyra og hjortevilttrekket ved Kjørven som A1 berører spares, mens på den andre siden påvirkes sumpskogen og hjortevilttrekket ved Holmen. De samme tiltakene beskrevet for A1 er aktuelle for A2, se A1. 6.6 Alternativ A3 Sand Volla Alternativet er identisk med alternativ A1. Holmen Alternativet er identisk med alternativ A1. stort negativt Konsekvens: stor negativ Dynna Hvalskvern Alternativet er identisk med alternativ A1. Hvalskvern Sør for Bjørge går alternativet i nærføring til Vigga, og legges rett i utkanten av området som er rangert med stor verdi og stor sårbarhet ved Hvalskvern. Linja kommer ikke i direkte berøring av Vigga og kantvegetasjonen, men vegen vil kunne ha negativ virkning dyrelivet ved elva. Den kalkrike enga ved Kvernbakken med liten til middels verdi deles av alternativet, og vil bli fullstendig ødelagt. Siden A3 skjærer gjennom området ved Hvalskvern er er og omfang noe større enn A1 og A2. Ellers medfører alternativet de samme virkninger som de foregående A-alternativene. middels til stort negativt Konsekvens: middels til stort negativ De samme tiltakene beskrevet for A1 er aktuelle for A3, se A1. Det er spesielt viktig at det opparbeides en bred vegetasjonssone mellom Vigga og alternativet ved Hvalskvern. 6.7 Alternativ A4 Sand Volla Alternativet er identisk med alternativ A1. Holmen Alternativet krysser Vigga like nord for Volla. Derfra krysser veglinja over Vigga. Nærføring til Vigga (ca. 50 m) langs en kanalisert strekning nord for Volla gir noe, men ikke stor,. Elva er imidlertid sårbar i anleggsfasen. Alternativet fortsetter langs dagens rv 4 på dyrket jord og beite fram til kommunegrensa. Her skjærer alternativet tvers gjennom en beitemark med stor verdi, som vil bli fullstendig ødelagt av alternativet. Et hjortevilttrekk med middels verdi og stor sårbarhet splittes også av vegen. En reirplass for hønsehauk ligger i nærheten dette området. middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Dynna Hvalskvern Forbi Dynna er traseen lagt på dyrket jord uten noen spesiell verdi for naturmiljøet. 52
Vurdering av omfang og er Hvalskvern Vigga passeres og alternativet sammenfaller med A3. Det fører til at Vigga ved Hvalskvern berøres i omtrent samme grad som A3. Alternativet har noe større omfang enn A3 siden Vigga krysses, og noe av det intakte elveløpet dermed påvirkes. Fram til Holmen passeres et vilttrekk og to områder med stor verdi berøres. Ved Holmen har A4 en mer gunstig trasé enn de foregående A-alternativene siden Vigga ikke må legges om og sandsvalekolonien ikke berøres. En lokalitet som er rangert med stor verdi berøres riktignok, men samlet bedømmes det å ha mindre enn A1- føringen. Ved Hvalskvern har A4 større omfang enn A1 og A2 siden Vigga krysses og viltområdet berøres kraftig. Samlet kommer alternativet ut omtrent som A1. Faunapassasjer, restarealer og hensyn til registrerte lokaliteter, se A1. Hønsehauk Vegtraseen ligger såpass langt fra reirlokaliteten at det trolig ikke er fare for at hønsehauken vil bli forstyrret av trafikken i vesentlig grad. Aktivitet i forbindelse med anleggsperioden kan imidlertid virke forstyrrende på hønsehauk. For å sikre hønsehauklokaliteten bør det derfor ikke utføres spesielt støyende anleggsarbeid i hekketida. Det er viktig å unngå forstyrrelser i etableringstida som er mars april. Det bør videre vises forsiktighet farm til juni. 6.8 Alternativ A5 Sand Volla Alternativ A5 tar av fra eksisterende rv 4 ved fylkesvegen til Nordre Oppdalen, dvs. ca. 600 meter sør for dagens rundkjøring på Roa. Gråor-heggeskogen (verdi: liten til middels) ved vegen berøres av alternativet, og vil trolig ødelegges totalt. Hyttabekken krysses, men den har ingen spesiell verdi for naturmiljøet. Fram til tunnelinnslaget er ingen spesielle verdier tilknyttet naturmiljøet registrert, og tunnelen gjør at viltkryssingen ved Myrvang ikke berøres. Figur 6-2. Enghaukeskjegg (Crepis praemorsa). Rødlistet art som er relativt vanlig i influensområdet. Holmen Etter tunnelføring legges vegen i et beiteområde. Beitet er ikke i bruk, bærer preg av gjengroing og har ingen registrerte verdier for naturmiljøet. Rett etter kommunegrensa skjærer vegen gjennom et tidligere beite som er tilplantet med gran. Beitet er registrert 53
Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø med middels til stor verdi. Hønsehauk hekker i dette området, men reiret berøres ikke direkte av traseen. Et vilttrekk går også over vegen i dette området. middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Dynna Hvalskvern Alternativet passerer over dyrkajorda ved Dynna som alt. A4, se dette. Hvalskvern Alternativet er identisk med A4. Siden A5 legges i tunnel vil det ene vilttrekket som er registret få bedre forhold enn i dag. Ved Holmen berøres derimot et vilttrekk og en lokalitet med middels til stor verdi ødelegges. Nærføring til Vigga ved Hvalskvern har også et vist omfang og negative er. Faunapassasjer restarealer og hensyn til registrerte lokaliteter se A1. Hønsehaukreiret, se A4. 6.9 Alternativ A6 Sand Volla A6 starter i dagens rundkjøring ved Sand, men svinger raskt inn mot dalsiden nord for Sannstad. Ingen områder med spesielle verdier er registrert på denne strekningen, bortsett fra at Vigga krysses. Holmen Fra tunnelstart til Vøien er alternativet identisk med A5. middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Dynna Hvalskvern Alternativet er identisk med A4. Hvalskvern Alternativet er identisk med A4. A6 er identisk med A5, bortsett fra senere start og kryssing av Vigga ved Sand. For temaet naturmiljø er omfang og lik for de to alternativene. Faunapassasjer restarealer og hensyn til registrerte lokaliteter, se A1. Hønsehaukreiret, se A4. 54
Vurdering av omfang og er 6.10 Alternativ A7 Sand Volla Alternativ A7 starter som A5, og følger dette alternativet til A5 går i tunnel. A7 fortsetter nordvestover og skjærer gjennom sumpskogen med middels til stor verdi ved Myrvang. I forhold til A2 som også krysser denne skogen er A7 noe bedre siden bare utkanten av sumpen berøres. Et hjortevilttrekk deles også av vegen her. Holmen Etter kryssing av Vigga følger alternativet A1. stort negativt Konsekvens: stor negativ Dynna Hvalskvern Alternativet er identisk med alternativ A1. Hvalskvern Alternativet er identisk med alternativ A1. Alternativet skjærer gjennom to hjortevilttrekk og berører 4 lokaliteter som er beskrevet med verdi for det biologisk mangfoldet. Omlegging av Vigga ved Holmen er uheldig. lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Identisk med A1, se denne. I tillegg må det tas spesielt hensyn til sumpskogen ved Myrvang i anleggsperioden. Noe av lokaliteten beslaglegges av vegen, men en skånsom behandling av området vil kunne redde noe av den. Det forutsetter imidlertid at vannforholdene ikke endres. 6.11 Alternativ A8 Sand Volla Alternativet er identisk med A5 fram til kommunegrensa, se A5. Holmen Fra kommunedelet går traseen mot nordvest og passer Vigga. Sandsvalekolonien som er beskrevet tidligere vil gå tapt som en følge av alternativet. I forhold til A1 A3 og A7 er denne passeringen av Holmen noe bedre siden det ikke er behov for omlegging av elva. Beitmarka beskrevet med middels til stor verdi som A4 A5 berører kraftig spares også av alternativet. lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Dynna Hvalskvern Alternativet er identisk med alternativ A1. Hvalskvern Alternativet er identisk med alternativ A1. Fram til kommunegrensa har A8 få negative er. En gråor-heggeskog er den eneste registrerte lokaliteten på denne strekningen. Kryssingen av Holmen fører trolig til tap av sandsvalekolonien og deler hjortevilttrekket. Området ved Hvalskvern berøres ikke i nevneverdig grad. lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Faunapassasjer, restarealer, lokaliteter som berøres og sandsvalekolonien, se A1. Hønsehauklokaliteten, se A4. 55
Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Figur 6-3. Oversiktskart med er for naturmiljø, strekning A. 56
Vurdering av omfang og er 6.12 Alternativ B1 Vøien Gran Fra parselldelet til Vigga er alternativ B1 lagt på dyrket jord i nærheten av elva. Nærføring og kryssing av Vigga har visse negative effekter siden området ved Hvalskvern er av de få deler av Vigga som ikke er kanalisert. Videre nærføring mot elva kan føre til dårligere forhold for fugl som oppholder seg ved elva grunnet støy og vegens barriereeffekt. En naturbeitemark ved Lyseng med liten til middels verdi ligger i nærheten av alternativet, men det berøres ikke direkte. Ingen kjente lokaliteter eller leveområder berøres direkte i Gran sentrum. Vegen skal her leggs i betongkulvert. Noen bekker krysses av alternativet, men ingen spesielle verdier er knyttet til disse. lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Jarenvatnet og lia vest for vatnet Ingen kjente lokaliteter eller leveområder for vilt er kjent i dette området. Alternativet skjærer gjennom noen mindre skogteiger som naturlig nok er leveområder både for dyr og planter, men ingen spesielle kvaliteter er registrert. Fra tunnelmunningen etter Gran sentrum går alternativet på alunskifer i ca. 800 m. Noe av vegen vil her gå i skjæring. Dette kan gi forsuring av vassdraget om det ikke iverksettes avbøtende tiltak. Alternativet går forholdsvis nær Jarenvatnet, men støy fra vegen vil ikke gi negativ effekt i forhold til naturreservatet. Konsekvens: lite negativ Skjervumsmoen Etter kryssing av dagens rv 4 berøres kalkskogen på Skjervumsmoen med stor verdi, og noe av lokaliteten vil gå tapt. Inngrepet har ingen store er eller omfang, da lokaliteten har stor utstrekning, og vegen ikke fører til ytterligere fragmentering. I dette området er det et vilttrekk som krysses av traseen. Etter ny kryssing av dagens rv 4 går alternativet like i nærheten av en gråor-heggeskog med liten til middels verdi, samt at en stor del av en kalkskogslokalitet ved Horgenvika med stor verdi berøres kraftig. Vegen tar beslag i nesten hele lokaliteten, og deler den i to. Bare en lite stripe blir liggende igjen mellom ny og gammel veg. Rett etter kalkskogen berøres en ny lokalitet. Vegen legges på fylling over en gråor-heggeskog/sumpskog med middels til stor verdi. Den mest utpreget delen av lokaliteten bevares, men vegen kan føre til forandringer i fuktighetsforhold som skader lokaliteten. middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Grindeker Haug Ny riksveg mellom Gran og Haug følger i hovedtrekk kurvaturen for eksisterende veg. Ved Vika legges ny veg som en utvidelse av dagens veg. Det fører til at den artsrike vegkanten på begge sider av vegen berøres kraftig. Videre tar vegtraseen beslag i litt areal av beiteområde på Grindeker som er rangert med middels til stor verdi. Siden alternativet i praksis er utvidelse av dagens veg, og ny lokalveg legges på østsiden, fører ny veg til at bare mindre deler av beite berøres, anslagsvis en bredde på 10 til 15 meter over en strekning på 200 meter. Fra slutten av Grindekerbeite til Haug berøres ingen områder med spesiell verdi for temaet. lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Fram til Skjervumsmoen har alternativet små er for naturmiljøet. Mellom Skjervumsmoen og Haug berøres flere registrert lokaliteter i forskjellig grad, samt splitting av et hjortevilttrekk. Dette fører til at alternativet har er av et vist omfang for naturmiljøet. Restarealer Restarealer med dyrket mark mellom ny veg og Vigga bør tas ut av produksjon slik at naturlig vegetasjon kan etableres. Elva vil da få tilbake noe av sitt naturlige preg med en gråor-heggeskog mellom elva og ny veg. Dette vil bedre forholdene for plante- og dyrelivet. 57
Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Faunapassasje Opprettholdelse av viltkrysningen ved Skjervumsmoen krever bygging av egen overeller undergang for viltet om det anlegges langsgående viltgjerder ved vegen. Traseen er ikke lagt på bru eller i tunnel, slik at det ikke finnes naturlige krysningmuligheter. Om det ikke anlegges viltgjerde må det lages en opplyst sluse for viltet og skiltes med krysningspunkt for å redusere faren for påkjørsler. Påkjørsler skjer i området, men ikke årlig. Det er derfor tvilsomt at denne krysningen er så viktig at egen viltovergang er påkrevd. Ved kryssinga av bekkene som berøres av alternativet bør det utformes kulverter som kan benyttes som faunapassasjer for mindre dyr. Se ellers generell del om avbøtende tiltak for mer detaljert beskrivelse av faunapassasjer. Områder med alunskifer Skjæringer i alunskifer vil blottlegge skifer, og via oksidasjon føre til fare for forsuring. Drensvann fra disse områdene bør samles og ledes gjennom kalksteinsfilter for å nøytralisere vannet. Hensyn til registrert lokaliteter Veglinja berører flere lokaliteter som er registrert som viktige for det biologisk mangfoldet. Det er spesielt viktig at disse behandles skånsomt i anleggsperioden. Før anleggsperioden starter må disse merkes, slik at anleggsveger og andre inngrep i denne perioden begrenses. De artsrike vegkantene som er registrert ødelegges av ny veg. Jorda som ligger i vegkantene i dag må tas opp og lagres, og tilbakeføres til de nye vegkantene. Frømateriale i jorda vil da føre til at de samme plantene reetableres i vegkantene. Nye vegkanter må absolutt ikke tilsås med standardiserte frøblandinger (rødsvingel). Det vil ødelegge mangfoldet, og hindrer reetablering av de lokale artene. På samme måte må jorda i beitet tas vare på og føres tilbake etter at vegen er ferdig bygd. Ved tilplanting av andre vegkanter må også lokalt frømateriale brukes. Flere naturenger ligger i nærheten av de forskjellige alternativene, og de må ikke forurenset med fremmede planter. Museet på Gjøvik har lokalt frømateriale som kan benyttes. 6.13 Alternativ B2 Vøien Gran Fra parsellstart til Vigga går alternativet på dyrket jord i nærheten av elva. Nærføring og kryssing av Vigga har visse negative effekter siden denne strekningen ikke er kanalisert. B2 har en mer østlig føring enn B1, noe som gjør at alternativet raskt fjerner seg fra Vigga. Traseen går videre over dyrket jord. Den kalkrike enga med liten til middels verdi ved Bråtan blir liggende rett ved traseen og lokaliteten kan ødelegges. Noen bekker krysses av alternativet, men ingen spesielle verdier er knyttet til disse. lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Jarenvatnet og lia vest for vatnet Omfang og er som for alternativ B1. Konsekvens: lite negativ Skjervumsmoen Omfang og er som for alt. B1. middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Grindeker Haug Omfang og er som for alt. B1. lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Fram til Skjervumsmoen har alternativet omtrent samme omfang og som B1. En lokalitet registrert som viktig for det biologiske mangfoldet berøres, mens B1 har en mer negativ nærføring til Vigga. Fra Skjervumsmoen berøres flere registrert lokaliteter, også noen med stor verdi. I tillegg berøres et hjortevilttrekk. 58
Vurdering av omfang og er Faunapassasjer, alunskifer, hensyn til registrerte lokaliteter og restarealer (bare aktuelt ved Hvalskvern) se B1. 6.14 Alternativ B3 Vøien Gran Fra parsellstart til Vigga følger alternativet B2 til de splittes rett sør for bebyggelsen på Gran. Kryss vil ødelegge den kalkrike enga med liten til middels verdi ved Bråtan. Vegen legges så i toløps tunnel rett sør for Gran sentrum. Konsekvenser og omfang blir som B2. Jarenvatnet og lia vest for vatnet Etter tunnelføring går alternativet over dyrket mark og krysser noen mindre grøntområder med liten verdi. Her legges vegen på skjæring i alunskifer i ca. 600 m. Skjervumsmoen Alternativet legges parallelt med dagens rv 4. Kalkskogen på Skjervumsmoen med stor verdi berøres i noe større grad enn B1 og B2, men bare utkanten av lokaliteten påvirkes og skogen fragmenteres ikke. Vilttrekket i dette området blir også påvirket. Etter ny kryssing av dagens rv 4 går alternativet like i nærheten av en gråor-heggeskog med liten til middels verdi, samt at en stor del av en ny kalkskogslokalitet ved Horgenvika med stor verdi berøres kraftig. Vegen tar beslag i nesten hele lokaliteten, og deler den i to. Bare en lite stripe blir liggende igjen mellom ny og gammel veg. Rett etter kalkskogen berøres en ny lokalitet. Vegen legges på fylling over en gråor-heggeskog/sumpskog med middels til stor verdi. Den mest utpreget delen av lokaliteten bevares, men vegen kan føre til forandringer i fuktighetsforhold som skader lokaliteten middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Grindeker Haug Omfang og er som for alt. B1. lite til middels negativt Konsekvens: lite til middels negativ Fram til Gran sentrum berøres en kartlagt Figur 6-4. Dam i beitet ved Haug (lokalitet 47). Den rødlistete arten stor andemat (Spirodela polyrrhiza) finnes i dammen. 59
Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø lokalitet kraftig (som B2). I tillegg fører vegen til at kalkskogen ved Skjervumsmoen berøres noe mer enn B2. Fra Skjervumsmoen berøres flere registrert lokaliteter, også noen med stor verdi. I tillegg berøres et hjortevilttrekk. Samlet bedømmes og omfang omtrent som de foregående alternativene. De samme tiltakene som er beskrevet under B1 er aktuelle, se B1. 6.15 Alternativ B4 Alternativet sammenfaller i sin helhet med B3, bortsett fra at B4 har dagsone og ikke tunnel forbi Gran ungdomskole. Ingen spesielle naturverdier er registrert i tunnelsonen. For dette temaet har B4 lik og omfang som B3, se denne. 6.16 Alternativ B5 Vøien Gran Fra parsellstart til Vigga går alternativet på dyrket jord i nærheten av elva. Nærføring og kryssing av Vigga har visse negative effekter siden dette området er av de få deler av Vigga som ikke er kanalisert. På sammen måte som B2, B3 og B4 går traseen videre over dyrket jord. Den kalkrike enga med liten til middels verdi ved Bråtan blir liggende rett ved traseen, og vil ødelegges som en følge av krysset som er planlagt her. Morstadbekken krysses ved Gran ungdomsskole. Her er det registrert en fukteng med middels til stor verdi for biologisk mangfold. Vegen deler lokaliteten, og alternativet kan føre til endrede vannstandsforhold, noe som vil ødelegge lokalitet totalt. Jarenvatnet og lia vest for vatnet Omfang og er som for alt. B3. Skjervumsmoen Omfang og er som for alt. B3. middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Grindeker Haug Omfang og er som for alt. B3. lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ Fram til tunnelmunningen berøres to kartlagte lokaliteter. I tillegg fører vegen til at kalkskogen ved Skjervumsmoen berøres noe mer enn ved B2. Fra Skjervumsmoen berøres flere registrert lokaliteter, også noen med stor verdi. I tillegg berøres et hjortevilttrekk noe som gjør at alternativet har er av et vist omfang for naturmiljøet. De samme tiltakene som er beskrevet under B1 er aktuelle, se B1. 6.17 Alternativ B6 Vøien Gran Fra parsellstart til Vigga går alternativet på dyrket jord i nærheten av elva. Nærføring og kryssing av Vigga har visse negative effekter siden dette området er av de få deler av Vigga som ikke er kanalisert. Alternativet er videre lagt på dyrket jord, før det går i en lang toløps tunnel. Før tunnel passeres lokaliteten som også berøres av de andre B- alternative (bortsett fra B1). Tunnelføring skåner Morstadbekken,. Etter tunnelen fortsetter traseen over dyrket jord uten spesielle verdier for temaet. Jarenvatnet og lia vest for vatnet Omfang og er som for alt. B3. 60
Vurdering av omfang og er Skjervumsmoen Omfang og er som for alt. B3. middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Grindeker Haug Omfang og er som for alt. B1. lite til middels negativt Konsekvens: liten middels negativ Fra Vøien til tunnelinnslaget krysses Vigga og en registrert lokalitet ødelegges. Lang tunnelføring gjør at B6 ikke beslaglegger så mye areal, men ingen spesielle naturverdier er registret i tunneltraseen. Kalkskogen og hjortevilttrekket ved Skjervumsmoen berøres og flere lokaliteter fra Skjervumsmoen mot Jaren berøres i varierende grad av alternativet. Mest uheldig er splittingen av kalkskogen ved Horgenvika. De samme tiltakene som er beskrevet under B1 er aktuelle, se B1. 6.18 Alternativ B7 Vøien Gran B7 følger B6 nesten fram til tunnelmunningen. Omfanget av inngrep blir derfor som B6. Alternativet går i lang toløps tunnel før det legges parallelt med B1 og B2 nord for Gran sentrum. Denne tunnelen vil trolig delvis måtte drives i alunskifer. Oksidasjon av svovelkis vil trolig gi sur avrenning både via drenssystemet i tunnelen og fra massedeponier. Selv om Jarenvatnet har en forholdsvis høy ph og noe bufferkapasitet, er ikke dette ønskelig, særlig med tanke på vannets vernestatus. Jarenvatnet og lia vest for vatnet Omfang og er som alternativ B1. Den første delen av strekningen fra utgangen av tunnel ved Vassendenvika blir vegen liggende 10 15 meter nærmere Jarenvatnet, uten at dette vurderes å ha mer omfattende er enn B1 og B2. Skjervumsmoen Omfang og er som for alt. B1. middels til stort negativt Konsekvens: middels til stor negativ Grindeker Haug Omfang og er som for alt. B1. lite til middels negativt Konsekvens: liten til middels negativ B7 er alternativet med lengst tunnelføring. Selv om det skåner naturverdier, kan det gi negative er siden det er alunskifer i berggrunnen. I denne vurderingen forutsettes det at det iverksettes avbøtende tiltak i forhold til alunskiferen. Om det ikke blir gjort vil en bli større. Som de fleste andre B-alternativene berøres lokalitet ved Bråtan kraftig. Kalkskogen og hjortevilttrekket ved Skjervumsmoen berøres, samt flere lokaliteter mellom Skjervumsmoen og Janren. De samme tiltakene som er beskrevet under B1 er aktuelle, se B1. I tillegg må tiltak beskrevet under den generelle delen iverksettes i forhold til alunskifer i tunnelsonen. 61
Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Figur 6-5. Oversiktskart med er for naturmiljø, strekning B. 62
Vurdering av omfang og er 6.19 Oppsummering Totalt sett er det moderate konflikter i forhold til naturmiljøet. Det er små forskjeller mellom de ulike A-alternativene. A8 er gitt lite til middels negativt omfang og liten til middels negativ, mens A3 er gitt middels til stort negativt omfang og middels til stor negativ. De andre alternativene er gitt middels negativt omfang og middels negativ. De største konfliktene knyttet til naturmiljøet er: alternativer som skjærer gjennom sammenhengende skogområder alternativer med gjentatte kryssinger av Vigga alternativer med lengre nærføringer til Vigga alternativer som gir større uttak av svovelkisholdig alunskifer ved Gran sentrum alternativer som ødelegger viktige lokaliteter som har verdi for det biologiske mangfoldet alternativer som krysser vilttrekk. 6.20 Tofelts veg Alle vurderingene som er gjort tar utgangspunkt i at ny rv 4 skal ha fire felt. Forskjellen i arealbeslag mellom to- og firefelts veg er liten, men en tofelts veg vil i noen tilfeller ha noe mindre er for naturmiljøet er en firefelts veg. Firefelt fører til en vesentlig forsterking av barrierevirkningen. Trekk over vegen i plan bli vanskelig for dyr grunnet midtdeler. Elg klarer å hoppe over midtdeleren, men for mindre dyr vil dette være en total barriere. En tofelts veg er også smalere, og derfor vil kryssing i plan bli enklere for alle dyr. Siden en tofelts veg blir noe smalere, vil flere av det kartlagte lokalitetene som er beskrevet berøres i noe mindre grad enn beskrevet. Forskjell i bredde varierer, men en firefelts veg vil ta beslag i rundt 5-6 meter mer areal på hver side av ny veg i forhold til tofelt. Det betyr at kartlagte lokaliteter vil berøres noe mindre Det gjelder spesielt beitet ved Haug. En innbyrdes rangering av A-alternativene er: A8 A6 A5 A7 A1 = A2 = A4 A3 A8 kommer best ut grunnet at den bevarer vilttrekket over Myrvang, har minst innvirkning ved Holmen (selv om et vilttrekk berøres) og ligger et stykke unna Hvalskvern. A3 kommer dårligst ut siden alternativet berører flest verdifulle områder. Forskjellen på B-alternativene i forhold til temaet er enda mindre, alle er vurdert med middels negativ. De største naturverdiene er finnes ved Skjervumsmoen og videre mot Haug, og her er alternativene like. Av B-alternativene er B5 vurdert som det dårligste. Som eneste alternativ ødelegger det en lokalitet ved Gran ungdomsskole med midels til stor verdi. Alle de andre alternativene vurderes som likeverdige, såfremt det iverksettes avbøtende tiltak som hindrer sur avrenning fra tunnelsonen til B7 som går i alunskifer. 63
Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Tabell 6-1. Oppsummering av er for naturmiljø, strekning A. KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av vurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper NATURRESSURSER Naturmiljø I influensområdet er de vesentligste verdiene knyttet til lokaliteter som er registrert som viktige for biologisk mangfold. Vigga og sammenhengende grøntstrukturer som er leve- og trekkområder for hjortevilt er også viktig. Tre steder skiller seg ut med spesielle verdier, området ved Kjørven Myrvang med flere lokaliteter og hjortevilttrekk, Holmen med hjortevilttrekk og flere lokaliteter og Hvalskvern der Vigga har bevart sitt opprinnelige preg. Samlet sett er verdien for naturmiljøet i området vurdert å ha middels verdi. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg. Alternativ A1: Veg vest for Vigga. 0-alternativet opprettholder dagens situasjon. Alternativet krysser et vilttrekk og berører en rikmyr ved Kjørven nedre. Ellers er alternativet stort sett lagt på dyrket jord fram til Holmen. Ved Holmen krysses et hjortevilttrekk, samt at Vigga er planlagt omlagt, noe som vil ødelegge en gråor-heggeskog med liten til middels verdi og en sandsvalekoloni. Fra Holmen til Vøien legges A1 på dyrket jord i nærheten av Vigga uten at det bedømmes å ha stor. Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Sammenligningsalternativet har per definisjon ingen er c) Ingen d) Middels negativ Alternativ A2: Veg parallelt med eksisterende fram til Volla. Skrår over mot vest. Som A1 fra Volla. Alternativet har samme startpunkt som A1, men krysser Vigga og legges parallelt med dagens rv 4 fram til Dalby der en rikere sumpskog vil ødelegges av alternativet og et vilttrekk krysses. Vigga krysses og alternativet sammenfaller med A1. Ved Holmen krysses et hjortevilttrekk, samt at Vigga er planlagt omlagt, noe som vil ødelegge en gråor-heggeskog med liten til middels verdi og en sandsvalekoloni. Fra Holmen til Vøien legges A1 på dyrket jord i nærheten av Vigga uten at det bedømmes å ha stor. c) Ingen d) Middels negativ Alternativ A3: Som A1, men følger Viggas form ved passering av Bjørge. Alternativet har samme startpunkt som A1 og følger det alternativet til Bjørge. Et vilttrekk krysses og en rikmyr berøres ved Kjørven nedre Ved Holmen krysses et nytt hjortevilttrekk, samt at Vigga er planlagt omlagt, noe som vil ødelegge en gråor-heggeskog med liten til middels verdi og en sandsvalekoloni. Sør for Bjørge legges alternativet nærmere Vigga i et område som er rangert med stor verdi grunnet at elva har sitt naturlige elveløp i behold her. Elva berøres ikke direkte, noe som begrenser omfanget. Den kalkrike enga ved Kvernbakken med liten til middels verdi deles av alternativet, og vil bli fullstendig ødelagt. c) Ingen d) Middels til stor negativ (-) Alternativ A4: Som A1 fram til Volla. Herfra på østsiden av Vigga. Som A3 fra passering av Bjørge. Alternativet krysser et vilttrekk og berører en rikmyr ved Kjørven nedre. Vigga krysses ved gamle Hadeland meieri, og legges på en beitemark fram til kommunegrensa. Her skjærer alternativet tvers gjennom en beitemark med stor verdi, som vil bli fullstendig ødelagt. Et hjortevilttrekk med middels verdi og stor sårbarhet splittes også av vegen her. En reirplass for hønsehauk ligger i nærheten dette området. Videre nordover er alternativet lagt på dyrket jord før Vigga krysses ved Dynnasvingen i et område som er rangert med stor verdi grunnet at elva har sitt naturlige elveløp i behold her. Elva berøres ikke direkte, noe som begrenser omfanget. Den kalkrike enga ved Kvernbakken med liten til middels verdi deles av alternativet, og vil bli fullstendig ødelagt. c) Ingen d) Middels negativ 64
Vurdering av omfang og er Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) Alternativ A5: Ny veg øst for Sand. Tunnel gjennom dalsiden øst for Volla. Som A4 fra Holmen. Alternativ A5 tar av fra eksisterende rv 4 ved fylkesvegen til Nordre Oppdalen. En gråor-heggeskog ved vegen berøres av alternativet, og vil trolig ødelegges totalt. Fram til tunnelinnslaget er ingen andre spesielle verdier tilknyttet naturmiljøet registrert, og tunnelen gjør at viltkryssingen over Myrvang ikke berøres. Etter tunnelføring legges vegen i et beiteområde som ikke har registrerte verdier for naturmiljøet. Rett etter kommunegrensa skjærer vegen gjennom et tidligere beite som er tilplantet med gran. Beitet er registrert med middels til stor verdi. Hønsehauk hekker i nærheten av beitet, men reiret berøres ikke direkte av traseen. Et vilttrekk går også over vegen i dette området. Videre nordover er alternativet lagt på dyrket jord før Vigga krysses ved Dynnasvingen i et område som er rangert med stor verdi grunnet at elva har sitt naturlige elveløp i behold her. Elva berøres ikke direkte, noe som begrenser omfanget. Den kalkrike enga ved Kvernbakken med liten til middels verdi deles av alternativet, og vil bli fullstendig ødelagt. Samlet vurdering c) Prissatte d) Ikke-prissatte a) Ingen b) Middels negativ Alternativ A6: Veg med utgangspunkt i eksisterende kryss på Sand føres inn i tunnel som alt. A5. A6 starter i dagens rundkjøring ved Sand, men svinger raskt inn mot dalsiden nord for Sannstad. Ingen områder med spesielle verdier er registrert på denne strekningen bortsett fra at Vigga krysses. Tunnel medfører ikke konflikt forbi Volla. Etter tunnelføring legges vegen i et beiteområde som ikke har registrerte verdier for naturmiljøet. Rett etter kommunegrensa skjærer vegen gjennom et tidligere beite som er tilplantet med gran. Beitet er registrert med middels til stor verdi. Hønsehauk hekker i nærheten, men reiret berøres ikke direkte av traseen. Et vilttrekk går også over vegen i dette området. Videre nordover er alternativet lagt på dyrket jord før Vigga krysses ved Dynnasvingen i et område som er rangert med stor verdi grunnet at elva har sitt naturlige elveløp i behold her. Elva berøres ikke direkte, noe som begrenser omfanget. Den kalkrike enga ved Kvernbakken med liten til middels verdi deles av alternativet, og vil bli fullstendig ødelagt. a) Ingen b) Middels negativ Alternativ A7: Ny veg øst for Sand med kryssløsning som A5. Før inngang til tunnel krysser vegen vestover, faller sammen med A2 og koples til alternativ A1 vest for Volla. Alternativ A7 starter som A5 sør for Roa, og følger dette alternativet til det legges i tunnel. Dette fører til at også A7 ødelegger en gråor-heggeskogen. A7 er ikke lagt i tunnel, men fortsetter nordvestover og skjærer gjennom sumpskogen med middels til stor verdi ved Myrvang. Et hjortevilttrekk deles også av vegen her. Ved Holmen krysses et nytt hjortevilttrekk, samt at Vigga er planlagt omlagt noe som vil ødelegge en gråor-heggeskog med liten til middels verdi og en sandsvalekoloni. Fra Holmen til Hvalskvern legges A7 på dyrket jord nær Vigga uten at det bedømmes å ha stor. a) Ingen b) Middels negativ Alternativ A8: Alternativet er identisk med A5 fram til kommunegrensa. Herfra krysser A8 over dalbunnen mot vest og er identisk med A1 fra Dynna. Alternativet starter som A5 og A7. En gråor-heggeskog ved vegen berøres av alternativet, og vil trolig ødelegges totalt. Fram til tunnelinnslaget er ingen spesielle verdier tilknyttet naturmiljøet registrert, og tunnelen gjør at viltkryssingen over Myrvang ikke berøres. Etter tunnelføring legges vegen i et beiteområde som ikke har registrerte verdier for naturmiljøet. Ved kommunegrensa spares beitemarka som ødelegges av A4-A6, men sandsvalekolonien vil trolig gå tapt. Vigga passeres og alternativet legges på dyrket mark til Vøien uten at det bedømmes å ha stor for dette temaet. a) Ingen b) Liten til middels negativ - (-) Utelatte er Konsekvenser av massedeponier som følge av overskuddsmasser er ikke vurdert. 65
Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport naturmiljø Tabell 6-2. Oppsummering av er for naturmiljø, strekning B. KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av vurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper NATURRESSURSER Naturmiljø I influensområdet er de vesentligste verdiene knyttet til verneområdene Jarenvatnet og Hovstjernet, Vigga, sammenhengende grøntstrukturer og forskjellige registrerte lokaliteter. Jarenvatnet og lokaliteter ved vannet er spesielt verdifulle, og er av nasjonal betydning. Verneområdene berøres ikke av noen av alternativene. Verdier som er dokumentert i verneområdene gjør at delstrekning B samlet sett gis stor verdi. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av er (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg Alternativ B1: Veg på fylling i forholdsvis rett linje fram mot Gran. Kryss i plan med rundkjøring før Gran. Veg i tunnel under Gran sentrum. Veg mellom jernbanen og eksisterende riksveg fram mot Tangen. 0-alternativet opprettholder dagens situasjon. Alternativet er lagt i nærføring med Vigga fra Hvalskvern til Gran sentrum. Vigga er her gitt stor verdi siden den har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Fra Gran sentrum til Skjervumsmoen berøres ingen områder som er verdsatt i forhold til biologisk mangfold. Ved Skjervumsmoen tas det litt arealbeslag i en kalkskog med stor verdi og et hjortevilttrekk passeres. Videre berøres flere lokaliteter med stor og middels verdi for biologisk mangfold, med total ødeleggelse av en liten kalkskog ved Horgenvika som den største negative en. Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Sammenligningsalternativet har per definisjon ingen er c) Ingen d) Middels negativ Alternativ B2: Vegen skrår over mot øst etter passering av Vigga og kommer inn mot Gran sentrum øst for eksisterende veg. Videre som B1. Alternativet har samme startpunkt som B1, men legges østover på dyrket mark. En kalkrik eng med liten til middels verdi ved Bråtan kan ødelegges av vegen. Traseen sammenfaller med B1 ved Gran sentrum, og ingen områder som er verdsatt i forhold til biologisk mangfold berøres. Ved Skjervumsmoen tas det litt arealbeslag i en kalkskog med stor verdi og et hjortevilttrekk passeres. Videre berøres flere lokaliteter med stor og middels verdi for biologisk mangfold, med total ødeleggelse av en liten kalkskog ved Horgenvika som den største negative en. c) Ingen d) Middels negativ Alternativ B3: Planfritt kryss ved Vøien. Veg i kort tunnel øst for Gran sentrum. Alternativet har samme startpunkt som B1 og B2 og går østover på dyrket mark. En kalkrik eng med liten til middels verdi ved Bråtan vil ødelegges fullstendig av veg og kryss. Alternativet legges i tunnel som kommer ut ved Hov. Ingen spesiell verdier er registrert før Skjervumsmoen der det tas arealbeslag i en kalkskong med stor verdi og et hjortevilttrekk passeres. Videre berøres flere lokaliteter med stor og middels verdi for biologisk mangfold, med ødeleggelse av en liten kalkskog ved Horgenvika som den største negative en. c) Ingen d) Middels negativ Alternativ B4: Som alternativ B3, men med veg i skjæring i stedet for tunnel. Alternativet sammenfaller i sin helhet med B3, bortsett fra at B4 har dagsone og ikke tunnelsone. Ingen spesielle verdier er registrert i tunnelsonen. For dette temaet har B4 lik og omfang som B3, se denne. c) Ingen d) Middels negativ 66