Varaordfører Boye Bjerkholt ønsket velkommen til Lillestrøm og Skedsmo kommune.

Transkript

1 Møte i: Europapolitisk forum Tilstede: Se vedlagt deltakerliste (vedlegg 1) Sted/Dato: Lillestrøm Møteleder: Referenter: Statssekretær Jardar Jensen (KRD). Mee Eline Eriksson (KRD)/ Lisbeth Nylund (KRD) Varaordfører Boye Bjerkholt ønsket velkommen til Lillestrøm og Skedsmo kommune. Sak 1: Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, og godkjenning av referat fra møte i europapolitisk forum 28. mai Europapolitisk forum 28. mai 2013Dagsorden, referat fra møtet 28. mai Innkalling, dagsorden og referat fra forrige møte i Europapolitisk forum i Bodø ble godkjent uten merknader. Sak 2: Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS saker 2014 Innledninger: EØS- og EU- minister Vidar Helgesen, SMK Byrådssekretær for kultur og næring Anne Siri Koksrud, Oslo kommune Helgesen viste i sin innledning til at det er en politisk oppgave å tilrettelegge både for organisering og prosess, slik at forvaltningsnivåene sammen kan bidra til best mulig utnyttelse av vår EU tilknytning. Relasjonen til EU er både utenrikspolitikk og innenrikspolitikk, og Norge bør være til stede på et tidlig tidspunkt for å fremme synspunkter og norske interesser. Helgesen fortsatte med at Norge er en del av EUs integrasjonsprosjekt. Det er gjort mye godt arbeid fra fylkeskommuner, kommuner, eksperter og tjenestemenn i mange år. Dette skal den nye regjeringen bygge videre på. Helgesen påpekte at opprettelse av den nye ministerposten vil styrke det europapolitiske arbeidet ytterligere, med en mer strategisk tilnærming. De tunge nasjonale interessene skal defineres og presiseres. Han vil derfor gjennomgå hver enkelt sektor med alle fagdepartementene. Dette vil danne grunnlag for regjeringsbehandling og utarbeidelsen av en europapolitisk strategi. De viktigste spørsmålene denne strategien skal søke å besvare er følgende: Hva har vi lært av vårt europapolitiske arbeid så langt? Hva er Norges viktigste interesser? Hva har vi lært av å være tidlig inne i saker? Hvilken arbeidsformer er formålstjenlig, og hvordan kan vi påvirke mer effektivt? Helgesen sa at tidlig varslingsgruppen (TV-gruppen) vil arbeide videre for utvikling av gode prosesser der alle interesser kan komme inn tidlig. Han ønsket alle innspill Side 1

2 velkomne. Han presiserte også at EU-programmene er viktige, og at det kan gjøres mer for å bedre utnyttelsen av disse. Han så frem mot godt samspill og god dialog. Koksrud påpekte i sin innledning at EU griper inn i politikken på alle forvaltningsnivåer. Oslo kommuner er positive til TV-gruppa, og mener dette er en viktig arena for dialog, utvikling og påvirkning som skaper bevissthet og systematisering rundt det europapolitiske arbeidet. Oslo kommune arbeider aktivt med europeiske samarbeidspartnere, og satser offensivt på områder som er viktige for kommunen, bl.a. avfall, havn, aldring i befolkningen, smartcity og luftkvalitet. Koksrud viste til Europautredningen (NOU 2012: 2, Utenfor og innenfor- Norges avtaler med EU), og mente at både koordinering og kommunikasjon kan styrkes gjennom blant annet: en felles strategi flere konsultasjoner i det fremtidige arbeidet sterkere representasjon i referansegruppene til SU-ene (departementenes spesialutvalg) tettere og mer direkte kommunikasjon mellom departementene, direktoratene og fylkeskommunener/kommuner åpenhet for gjensidig dialog der, kommunesektoren kan komme med tilbakemeldinger om betydning/konsekvens av ulike europapolitiske saker. Til slutt etterlyste Koksrud, i lys av Oslo kommunes ansvar for en arbeidsgruppe under Eurocities, en reaksjon på forslaget om et nærmere samarbeid om avfall med miljøsiden. Spinnangr påpekte at departementene deler informasjon og saker i varierende grad, og spurte hvordan regjeringen vil sørge for at alle fagdepartementene blir mer dialogorienterte. Salvesen påpekte viktigheten av at staten konsulterer kommunesektoren, og at det er behov for styrking av dialogen. Han var enig med Helgesen i at TV-gruppen er viktig i det videre arbeidet. Salvesen kommenterer, i likhet med flere, at vedleggene til saken var noe tekniske og tunge. Haabeth var positiv til regjeringens europapolitiske satsning, og mente dette gir signaler om at fylkeskommunene har en viktig rolle også utenriks. Han ønsket TV-gruppen velkommen, og minnet om at det er viktig også med koordinering inn mot europeiske, regionalpolitiske samarbeidsorganer organer der kommunesektoren deltar. Westermoen støttet Helgesen i å fremme, og koordinere norske interesser. Europapolitikken er viktig, og vi må være tidlig på banen. Han mente vi må fremheve hva som er viktigst for oss, og reiste spørsmål om forumets administrative kontaktgruppe kan formaliseres i større grad. Til dette spørsmålet ble det understreket mandatet for EPF, som dialogarena, og at Konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren er hovedarenaen mellom partene. Salvesen spurte om hvordan regjeringen vil bruke Kommisjonens arbeidsprogram. Side 2

3 Helgesen oppsummerte med følgende punkter: en aktiv dialog med alle fagdepartementene skal sikres i den nye politiske strategien KS er tiltenkt en sentral rolle i de viktigste høringssakene det er et behov for god dialog, koordinering og arbeid på flere nivåer for å kunne nyttegjøre oss det gode faglige arbeidet som skjer energi og klima anses som de viktigste sakene Norge som energistormakt har innganger til å bli hørt Kommisjonens arbeidsprogram er et viktig grunnlagsdokument, men vår innsats skal ikke reduseres til kun og respondere på dette. Oslo kommunes ønske om dialog innen avfall vil bli fulgt opp. De vedlagte oversiktene fra hhv TV-gruppen og SU-lederforum er nok for tekniske for politisk behandling. En av årsakene var at disse gruppene selv ikke hadde drøftet innspillene og foretatt prioriteringer. Det var dessverre kort tid til forberedelse foran forumets møte nå. Sekretariatet tar forumets kommentarer til etterretning. Helgesen tar med seg samtlige innspill videre. Jensen avsluttet med at det er viktig at arbeidet med informasjonsflyt, god dialog og koordinering mellom staten, fylkeskommuner og kommuner vil fortsette. Europapolitisk forum er en nyttig arena i denne sammenheng. Sak 3 Regional og lokal involvering i EUs programmer, bl.a. Horisont 2020 Innledninger: Statssekretær Bjørn Haugstad (KD) Fylkestingmedlem Hilde Gunn Bjelde, Rogaland fylkeskommune Haugstads og Bjeldes innledninger er vedlagt referatet (vedlegg 2 og 3) Haugstad pekte på at EU-programmene står sentralt for det felleseuropeiske samarbeidet. Norge betaler en kontingent, i tillegg til det som inngår i EØS-avtalen. Det er viktig at vi utnytter de mulighetene som programmene gir. Dette krever innsats og samarbeid mellom kommunesektoren og andre viktige parter med ansvar innenfor programmenes mål. Haugstad oppfordret forumets medlemmer til å ta kontakt med nærliggende forskningsmiljøer, helseforetak, bedrifter høyskoler og institutter for å finne samarbeidsmuligheter innenfor aktuelle tema i Horisont KD utarbeider en strategi for hvordan Horisont 2020 kan utnyttes bedre enn tidligere 7. rammeprogram. Det nye programmet setter brukernes behov i fokus. Dette øker viktigheten av at forskningen samarbeider med andre samfunnsaktører. Haugstad nevnte gode eksempler som Økern sykehjem der rehabilitering ble tilknyttet et EU-prosjekt. Han påpekte at det kan være krevende å komme i gang, men at innsatsen vil gi avkastning gjennom utvikling av nye tjenester og nyttig nettverk. Side 3

4 Bjelde presenterte i sin innledning innovasjonsnettverket for aktiv og sunn aldring. Dette er et viktig område for kommunesektoren. Hun nevnte integrert pleie der selvstendige liv står sentralt. Det er en målsetning at flere eldre kan bo lengre hjemme. Deltakelse i dette europeiske nettverket gir tilførsel av kompetanse og utvikling av gode løsninger på viktige områder. Westermoen mente det bør være større informasjonsutveksling på tvers av prosjektene. Fylkeskommunene (FK) har et ansvar for å motivere aktuelle aktører. Han mente også at det er behov for kurs/seminarer der man kan spre og dele erfaringer og kunnskap. Westermoen spurte om de 16 milliardene til Horisont 2020 kommer i tillegg til statlige midler til Interreg. Salvesen fremhevet at aktørene deltar i europeiske samarbeid for å virkeliggjøre egne mål. Det er større sannsynlighet for at de som deltar i Interreg-programmer også deltar i andre EU-programmer. Det er behov for tilstrekkelige utviklingsmidler. Han spurte om de regionale forskningsfondene skal videreføres som et redskap i arbeidet. Olsen understreket viktigheten av oppfølgning, og fylkeskommunens ansvar for å se helhetlig på felles utfordringer i fylket. Hun nevnte at Nordland fylkeskommune har opprettet et godt samarbeid med universitet i Nordland i tilknytning til Horisont 2020, og er åpen for erfaringsutveksling. Aasen spurte om Norge ikke deltar i det klima- og miljørettede programmet. Bjelde sa at aktørene må stille seg spørsmålet: hva er nytten for meg? Hun viser til at FK ikke bør bli mindre robuste, og at reduksjon av regionale utviklingsmidler vil svekke handlingsrommet. Jensen viste til at sammenslåing av kommunene vil gjøre dem mer robuste, men presiserer at FK fortsatt skal ha en viktig rolle. Haugstad oppsummerte med følgende punkter: Interreg midler finansieres fra annen post enn de nasjonale midlene til Horisont De regionale forskningsfondene vil bli videreført inntil videre. Forskningsrådet har også blitt mer positive til fondene. Fylkeskommuner og kommuner kan bringe frem attraktive problemstillinger til prosjekter for Horisont Informasjons- og kunnskapsutveksling mellom kommunesektoren og forskningen er viktig å utarbeide gode søknader. Konklusjon: KG arbeider videre med denne saken, i tråd med forslaget i diskusjonsnotatet: o Kontaktgruppen utvikler sentrale momenter for å sikre gode initiativ og god gjennomføring som reflektert i vedlegg og rapportere dette til neste møte, (vedlegg 4). Side 4

5 o Dersom det identifiseres tiltak som kan iverksettes umiddelbart, gjøres dette i samarbeid med de berørte aktører. Sak 4 Transport i et europeisk perspektiv Innledninger: Statssekretær Jon-Ragnar Aarseth (SD) Fylkesordfører Anette Solli (Akershus fylkeskommune) Solli sitt innlegg er vedlagt referatet (vedlegg 4) Aarseth pekte på de mest aktuelle sakene: Nasjonal transportplan ses også i et internasjonalt perspektiv, og det legges vekt på den grensekryssende transporten. Målsetningene er effektiv transport og flyt i trafikken. Kommisjonen har foreslått nye retningslinjer for det transeuropeiske transportnettet (TEN-T), med et kjernenettverk mellom de viktigste knutepunktene. For Norge er det Nordiske triangel sentralt (Oslo-Stockholm-København). Det er pr i dag ikke besluttet om Norge skal delta i Connecting Europe Facility, det nye programmet for investeringer i Europas transport-, energi- og digitalnett. EU-Kommisjonen har lagt frem en ambisiøs pakke om å sikre infrastruktur for alternative drivstoff (Clean Power for Transport Package). Det er en målsetning å redusere avhengigheten av olje. Infrastruktur for alternativt drivstoff er svært viktig. Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av elbil. EU-kommisjonen publiserte 3. juli 2013 forslag til nye retningslinjer for statsstøtte til luftfarten. Aarseth viser til at endringene ikke vil være i veien for den norske samfinansieringsordningen av flyplasser. Dette krever imidlertid korrekt framgangsmåte. Solli viste i sin innledning til at transport ikke er et mål i seg selv men et tilretteleggende virkemiddel for god næringsutvikling og konkurransedyktige byområder. Kommunesektoren trenger staten med på finansieringssiden i en oppstartfase for å komme nærmere målet om en fossilfri kjøretøyflåte. Utilfredsstillende togforbindelse ut av landet er spesielt negativt for transport av gods. Haabeth påpekte at nasjonalt arbeid er avgjørende, både når det gjelder vei og jernbane. Korridoren over Svinesund og Øresund ble nevnt som eksempler på godt resultat av arbeid der regionale og nasjonale myndigheter har jobbet sammen. Han viste også til den store andel av gods som fraktes på vei gjennom Østfold til og fra Norge, og at dette ikke er bærekraftig. Han oppfordret staten til å fortsette det gode samarbeidet med de svenske transportmyndigheter. I tilknytning til luftfart viser han til at utvikling av Rygge flyplass er viktig. Braut viste til at Trøndelag har et sterkt engasjement når det gjelder transport. Han mente at den midtnorske korridorens viktighet må synliggjøres. Side 5

6 Salvesen viste til gode Interreg-prosjekter mellom norske og svenske partnere, og at det er viktig med finansiering fra den norske siden. Westermoen pekte på at mange busser går på biogass. Han rettet også oppmerksomheten mot sjøtransport som er en viktig del av transportpolitikken. God havneinfrastruktur er viktig for at internasjonale korridorer kan videreutvikles i takt. Aasen viser til muligheter for å utvikle veier som high tech prosjekter, ved at ulik kompetanse kombineres. Han nevnte flytebro som et alternativ til undersjøiske tunneler. Olsen ønsket å høre mer om erfaringer med hydrogen. Hun sa at det var viktig å utnytte nordområdene, og behov for transportkorridorer også øst-vest. Aarseth sammenfatter med følgende: Han tar med seg de nyttige innspillene Han møter svenske transportmyndigheter 3. desember, og vil bl.a. diskutere godstransport over grensen. Jensen oppsummerte med følgende forslag til videre arbeid i KG foran neste møte, i tråd med notatets forslag om oppfølging: 1. Hydrogen/ el-transport 2. Systematisk kartlegging og samordne innspill NTP-EUs transportnett 3. High tech- Innovasjons prosjekter 4. Havner og sammenhengende transport infrastruktur Sak 5 Orienteringer i. EØS-ordningene v/fagdirektør Geir Bekkevold (UD) Nåværende periode for EØS-finansieringsordningene utgår i mai. Det er sammenheng mellom ordningen og andre tema på dagsorden, som Interreg og Horisont 2020, samt mulige synergieffekter. UD kan ikke si noe om forhandlingene, men er interessert i innspill og Bekkevold viste til anmodning om dette på møte med fylkenes internasjonale koordinatorer i september. ii. Nye retningslinjer for regionalstøtte v/statssekretær Jardar Jensen Jensen orienterte om status i arbeidet med retningslinjene. Europakommisjonen vedtok nye retningslinjer for EUs medlemsland for perioden den 19. juni i år. Tilsvarende retningslinjer for EØS-/EFTA-landene ble vedtatt av EFTAs overvåkingsorgan, ESA, den 23. oktober. Retningslinjene ivaretar de viktigste norske regionalpolitiske interessene: Side 6 - Det er fortsatt åpning for differensiert arbeidsgiveravgift i områder med svært lav befolkningstetthet.

7 - Muligheten for å gi investeringsstøtte i områder med lav befolkningstetthet opprettholdes. - En viss fleksibilitet i avgrensningen av virkeområdet er fremdeles mulig. Det gjør at vi kan bytte ut sterke kommuner i fylker som tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet, med svake kommuner i fylker som ikke tilfredsstiller kriteriet. - De maksimale støttesatsene for investeringsstøtte opprettholdes på samme nivå som i dag. iii. Interreg v/statssekretær Jardar Jensen Jensen orienterte om status i planleggingen av Interreg i EU og hos våre nordiske naboer. Jensen orienterte om regjeringens tilleggsproposisjon for statsbudsjettet, som ble lagt fram fredag Fylkesfordelingen av bevilgningen på posten, inkludert de skjønnsmessige tildelingene, vil bli vurdert på nytt. Departementet vil konkretisere dette i tilskuddsbrevene til fylkeskommunene for Han la fram tidsplan for videre arbeid, inkludert departementets behandling av deltakelse i programmene. Forumets medlemmer viste til aktivt deltakelse. De understreket at Interreg er viktig for regional utvikling, og at de ønsker informasjon om budsjett for neste periode snarest. Jensen svarte at departementet arbeider med saken og at informasjon kommer når det er klart. iv. Vurdering av EPFs arbeidsmåte, mandat og rolle v/statssekretær Jardar Jensen Jensen orienterte om de nordnorske fylkeskommunenes ønske om hver sin plass i EPF etter nedleggelsen av LU, og foreslo at mandat, deltakere og arbeidsform vurderes av KG fram til neste møte i forumet. Side 7 I diskusjonen kom det motforestillinger fra kommunesektoren mot utvidelse av antall medlemmer i forumet og omgjøring fra dagens møteform i retning seminarer/konferanser. Det er svært viktig for kommunesektoren at staten prioriterer forumet høyt og deltar på statssekretærnivå, og at man har mulighet til en reell og direkte dialog med politisk ledelse i ulike departementer. Forumet ønsker ikke omgjøring fra møteform til evt. konferanse/ seminar. Dette innebærer at fylkeskommuner må samarbeide og koordinere deltakelse seg imellom. Nordland pekte på forumet som viktig, og orienterte om planlagt møte mellom nordnorske fylker for å diskutere en felles representant. Forumet var åpne for å korrigere kursen, forbedre og utvikle sitt arbeid. Det kom også ønske om bedre informasjon til nye representanter når det gjelder rolleavklaringer. Jensen oppsummerte med at en utvidelse ikke er godt mottatt, og ba KG arbeide videre med aktivisering, mulighet for utvikling og forenkling.

8 Konklusjon Kontaktgruppen (KG) legger fram en egen sak om disse spørsmålene i forumets neste møte (våren 2014). Saken drøftes med bakgrunn i forumets diskusjon: o mandatet mhp deltakelse i forumet o hvordan medlemmene kan engasjeres mer aktivt i forumets arbeid o en vurdering av muligheter for utvikling og forenkling av forumets arbeidsform Orienteringer fra forumets medlemmer v. Generalforsamling sept i Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) v/ Westermoen. 14 FK er medlemmer i dette påvirkningsorganet som er uavhengig EU. vi. Nordsjøkommisjonens styremøte 24.okt. v/westermoen. Nordsjøkommisjonens målsetting er å fremme og styrke partnerskap mellom regionene som grenser til Nordsjøen, slik at de på best mulig måte kan møte de utfordringene og mulighetene som Nordsjøen representerer. vii. Orientering om møte i EFTA Forumet v/hjort Johansen, KS: Forumets formål er å styrke samarbeid og kommunikasjon mellom partene i saker hvor lokale og regionale myndigheter har ansvaret for implementering av EØS-lovgivning. EFTA Forum skal også opprette kontakt med Regionkomiteen, slik at det kan bli dialog om lokal- og regionalpolitiske saker som drøftes i EU. viii. Årskonferanse i The Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) v/haabeth. Samarbeidet fylte 20 år og har fokus på Østersjøstrategien. Sak 6 Neste møte - Tilslutning til at neste møte holdes i Østfold. - Alternative datoer er mai eller 2-3 juni. Det var ingen saker til evt. Saker for neste møte i forumet: - Oppfølging av sak 3, deltakelse i EU programmer i hht konklusjonen - Oppfølging av sak 4, transport i hht konklusjonen - Oppfølging av o-sak 5 iv), videre utvikling av forumet i hht orientering og forumets diskusjon Vedlegg: Side 8 1. Deltakerliste 2. Innledning: Statssekretær Bjørn Haugstad (KD) 3. Innledning: Fylkestingmedlem Hilde Gunn Bjelde (Ap) 4. Sak 3 Regional og lokal involvering i EUs programmer, bl.a. Horisont Innledning: Fylkesordfører Anette Solli (Akershus FK)

9 Side 9