KS Brusselkontor hvem er vi, hva gjør vi? Åse Erdal, leder, KS europakontor, Brussel

Transkript

1 KS Brusselkontor hvem er vi, hva gjør vi? Åse Erdal, leder, KS europakontor, Brussel

2 KS Brusselkontor Etablert 1993 Tre stillinger Hospiteringsordning Lokalisert i the European House of Cities, Municipalities and Regions (2007) KS søsterorganisasjoner fra 16 land, samt CEMR Euro-KS (totalt ca. 55 personer) Eurocities 13 av storbyenes representasjoner Square de Meeûs 1, B-1000 Brussel

3 EU sett fra Regionenes Europa EU sett fra nord

4 Oppgaver EØS - Følge politikkutviklingen - Informasjon - Kompetanseheving - Påvirkning Orientert om utviklingen i kommunesektoren i andre land Kommunereform Konkurranseutsetting Integrering.

5 Prioriteringer Aktiviteter Følge utviklingen i EU/EØS på områder som berører norsk kommunesektor Være orientert om utviklingen i kommunesektoren i andre land Informasjon til KS og medlemmene Organisere seminarer, ca. 20 Holde foredrag, ca. 50 Målgrupper Politikere som representerer KS på europeiske arenaer Medlemmene KS ansatte Europeiske myndigheter Leserne Statlige myndigheter Besøkende i Brussel

6 Hvordan jobber vi med EU/EØS? Deltakelse i Europeiske paraplyorganisasjoner CEMR (Council of European Municipalities and Regions) : Euro-KS CEEP (Centre of European Enterprises of Public Participation): Arbeidsgiverorg. for offentlig sektor i Europa Deltakelse i EFTA - Konsultative komité Rådgivende komité for partene i arbeidslivet: Fokus på håndtering av EØS-avtalen -Forum for lokalt og regionalt folkevalgte (under etablering)

7 Hvordan jobber vi (forts.) Nettverk/kontakter i Brussel: Norske: NHO, LO, Landbruket, Actis, Bellona, Statoil, Hydro, Telenor, SAS, Tollvesenet, Statskraft, Orkla, EBL Det kommunale Europa: KS søsterorganisasjoner i 25 land, CEMR Det regionale Europa: ca. 250 regionkontorer fra hele Europa. 6 norske: Nord-Norge, Midt- Norge, Vest-Norge, Stavanger-regionen, Osloregionen, Sørlandet Europeiske institusjoner: EFTA, ESA, Europakommisjonen, Europaparlamentet, Regionkomiteen

8 Elektronisk nyhetsbrev EU på norsk

9 Kompetanseheving: Skreddersydd opplæringsprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS Folkevalgte og administrativt ansatte Opplæringsprogram går over fire moduler 3 i Norge/1 i Brussel Utviklet i samarbeid med Høyskolen i Lillehammer eksamen = 15 studiepoeng Vi vet at tusenvis av rettsakter i EU blir norsk lov og dermed får følger for lokalbefolkningen i økende grad. At Norge ikke sitter ved bordet der beslutningene blir tatt, innebærer et økende behov for initiativ fra kommunene og økt nærvær i Brussel fra det norske kommune- og regionnivået. Kommunalsjef Magne Orten, Molde. Deltaker

10 Council of European Municipalities and Regions CEMR ( Euro-KS ) Etablert 1951 Opprinnelig målsetning: Etablere vennskapsforbindelser mellom tyske og franske kommuner Fra 1990-tallet: Interesse- og lobbyorganisasjon overfor europeiske myndigheter

11 CEEP Navnet skjemmer ingen eller? Center of European Enterprises of Public Participation and of Enterprises of General Economic Interests Arbeidsgiverorganisasjon for offentlig sektor i Europa og interesseorganisasjon for selskaper som produserer tjenester av allmenn interesse

12 FoU prosjekt Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? - NIBR på oppdrag fra KS; juli Hensikt: Fremme kommunesektorens interesser i EØS-arbeidet - Hvordan påvirker EØS-avtalen kommunesektoren? - Hvordan tilpasser kommunesektoren seg EØS-avtalens krav og muligheter? - Hvilke utfordringer gir EØS-avtalen i forhold til kunnskap, organisering og arbeidsformer? - To trinns casestudie, Kartlegging i 20 kommuner/fylkeskommuner, dypdykk i fire kommuner - Intervjuer nasjonalt og i Brussel Oslo kommune Hedmark fylkeskommune Stange kommune Sør-Odal kommune Trysil kommune Nordland fylkeskommune Bodø kommune Andøy kommune Alstadhaug kommune Gildeskål kommune Telemark fylkeskommune Porsgrunn kommune Notodden kommune Kragerø kommune Sauherad kommune Rogaland fylkeskommune Stavanger kommune Karmøy kommune Kristiansand kommune Bjerkreim kommune

13 Kommunesektorens roller og EØS Eier Innkjøper Kommune/fylke giver Samfunnsutvikler Tilsynsmyndighet produsent Arbeids- Tjeneste- Samfunnsutvikler: - Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, -Offentlig støtte, -Europeisk samarbeid - Konsekvensutredning i plan/bygningslov Tilsynsmyndighet: Miljøkonsekvensanalyser; Luft; Støy; Kjemikalier Innkjøper: Regelverket for offentlige innkjøp; EØS-anbud Arbeidsgiver: - Lovregulerte yrker - Utstasjonerte arbeidstakere - Trygdelovgivning v/opphold i et annet land - Arbeidstidsdirektivet - Hvilende vakt - Likestilling - Kvalitetsindikatorer - Forebygging av stress Tjenesteprodusent: -Miljø (ca 80% av EUs regelverk blir norsk), vann (kvalitet), avløp (rensing), renovasjon (deponering) - Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for utdanning

14 Europeiske muligheter for kommuner: Programmer/prosjekter 16 EU-programmer i EØS Forskning og teknologi Informasjonsteknologi Ungdom og utdanning (Program for livslang læring) Sosial og forbrukerspørsmål (Progress) Næringsliv og regional utvikling (CIP-programmet) Kultur og medier Miljø, transport og energi (Intelligent Energy Europe) Folkehelse Statistikk Utviklingsarbeid Personalpolitisk virkemiddel Innspill til eget arbeid Internasjonalisering av kommunen Norsk budsjett 1,4 mld pr år

15 Nattergalprosjektet i Stavanger

16 Norske/EØS finansieringsmekanismene Eksport av kommunal kompetanse Målsetning: Redusere sosiale og økonomiske ulikheter, heve miljøkvaliteten og styrke det sivile samfunn i EUs nye medlemsland 10 nye fra nye fra 2007 De tidligere fattigste EUlandene (Spania, Portugal, Hellas) Norsk budsjett 1,9 mld NOK pr år (reforhandles nå)

17 Interreg: Samarbeid på tvers av grenser og -områder Norsk budsjett: 1450 mill NOK over 7 år Realisere den grenseoverskridende kommunen/f.kom. Målsetning: Gjøre landegrenser uviktige Eksempel: Norge-Sverige programmet Området langs riksgrensen, fra Trøndelag/Jämtland til Østfold/Västra Götalandsregionen

18 Tilstandsrapport Behov for et kunnskapsløft Om relevansen av EØS Om muligheter til finansiering av utviklings- og prosjektarbeid Om hvordan utnytte handlingsrommet i krav og regler Behov for sterkere politisk forankring Forskjeller mellom små og store kommuner Krav til kompetanse, kvalitet i tjenestene og tekniske løsninger representerer særlig store utfordringer for småkommuner EØS-avtalen fremmer økt interkommunalt samarbeid

19 Tilstandsrapport forts. EØS blir stadig mer relevant for kommunene Flere eksempler på EU-politikk som gjøres gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen som anses delvis dårlig tilpasset lokale forhold Eksisterer relevant kompetanse i kommunesektoren om muligheter og utfordringer i den lokale realisering av mål og politikk Men kommunesektoren medvirker i liten grad Manglende bevissthet om muligheter og viktighet Mangler ved politikkens organisering og arbeidsmetoder Hovedkonklusjon konsekvenser av EØS-avtalen for kommunesektoren: Svekket samfunnsmessig forankring av politikkens innhold

20 Hva kan gjøres for å styrke kommuneperspektivet? Økt kunnskap og politisk bevissthet om EØS-avtalens konsekvenser for hele kommunal sektor Etablere nettverk for spredning av ideer og erfaringer mellom kommunene En mer interaktiv EØS-forvaltning Tilrettelegging fra staten: Informasjon, prioritering og involvering KS jobbe interessepolitisk

21 Også: Sette Norge på Europakartet

22 Takk for oppmerksomheten! KS Brusselkontor Square de Meeûs 1 B-1000 Brussel Tel aase.erdal@ks.no