«E6 Kolomoen Arnkvern»

Transkript

1 «E6 Kolomoen Arnkvern» Byggeplan Hæhre prosj.nr: TEKNISK NOTAT Utarbeidet av: Dok.nr /Tema: NO-PL-08 Tittel: Reguleringsplan Kolomoen - Kåterud Dato: Fra: Til: Iver Reistad Rev. Dato Beskrivelse Sign. Hæhre Entreprenør AS Hæhre Entreprenør AS Postboks 279 Postboks Sandvika Org. nr.: NO MVA 3370 Vikersund Tlf: Tlf: Fax: Fax:

2 Side 2 av 8 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for endringsforslaget Foreslått løsning Unngå utgraving av forurensa masser Justert veglinje ligger over alunberget Støyvoller kompenserer for støyulemper Virkninger av forslaget Landskapsvirkning Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø, forurensing og vannmiljø Kulturmiljø Naturressurser, landbruk Støy... 8

3 Side 3 av 8 1 Innledning Betonmast Hæhre er i gang med bygging av E6-parsellen Kolomoen Arnkvern. Prosjektet bygges som en totalentreprise og Hæhre har dermed også ansvaret for byggeprosjektering av anlegget. I forbindelse med denne prosjekteringen er det avdekket at det vil være gunstig å justere veggeometrien for en del av reguleringsplanen for E6 Kolomoen - Kåterud vedtatt Den aktuelle strekningen strekker seg fra Tunstad bru (Gamle Stangeveg) og ca. 1,2 kilometer nordover. Det er vår vurdering at dette er endringer som "i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder", jfr. plan og bygningslovens 12-14, andre ledd. Vi ber derfor om at planendringen gjennomføres med en forenklet behandling. Etter avtale med Stange kommune legges endringene fram gjennom dette notatet. Forslaget innebærer ikke noen endringer av plankart eller bestemmelser, men er en endring av den tekniske planen innenfor reguleringsformålet for offentlig veg. I notatet redegjøres det for endringsbehovet som er avdekket, hvordan dette er tenkt løst og konsekvensene av endringen. 2 Bakgrunn for endringsforslaget I byggeprosjekteringen av E6-linja har en hele vegen søkt å optimalisere linja for å redusere ulemper for omgivelsene, redusere inngrep i anleggsperioden og redusere kostnadene ved prosjektet. Gjennom arbeidene som har pågått vinteren og våren 2018 har Betonmast Hæhre fått en mye bedre oversikt over dybden til alunskifer på den aktuelle strekningen nord for Tunstad bru. Alunskifer byr på utfordringer for omgivelsene og det er spesielt to forhold som har vært fokus for prosjekteringen: - Utgravd alunskifer regnes som spesialavfall som må deponeres på godkjent deponi. - Alunskifer er en krevende bergart som gir sur avrenning dersom den blir eksponert for luft og vann. Ved graving av skjæringer og senkning av grunnvannstand i alunberget vil en få slik eksponering og sur avrenning vil øke. Surt vann vil også løse ut tungmetaller og uran fra berg og løsmasse, slik at dette føres med vannet ut i bekker og elver. Det er svært viktig å unngå eller minimere senkning av grunnvannstanden i området og redusere mengden vann som dreneres mot nytt vegtrau, så noe høyere e linje er et godt og forebyggende miljøtiltak for å hindre sur avrenning. I Miljødirektoratets veileder M-310, kapittel 5.7 er det klare anbefalinger til ikke å senke grunnvannet permanent i områder med potensielt syredannende bergarter, og det advares mot å etablere høydesprang som skjæringer, byggegroper og tunneler. Nærmere omtale av konsekvenser ved utgraving i områder med syredannende grunn er gitt i vedlagte notat "NO-YM-03 Behov for å redusere utgravingsdybde for ny E6 Kolomoen Arnkvern." 3 Foreslått løsning 3.1 Unngå utgraving av forurensa masser Når en støter på forurensingsfare som i dette tilfelle har Nye Veier som tiltakshaver og Betonmast Hæhre som entreprenør en plikt til å unngå forurensning og et ansvar for å redusere avfallsmengdene (Forurensningsloven 7). Dette er også hjemlet i Forurensningsloven 2. punkt 3 hvor det står: For å unngå og begrense forurensning og avfallsproblemer skal det tas utgangspunkt i den teknologi som ut

4 Side 4 av 8 fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de beste resultater. Det vises videre til Miljødirektoratets skisse til ønsket planlegging av massedisponering, og hvilken prioritering de ulike tiltakene bør ha. Massedisponeringshierarki ved forurensede masser Det første valget er å hindre at overskuddsmasser med forurensing og her er det et mulig og godt valg. Ved å redusere dybden på utgraving kan en unngå å gå ned i alunskiferen. I dette tilfellet er det ikke et akseptabelt alternativ å bruke eventuelle alunskifermasser som byggeråstoff eller til terrengarrondering (trinn to og tre i figuren), til det har massene for høyt forurensingsnivå. Dumping og deponering på godkjent deponi på Heggvin er siste valg, og skal så lang det er mulig unngås. 3.2 Justert veglinje ligger over alunberget På strekningen fra nord for Tunstad bru og en drøy km nordover (fra ca. profil til 12500) innebærer dette at det er prosjektert en justering av lengdeprofilet på vegen i forhold til regulert løsning, for å unngå uttak av unødvendige mengder alunskifer.

5 Side 5 av 8 Oversiktskart som viser strekningen der linja er justert markert med brun farge Prosjektert linje nord for Tunstadbrua, stiger noe raskere mot nord enn regulert linje. Stigningen er tilpasset bergoverflaten slik den nå er registrert. Veglinja er lagt på et nivå som gjør at en unngår å gå ned i alunberget, men legger frostsikringslag og vegoverbygning over berget. Lengdeprofil for vegen på strekningen. Øverst fra profil , nederst videre fra profil Lengdeprofilen viser forskjellen mellom linja som var tegnet i reguleringsplanen (grønn strek, og det nye forslaget (rød strek). Den største forskjellen mellom prosjektert og regulert veg er på strekningen Prosjektert linje er her ca. 2,5 meter høyere enn regulert linje og gir en utgraving i ca.

6 Side 6 av 8 1 meters dybde under dagens terreng, mens regulert linje gir utgraving i 3-4 meters dybde. På de tilstøtende strekningene ( og ) er forskjellene mindre. Den prosjekterte linja gir derfor store reduksjoner i utgravde masser. Det er anslått at det nye forslaget samlet sett vil kunne redusere utgravingen av masser med ca m 3 (faste masser), av dette vil ca m 3 være alunskifer som må deponeres på spesialdeponi på Heggvin avfallsplass m 3. tilsvarer lastebillass. Vedlagt følger tegninger som viser plan- og lengdeprofil for vegen (C106-E og C107E), samt utvalgte tverrsnitt av vegen. 3.3 Støyvoller kompenserer for støyulemper Den opprinnelige linja fra reguleringsplanen gikk i skjæring på en lengre strekning enn den forslåtte linja. Dermed reduseres den støydempende effekten av at linja ligger lavt i terrenget. For å kompensere for dette foreslås det at det arealet en sparer ved mindre skjæringer benyttes til å etablere støyvoller langs vegen på begge sider. Støyvollenes utstrekning er vist i figuren under. På vestsida av vegen er vollen prosjektert med en høyde på 1, 8 meter over vegbanen fra profil til I tillegg ligger den en støyvoll md ca. en meters høyde over toppen av skjæringa fra ca. profil til På østsida av vegen er det også lagt inn en lav voll (ca. en meter over toppen av skjæringa) fra profil til ca Derfra til profil har vollen en høyde på 1,8 meter over kjørebanen. Det er også lagt inn en støyvoll fra profil til 13030, med høyde1,8 meter. Målsettingen har vært at støyvollene skal gi minst like gode eller bedre støynivåer ved berørte eiendommer som i reguleringsplanen, selv om hastigheten på vegen i mellomtiden er økt fra 100 til 110 km/t. Støynivå for berørt bebyggelse er påført ved eiendommene. Til venstre for skråstreken er støynivå beregnet med regulert løsning og fartsgrense 100 km/t, til høyre for skråstreken er prosjektert løsning og fartsgrense 110 km/t. Gule tall angir støynivå i gul sone ((55-65 db), og grønne tall angir støynivå under tiltaksgrensen på 55 db.

7 Side 7 av 8 Figuren viser støynivået slik de ble beregnet i reguleringsplanen, sammenlignet med støynivå slik de er beregnet nå, men ny veglinje og foreslåtte støyvoller. Som det går fram av figuren har alle eiendommene lavere støynivå med den nye løsningen.. Det er altså en betydelig effekt av de foreslåtte støytiltakene. 4 Virkninger av forslaget 4.1 Landskapsvirkning E6 på denne strekningen ligger i et storskalalandskap, i dagens situasjon som en linjemarkering på det høyeste draget i terrenget. Store åpne jorder, med mindre skogsområder innimellom, omkranser vegen. Regulert veg lå godt skjermet fra omgivelsene, men samtidig som et tydelig skjær inn i landskapet sett langs veglinja. Foreslått ny linje ligger høyere og det er behov for støy- og visuell skjerming langs linja. For naboskapet vil en voll på 1,8 m være lite oppfattbar i det store åpne landskapet, den vil samtidig visuelt skjerme slik at personbiltrafikken blir lite synlig fra området rundt Langs E6 i dag ligger det mindre skogsbryn, det bør vurderes å bevare/gjenskape mindre områder med skog for å ivareta bruddeffekten disse gir. Viltgjerde på baksiden av vollen vil i noen grad fortsatt forsterke den horisontale veglinja, men i mindre grad enn regulert løsning. På innsida av vollen, mot E6, vil vegetasjonen bli holdet nede som en del av vegvedlikeholdet. For å unngå at vegetasjon vokser opp på utsida av vollen og gir en markert skog som hindre utsyn ønsker Betonmast Hæhre å innføre et vedlikehold også for denne delen av veganlegget som hindrer at vegetasjon vokser opp. Det vil bli gjennomført så hyppig rydding langs utsida av vollen at vegetasjonen holdes nede. Bilder som viser utsikten fra de ulike eiendommene, samt oversiktsbilder ligger som vedlegg bakerst i notatet 4.2 Nærmiljø og friluftsliv Området det gjelder er i liten grad benyttet til friluftsliv, og endringen innebærer ingen forskjell fra opprinnelig regulert forslag for friluftslivet. Nærmiljøeffekten av tiltaket er i hovedsak knyttet til støy. Siden forslaget innebærer en forbedring av støybildet for de berørte eiendommene kan tiltaket anses å ha en positiv nærmiljøeffekt 4.3 Naturmiljø, forurensing og vannmiljø Det nye forslaget innebærer at vegen bygges innenfor det opprinnelig regulerte arealet. Det vil ikke berøre andre naturmiljøer enn det som er forutsatt i reguleringsplanen. Den største forskjellen vil være knyttet til reduksjonen av sur og forurenset avrenning og den effekten dette vil ha for bekker og elver som avrenningen vil ende opp i. Sur avrenningen påvirker vannlevende organismer og kan skade plante- og dyrelivet i vassdragene på en negativ måte. Det nye forslaget vil gi en betydelig reduksjon i slik avrenning, og dermed en mindre belastning på omgivelsene. Samlet sett er det vurdert at endringen har en markert positiv effekt på naturmiljøet

8 Side 8 av Kulturmiljø Siden vegen bygges innenfor samme avgrensing som i reguleringsplanen berøres ingen nye kulturminner eller kulturmiljøer. Endringen har ingen effekt på kulturmiljøet. 4.5 Naturressurser, landbruk Den nye veglinja benytter samme areal som opprinnelig regulert linje. Det blir ingen nye beslag av dyrka mark. Det er lagt vekt på at støyvollene skal ligge innenfor regulert areal, og at det ikke skal være behov for arrondering av terrenget utenfor vegarealet. Forslaget innebærer ingen endring for landbruket. Andre naturressurser berøres ikke 4.6 Støy Støytiltak er en del av den forslåtte endringen, og er vist i kapittel 3.3. Forslaget innebærer en bedring av støybildet for alle berørte eiendommer. Se ellers omtalen i kapittel 3.3 Resultatet innebærer at behovet for lokale støytiltak ved hver enkelt eiendom blir redusert. Vedlegg Illustrasjoner - modellbilder Plan- og profiltegninger (C106E og C107E), Utvalgte tverrprofiler langs vegen NO-YM-03 Behov for å redusere utgravingsdybde for ny E6 Kolomoen Arnkvern