ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I FORBINDELSE MED OMRÅDEREGULERINGSPLAN Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 03.06.2016. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Gjerdrum kommune Kontaktperson hos oppdragsgiver: Kjell Carlsen Referanse: Fjeldstad, H. 2016. Ask sentrum kartlegging av naturtyper i forbindelse med områdereguleringsplan. Miljøfaglig Utredning notat 2016-N10. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har registrert naturmangfold i to naturområder i forbindelse med områdereguleringsplan for Ask sentrum i Gjerdrum kommune. I vest er det planlagt grønnstruktur i en liten rest av ravinelandskapet i området. Området har fragmenter av gråor-heggeskog og gjengroende beitemark, men ble ikke funnet grunnlag for avgrensning av noen naturtyper. I øst er det satt igjen et turdrag nede i en ravine. Ravinen er stabilisert med fyllmasser og her er det heller ikke funnet verdifulle naturtyper. Oppslag av rødlistearten ask (VU) ble registrert i ravinen i vest. Begge områder hadde forekomst av svartelistearten rødhyll (HI). Det bør tas hensyn slik at ikke svartelistede arter spres ved masseforflytning. 1 Innledning... 2 2 Utbyggingsplan... 3 3 Naturmangfold... 3 4 Fremmede arter... 6 5 Omfang... 6 6 Vurderinger i forhold til utredningskrav i naturmangfoldloven... 7 7 Vurdering av konsekvens... 7 8 Kilder... 8
2 1 Innledning På oppdrag fra Gjerdrum kommune har Miljøfaglig Utredning AS utført en kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdereguleringsplan for Ask sentrum. To avgrensede områder innenfor planen er registrert med hensyn til naturmangfold. Figur 1 Kart over planområdet ved Ask sentrum Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no
3 2 Utbyggingsplan Området ligger vest for Ask sentrum. På plankartet under er de to undersøkte områdene angitt ved piler. Område 1 er regulert som Grønnstruktur (G1) og område 2 er regulert som Turdrag 1 (TD1). Figur 2 Områdereguløeringsplanen for Ask sentrum med angivelse av områder der naturmangfold ble registrert (Gjerdrum kommune 2014). 3 Naturmangfold Planområdet ble oppsøkt den 27.05.2015. Været var pent og veksesongen var kommet godt i gang. Forholdene var gode for registrering av de fleste artsgrupper. Begge de undersøkte områdene utgjør rester av det opprinnelige ravinelandskapet i området, og løsmassekartet fra NGU viser at hele området er opprinnelig dekket av mektige marine havavsetninger (NGU 2016). Mens område 1 fremdeles er relativt intakt, er område 2 delvis ødelagt som naturområde med stabilisering av ravinen ved utfylling. Det foreligger ingen registreringer av naturtyper eller rødlistearter i området fra før (Naturbase 2016, Artsdatabanken 2016). Område 1 er lokalisert vest for Ask sentrum og sør for Åsgård. Det utgjør en liten rest av ravinelandskapet i området. Området bærer preg av tidligere tradisjonelt bruk med beite som har opphørt med påfølgende gjengroing. I øst er det et mindre granbestand på toppen med rester etter beitebruk og i åpnere partier i skråningen ned i ravinen inngår gjengroende beitemark med arter som firkantperikum, rød jonsokblom, ryllik, teiebær, markjordbær, tveskjeggveronika og hårfrytle, her inngår også arter som sølvbunke og bringebær med oppslag av osp og høyrisikoarten rødhyll (HI). I bunnen av ravinen er et fuktdrag med noe sumpvegetasjon som bekkeblom, bekkekarse, skogsivaks, mjødurt, og omkring står en relativt ung vegetasjon med gråor og heggeskog. På den framstikkende Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no
4 vollen sentralt i området er det også et åpnere part i med gjengroende beite, men her er artsmangfoldet fattigere og har et noe nitrofilt preg. I vest er en ung blandingsskog med lauv og gran. Her er også spor etter beiting. I nordvest ble det registrert noe oppslag av ask (VU) i fuktigere partier ned mot bu nnen av ravinen. Bortsett fra noe eldre granskog i øst er skogen relativt ung og hogstpåvirket med lite innslag av død - ved. I nord er fyllt ut noe masser ned i ravinen sam noe søppel. Området blir for lite og påvirket til å bli vurdert som verdifull ravine dal, jfr. faktaark for naturtypen (Erikstad 2014). Figur 3 Ravineområdet er regulert som grønnstruktur, her er grensene fra reguleringsplanen tegnet inn på flybilde. Figur 4 Sump i bunnenav ravinen med bekkeblom og skogsivaks (til venstre), Granskog i øst med spor etter beite. Foto: Helge Fjeldstad
5 Figur 5 Oppslag av rødlistearten ask (VU) til venstre og utfylling i nord i ravinen (til høyre). Foto: Helge Fjeldstad Figur 6 I område 2 er ravinen regulert som turvei, her er grensene fra reguleringsplanen tegnet inn på flybilde. Område 2 ligge helt inntil A sk sentrum. Området fremstår urbant og er til dels forsøplet mot bebyggelsen i øst. Mot vest grenser ti l det dyrka mark. Bunnen av dette ravinestystemer et i dag fyllt opp med steinmasser. Skogen i området er i hovedsak ung lauvskog dominert av gråor. I vest er det også innslag av noe litt eldre granskog. I den østvendte siden av ravinen inng år noe gjengroe nde tidligere bei temark med bl.a. knollerteknapp. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert i området.
6 Figur 7 Område 2 ligger rett vest for Ask sentrum. Til vestre sees ravinedalen som er stabilisert med steinmasser, og til høyre ung gråorskog med forsøpling. Foto: Helge Fjeldstad 4 Fremmede arter I begge delområde ble den svartelistede arte n rødhyll registrert spredt. Norsk navn Latinsk navn Status Mengde Rødhyll Samb ucus racemosa HI Spredt i området 5 Omfang Omfanget for det biologiske mangfoldet av reguleringsplanen vurderes som lite. I f orbindelse med utbyggingen bør det tas hensyn til at det finnes svartelistede arter i området og at disse ikke spres ved ma sseforflytning etc.
7 6 Vurderinger i forhold til utredningskrav i naturmangfoldloven Her vurderes 8-10, mens 11 om prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren, samt 12 om prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder overlates til utbygger selv å besvare. 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Denne fagrapporten er utarbeidet for å vurdere verdier og konsekvenser på naturmangfoldet i utredningsområdet. Utredningen har vært basert på standard metodikk for verdisetting og konsekvensvurderinger. Kartleggingene har fanget opp både arters forekomst i området, utbredelsen til ulike naturtyper og tilstanden til naturtyper er beskrevet. Det har vært lagt vekt på forekomst av rødlistede arter og verdifulle naturtyper, med grunnlag i nasjonale oversikter over slike. Gjennom både generelle vurderinger av omfang og spesifikke vurderinger av de verdisatt lokaliteter er virkningene av planlagt tiltak på dem gjennomgått. Vurderingene er basert på generell kunnskap om artene sine krav til livsmiljø og naturtypene sine viktige kilder til variasjon. 9 Føre-var prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget, gjennom datainnsamlingen vurderes som relativt godt. Usikkerheten knyttet til forekomst av naturtyper (og rødlistearter) er vesentlig redusert gjennom registreringene som nå foreligger. Det er imidlertid behov å anvende føre-var-prinsippet for utbyggingsprosjektet mht planer for masseforflytning slik at ikke svartelistearter spres. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Ingen verdifulle naturtyper blir berørt av utbyggingen og den samlede belastningen på økosystemet vurderes som liten. 7 Vurdering av konsekvens Konsekvensene av planene slik de foreligger vurderes som små.
8 8 Kilder Skriftlige kilder: Artsdatabanken 2015. Tjenesten Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/. Erikstad L. 2014. Utkast til faktaark, Geotoper. Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B. H. & Mjelde, M. 2012. Sammenhengen mellom rød- lista for naturtyper og DN-håndbok 13. Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle na- turtyper. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012:26. 49 s. ISBN: 978-82- 8138-592-4 Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Miljødirektoratet 2015. Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealisprosjektet. Internett: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. NGU 2016. Løsmassekart på nett http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ Gjerdrum kommue 2014. Områdereguleringsplan for Ask sentrum.