MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Dato: 27.04.2016 kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01242 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nes-bu.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Orienteringssaker: Kommuneplan Nes Kommunedelplan Natten & Tverrlie Samferdsel SAKSKART Side Saker til behandling 7/16 16/00064-1 Handlingsplan Folkehelse 2016-2019 2 8/16 16/00288-2 Kommunal planstrategi 2016-2020 5 9/16 15/00507-13 00201001 Kommuneplanens arealdel - Dispensasjon for oppføring av tilbygg til hytte ved 47/97, Garnåsvegen 425. 8 10/16 16/00170-6 00201001- Kommuneplanens arealdel - Dispensasjon for oppføring av tilbygg til hytte ved gbnr. 101/97 Referatsaker 12 2/16 16/00288-6 Planstrategi i kommunene i Buskerud - orientering 17 Nesbyen, 20.04.2016 Rune O. Ihle leder 1
Saker til behandling 7/16 Handlingsplan Folkehelse 2016-2019 Arkivsak-dokument: 16/00064-1 Arkivkode: --- F03 Saksbehandler: Katrine Skalleberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg 26.04.2016 30/16 2 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg 26.04.2016 6/16 3 Helse- og sosialutvalget 27.04.2016 4/16 4 Kommuneplanutvalget 27.04.2016 7/16 5 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Handlingsplan folkehelse Hallingdal 2016-2019 Dokument i saken: Skriv inn dokument i saka her Saksopplysninger: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft 1.1.2012, gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen. Loven er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å dreie innsats mot forebygging og folkehelsearbeid. For å møte kravene og de nye oppgavene som kommunene får i forbindelse med samhandlingsreformen, er interkommunale samarbeidet i Hallingdal styrket ved å etablere Hallinghelse. I Hallinghelse er det ansatt en felles folkehelsekoordinator. Felles folkehelsekoordinator i Hallingdal koordinerer det interkommunale arbeidet gjennom Folkehelsegruppa Hallingdal som består av representanter fra de seks kommunene. I Folkehelsegruppa Hallingdal sitt mandat står det blant annet at det skal samarbeides med Kommuneoverlegeforum og Miljørettet Helsevern gjennom Felles Folkehelseforum. Dette samarbeidet har resultert i handlingsdokumentet «Handlingsplan for felles folkehelsearbeid i Hallingdal 2016 2019». 2
Handlingsplanen ble laget på bakgrunn av et felles møte med Folkehelsegruppa Hallingdal, Kommuneoverlegeforum og Miljørettet Helsevern, der utfordringsbildet for folkehelsa i Hallingdal og mulige innsatsområder, mål og strategier ble diskutert. Overordna prinsipp for folkehelsearbeidet er tverrfaglig forankring, befolkningsretta og helsefremmende. Handlingsplanen tar for seg seks innsatsområder, i tråd med nasjonale føringer og siste folkehelsemelding fra Helsedirektoratet (2015). For hvert innsatsområde er det satt opp mål og forslag til tiltak. Punkter som er utheva vil Folkehelsegruppa Hallingdal vektlegge spesielt i videre arbeid. Forhold til overordnet plan: Handlingsplan folkehelse Hallingdal 2016-2019 følger opp samfunnsdelen av kommuneplanen kapittel 3.1.4 Folkehelse. Miljøkonsekvenser: Handlingsplanen har som mål å fremme sosialt og fysisk miljø i et folkehelseperspektiv. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Folkehelsearbeid er tverrsektorielt og skal bidra til bedre helse og sosial utjevning av helseforskjeller. Økonomiske konsekvenser: Noen tiltak må inn i budsjett og økonomiplan. Andre tiltak har ingen kostnad. Vurdering: I Hallingdal er det et tett, regionalt samarbeid omkring folkehelse. «Handlingsplan for Folkehelse Hallingdal 2016-2019» er en måte å strukturere arbeidet for felles innsats i regionen. Sammen kan Folkehelsegruppa Hallingdal trekke på viktige samarbeidsparter og relevant kompetanse innen fagfeltet. Regionalt samarbeid åpner for å løfte felles saker og prosjekt til et nivå den enkelte kommune ikke klarer alene, og på denne måten oppnå bedre effekt. Hallingdal er en bo og arbeidsregion der innbyggerne bor, arbeider og oppholder seg på tvers av kommunegrenser. Tiltak kommunene kan jobbe sammen for å fremme, vil være til nytte for hele befolkningen. Folkehelsearbeid er et forholdsvis nytt fagfelt. Samarbeidet i regionen gjør at kommunene kan dele gode tiltak og erfaringer, og forsterke det lokale folkehelsearbeidet. «Handlingsplan for Folkehelse Hallingdal 2016-2019» er utarbeidet i samarbeid med Kommuneoverlegeforum og Miljørettet Helsevern, noe som gir god faglig tyngde. Handlingsplanen har også vært til orientering i Rådmannsutvalget. 3
Planen er utarbeidet regionalt. Det betyr at det er deler av planen som er mer relevant for Nes kommune enn andre. Enkelte tiltak har kommunen allerede satt i verk, mens andre er mindre viktige med hensyn til det lokale utfordringsbildet. Innsatsområdene sees på som viktige for Hallingdal som region, og det vil derfor være viktig for Nes kommune å støtte opp om og bidra til helsefremmende utvikling i regionen. Relevante innsatsområder, mål og tiltak fra «Handlingsplan for Folkehelse Hallingdal 2016-2019» vil innarbeides i kommunens fremtidige planer. Rådmannens innstilling: «Handlingsplan for Folkehelse Hallingdal 2016-2019» tas til orientering. Innsatsområder, mål og tiltak som er relevante for Nes kommune innarbeides i Nes kommune sine fremtidige planer. Vedlegg til sak 4
8/16 Kommunal planstrategi 2016-2020 Arkivsak-dokument: 16/00288-2 Arkivkode: 141 Saksbehandler: Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 27.04.2016 8/16 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til planstrategi for Nes kommune 2016-2020 Dokument i saken: Varsel om oppstart datert 17.03.16 Mattilsynet, brev datert 13.04.16 Fylkesmannen i Buskerud, brev datert 14.04.16 Statens Vegvesen, mail datert 15.04.16 Saksopplysninger: Kommunen skal seinest et år etter konstituering vedta en kommunal planstrategi, jfr. planog bygningslovens 10-1. Et viktig siktemål med planstrategien er å styrke den politiske styringen med hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Bestemmelsen om planstrategi setter et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig, jfr. pbl. 3-1 tredje ledd. Planstrategien er ikke en plantype, men et dokument der kommunestyret skal ta stilling til hvilke planoppgaver det er viktig å arbeide med i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Forslag til planstrategi for Nes er utarbeidet med bakgrunn i innspill fra de enkelte enhetene, administrativt og politisk. Regionale planmyndigheter, nabokommuner m.fl. er varslet om at kommunen har startet arbeider med kommunal planstrategi i brev datert 17.03.16 med frist til å komme med innspill 14.04.16. Det har kommet innspill fra Mattilsynet, fylkesmannen i Buskerud og Statens Vegvesen. Forslag til vedtak i kommunestyret offentliggjøres minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Forhold til overordnet plan: Se saksopplysninger. 5
Økonomiske konsekvenser: Plan- og bygningsloven understreker at planlegging skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Nes kommune har begrensede ressurser, både økonomisk og kapasitetsmessig. Det er derfor viktig at kommunen lager en planstrategi der en prioriterer de planene som er aller mest nødvendig og som er realistisk å få utarbeidet og vedtatt i løpet av denne 4-årsperiode. Vurdering: Mattilsynet: Mattilsynet har kommet med et innspill til kommunal planstrategi. De minner om «Nasjonale mål vann og helse», vedtatt av regjeringen 22. mai 2014. Kommentar: I planstrategien er det foreslått å rullere beredskapsplan for vannforsyning i 2017. Kommunen har også krav om VA-plan i alle reguleringsplaner. Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen viser det arbeidet kommunen har gjort med kommunedelplan Nesbyen og Natten Tverrlie og kommuneplanens arealdel og sier at strategiske valg knyttet til videre oppfølging av disse planen bør stå sentralt i arbeidet med planstrategien. Videre viser en til nasjonale mål om å reduserer klimagassutslippene og ber kommunen å vurdere behovet for å rullere klima- og energiplanen. Kommentar: Oppfølging av overordna planer vil være sentralt i kommunen videre utviklingsarbeid noe som gjenspeiles i planstrategien. Det foreslås å rullere klima- og energiplanen. Statens Vegvesen: 1. SVV anbefaler at kommunen setter av ressurser for å følge opp rekkefølgebestemmelser i vedtatte planer gjennom nødvendig planlegging. 2. SVV anbefaler kommunen å ha ressurser til å bidra i ulike planprosesser for riksog fylkesvegtiltak i egenskap av planmyndighet eller høringspart. Kommentarer: Merknadene fra SVV tas til etterretning. Både rullering av trafikksikkerhetsplan og reguleringsplan for nytt kryss ved rv. 7 vil være i tråd med anbefalingene. Ved behandling av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommuneplanens arealdel er under revisjon og planlagt ferdig i løpet av 2016. Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt i 2011. Kommunestyret må derfor ta stilling til om den skal revideres helt eller delvis eller videreføres uendret. Rådmannen foreslår at samfunnsdelen revideres med hovedvekt på temaene befolkningsutvikling, folkehelse og boligpolitikk. Gjennom behandling av planprogrammet til kommuneplanens samfunnsdel vil en vurdere nærmere hvilke temaer og problemstillinger som det skal legges størst vekt på og hvordan planprosessen skal gjennomføres. En foreslår at arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel starter opp i andre halvdel av 2016. 6
Forslag til prioriterte planoppgaver går pram av planstrategien pkt. 12. Rådmannens innstilling: Planstrategi for Nes kommune 2012-2015 vedtas, jfr. Plan- og bygningslovens 10-1. Kommuneplanens samfunnsdel revideres. Vedlegg til sak 7
9/16 00201001 Kommuneplanens arealdel - Dispensasjon for oppføring av tilbygg til hytte ved 47/97, Garnåsvegen 425. Arkivsak-dokument: 15/00507-13 Arkivkode: 47/97 Saksbehandler: Jan Erik Tilghman Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 27.04.2016 9/16 Saken avgjøres av: Kommuneplanutvalget Vedlegg: Søknad om dispensasjon Situasjonskart Uttalelser i forbindelse med høringsperioden og befaring Dokument i saken: Ingen aktuelle Saksopplysninger: Sted: Gnr. 47 bnr 97, Garnåsvegen 425 Søker: Terje Garnås Kristiansen Nes kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Det søkes om dispensasjon fra byggeforbudet i landbruk-. Natur- og fritidsområde og hensynssone for meteorrittnedslag, for oppføring av tilbygg på hytte. Tilbygget vil medføre at tomtens totale utnyttelse blir på 143 m 2 BYA, inkl. parkering. Dette gir tomten en total utnyttelse på 7,15 %. Søknad om dispensasjon har vært hørt hos regionale myndigheter. I foreløpig høringsuttalelse skrev Kulturminnemyndighetene, Buskerud Fylkeskomme, at de har hatt et prosjekt gående på Garnås siden 2007. Under dette prosjektet har de gått forbi den aktuelle tomten flere ganger. I den anledning var det observert flere røyser både innenfor og utenfor tomten. På den aktuelle tomten ligger minst 4 røyser med form og størrelse som tilsier at de kan være gravrøyser fra siste halvdel av jernalder (500-1000 e.kr.). I henhold til kulturminneloven ble det utført befaring ved eiendommen høsten 2015. Røysene ble målt opp og registrert, og Buskerud Fylkeskommune leverte endelig høringsuttalelse. De godtar omsøkt tiltak, men ber om at kommunen i sitt vedtak innarbeider betingelse for dispensasjon. Dette er videreført i rådmannens innstilling. Nedenfor vises kart over eiendommen med inntegnede røyser. 8
Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens arealdel for Nes 2011 2023 planid 00201101 Den aktuelle tomten omfattes i kommuneplanen som LNF-område med hensynssone for meteorrittnedslag. Innen LNF-områder kan bare bygg oppføres, anlegg igangsettes og eiendom deles til formål som har direkte tilknytning til tradisjonell jord- og/eller skogbruksdrift samt gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Innen område for meteorrittnedslag tillates ikke tiltak, bygge- og anleggsvirksomhet som ikke er i samsvar med tradisjonell jord- og skogsdrift. Miljøkonsekvenser: Saken er vurdert etter naturmangfoldlovens bestemmelser 8-12, uten at det er funnet registreringer i tilgjengelige databaser slik som naturbase, skogoglandskap.no eller artskart.no. Om en under anleggsperioden gjør funn av naturverdier som kan regnes som sårbare, eller som er listet opp på den Norske rødliste. Det er utført registreringer og befaring i tilknytting til kulturminnene. Dette er omtalt i saksopplysningene, og hensynene til minne er ivaretatt gjennom bestemmelse i rådmannens innstilling. 9
Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt Vurdering: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2, første ledd kan kommunen gi dispensasjon der det foreligger særlig grunner som taler for det. Dispensasjonssøknad fra tiltakshaver er vurdert opp mot følgende kriterier: 1. Vurdering om hensynene bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt 2. Vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. 3. Vurdering av om kommunen finner grunnlag for å gi dispensasjon. 1. Hensynet i bestemmelsene er vurdert opp mot en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Det vil være behov for dispensasjon fra bestemmelse om byggeforbud i LNF og sone for meteorrittnedslag for å gjennomføre tiltaket. Formålet med byggeforbudet i LNF områder er i første omgang å sørge for at landbruksinteresser samt viktige fritidsinteresser før tilstrekkelig prioritering i enkelte deler av kommunen. Forhold knyttet til jordbruksinteresser ble i 1966 vurdert i forbindelse med skylddeling av jordstyret i Nes kommune. Den gang ble arealet vurdert til å være uproduktivt og ikke skikket for oppdyrking. Omsøkt tiltak vurderes til å ikke være konflikt med sterke jordbruks- og /eller friluftsinteresser. Formålet med hensynssone for meteorrittnedslag er å ivareta områdets særegenhet. Omsøkt tiltak ligger i nær tilknytting til eksisterende bebyggelse på Garnås. En tar ikke i bruk nye områder til bebyggelse, men utvider eksisterende. Administrasjonen kan ikke se at det skjer forringelse av hverken krateret eller området. Tiltaket som her er søkt om vil kunne gi presedens for området, og tilsvarende saker. Administrasjonen vurderer formålet med lovverket til å ikke være vesentlig tilsidesatt. 2. Fordelen med å gi dispensasjon vil være størst for søker. Tiltaket vil ikke være i konflikt med allmenhetens friluftsinteresser eller vesentlige naturverdier. Bygget har god tilpasning til sine omgivelser, til terreng og til landskap. Det ligger ikke i silhuett og gir ei negativ fjernvirkning. For området som friluft- og rekreasjonsområde, vil allerede eksisterende bebyggelse gi økt ferdesl og bruk av områdene som friluftsområdet. Da bebyggelse ligger på naboeiendom til gårdsbruk som er i drift, vil det være naturlig å vurdere om tiltaket kan redusere mulighetene for videre drift, eller påvirke gården estetisk i nevneverdig grad. Rådmannen kan ikke se at dette er tilfelle og kan ikke se at ulempene ved å innvilge tiltaket kan tillegges særlig stor vekt. Fordelene ved å innvilge vil også være noe 10
marginale, men verdiskaping gjennom byggetiltak, og enklere funksjonell bruk av hytte gjennom påbygg tillegges vekt. Utvikling av fritidseiendommer er naturlig i en hyttekommune som Nes. Oppgradering av hytter og evt. mindre byggetiltak vil etter vurdering måtte innvilges som en del av naturlig utvikling av hytter også i LNF. Eiendommen ligger i område med eksisterende bebyggelse. Dette er i randsonen av hensynssone for meteorrittnedslag. Rådmannen ser at omsøkt tiltak heller ikke vil skape ytterligere forringelse av krateret. 3. Kommunen finner grunnlag for å gi dispensasjon til påbygg på eksisterende bygningsmasse på eiendommen gnr. 47 bnr 97. Vurderingene er knyttet til byggeforbud i LNF- områder og meteorrittnedslag. Omsøkt tiltak er innenfor kommuneplanens bestemmelser både med hensyn til estetikk. Lovens formål blir ikke vesentlig tilsidesatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, gir Teknisk utvalg dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser pkt. 2.3 og pkt. 2.4.7. Dispensasjonen omfatter oppføring av tilbygg som omsøkt i sak 15/00507, hvor bebyggelsegraden på tomten økes til totalt 143 m 2 BYA, inkl. parkering. Dersom det under arbeidet likevel skulle komme kulturminner eller indikatorer på slike til syne, må dette arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen varsles, jfr. lov om kulturminner 8.2. Begrunnelse: Begrunnelsen for at dispensasjon gis er at de generelle hensynene som ligger bak kommuneplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Viktige almene interesser blir ikke berørt. Vedlegg til sak 11
10/16 00201001- Kommuneplanens arealdel - Dispensasjon for oppføring av tilbygg til hytte ved gbnr. 101/97 Arkivsak-dokument: 16/00170-6 Arkivkode: 101/97 Saksbehandler: Jan Erik Tilghman Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 27.04.2016 10/16 Saken avgjøres av: Kommunalplanutvalget Vedlegg: Søknad om dispensasjon Situasjonskart Uttalelser i forbindelse med høringsperiode Dokument i saken: Ingen aktuelle Saksopplysninger: Sted: Gnr. 101 bnr. 97, Buhovd Søker: Nes Hus og Hyttebygg A/S Nes kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanen. Det søkes om dispensasjon fra byggeforbudet i Landbruk, natur og friluftsområde (LNF), for oppsetting av nytt tilbygg til hytten på 10,5 m 2. Saken har vært hørt hos Fylkesmannen i Buskerud uten at det foreligger særlige merknader til tiltaket. 12
Figur 1: Kart over området. Pil viser eiendom 101/97. Ligger i LNF. Figur 2: Kart over området. Området markert i samsvar med høringsforslaget til ny kommuneplan. Turkis farge er spredt hyttebyggingsområde. 13
Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens arealdel for Nes 2011 2023 planid 00201101 Den aktuelle tomten omfattes i kommuneplanen som LNF-område. Innen LNF-områder kan bare bygg oppføres, anlegg igangsettes og eiendom deles til formål som har direkte tilknytning til tradisjonell jord- og/eller skogbruksdrift samt gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Miljøkonsekvenser: Tiltaket vil ikke føre til ytterligere forringelse av naturmiljøet utover det faktum at det er tillatt bebyggelse i uregulert område. Økt utnyttelse av tomt, eller bygging innenfor kommuneplanens bestemmelser, vil slik kommunen ser det ikke føre til å sette viktige miljøverdier til side. Utbygging vil ikke prege landskapsbildet nevneverdig, og tegnet tilbygg er godt tilpasset eksisterende bebyggelse og omgivelsene. Saken er vurdert etter naturmangfoldlovens bestemmelser 8-12, uten at det er funnet registeringer i tilgjengelige databaser slik som naturbase.no, skogoglangskap.no eller artskart.no. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt Vurdering: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2, første ledd kan kommunen gi dispensasjon der det foreligger særlig grunner som taler for det. Dispensasjonssøknad fra tiltakshaver er vurdert opp mot følgende kriterier: 4. Vurdering om hensynene bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt 5. Vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. 6. Vurdering av om kommunen finner grunnlag for å gi dispensasjon. 4. Hensynet i bestemmelsene er vurdert opp mot en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Det vil være behov for dispensasjon fra bestemmelse om byggeforbud i LNF for å gjennomføre tiltaket. Dispensasjon fra byggeforbudet vil i dette tilfellet kun gjelde eiendom Gbnr. 101/97. Omsøkt byggetiltak må ses i samsvar med normal utvikling av behov og ønsker om å få fritidseiendommen mer funksjonell. Tiltaket er innenfor kommuneplanens bestemmelser for bebyggelsesgrad for tomt. 14
Formålet med byggeforbudet i LNF områder er i første omgang å sørge for at Landbruksinteresser samt viktige fritidsinteresser får tilstrekkelig prioritet i enkelte deler av kommunen. Tiltaket som her er søkt om vil kunne gi presedens for området, og tilsvarende saker. Administrasjonen kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. 5. Fordelene ved å gi dispensasjon vil være størst for søker. For området som friluft- og rekreasjonsområde, vil allerede eksisterende bebyggelse gi økt ferdsel og bruk av områdene som friområder. Lokale interesser i området vil være seterdrift og beite. Hytten ligger ikke i nær tilknytning til setervoll. Siden tomten allerede er bebygd, vil ikke tiltaket påvirke området som beiteområdet i særlig grad. Rådmannen kan ikke se at lokale interesser er berørte og kan ikke se at ulempene ved å innvilge tiltaket kan tilleggs særlig stor vekt. Fordelene ved å innvilge vil også være noe marginale, men verdiskapning gjennom byggetiltak, og enklere funksjonell bruk av hytte gjennom tilstrekkelig plass tillegges vekt. Rådmannen ser videre at byggetiltaket vanskelig kan skape negative konsekvenser for hverken landbruk- eller beiteinteresser i området. Utvikling av fritidseiendommer er naturlig i en hyttekommune som Nes. Oppgradering av hytter og evt. mindre byggetiltak som bod/ anneks vil måtte etter vurdering innvilges som en del av naturlig utvikling av hytteområder også i LNF. Rådmannen er kjent med problemstillingen knyttet til at det over tid har blitt innvilget fradeling av tomter på senterområder. Dette var særlig utbredt på 60-70 tallet. Kommunen har gjennom ny kommuneplan som har vært ute til 1. gangs offentlig ettersyn forsøkt å imøtekomme dette i stor grad med å etablere såkalte spredt hyttebyggingsområder LNF. I slike områder så er det noe mindre restriksjoner i forhold til oppgradering og mindre byggetiltak i LNF. Dette gjelder for eiendom Gbnr: 101/97. 6. Kommunen finner grunnlag for å gi dispensasjon til oppføring av tilbygg på eiendom Gbnr. 101/97. Vurderingene er knyttet til byggeforbudet i LNF området. Omsøkt tiltak er innenfor kommuneplanens bestemmelser både med hensyn til estetikk og utnyttelse. Lovens formål blir ikke vesentlig tilsidesatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i PLBL 19-2, gir kommuneplanutvalget dispensasjon fra byggeforbud i kommuneplanens bestemmelser pkt. 2.3.1. Dispensasjonen omfatter oppføring av tilbygg på hytte som omsøkt i sak 16/00170, hvor bebyggelsesgraden på tomta øker med tiltalt 10,5 m 2. Begrunnelse De generelle hensynene som ligger bak kommuneplanen samt lovens formålsbestemmelse blir ikke vesentlig tilsidesatt. Almenne interesser blir ikke berørt. 15
Vedlegg til sak 16
Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 2/16 16/00288-6 Planstrategi i kommunene i Buskerud - orientering 17