Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september 2016 Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS Det utsendte bakgrunnsnotatet er omfattende. Det kan tjene som en god illustrasjon på hvor bredt EU og EØS slår ned i norsk kommunesektor. Notatet viser også at det er mange interessepolitiske aktører i Europa fra lokalt og regionalt nivå. Vi ser også at norske kommuner og fylkeskommuner er påkoblet bredt gjennom deltakelse i europeiske interesseorganisasjoner. Veien til Brussel går ikke alltid gjennom UD og departementene. Forbedret samhandling og informasjonsutveksling med sikte på påvirkning og bedre resultater og å styrke norske interesser overfor EU, vil tjene alle parter. Hva legger vi i begrepet «Team Norway»? At vi deler informasjon, holder hverandre orientert og kjenner til hverandres nettverk er det lett å være enige om. Vi gjør mye riktig, men kan strekke oss etter å bli enda bedre. Vi kan i større grad bruke «Team Norway» til å styrke det europapolitiske påvirkningsarbeidet. Det betinger at vi anerkjenner hverandres roller, for staten og kommunesektoren har ulike roller. Jeg tror vi med fordel kan samarbeide bedre i utredningsfasen. Kommunesektoren kan f.eks. trekkes mer inn i de mange forberedende arbeidsgrupper i Europakommisjonen, på områder hvor det er viktig for kommunesektoren å delta. Det vil gjøre oss i stand til å bedre innspill i våre europeiske paraplyorganisasjoner. Det vil også reflektere den retten til lovmedvirkning som kommunal sektor har i alt lovarbeid som berører sektoren. Likeledes kan kommunesektoren trekkes inn i fasen der EU-rettsakter innlemmes i EØS-avtalen, dvs. inn i arbeidsgruppene i EFTA. 1
Og ikke minst kan kommunesektoren trekkes mer systematisk inn i politisk diskusjon i den fasen der rettsaktene gjennomføres i norsk rett. Her er Europapolitisk Forum en naturlig arena. Konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren kan også benyttes i større grad. Det er avgjørende at vi kan bruke «Team Norway» til å styrke det europapolitiske påvirkningsarbeidet. Og at vi er bevisste på premissene. Det er ikke gitt at det i alle saker er felles norske interesser. Gode faktagrunnlag vil uansett hjelpe oss alle til at endelig resultat blir best mulig. Eksempelvis kan et viktig grunnlag være EØS-notatene som departementene utarbeider. Hvis de utarbeides og gjøres tilgjengelig på et tidlig tidspunkt, kan vi benytte dem inn i vårt arbeid i de europeiske paraplyorganisasjonene. Mye fungerer bra i samhandlingen og informasjonsutvekslingen mellom nivåene, både på politisk og administrativt nivå. Europapolitisk Forum er en av de få formelle kanalene for dialog om europapoltikken på politisk nivå mellom regjeringen og kommunesektoren, og også Sametinget. EPF møter imidlertid kun to ganger pr. år. Det gir ikke rom for dynamisk og tett kontakt, f.eks. for påvirkning av europeisk regelverksutvikling som vil ha stor betydning i Kommune-Norge. Jeg mener ikke å foreslå at det skal holdes hyppigere møter i EPF, eller at det skal etableres andre formelle fora i europapolitikken. Men det er viktig at det kan legges til rette for uformelle møteplasser på politisk nivå for innspill og drøfting av viktige saker, enten det gjelder initiativ som er i utredning i EU-systemet eller det gjelder konsekvenser av implementeringen i Norge. Lokale og regionale politikere bør i større grad på banen. 2
F.eks. at politisk ledelse i UD, KMD eller fagdepartementer kan møte Internasjonalt fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet eller et fylkesstyre i KS. Som KS-leder har jeg selv hatt stor glede av slike uformelle møter både med både europaminister Elisabeth Aspaker og statssekretær Elsbeth Tronstad. Internasjonalt fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet møtte statssekretær Grethe Ellingsen til dialog i mai. Aspaker og jeg er enige om at vi skal legge opp til årlige møter mellom ansvarlig statsråd for europasaker og KS. Alle de europeiske paraplyorganisasjonene som er nevnt i notatet er politisk styrte. Norske lokal- og fylkespolitikere sitter i ledende posisjoner. F.eks. o AER (Assembly of European Regions): Sonja Steen (fylkesordfører Nordland) er styremedlem, og leder også komiteen for kultur, utdanning og ungdom. o BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation: Roger Ryberg (fylkesordfører i Buskerud) er styremedlem og påtroppende leder fra 01.01.2017. o Nordsjøkommisjonen: Andreas Lervik (Østfold) er visepresident. o Selv er jeg 1. visepresident i CPMR og også visepresident i CEMR og i Europarådets Kommunalkongress. Samlet og hver for oss innehar vi et betydelig europeisk kontaktnett, i tillegg til kunnskap og informasjon. Hva om statsråden inviterte til dialogmøte på politisk nivå for å drøfte hvordan vi kan utnytte deltakelsen i europeiske nettverk og interesseorganisasjoner? En annen politisk arena er EØS EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte, med formål å fremme lokalt og regionalt nivås interesser i beslutnings- og forvaltningsprosessene i EFTA, og derved også i forhold til EU- og EØS-arbeidet. Forumet består i dag av lokalpolitikere fra Island og 3
Norge, og med Sveits som observatør. Vi kan bli enda flinkere til å se saker som tas opp i EØS EFTA Forum i sammenheng med saker som tas opp i Europapolitisk Forum. Ulike arenaer krever ulikt verktøy. I utredningsfasen kreves helt andre kanaler og arbeidsmåter enn når vedtakene er fattet og regelverk skal innføres i norsk lov, og iverksettes i kommuner og fylkeskommuner. Europapolitisk Forum har ofte hatt fokus på sluttfasen i EU/EØStidslinjen, med drøftinger og tilbakemeldinger på hvordan regelverket virker i den kommunale hverdagen rett før eller etter at det har blitt innført. Jeg opplever at kommunesektoren med denne diskusjonen om «Team Norway» inviteres mer aktivt inn også i de tidligere fasene. Vi setter pris på at statssekretærene i KMD og UD prioriterer å delta i møtene i EPF. Skal EPF fungere som en god arena for dialog om europapolitikk på politisk nivå er det viktig med slik deltakelse. Politisk dialog fungerer best med politisk deltakelse. Derfor er det også viktig at de respektive fagdepartementene er til stede på politisk nivå når vi har drøfter saker under deres ansvarsområde, f.eks. sirkulær økonomi, maritim politikk eller andre temaer. På administrativt nivå er «Tidlig varsling-gruppa» et godt initiativ for å fange opp politikk- og regelverkutforming på et tidlig tidspunkt. Kommunalråden ved delegasjonen i Brussel har en viktig rolle som kontaktpunkt for de norske regionkontorene og KS-kontoret i Brussel. Det er ikke alle deler av statsforvaltningen som har kommunesektoren like høyt oppe i pannebrasken som UD og KMD når det kommer til EU/EØS og Kommune-Norge. Statsforvaltningen må ha kunnskap om betydningen av EØS-avtalen for lokalt og regionalt nivå. I sentrale saker kan staten legge opp til innspillsrunder i forkant av møter i Kommisjonens arbeidsgrupper og komiteer. Eller spesialutvalgene kan involvere fageksperter fra kommunesektoren i referansegruppene som er oppnevnt under de fleste spesialutvalgene. Større bruk av høringsmøter er en annen mulighet. 4
Statens reviderte EU/EØS-håndbok sier det så bra (s. 54): «Kommuner og fylkeskommuner har en spesiell utfordring når det gjelder å kunne medvirke i utformingen av EØS-regelverk som de blir berørt av. I denne sammenheng er det en stor utfordring å etablere gode prosesser/strukturer for å trekke det lokale og regionale nivået med i sentralforvaltningens arbeid med EU/EØS. Dialog og informasjonsutveksling mellom sentrale, regionale og lokale myndigheter vil kunne styrke norske synspunkter overfor EU». Bevisstgjøring og kunnskap om hvordan EØS-avtalen er bygget opp, og virkningene på lokalt og regionalt nivå er viktige forutsetninger for å tilpasse seg og utnytte mulighetene på en god måte, og for å kunne påvirke. Dette er en oppgave kommunesektoren selv må bidra til. Blant annet tilbyr KS, i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer Kompetanseprogrammet Norsk kommunesektor og EU/EØS. Regionkontorene i Brussel, sammen med KS, gjennomførte nylig EØS/EU på 1-2-3: Lynkurs for folkevalgte, med mer enn 100 påmeldte deltakere. Det er også viktig at nasjonalt nivå legger til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan bygge opp slik kompetanse, og at statsforvaltningen selv har kunnskap om betydningen av EØS-avtalen på lokalt og regionalt nivå. ---------------------------------------------------- Denne illustrasjonen er for gammel til å vises, men jeg synes den veldig godt illustrerer et viktig poeng, og som det evt. kan refereres til. Som visepresident i CPMR har Gunn Marit at tilgang til sentrale beslutningstakere i EU på en helt annen måte enn om vi ensidig skulle basere oss på den korporative kanalen, gjennom de nasjonale nivåene. 5
6