VI VIL, VI KAN, VI GJØR DET. Momarka barnehage



Like dokumenter
ÅRSPLAN FOR KREKLING

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

ÅRSPLAN FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

ÅRSPLAN FOR OKKENHAUG BARNEHAGE

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Hei alle sammen. Som barnehage har vi handlingsplaner for ulike formål, også mobbing.

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

ÅRSPLAN KASPER

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Fladbyseter barnehage 2015

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

HOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER:

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Barnehagens progresjonsplan

Blåbærskogen barnehage

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Velkommen til foreldremøte i Setskog barnehagen Lek og vennskap i barnehagen Div.info Hverdagens innhold i barnehage/på avdelingen

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

PERIODEPLAN FOR KREKLING

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

Årsplanen skal vise innsiden av barnehagen for dem som befinner seg på utsiden.

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

E-post til barnehagen:

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Tronstua barnehage

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

AVDELING FOR OPPVEKST

AVDELING FOR OPPVEKST

ÅRSPLAN 2012 / 2013 YTTERØY BARNEHAGE SKOGSTJERNA

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Helsefremmende arbeidsplass. Prosjekt Reipå barnehage

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Årsplan Hvittingfoss barnehage

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Handlingsplan mot mobbing

Å rsplan for Hol barnehage

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

ÅRSPLAN FOR OKKENHAUG BARNEHAGE

TURDAGER Vi bruker nærmiljø når vi går på tur. Barnas viser stor glede når de besøker nye lekeplasser, og det styrker vennskap mellom barna på en

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Våren. Elvland naturbarnehage

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan for Støtvigenga barnehage

- et godt sted å være - et godt sted å lære

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

Kropp, bevegelse og helse

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Barnehagen mål og satsingsområder.

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

EKNE BARNEHAGE ÅRSPLAN BLÅ AVDELING 2013/2014

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Overordnet handlingsplan

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

MEBOND BARNEHAGE

De eldste i barnehagen

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom

HALVÅRSPLAN FOR. Høsten 2015 ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Bygg: Rognbudalen

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017

Pedagogisk tilbakeblikk

HAMPEHAUGEN BARNEHAGE

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

Ellingsrud private barnehage Årsplan

FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Transkript:

VI VIL, VI KAN, VI GJØR DET Momarka

Halsan/Momarka oppvekstsenter, (fra 2000) - Åpnet i 1990 som en to avd - Senere base for familiene og en avd i grendahuset. Kommunen som eier og arbeidsgiver Ligger sentralt i landlige og naturskjønne omgivelser 5 avdelinger, 74 barn, 22 ansatte (8 fagarbeidere, 5 ped.ledere, 1 lærling, 1 styrer, 5 assistenter, 1 spes ped, 1 øremrk, 1 musikkpedagog, vaktmester, renholder Student og lærlingebedrift Momarka

MULIGHETSORIENTERT Momarka VI VIL BIDRA TIL Å UTVIKLE ET TRYGT OG GODT SAMFUNN, GJENNOM Å STYRKE BARN OG VOKSNES EVNE TIL Å TA VARE PÅ SEG SELV OG ANDRE LØSNINGSFOKUSERT STØTTENDE

Verdivalg, et eksempel: Momarka Enten vi vil det eller ikke formidler vi voksne verdier og holdninger til barna i løpet av en hverdag, og derfor må vi ha et reflektert forhold til denne formidlingen. En verdinøytral er både umulig eller ønskelig. Derfor er det nødvendig at vi voksne har en bevisst holdning til verdivalgene vi foretar oss som oppdragere! EKS: TRAFIKKOPPDRAGELSE=VERDIVALG SATT I SYSTEM(bevisste valg) (verdivalg handler også om lojalitet til bestemmelser og vedtak).

Hvordan planlegger vi, -arbeidsredskap, utviklingsarbeid: Momarka Kommunaldelplan oppvekst Virksomhetsplan som gjelder for fire år.(2010-2014) - Satsningsområder som bygger på Årsplan for avdelingene Periodeplaner.. Pedagogisk Utviklingsarbeid,prosjektarbeid, noen eksempler av verdivalg: - trafikkoppdragelse - ns identitesprosess, voksenrollen-kvalitet - vennligst forstyrr (redd barna), utarbeidet beredskapsplan for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn i 2009. - læringsstrategier som metode, samarbeid /skole - Webster Stratton - MIB - Voksenrollen - Samarbeid for et bedre arbeidsmiljø - Nettverksarbeid trafikkoppdragelse

UTVIKLINGSARBEID, PROSJEKTARBEID, NOEN EKSEMPLER: Samarbeid for et bedre arbeidsmiljø Bakgrunn og mål Momarka 1.Bakgrunn Et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Norsk sykepleierforbund og KS Nord Trøndelag. Disse har invitert bl a Levanger kommune til å delta i prosjektet: Samarbeid for et godt arbeidsmiljø i Nord-Trøndelag. Momarka ble invitert til å delta i prosjektet.

1.2 Mål / mandat for prosjektet Mål: Mandat:Samarbeid for et godt arbeidsmiljø og oppfølging av IA- avtalen. Gjennom samarbeid og praktisk arbeidmiljøarbeid skal personalet i Momarka forsøke å finne svar på hvordan vi kan: forebygge og redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Momarka

Satsningsområder personalet ble enige om å arbeide med på egen arbeidsplass for å kunne nå målet er: samarbeid for bedre arbeidsmiljø, med fokus som beskrevet nedenfor: VI SKAL HVER ENKELT OG I SAMARBEID MED HVERANDRE ARBEIDE MED: Holdninger hver enkelt ansatt har: 1. - Til hverandre og arbeidsplassen Individ:Kartlegge psykososialt miljø v spørreskjema og medarbeidersamtaler (Løft metoden). Felles: Lage felles kjøreregler for hvordan vi skal opptre mot hverandre Felles: ns identitetsprosess Lojalitet til bestemmelser og vedtak Momarka Oppstart okt 2010 2. - Helhetlig tenkning (ikke vi men oss) Vi skal alle inkludere hverandre som et lag i samspill og dialog. Vi er ikke VI på de forskjellige avdelingene, men Oss som en helhetlig personalgruppe på tvers av alle fem avdelingene. Rullering av ansatte har vært forsøkt med god tilbakemelding og vi vil fortsette med denne rulleringen. Det er ikke gitt at ansatte tilhører en spesiell avdeling for evig tid. Barnehagen og barnegruppens behov til ulike tider vil være avgjørende for hvor personalet skal jobbe til enhver tid. Samarbeidet på tvers av avdelingene skal utvikles og bli bedre. 3. Arbeidsglede (engasjement) Hva betyr Arbeidsglede for hver enkelt av oss? Alle sier noe om dette. Hva er viktig for oss i jobbsammenheng for å kjenne på følelsen arbeidsglede?(bruke utsagn fra personalmøtet, punkter som ble nedskrevet) 4. - samhandling og kommunikasjon. Vi skal se på regler for god kommunikasjon(også plan for arbeidsmiljøutvikling). Hvorfor trenger vi kommunikasjonsregler og hvilke konsekvenser får disse for arbeidsmiljøet og min egen rolle i forhold til de andre? (plan for arbeidsmiljøutvikling og HMS ) De andre i forhold til meg og meg i forhold til de andre Voksenrollen blir et vesentlig perspektiv i dette arbeidet. Prosesser som går på hver enkelt ansatt og gruppeprosesser blir gjennomført i samarbeid med arbeidslivsenteret, Nav

Tilknytning Momarka Ei lita hånd søker ei stor. Kan du se at jeg er her? Ut- i verden for å møte meg selv og andre. Hvis jeg vet at handa di er der når jeg trenger den tør jeg gå. Jeg beveger meg bort fra deg i stadig større sirkler. Bare slipp meg.

Tilstedeværelse Emosjonelt til stede Hvem er vi her for Veiledning Foreldresamarbeid Prosjekt

Barnehage og skoleprogram Bygge gode relasjoner Hvordan vi jobber med dette i Momarka

Lærepyramiden Konsekvenser - grensesetting Momarka Struktur, regler og klare rammer Relasjoner

Språklig bevissthet BEGREPSLÆRING

Begrep som barna trenger å kunne i hverdagen. Vi forsterker barnas kunnskaper rundt begrepene med å jobbe spesifikt i en periode med noen bestemte begreper. Disse tar vi opp igjen med jevne mellomrom. Begrep som de møter i skolen. Vi bruker f.eks kvadrat og sirkel i stedet for firkant og runding, men snakker om at de har fire kanter og har rundt form. Vi er bevisste voksne som ser etter anledninger til å nevne begrepene både i ulike rutinesituasjoner, i planlagte aktiviteter og i barnas lek. Mer trening på begrepene i samlingsstundene. Gjør det til noe som føles lystbetont for barna. Individuell tilpasning ut i fra barnas forutsetninger for læring og forståelse.

Foreldrene fikk tilsendt begrepsplanen i starten av året. De fikk oppfordring om å snakke om de samme begrepene hjemme samtidig som vi har de i n. Innsikt i at begrepene kan flettes inn naturlig i hverdagen, både i n og hjemme. Informasjon om månedens nye begrep i månedsplan. Påminnelse om nytt begrep på ukeplan.

UKE BEGREP INNHOLD HVA KAN VI GJØRE? Eksempler 35, 36, 37 Farger. Primærfargene. De andre fargene. Fargenyanser. - Hva kan vi finne i dette rommet som er rødt? Gå på fargejakt. - Maling. Se hvordan fargene forandrer seg. - Sortere etter farger. - Være bevisst fargebenevning f.eks under påkledning og måltid. - Ulike spill, også via internett. - Sang, rim og regler om fargene. 38, 39, 40 Geometriske former. Sirkel, trekant, kvadrat, rektangel, kule, terning, oval, rettlinja, bue. - Se på trafikkskilt. - Gå på jakt etter former, inne og ute. - Synge sanger med former f.eks min hatt den har tre kanter. - Fest former på gulv og vegger. Spill musikk stopp musikken og be barna gå til en bestemt form - Fryse ned vann i ulike former, snø, is, leire, modelleire. - Baking og snekkering.

BOKSTAVER Momarka

Skogstua åpnet januar 2009 Har fokus på bl.a. friluftsliv, kulturformidling, folkeskikk og overgangen -skole Momarka I Skogstua ønsker vi at de voksne skal være gode rollemodeller for barna. Vi skal være aktive i samspill med barna. Det skal legges vekt på humor, glede og nysgjerrighet. De voksne sin måte å være på i forhold til barna, skal gjelde for alle barn, uansett avdeling og tilknytning.

Vi ønsker at barna skal bli god i å være ute, og bli god i å bruke kroppen sin. Vi vil at barn skal få bruke naturen som en arena for fysisk og psykisk utvikling. Hovedmålet er å være mye ute og få en god holdning til friluftsliv. Piratburger, fiskepudding og hamburgerbrød Blomsterbarna Utfordringen, de voksne tar initiativ og gir barna mye glede

Ved å henge opp ei hagle kan vi ha et prosjekt der vi kan formidle jaktkultur, lære barna om våpen og bruken av de, skape gode holdninger til utøvelse av friluftsliv og lære de hvordan kniven er et nytteverktøy Momarka Lanber compact, cal: 12-76 Gutter og jenter lager sitt eget jaktgevær Jaktgeværer og vikingsverd Gutta boys like før en skjærer seg i fingeren og den andre på nesa

Vi ønsker at barna skal få kjennskap til gamle gjenstander, bruksting, kulturminner og verktøy, lære om hvordan ting var før i tida, og se sammenhengen mellom fortid og nåtid. Gammel utgave av dagens buesag, gave fra en bestefar Vedsjau

Ta utgangspunkt i egen barndom og formidle dine opplevelser. Det er ekte kulturformidling. Momarka Besteforeldre sitter på kunnskap som kan gå tapt Hespetre, lånt av en ansatt Det interessante er at mange av de nære omsorgspersonene til barna er opptatt av sin egen kultur, men i dagens samfunn blir slike ting ikke formidlet for den oppvoksende generasjon. Vi på Momarka syns at dagens barn bør ha kjennskap til hvordan tidligere generasjoner hadde det.

Krumkakejern, gave fra en mor i n Saueklippersaks, kjøpt på antikkbutikk Kvern, antikvitet

OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE Barnehagen og skolen har et årshjul som vi følger. Det er satt opp jevnlige møter, turer, og andre samarbeidsmåter. Barna i Momarka blir godt kjent med de voksne på skolen gjennom dette opplegget. Momarka Skolemelk Skolens uteområde utforskes Spennende innemiljø

Gjennom hele siste året legger vi vekt på å bruke de samme arbeidsmetodene som skolen, det være seg Lese for å lære, læringsstrategier og Webster Stratton. Dette er med på å lage en myk overgang for barna, og skaper trygge og klare rammer som de kan forholde seg til på skolen. Momarka Prosjekt; Navnet mitt Ikke alle barna kunne skrive navnet sitt, men alle kjente igjen bokstavene sine. Derfor så klippet og limte vi navnet, slik at alle fikk en mestringsfølelse. Her er det en kar som lagde navnet sitt både forlengs og baklengs. Navn på garderobeplassen

Her har vi besøk av 1. klassen Med hjelp av årshjulet, fagområdene i Rammeplanen, trafikk, friluftsliv og folkeskikk, så skaper vi en god overgang fra livet som barn til livet som skoleelev Freeride, med vest og hjelm

Vi ønsker at våre barn skal være barn som andre ønsker å være i samspill med. Vi vil styrke barnas evne til å vise hensyn i all slags situasjoner i hverdagen. Vi vil i samarbeid med foreldre møte barnets kognitive, sosiale og emosjonelle behov. Momarka Den gode samtalen er vårt hovedverktøy, der den voksne med utgangspunkt i seg selv legger til rette for at barna lærer av sine handlinger Barna øves i å stå frem ved hjelp av dramatisering og miming, her Bukkene Bruse. Levanger kommune vil slutte seg til nasjonalt manifest mot mobbing. Dette er noe vi vil jobbe videre med i årene fremover Sosial kompetanse:empati og rolletaking, prososial adferd, selvkontroll, selvhevdelse, Lek, glede og humor