Samarbeid i Nord-Europa muligheter og utfordringer

Transkript

1 Samarbeid i Nord-Europa muligheter og utfordringer Strategi for Østlandssamarbeidets engasjement i nærområdene ( ) Østlandssamarbeidet er et landsdelssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Vedtatt i kontaktutvalget 5. juni 2009

2

3 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Nærområdene i fokus for felles internasjonalt arbeid 2.1 Østersjøregionen 2.2 Nordsjøregionen 2.3 Norden 2.4 Nordområdene 3.0 Utviklingstrekk innen det europapolitiske arbeidet 3.1 Økt samarbeid med nasjonale myndigheter 3.2 Den Nordlige dimensjon 3.3 Viktige rammer og prosesser i EU 4.0 Strategi for Østlandssamarbeidets engasjement Mål, strategier og fokusområder for innsatsen 4.2 Aktuelle tema for felles innsats 4.3 Organisering og oppfølging Trykte vedlegg 1. Grunnlag for Østlandssamarbeidets nærområdestrategi Oversikt over relevante samarbeidsarenaer og program a) Viktige europeiske organisasjoner b) Nasjonale nettverk/arenaer c) EU-program for interregionalt samarbeid d) EØS-finansieringsordningene 3. Deltakelse i europeiske regionale organisasjoner ( ) - oversikt over arbeidsdeling og rapportering Utrykket vedlegg Oversikt over fylkeskommunene og kommunene i Østlandssamarbeidet sitt samarbeidet med regioner og kommuner i nærområdene Samarbeid med regioner/kommuner i Estland, Latvia, Litauen, Polen og Russland Samarbeid med regioner/kommuner i Norden og Tyskland Samarbeid med regioner/kommuner i Nordsjø-regionen Samarbeid gjennom deltakelse i europeiske organisasjoner Oversikten finnes tilgjengelige på Østlandssamarbeidets hjemmesider og kan lastes ned ved å gå inn på under internasjonalt samarbeid. 1

4 1. Innledning Fylkeskommunene på Østlandet har hver for seg og felles gjennom Østlandssamarbeidet lenge hatt et engasjement over landegrensene. Engasjementet har særlig vært rettet mot land og regioner i nærområdene Norden, Nordsjøregionen og Østersjøregionen. Østlandssamarbeidet har hovedfokus på saker av politisk karakter og formålet er å: - Påvirke regionens utvikling gjennom å opptre i fellesskap overfor beslutningsorganer som har betydning for utviklingen i landsdelen - Oppnå bedre og mer effektive løsninger av egne oppgaver gjennom arbeidsdeling, samt felles prosjekt- og utviklingsarbeid. De overordnede målsettingene for Østlandssamarbeidet er å Videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa. Sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. Østlandsfylkene med hovedstanden Oslo i sentrum utgjør en sterk og attraktiv region og en viktig innfallsport til Norge. Østlandssamarbeidets beliggenhet i skjæringspunktet mellom Nordsjøen og Østersjøen er utgangspunktet for det felles internasjonale engasjementet. Fylkeskommunenes partnerregion Schleswig-Holstein har samme fokus som Østlandssamarbeidet. Økt samarbeid og interaksjon mellom Nordsjøen og Østersjøen har fått ytterligere aktualitet de siste årene. Gjennom mange år har Østlandssamarbeidet viet engasjementet i Østersjøregionen spesiell oppmerksomhet, seinest med lederskap og sekretariat for BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) i perioden EØS-avtalen knytter norske fylkeskommuner og kommuner opp mot EU. Fylkeskommunene har gjennom sin deltakelse i europeiske interesseorganisasjoner tilgang til viktige kanaler for å hente informasjon og påvirke EUs politikk. På disse arenaene er norske medlemsregioner likestilte med regioner fra EUs medlemsland. Gjennom disse lobby- og beslutningsarenaene kan fylkeskommunene gi viktig støtte til norske interesser. Internasjonalt interessearbeid er ressurskrevende og det er ofte en utfordring for den enkelte fylkeskommune å avsette tilstrekkelig ressurser og kompetanse til arbeidet. Gjennom Østlandssamarbeidet kan fylkeskommunenes arbeid styrkes ved at man utveksler informasjon og kunnskaper, samkjører den kompetansen og de ressursene som er tilgjengelige, deler på oppgavene og utnytter de nettverk som finnes blant fylkeskommuner og kommuner. I Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid er det lagt vekt på å involvere unge mennesker i arbeidet. Deltakelse i ungdomsarbeidet gjennom AER (Assembly of European Regions) og BSSSC har stått i fokus og ungdom fra fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har bidratt aktivt på disse arenaene de siste årene. 2

5 2. Nærområdene i fokus for felles internasjonalt arbeid 2.1 Østersjøregionen Østersjøregionen omfatter de ni landene som grenser til Østersjøen - Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Danmark samt Norge og Island. Norge har sterke historiske bånd og interesser knyttet til utviklinga i denne regionen, og er derfor en aktiv deltaker i Østersjøsamarbeidet på mange områder. Norge er med i de fleste Østersjøorganisasjonene på ulike nivå. 2.2 Nordsjøregionen Nordsjøregionen omfatter de landene som grenser til Nordsjø-bassenget dvs. Skottland, England, Belgia (Flandern), Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. Mye av den norske regionale innsatsen i dette området er knyttet opp til Nordsjøkommisjonen (NSC). 2.3 Norden Det Nordiske samarbeidet består av landene Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Mange norske kommuner har siden 60-tallet hatt vennskapskommuner i de ulike nordiske landene og de fleste fylkeskommunene har nære partnere spesielt i nabolandene Sverige og Danmark. 2.4 Nordområdene De europeiske nordområdene omfatter de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Russland. Norges nordområdepolitikk legger vekt på å trekke hele landet med i utviklingen i nord. 3

6 3. Utviklingstrekk innen det europapolitiske arbeidet 3.1 Økt samarbeid med nasjonale myndigheter Internasjonalt samarbeid, erfaringsutveksling og politikkutvikling gir verdifulle innspill til løsning på regionale utfordringer. Utenriksdepartementet (UD) har understreket at fylkeskommuner og kommuner spiller en stadig større rolle i utformingen og utøvelsen av norsk utenrikspolitikk. Det vises spesielt til tre områder der UD ønsker aktive innspill og bidrag fra fylkeskommuner og kommuner i det europapolitiske arbeidet: 1. Nordområdene der dialog med Russland er viktig. Energi og klima, transport og naturressursene i havet er satsingsområder. 2. Det nye Norden EØS-avtalen som viktig fundament for samarbeidet i Norden. Økt fokus på økonomisk utvikling samt samarbeid innen forsvar og sikkerhet (utnytte bedre det faktum at Sverige og Finland er EU-medlemmer og ikke med i NATO og at Norge er NATO-medlem og ikke med i EU). 3. EØS-finansieringsordningene Det er etablert møteplasser for kontakt mellom forvaltningsnivåene, både innenfor politikk og administrasjon, bl.a. Europapolitisk forum. Representanter for Østlandssamarbeidet har jevnlig kontakt med ulike departement og Kommunenes Sentralforbund (KS) i forbindelse med det europapolitiske arbeidet. Fylkeskommunenes deltakelse i europeiske regionale organisasjoner har bidratt til å gi Norge ekstra kanaler inn til viktige europeiske beslutningstakere, og gjennom et mer målbevisst samarbeid med sentrale myndigheter kan disse kontaktene utnyttes bedre. En nærmere kontakt mellom nasjonale og regionale myndigheter i forbindelse med EØS-ordningene kan bidra til bedre effekt av innsatsen. Det er også behov for koordinering mellom myndighetsnivåene for å sikre gode vilkår innenfor Interreg-programmene. 3.2 Den Nordlige dimensjon Nordlig dimensjon (ND) er et partnerskap mellom EU, Russland, Norge og Island og utgjør et felles rammeverk som fremmer dialog og konkret samarbeid, 4 styrker stabilitet, velferd og økt økonomisk samarbeid, fremmer økonomisk integrasjon og konkurransekraft og en bærekraftig utvikling i Nord-Europa. ND har i dag tre tematiske partnerskap innen miljø, folkehelse og transport/logistikk, og gjennom BSSSC kan alle regionene rundt Østersjøen delta aktivt i helsepartnerskapet (NDPHS Northern Dimension Partnership in Public Health and Social Well-being). Et partnerskap for kultur er under etablering. Regionale og lokale myndigheter jobber aktivt for å etablere en sub-nasjonal dimensjon innen ND. 3.3 Viktige rammer og prosesser i EU Lisboa-traktaten legger grunnlag for en styrking av det regionale nivået i Europa, bl.a gjennom Regionkomiteens (CoR) forsterkede rolle i EUs beslutningsprosesser. Samhørighetspolitikken (cohesion policy) blir stadig viktigere innen EU. Målet er å bidra til en mer balansert og bærekraftig utvikling der spesielt de økonomisk og sosiale forskjellene mellom regionene minskes. Den territorielle samhørigheten handler om å utnytte den enkelte regions fulle potensial, for derigjennom å bidra til utviklingen i hele Europa. Østlandssamarbeidets innspill i konsultasjonsprosessen for EUs grønnbok om territoriell samhørighet la spesielt vekt på behovet for helhetlige og sektorovergripende grep, nærhetsprinsippets betydning, byenes rolle i regional utvikling, interreg-programmene og grenseoverskridende samarbeid med ikke-eu land. Temaene infrastruktur og transport, klima og energi, maritim politikk samt utdanning, forskning og innovasjon ble spesielt framhevet. En EU-strategi for Østersjøregionen utarbeides av EU-kommisjonen i nær dialog med EUs medlemsland, organisasjoner og aktører i Østersjøområdet. Strategien som skal vedtas høsten 2009 har fire hovedprioriteter og inkluderer en rullerende handlingsplan. EUs Østersjøstrategi vil være viktig også for Norges og Østlandssamarbeidets framtidige engasjement i regionen. Østlandssamarbeidets innspill i konsultasjonsprosessen la spesielt vekt på miljø, klima, bærekraftig energi, ungdomsperspektiv og maritim sikkerhet.

7 4. Strategi for Østlandssamarbeidets engasjement Internasjonalt samarbeid med hovedfokus på Europa er ett av fire samarbeidsområder innenfor rammen av Østlandssamarbeidet. Strategidokumentet Samarbeid i Nord-Europa utfordringer og muligheter skal være et verktøy for felles europapolitiske arbeid gjennom Østlands-samarbeidet og en plattform for å støtte opp under fylkeskommunenes internasjonale engasjement. Oslo kommune og de sju fylkeskommunene har alle internasjonale strategidokument, som ligger til grunn for det felles arbeidet. Østlandssamarbeidet utgjør en arena for samråding, informasjon og idéutveksling både mellom fylkeskommunene og i forhold til KS og relevante departement, samtidig som fylkeskommunene gjennom Østlandssamarbeidet kan initiere og delta i konkrete felles internasjonale aktiviteter. Østlandssamarbeidet er et instrument for felles opptreden og fordeling av arbeidsoppgaver mellom fylkeskommunene i forhold til ulike internasjonale organisasjoner. Utviklingen i Nord-Europa er viktig for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet og for Norge for øvrig. Fylkeskommunenes samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein er et eksempel og en viktig del av det europapolitiske arbeidet rettet mot nærområdene Viktige grunnelementer i strategidokumenter er: Fokus på å forsterke øst vest samarbeidet mellom Nordsjøen og Østersjøen Styrke samarbeidet med regioner i de Nordiske landene (med større regioner/landsdeler metropole regioner) Samhandling med nasjonale myndigheter i europapolitikken Legge til rette for bedre utnyttelse av mulighetene som ligger i de finansielle instrumentene - gjennom EØS-finansieringsordningene, Interreg/ENPI (de transnasjonale og interregionale programmene), gjennom Nordisk Råd og andre EU/EØS-program. 4.1 Mål, strategier og fokusområder for innsatsen De åtte fylkeskommunene vil i fellesskap være aktive bidragsytere for å skape et solidarisk, bærekraftig og trygt Europa. For å oppnå dette legges følgende målsettinger og strategier til grunn for fylkeskommunenes europapolitiske arbeid gjennom Østlandssamarbeidet. Målsettinger Å påvirke europeisk politikk til beste for en balansert økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i Europas regioner Å legge til rette for økt deltakelse i utviklingsprogram og -prosjekter som er til nytte for regional utvikling på Østlandet Strategier a) Arbeide for økt lokal og regional medvirkning og innflytelse b) Arbeide for kompetanseutvikling og kompetanseoverføring c) Utnytte ressursene bedre gjennom samarbeid og arbeidsdeling d) Legge til rette for prosjektdeltakelse og utnyttelse av finansieringsordninger En gjennomgående satsing er å involvere unge mennesker i det europapolitiske arbeidet. 5

8 a) Arbeide for økt lokal og regional medvirkning og innflytelse 1) Aktiv deltakelse i europeiske regionale organisasjoner For tiden samarbeides det i forhold til organisasjonene AER, BSSSC, CPMR og NSC innenfor rammen av Østlandssamarbeidet. Mer info om organisasjonene i vedlegg 2. Østlandssamarbeidet vil: Bidra aktivt til å fremme regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og i EU-systemet dvs. styrke den regionale stemmen og nærhetsprinsippet. Utnytte erfaringer og nettverk fra formannskapet i BSSSC og Nordsjøkommisjonen. Gjøre norske interesser mer synlige i de europeiske organisasjonenes arbeid gjennom å samordne og styrke arbeidet i Østlandssamarbeidet. Delta og bidra aktivt i prosesser og arbeidsgrupper. Bidra til bedre gjennomslag gjennom felles opptreden og koordinering mellom de ulike organisasjonene samt bedre tilrettelegging for en aktiv politisk deltakelse. Gjennomføre løpende drøftinger av europapolitiske tema i Østlandssamarbeidet, bidra i høringsprosesser/konsultasjoner og sikre god rapportering tilbake i fylkeskommunene. 2) Samarbeid politisk og administrativt med nasjonale myndigheter Østlandssamarbeidet vil: Videreutvikle den gode kontakten og det nære samarbeidet med nasjonale myndigheter i europapolitikken Arbeide for mer samordning og helhetlig innsats der nasjonale, regionale og lokale myndigheter spiller på lag i europapolitikken. Følge opp intensjonene i rapporten Bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene i EØS-arbeidet. Trekke veksler på og bidra med innspill til departementenes europapolitisk arbeid, påvirke finansielle muligheter/virkemidler og bli en konsultativ organisasjon i EU/EØS-arbeidet. Bidra til et sterkere fokus på de mange mulighetene og utfordringene som ligger i våre nærområder og til mer interdepartementalt samarbeid rundt innsatsen. Videreføre og utvikle nettverksmøtene på administrativt nivå med nasjonale myndigheter og KS i Østersjøsamarbeidet ( Østersjøplattformen ). Bruke Europapolitisk forum aktivt for dialog og påvirkning og invitere politisk ledelse i UD og KRD til dialogmøter med Østlandssamarbeidet. b) Arbeide for kompetanseutvikling og kompetanseoverføring Østlandssamarbeidet skal være en arena for erfarings-utveksling og kompetanseutvikling i det europa-politiske arbeidet. Østlandssamarbeidet vil: Videreutvikle organisasjonen som arena for diskusjon og samhandling i europapolitikken Inkludere ungdom i Oslo kommune og fylkeskommunene i det europapolitiske arbeidet Øke interessen og engasjementet innen Østlandssamarbeidet for å sikre en bedre og bredere forankring av det europapolitiske arbeid i fylkeskommunene. Fylkeskommunenes samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein må sees i sammenheng med samarbeidet rundt Østersjøen og i utviklingen av et sterkere samarbeid mellom Nordsjøen og Østersjøen. Det legges her vekt på å: Opprettholde nær kontakt og utveksle synspunkt og innspill i viktige tema i Europa-politikken. Benytte BSSSC, Nordsjøkommisjonen og Interreg-organiseringen for felles innsats og for å finne virkemidler og partnerskap til felles prosjekt. Utnytte Schleswig-Holsteins samarbeidsavtaler med andre regioner rundt Østersjøen (i Sverige, Danmark, Finland, Polen, Baltikum og Russland). Gjennomføre konkrete samarbeidsprosjekt i samsvar med anbefalinger fra de årlige kommisjonsmøtene. 6

9 c) Utnytte ressursene bedre gjennom samarbeid og arbeidsdeling Østlandssamarbeidet vil: Øke kvaliteten på det europapolitiske arbeidet Legge til rette for bedre resultater og mer effektive løsninger for fylkeskommunenes europapolitiske engasjement gjennom koordinering, arbeidsdeling, informasjonsutveksling samt felles analyser og prosjekt- og utviklingsarbeid. Oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og større tyngde/gjennomslagskraft gjennom samordnede aktiviteter og innspill d) Legge til rette for prosjektdeltakelse og utnyttelse av finansieringsordninger Østlandssamarbeidet vil: Videreføre sin medvirkning og innflytelse i Interreg B og C programmene i perioden Delta i programmenes styringsstruktur og i aktuelle ad hoc grupper. Være nasjonalt kontaktpunkt for Østersjøprogrammet (Interreg IV B). Delta i debatten om framtidens regionalpolitikk og en videreføring av Interregverktøyene (territorielt samarbeid). Arbeide for økte bevilgninger til Interreg B og C programmene slik at norske aktører får de samme vilkår som aktører i EU-landene. Se på muligheten for et felles prosjekt innenfor rammen av Interreg-programmene. Bidra til informasjon om program og prosjektinitiativ samt erfaringsutveksling og spredning av resultater (beste praksis) fra europeiske prosjekt Bidra til økt utnyttelse av de finansielle midlene knyttet til EØS-finansieringsordningene fra Gjennom en aktiv innsats i forbindelse med videreføringen av finansieringsinstrumentene i EØS-avtalen ønsker fylkeskommunene å bidra til at det utvikles prosjekt som er til gjensidig nytte for både mottakerlandet og aktørene i Norge. Med utgangspunkt i fylkeskommunenes og kommunenes samarbeidsavtaler med regioner/kommuner i de nye EU-medlemslandene kan EØS-midlene utnyttes bedre for å utvikle og iverksette tiltak innenfor institusjonsbygging og styrking av administrativ kapasitet i offentlig forvaltning, regional utvikling, miljø, energi og klima, folkehelse, næringsrettede oppgaver, mv. 4.2 Aktuelle tema for felles innsats Etterfølgende tema er sentrale i europapolitisk sammenheng og ligger godt til rette for felles opptreden og innsats gjennom Østlandssamarbeidet. Temaene korresponderer stor sett med områdene som fylkeskommunene allerede samarbeider om innenfor rammen av Østlandssamarbeidet. Transport og infrastruktur I store deler av nærområdene er det voksende interesse for utvikling av mer bærekraftige transportformer som jernbane og maritime kommunikasjon, og her kan det ligge godt til rette for et nært samarbeid på tvers av grenser. Deltakelse i aktuelle transportprosjekt innenfor Østersjøprogrammet vil være en viktig ramme for Østlandssamarbeidets engasjement. Trans European Network (TEN) og TEN-T korridorer samt samarbeid med ulike korridorprosjekt vil også være viktig. Fagpolitisk utvalg for samferdsel vil inngå i arbeidet. Energi og klima/miljø Framtidig energiforsyning er av avgjørende betydning for samfunnsutviklinga og det gjelder ikke minst fokus på fornybare energikilder. Satsing for å forebygge uheldige virkninger av klimaendringer, ta vare på miljøet og hindre forurensning er arbeidsfelt der innsatsen også må skje i et nært samarbeid over landegrensene. I forbindelse med det norske formannskapet i BSSSC ble det etablert en felles plattform for organisasjonene i Østersjøen innen klima og energi. Østlandssamarbeidet deltar i denne på vegne av BSSSC. Fagpolitisk utvalg for klima og energi vil ha en rolle i dette arbeidet. Maritim politikk Østersjøen og Nordsjøen er viktige maritime regioner og tema som maritim sikkerhet, miljø og økosystemene, klima, maritime næringer, maritim utdanning og regional planlegging i kystsoner og til havs ble framhevet i Østlandssamarbeidets innspill til EUs maritime politikk. EUs Østersjøstrategi integrerer nå den maritime politikken og oppfølging av blåboka i EU samt Helcoms handlingsplan for å styrke miljøsituasjonen i Østersjøen. Gjennom BSSSC, CPMR og Nordsjøkommisjonen kan Østlandssamarbeidet løpende følge opp tema knyttet til maritim politikk. 7

10 Kultur Kultur er en viktig grunnlagsfaktor i internasjonalt samarbeid og i bygging av mellommenneskelige relasjoner. Kultur har vært og er et hovedområde innenfor samarbeidet med delstaten Schleswig- Holstein. Østlandsutstillingen er, sammen med den tyske Landes-schau en grunnpilar, med ønske om å ha en gjensidig visning av utstillingen annet hvert år i Schleswig-Holstein og på Østlandet. Det jobbes videre med en stor kunsthåndverksutstilling etter initiativ fra Schleswig-Holstein, med deltakelse fra deres partnerregioner i de nordiske landene og fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet i Utdanning, innovasjon og næringsutvikling Kompetanse, FoU (forskning og utvikling) og innsats rettet mot vekst og sysselsetting er med på å sikre en balansert sosial, økonomisk, miljømessig og politisk utvikling i Europa. Entreprenørskap, etablering av innovasjonssentra, gode utdanningstilbud, økt mobilitet mv. er aktuelle tema i internasjonalt samarbeid og fokusområder i de europeiske organisasjonene fylkeskommunene deltar i. Innen Østlandssamarbeidet har vi kompetanse på disse områdene som gjør at vi kan bidra og være med på utviklingsarbeid og prosjekt i Europa og samtidig ta del i de mulighetene som ligger i der. Det er viktig å stimulere og legge til rette for at utdannings- og forskningsinstitusjoner og bedrifter kan søke nærmere kontakt over landegrensene. 4.3 Organisering og oppfølging Strategidokumentet utgjør et rammeverk og en plattform for aktiviteter rettet mot Østersjøregionen og nærområdene for øvrig. Konkret oppfølging av strategien tilrettelegges gjennom Østlandssamarbeidets årlige aktivitetsprogram. Rapportering gjøres i tilknytning til Østlandssamarbeidet årsmeldinger samt i notat til kontaktutvalget, arbeidsutvalget og de fagpolitiske utvalgene på aktuelle områder. Ansvar for oppfølging og implementering av strategien legges til internasjonalt fagpolitisk utvalg, med støtte fra internasjonal administrativ gruppe og sekretariatet i Østlandssamarbeidet. Ungdomsmedvirkning Ungdoms synspunkt, erfaringer og engasjement og i noen grad også framgangsmåter kan tilføre politiske prosesser og beslutninger noe positivt. Å trekke ungdom aktivt med i det internasjonale samarbeidet er en målsetting i flere av fylkeskommunenes internasjonale strategier samt innen Østlandssamarbeidet. Det legges nå tilrette for en videreføring av ØstsamUng nettverket koblet opp til BSSSC og AER samt til samarbeidet med Tyskland. Videregående skoler, ungdomsorganisasjoner og ungdommens fylkesting/fylkesråd og fylkeselevråd i fylkeskommunene er naturlige samarbeidspartnere i dette arbeidet. 8

11 Vedlegg 1 Grunnlag for Østlandssamarbeidets nærområdestrategi Østlandssamarbeidets strategi for samarbeid i Nord- Europa bygger på at en balansert og bærekraftig utvikling i våre nærområder er et viktig grunnlag for å trygge vår egen framtid, samtidig som et nært samarbeid med land i Østersjø-, Nordsjø- og Barentsområdet kan gi nye muligheter for store deler av norsk næringsliv. Bakgrunn Østlandssamarbeidet har hatt et sterkt engasjement i Østersjøregionen gjennom mer enn 10 år. I nært samarbeid med norske nasjonale myndigheter har Østlandssamarbeidet spilt en viktig rolle i arbeidet med å knytte sterkere bånd til landene i Østersjøregionen. Deltakelsen i Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) har vært sentralt i dette arbeidet sammen med fylkeskommunenes samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein. Det første strategidokumentet for Østlandssamarbeidets innsats rettet mot Østersjøen ble vedtatt i Neste strategidokument gjeldende for årene dekket i tillegg behovet for å se innsatsen i en videre sammenheng i forhold til resten av det nordlige Europa. En oppsummering fra perioden finnes på Innsats og samarbeid må bygge på gjensidig tillitt I hele Europa er det utviklet en sterk interesse for regionenes rolle og oppgaver, og det er etablert europeiske organisasjoner som bygger på deltakelse fra regioner med folkevalgt styring. Et mangeårig internasjonalt engasjement har gitt kommuner og fylkeskommuner på Østlandet gode erfaringer, både når det gjelder arbeidsformer, nyttige samarbeidsarenaer og valg av samarbeidstema. Følgende prinsipper er lagt til grunn for å få bedre resultater av innsatsen: Internasjonalt arbeid er langsiktig Gode personlige og faglige kontaktnett er viktige for å oppnå resultater i internasjonalt arbeid Norske deltakere kan oppnå mer ved høyere aktivitet i de internasjonale organisasjonene de er medlemmer i, særlig gjennom deltakelse i arbeidsgrupper og komiteer. Norge/norske regioner og EU Etter siste utvidelse omfatter EU 27 land, og EØSavtalen omfatter dermed 30 land. Dette gir Norge store utfordringer både politisk og økonomisk. For å ivareta norske interesser er det behov for nær kontakt og samarbeid med myndigheter, institusjoner og organisasjoner i de enkelte EU-land. Samarbeid på nasjonalt nivå må suppleres med relasjoner med mennesker og miljø på lokalt og regionalt nivå. Norske nasjonale myndigheter følger EU-initiativene og prosessene gjennom egne EU/ EØS-nettverk samtidig som fylkeskommunene gjennom sine europeiske interesseorganisasjoner har tilgang til viktige kanaler for å hente informasjon og muligheter til å påvirke EU-politikk. På denne måten kan fylkeskommunene spille en viktig internasjonal rolle i et nært samarbeid med andre europeiske regioner. Dette til tross for at norske fylkeskommuner er små i forhold til regionene i mange andre europeiske land. Norske fylkeskommunale representanter har oppnådd å få framtredende verv i flere av de europeiske organisasjonene, og har på den måten kunnet være med og prege arbeidet. Bedre bruk av disse kanalene i et felles norsk interesseperspektiv krever samhandling og nær dialog mellom nasjonale og regionale myndigheter og god koordinering både politisk og administrativt. Erfaringer fra formannskapet i BSSSC ( ) og flere år med presidentskap og sekretariat for Nordsjøkommisjonen må utnyttes aktivt I perioden hadde Østlandssamarbeidet formannskap i BSSSC (v/tidlige fylkesordfører i Østfold Arne Øren). BSSSC er nå mye mer synlig og nevnes av mange som en sentral aktør i Østersjøsamarbeidet - med aktive og engasjerte regioner/nasjonale plattformer. Fokus har vært på temaene transport og infrastruktur, maritim politikk, energi og klima og folkehelse. Ungdoms medvirkning i BSSSCs arbeid og samarbeid med Russland har stått sentralt. Formannskapet i BSSSC har tilført ØS betydelige nettverk og samarbeidsarenaer, viktig kunnskap og erfaring i forhold til å jobbe på den europeiske arenaen og inn mot EU samt goodwill og tillit i det europapolitiske samarbeidet som vi kan høste av på kort sikt. Rapport fra formannskapsperioden kan lastes ned fra Norge v/fylkesordfører Gunn Marit Helgesen, Telemark har siden 2004 hatt vervet som president i Nordsjøkommisjonen. I samme periode har sekretariatet vært knyttet til Telemark fylkeskommune. Helgesen er også første visepresident i CPMR (Conference of Peripheral and Maritime Regions). Dette er verv og posisjoner som bidrar til synlighet samt gir tilgang til viktige kanaler for medvirkning og påvirkning i Europa. 9

12 Relasjonsbygging og nettverk som grunnlag for internasjonalt samarbeid Et nært folk-til-folk-samarbeid legger grunnlag for en trygg og sikker framtid. Det at vi omgås mennesker i andre land, at vi lærer hverandres kultur å kjenne, at vi samarbeider nært om løsning av konkrete oppgaver er en viktig del av dette. I Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid er det lagt vekt på å involvere unge mennesker i arbeidet. Deltakelse i ungdomsarbeidet gjennom AER (Assembly of European Regions) og BSSSC har stått i fokus og ungdom fra fylkeskommunene har bidratt aktivt på disse arenaene de siste årene. Det er gjennom disse årene bygd opp et velfungerende og solid nettverk med ungdomsrepresentanter fra alle fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet - ØstsamUng. For å få gode resultater er det viktig at vi har motivert ungdom som er interessert i europapolitisk arbeid. Spesielt fokus rettet mot Østersjø-regionen Mange norske fylkeskommuner og kommuner engasjert seg over landegrensene, særlig i forhold til regioner og kommuner i våre nærområder. Oversikten fra den enkelte fylkeskommune vitner om en bred innsats fra mange aktører, der det er tatt initiativ til en rekke samarbeidsprosjekt. Gjennom Østlandssamarbeidet har en mulighet for å styrke dette arbeidet ved å fordele arbeidsoppgaver, utveksle informasjon og kunnskaper, og samkjøre den kompetansen og de nettverk som finnes i fylkeskommunene. I Østersjøsamarbeidet er fokus i stor grad rettet mot en positiv økonomisk og sosial utvikling i regionen, økt handel mellom landene, mer kulturell kontakt og utveksling, samt stabilitet og sikkerhet for alle som bor i området. Etter at de tre baltiske land fikk sin selvstendighet, er det utviklet et nært samarbeid mellom regionale og lokale partnere på norsk og henholdsvis estisk, latvisk og litauisk side. Tilsvarende samarbeid er under utvikling i Polen. Gjennom å knytte flere av disse faglige og personlige nettverkene sammen, kan en oppnå mange og viktige synergieffekter. Utviklingen i Europa og i Østersjøregionen gjør det samtidig nødvendig å finne nye veier for å møte endrede forutsetninger og nye utfordringer. Arbeidet for et fredelig og gjensidig nyttig nabo-/samarbeidsforhold til Russland/ Sovjetunionen har alltid vært et sentralt element i norsk utenrikspolitikk. Utviklingen de siste årene har skapt et nytt grunnlag for dette samarbeidet. Norge skal ha formannskapet i Østersjørådet (CBSS Council of the Baltic Sea States) i , og er dermed med i leder- troikaen fra juli Østlandssamarbeidet må være aktive inn mot Utenriksdepartementet i forberedelsene av programmet for den norske formannsperioden. 10

13 Vedlegg 2 Oversikt over relevante samarbeidsarenaer og program a) Viktige europeiske organisasjoner Gjennom medlemskap i europeiske regionale organisasjoner har norske fylkeskommunene bygd opp omfattende og viktige nettverk. For tiden samarbeides det innen Østlandssamarbeidet i forhold til organisasjonene AER, BSSSC, CPMR og NSC. AER (Assembly of European Regions) ble etablert i 1985 og en politisk interesseorganisasjon og en europeisk arena for regionale myndigheter i hele Europa. Organisasjonen har ca. 250 medlemsregioner fra 33 land, samt 14 interregionale sammenslutninger (bl.a. BSSSC). Hovedsekretariatet ligger i Strasbourg/ Frankrike. Organisasjonen legger vekt på å styrke regionenes politiske rolle i Europa, fremme regionalt demokrati på bakgrunn av mangfold og nærhet, og bidra til utvikling av internasjonalt grenseoverskridende samarbeid på mange områder. AER forvalter ulike program for opplæring og utvikling av samarbeid mellom regioner i Europa, og har nær kontakt med andre europeiske organisasjoner og med europeiske myndigheter og offentlige organer. AER har fokus på følgende tema gjennom tre tematiske komiteer: Regional økonomisk utvikling, energi, bærekraftig turisme, miljø, distriktspolitikk, helse og sosial saker, demografi, ehelse, beredskapsplanlegging, likestilling og forebyggende arbeid, kultur og turisme, kulturarv, kulturell- og språklig diversitet som verdi i regional utvikling og europeisk utvikling, ungt entreprenørskap, utvekslingsordninger for ungdom, rammer for utdanning og opplæring, media og informasjonsteknologi. CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) er en Pan-Europeisk organisasjon med hovedsete i Renne i Frankrike og består av 150 medlemsregioner fra 28 land som til sammen representerer mer enn 190 mill innbyggere. Målet er å jobbe sammen for å sikre at EUs institusjoner og de nasjonale regjeringene tar hensyn til og lytter til regionenes interesser og synspunkt. Organisasjonen legger vekt på å utvikle de felles aktiva som medlemsregionene har ved sin maritime tilknytning, styrke de perifere regionenes interesser i forhold til sentrale deler av Europa og styrke regionenes innflytelse på europeiske utvikling. CPMR er en paraplyorganisasjon for seks geografiske kommisjoner som innen sitt geografiske område arbeider med konkrete partnerskap og prosjekt. Østlandsfylkene har særlig lagt vekt på arbeidet i Nordsjøkommisjonen. Nordsjøkommisjonen(North Sea Commission (NSC) CPMR) er et politisk samarbeid mellom regionale myndigheter rundt Nordsjøen (8 land) NSC har 74 medlemsregioner og er en av 6 geografiske kommisjoner under CPMR. Nordsjøkommisjonen ble stiftet i 1989 for å fremme og utvikle partnerskap mellom regioner i Nordsjøområdet. NSC skal fremme konkret samarbeid og bidra til å ivareta Nordsjøregionens interesser overfor andre deler av Europa. Norske representanter har vært meget aktive på mange felt, og har siden 2004 ledet kommisjonen v/fylkesordfører i Telemark. BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) er et regionalpolitisk samarbeidsnettverk for Østersjøområdet, med medlemsregioner i ti land. BSSSC skal fremme det regionale samarbeidet i tillegg til å ivareta områdets interesser overfor nasjonale regjeringer og europeiske organisasjoner. Fokus rettes mot maritim politikk, energi og klima, utdanning og forskning, ungdomsmedvirkning, folkehelse og transport og infrastruktur. BSSSC legger stor vekt på å trekke russiske regioner nærmere med i Østersjøsamarbeidet. Østlandssamarbeidet har vært aktivt i BSSSC siden opprettelsen, med representasjon i styret og med formannskap i organisasjonen i perioden BSSSC har status som strategisk partner for den mellomstatlige sammenslutningen Østersjørådet (Council of the Baltic Sea States, CBSS), og disse organene har sammen tatt initiativ for å styrke samarbeidet mellom organisasjoner i Østersjøregionen gjennom årlige koordineringsmøter mellom lederne i de ulike organisasjonene. Andre europeiske organisasjoner der fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet er aktive Eurocities er nettverket av europeiske storbyer som arbeider for at EU-institusjoner og medlemsland i større grad skal inkorporere en storbydimensjon i sine politiske initiativ. Den overordnede målsetningen er å bedre livskvaliteten for alle borgere og organisasjonen legger vekt på nettverksarbeid, lobbying og kampanjer. Organisasjonen har vel 130 medlemmer og består av 6 tematiske fora innfor områdene miljø, kultur, sosial, transport og mobilitet, IKT, økonomisk utvikling samt arbeidsgrupper (sorterer under de ulike forumene for å gjøre spesielt arbeid). Oslo og Bergen er medlemmer fra norsk side. 11

14 Euromontana er en tverrsektoriell organisasjon for samarbeid og utvikling i Europas fjellregioner. Målsettingen er å bidra til levende fjellregioner, en integrert og bærekraftig utvikling og høy livskvalitet for befolkningen i fjellbygdene. Nettverket ønsker en aktiv rolle i forhold til utvikling av en fjellpolitikk i EU. I tillegg legger de vekt på erfaringsutveksling og benchmarking. Buskerud, Telemark, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane er medlem. BaltMet (Baltic Metropoles Network) er et forum for hovedstedene og de større byene rundt Østersjøen. Forumet ønsker å fremme Østersjøen som en innovativ og konkurransekraftig region i Europa gjennom å styrke byenes rolle, identitetsbygging og markedsføring av Østersjøregionen og erfaringsutveksling og benchmarking. Gjennom BaltMet koordinerer også byene innspill og synspunkt overfor politiske beslutningstakere på regionalt, nasjonalt og EU-nivå. Oslo er med i BaltMet nettverket. BDF (Baltic Development Forum) er en uavhengig nettverksorganisasjon med medlemmer fra større bedrifter, hovedstedene rundt Østersjøen, nasjonale aktører og organisasjoner. BDF fokuserer på å markedsføre Østersjøregionen som en integrert, framtidsrettet og internasjonalt attraktiv region i Europa. De legger til rette for og utvikler nye initiativ, partnerskap og internasjonal kontakt for å stimulere vekst, innovasjon og konkurransekraft i regionen samt markedsfører Østersjøen internasjonalt som et globalt centre of excelence. Oslo kommune er medlem i BDF. Det samme er BSSSC som organisasjon. b) Nasjonale nettverk/arenaer Østlandssamarbeidet har på politisk nivå hatt løpende kontakt med Utenriksdepartementets politiske ledelse (statsråd og statssekretær). Utenriksminister el. statssekretær i ulike regjeringer har deltatt årlig på møter med kontaktutvalget. Også statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet har ved flere anledninger deltatt i møter med kontaktutvalgets medlemmer. Europapolitisk forum er etablert som kontaktarena mellom UD og KRD (på statssekretærnivå) og politikere fra lokalt- og regionalt nivå og Sametinget. Østlandssamarbeidet har to medlemmer i forumet på vegne av landsdelen. Europapolitisk forum støttes av en kontaktgruppe på adm. nivå. Østlandssamarbeidet har ett medlem i denne gruppa, som bl.a. forbereder og følger opp møtene i Europapolitisk forum. 12 Østlandssamarbeidet har løpende kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om Interreg-programmene og er nasjonalt kontaktpunkt for Interreg-Østersjøprogrammet - på oppdrag fra KRD. Østlandssamarbeidet deltar i nasjonal referansegruppe for Interreg B og C programmene (adm. nivå). Under det norske formannskapet i Østersjørådet i 1999/2000 (CBSS) ble det etablert en Østersjøplattform på adm. nivå for informasjonsutveksling og koordinering av arbeidet rettet mot Østersjøen. Plattformen består UD, KRD, Miljøverndepartementet (MD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Kommunenes Sentralforbund (KS) og Østlandssamarbeidet. Siden høsten 2000 har Østlandssamarbeidet koordinert møtene i Østersjøplattformen, som har fokus på gjensidig informasjonsutveksling. c) EU-program for interregionalt samarbeid Innenfor EU/EØS er det flere program som norske partnere kan delta i. I forhold til regional utvikling har de viktigste har vært Interreg-programmene, som har gitt mulighet for å finansiere mange samarbeidsprosjekt og samtidig bidratt til å utvikle nyttige samarbeidsarenaer og møtesteder der mennesker fra forskjellige land og i ulike funksjoner har kunnet arbeide sammen om felles utfordringer. De grenseregionale Interreg-programmene (Interreg A) er på norsk side ivaretatt av respektive fylkeskommuner, mens Østlandssamarbeidet ivaretar norske regionale interesser i forhold til de transnasjonale og interregionale programmene (Interreg B og C) i samarbeid med KRD og de andre landsdelsorganisasjonene. ØS har hovedansvar for Interreg Østersjøprogrammet og deltar aktivt i Interreg Nordsjøprogrammet (i overvåkings- og styringskomiteene). Interreg-programmene for perioden (Interreg IV) er nå i full gang. Fylkeskommunene på Østlandet har siden 1996 deltatt i flere ulike Interreg-prosjekt, noen av dem i et samarbeid med andre partnere i Østersjøregionen og delvis med russisk deltakelse gjennom samarbeid med Barentssekretariatet og andre innenfor Nordsjøregionen. Det nye grenseregionale programmet Interreg IV A ØKS (Øresund-Kattegat-Skagerrak) med delprogrammet Kattegat-Skagerrak (KASK) åpner for at alle fylkeskommunene innen ØS kan inngå i prosjekter i samarbeid med regioner i Danmark og Sverige (Hedmark og Oppland som 20% områder).

15 d) EØS-finansieringsordningene I forbindelse med utvidelsene av EU/EØS er det for perioden avsatt betydelige beløp som hovedsakelig skal brukes til prosjekt i nye EU-land. Finansieringsordningene omfatter en EFTA-ordning og en norsk bilateral ordning. Ordningene er mottakerstyrt og prioritering av fokusområder skjer i det enkelte mottakerland. Norske regioner, kommuner og andre aktører har muligheter til å delta i arbeidet gjennom å tilby sin kompetanse og å bidra til ideutvikling i nært samarbeid med sine samarbeidsregioner i de respektive EU-land. For fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har det særlig vært fokusert på prosjekt rettet mot de tre baltiske land og Polen (i hovedsak relatert til eksisterende samarbeidsavtaler med regioner i disse landene). Ny ordning skal tre i kraft fra 1. mai 2009 for perioden

16 Vedlegg 3 Deltakelse i europeiske regionale organisasjoner ( ) - oversikt over arbeidsdeling og rapportering Innenfor rammen av Østlandssamarbeidet er det avtalt en arbeidsdeling og rapportering i forbindelse med fylkeskommunenes deltakelse på internasjonale arenaer. Fylkeskommunene har et gjensidig ansvar for å informere hverandre om hva som skjer i de ulike fagkomiteene/ arbeidsgruppene i AER, BSSSC, Nordsjøkommisjonen samt fra deltakelsen i noen andre europeiske organisasjoner. I intensjonen om arbeidsdeling og rapportering ligger det en forventning om at fylkene følger opp dette og bidrar til at systemet fungerer (informasjon om viktige saker på dagsorden samt skriftlig rapport fra møter til distribusjon i nettverket og/eller muntlige redegjørelse på møter i internasjonalt fagpolitisk utvalg/ku). Organiseringen innebærer også at en gjennom flere europapolitiske kanaler kan bringe fram felles interesser og synspunkt i saker av betydning for fylkeskommunene. Nordsjøkommisjonen NSC: President i Nordsjøkommisjonen er for tiden fylkesordfører Gunn Marit Helgesen, Telemark. Lars Haukvik fra sekretariatet i Telemark rapporterer fra møtene. Arbeidsgruppe for bærekraftig utvikling: Østfold Arbeidsgruppe for transport: Telemark Arbeidsgruppe for innovasjon og utdanning: Buskerud og Vestfold Arbeidsgruppe for kultur og turisme: Vestfold Andre aktuelle organisasjoner: CPMR (Conference of Peripheral and Maritime Regions): Telemark Eurocities, BaltMet og Baltic Development Forum (BDF): Oslo Euromontana: Hedmark Assembly of European Regions AER: Norsk byråmedlem i AER er for tiden fylkesordfører Ole Haabeth, Østfold. Østlandssamarbeidets sekretariat rapporterer fra byråmøtene Styrekomité for institusjonelle saker under byrået: Ole Haabeth, Østfold med støtte fra ØS sekretariat v/ann Irene Sæternes (vara Inge Solli, Akershus) Styrekomité for overvåking og evaluering: Ingen Komité 1 - Økonomi og regional utvikling: Oppland Komité 2 - Helse og sosial: Østfold Komité 3 - Kultur, utdanning og ungdom: Buskerud/Hedmark Ungdomsnettverket: Anette Lie, Østfold Baltic Sea States Subregional Co-operation BSSSC: Norsk styremedlem fra Østlandssamarbeidet i BSSSC er for tiden komitéleder Kjetil Lundemoen, Oppland. Østlandssamarbeidets sekretariat rapporter fra møtene. Arbeidsgruppe for maritime politikk: Vestfold, Telemark og Oslo Arbeidsgruppe for ungdomspolitikk: Akershus Ungdomsnettverket: Ingrid Klemp, Akershus (vara: Aina Halvorsen, ungdommens fylkesting i Hedmark) Energi og klima: Buskerud Folkehelse: Østfold 14

17

18 Østlandssamarbeidet c/o Akershus fylkeskommune Postboks 1200, Sentrum 0107 OSLO E-post: