PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Kandidat 6504 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED316 19.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PED316 19.05.16 - eksamensoppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Emnekode PED316 Vurderingsform PED316 Starttidspunkt: 19.05.2016 09:00 Sluttidspunkt: 19.05.2016 15:00 Sensurfrist 201606090000 PDF opprettet 02.09.2016 13:00 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Section one 1 OPPGAVE PED316 19.05.16 - generell informasjon Emnekode: PED316 Emnenavn: Veiledningsteori- og metode II Dato: 19.05.2016 Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kun en av oppgavene skal besvares ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 2 av 8
2 OPPGAVE PED316 19.05.16 - eksamensoppgave Velg en av oppgavene. Husk å merke i teksten hvilken oppgave du har valgt. MERK: Illustrasjon over hører til oppgave 1. Oppgave 1 Gjør rede for modellen "Gruppen som den annen klient" (Bang og Heap, 2002, s. 130), og forklar hva denne modellen kan ha av betydning for å forstå gruppeveiledning. Drøft hvilken veiledningspedagogisk kompetanse en veileder trenger for å lykkes med å utnytte potensialet i gruppeveiledning. Drøft også hvilke etiske utfordringer veilederen kan møte når han/hun skal ivareta det enkelte gruppemedlem og gruppen som helhet. Oppgave 2: Du har fått i oppdrag å etablere og lede en veiledningsgruppe i en organisasjon. Gjør rede for hvordan gruppeveiledning kan bidra til kompetanseutvikling, og hvilke faktorer som kan være sentrale for deg som veileder å ta hensyn til i en nyetablert gruppe. Drøft mulige etiske utfordringer du kan møte i en veiledningsgruppe, og hvordan du vil håndtere slike utfordringer. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 3 av 8
Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2 Jeg har valgt å besvare oppgave 2: "Du har fått i oppdrag å etablere og lede en veiledningsgruppe i en organisasjon. Gjør rede for hvordan gruppeveiledning kan bidra til kompetanseutvikling, og hvilke faktorer som kan være sentrale for deg som veileder å ta hensyn til i en nyetablert gruppe. Drøft mulige etiske utfordringer du kan møte i en veiledningsgruppe, og hvordan du vil håndtere slike utfordringer.". I denne forbindelse ønsker jeg først å gjøre rede for hva veiledning er, og hva som kjennetegner gruppeveiledning. Deretter går jeg kort inn på begrepet kompetanse, før besvarelsen videre tar for seg viktige aspekter ved etablering av ny gruppe, samt sentrale faktorer som veileder må ta hensyn til når en gruppe er nyetablert. Deretter vil jeg gå inn på hvordan gruppeveiledning kan bidra til kompetanseutvikling. Avslutningsvis vil jeg drøfte mulige etiske utfordringer som veileder kan møte i en veiledningsgruppe. Hva er veiledning? Veiledning er et abstrakt begrep, og ses ofte i sammenheng med nærliggende begreper som coaching, rådgivning, mentoring, guide, counceling osv. Allikevel har alle disse begrepene sine særpreg som skiller dem fra hverandre. Bang og Heap understreker at veileder er en kompetent person. Videre nevner de at dersom møtene skal kunne kalles veiledning, forutsetter dette at de er formalisert og avtalt. De må foregå over en viss periode, samtidig som det skal foreligge en form for kontrakt for veiledningen. Arbeidsmåter skal avklares, og veiledningen skal ha et mål. Et overordnet mål er at veiledning skal bidra til læring og utvikling. Gruppeveiledningens fordel er at gruppen kan fungere som en ressurs, ved at alle deltakerne har ulik erfaringsbakgrunn, og en har derfor tilgang til flere perspektiver, tanker og ideer enn en har ved en-til-en veiledning. Dette gir mulighet for at deltakerne kan lære av hverandre. Gruppeveiledning innebærer også potensielle utfordringer. For veileder er det avgjørende å inkludere gruppen, og gi avkall på hva som kan betegnes som "hjelpesyndromet" som går ut på et opplevd behov for å selv til enhver tid å skulle hjelpe veisøker. Samtidig må veilder finne en balanse mellom individ- og gruppefokus. Det er viktig at veisøker som individ får behov tilfredstillt, samtidig som gruppens behov og utbytte ved å inkluderes i veiledningen må prioriteres. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 4 av 8
Kompetanse Kompetanse innebærer tre elementer: kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kort fortalt kan en si at kunnskaper er teoretisk, ferdigheter er praktisk, samtidig som en har holdninger knyttet til disse. Kompetanseutvikling handler derfor om utvikling av disse tre komponentene. Etablering av ny gruppe Det finnes flere aspekter veileder må ta i betrakning når det skal etableres en ny gruppe. Blant annet kan det være hensiktsmessig å tenke igjennom og vurdere gruppens størrelse. Dette vil naturligvis også delvis bestemmes av hvilke organisatoriske rammer som er foreliggende. Bang og Heap nevner at en gruppe må bestå av minimum tre personer. Det er umulig å gi et konkret nummer for antall deltakere som fungerer best i gruppeveiledning ettersom dette vil variere fra gruppe til gruppe og veiledning til veiledning, men de antyder at en optimal gruppestørrelse som regel vil ligge på et sted mellom fem-åtte deltakere. Jo større antall deltakere desto mer produktorientert blir veiledningen, og jo færre deltakere desto flere muligheter vil det være for å ha et prosessorientert fokus med tanke på sosioemosjonelle forhold. Når en ny gruppe skal etableres er det viktig å ikke ha for mange deltakere slik at noen mister muligheten til å bli hørt og inkludert. Et annet aspekt å ta i betraktning ved etablering av ny gruppe er gruppesammensettingen. Først og fremst skiller Bang og Heap mellom sammensetting hvor deltakerne har mulighet til å gruppere seg selv, og sammensetting hvor veileder står for grupperingen. Videre argumenterer de for at en gruppe har behov for tilstrekkelig homogenitet med tanke på for eksempel kjønn, alder, kompetanse etc. Dette for å imøtekomme gruppas behov, og en tanke om at en viss likhet fører til en følelse av tilhørlighet. Det er viktig å være bevisst at en gruppe er mer enn bare summen av dens individer, og kan sammenlignes med en levende organisme. Hver gruppe vil være unik med tanke på utvikling av normer og relasjoner. Et mål med nyetablering av en gruppe kan sies å være å skape hva omtales som "den gode gruppe", som innebærer å legge til rette for en god gruppekultur og gruppestruktur. Nyetablert gruppe Det finnes en rekke faktorer som vil være sentrale, og som veileder må ta hensyn til når en gruppe er nyetablert. Bang og Heap legger vekt på betydningen av å tilrettelegge for en veiledningsvennlig kultur. Dette innebærer blant annet å skape et klima som oppleves trygt for deltakerne. Dette kan gjøres ved å forsøke å fjerne eventuell angst/prestasjonsangst knyttet til veiledning, samt skape en kultur som er preget av tillitt og åpenhet. Det vil være viktig at veileder sammen med gruppedeltakerne avklarer relasjon- og kontekstforståelsen i forbindelse med veiledningen. Veilder bør forklare om bagrunnen for møtet, og forsøke å få innblikk i deltakernes oppfatning av veiledningen.det vil i følge både Bang og Heap, Ulleberg og Bjørndal være essensielt å tidlig avklare hvilke mål og forventninger veileder og deltakerne har til veiledningen. Det kan være at deltakerne har ulike mål for veiledningen, og at veileder og gruppedeltakerne har forskjellige PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 5 av 8
forventninger og forståelse av veiledningskonteksten. Hvis for eksempel noen av deltakerne ser for seg en ekspertveilder som skal gi direkte råd og svar, mens veileder selv ser for seg en rolle som prosessveilder som skal stimulere til refleksjonsprosesser og bidra til at deltakerne skal finne løsninger selv, vil dette kunne legge grunnlag som er lite fruktbart for samarbeid. Derfor er det viktig å avklare mål og forventninger slik at det kan dannes et felles utgangspunkt for veiledningen. Samtidig bør veileder og deltakerne bli enig om en form for kontrakt, enten muntlig eller skriftlig som innebærer blant annet felles normer, taushetsplikt osv. slik at de har en form for felles retningslinjer å arbeide ut ifra. Gruppeveiledning og kompetanseutvikling Kompetanseutvikling i en organisasjon kan foregå som en kollegaveiledning på gruppenivå. Kollegaveiledning kjennetegnes i følge Hermandsen av at den er tilknyttet arbeidsplassen, hvor deltakernes kompetansenivå og arbeidsoppgaver i mange tilfeller vil være like eller ha en sammenheng. Gruppeveiledning vil kunne fungere som en arena for refleksjon og meningsutveksling. Dette bringer oss tilbake til tanken om at gruppa kan fungere som en ressurs ved at deltakerne bringer med seg en rikdom av erfaringer, innfallsvinkler, ideer og tanker som gir mulighet for at deltakerne i gruppa kan lære av hverandre, dersom det legges til rette for at slike prosesser kan finne sted. Irgens skriver om enkeltkrets- og dobbelkretslæring. Enkeltkretslæring handler om å gjøre små endringer ved eksisterende praksis som løser et problem, ofte på midlertidlig basis. Dobbelkretslæring handler om å endre praksis og løse et problem ved å stille spørsmål ved, og endre mål og verdier. Å kombinere organisasjonsteori og veiledning, hvor slike læringsprosesser kan finne sted, vil dette potensielt kunne føre til kompetanseutvikling. En arbeidsmetode som kan være gunstig å ta i bruk med tanke på kompetanseutvikling er reflekterende team. Bruk av reflekterende team som metode er beskrevet av flere forfattere i pensumlitteraturen, blant annet Bang og Heap, Ulleberg og Hermandsen. Reflekterende team innebærer at det dannes et team som sitter adskilt fra veileder og veisøker. Først vil det foregå en en-til-en veiledning mellom veisøker og veileder, før gruppen underveis inviteres til å dele sine tanker og diskutere på bakgrunn av hva som har blitt snakket om og tatt opp i en-til-en veiledningen. Etter en stund bryter veileder inn og fortsetter en-til-en veiledningen med veisøker, nå med mulighet for å gripe fatt i det som kom frem i diskusjonen i det reflekterende teamet. Det er viktig at teamet ikke henvender seg til veisøker, men diskuterer innad i gruppa. En slik arbeidsmetode skaper en form for primær- og sekundærprosess ved at partene er adskilt og opererer på to ulike plan. En slik organisering legger til rette for at alle deltakerne får mulighet til å føre en indre og ytre dialog ved at de sekvensielt innehar både en lytte- og taleposisjon. Dette gir spesielt veisøker tid til å observere og prosessere det reflekterende teamet uten å umiddlebart være nødt til forholde seg til alt som blir sagt, og eventuelt måtte svare på det reflekterende teamets utsagn. Veisøker tar til seg i eget tempo det han/hun føler er relevant. Hnesikten ved å bruke reflekterende team er blant annet å skape rom for refleksjonsprosesser. En slik organisering hvor refleksjon står sentralt kan ha potensial til å bidra til kompetanseutvikling. Etiske utfordringer PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 6 av 8
En etisk utfordring som kan oppstå i en veiledergruppe kan være å leve opp til anbefalte veilederholdninger i møte med veisøker og gruppa. Èn anbefalt veilederholdning er å være anerkjennende. Å være anerkjennende innebærer å være åpen og forståelsesfull ovenfor den andre. I veiledningsgrupper kan det fremkomme problemstillinger med ulike etiske aspekter som kan vekke følelser i oss. Det er i denne forbindelse av stor betydning å være i stand til å møte den andres utsagn uten sensur eller moral, men respektere og sette pris på menneskers forskjellighet og den andres bidrag. Hvis man som veileder opplever at det er vanskelig å nøytralisere egne verdier og møte den andre uten fordommer, kan en mulig håndtering ved denne utfordringen være å trene opp egen evne til selvrefleksivitet. Selvrefleksivitet innebærer å være bevisst egne følelser, verdier og holdninger, og hvilken betydning disse har i møte med den andre. Dersom en innehar en høy grad av selvrefleksivitet argumenteres det for at dette vil kunne gjøre det lettere å møte den andre på en anerkjennende måte uten sensur og moral. Selvrefleksivitet kan ses i videre sammenheng med empati. Empati handler om å sette seg inn i en annen persons ståsted både tankemessig og følelsesmessig, for å bedre kunne forstå den andres tanker, følelser og holdninger. Å bevege seg fra eget synspunkt ved en situasjon, til å sette seg inn i den andres tanker å følelser for å forstå situsjonen fra den andres ståsted kan være en utfordring. Bang og Heap presenterer "tune-in" som en arbeidsmetode som kan være hensiktsmessig å ta i bruk i tilfeller hvor deltakerne har vanskeligheter med å sette seg inn i andres følelser. Metoden går ut på å gi deltagerne mulighet og trening i å se en sitasjon fra ulike vinkler ved å forsøke å innta posisjonen til noen andre enn seg selv. Dersom en lykkes med denne metoden, gir dette rom for å forestille seg hva en annen føler i forbindelse med en spesifikk situasjon. En annen etisk utfordring som kan oppstå i gruppeveiledning er å finne og være bevisst over emosjonelle grenser hos deltakerne. Det kan sies at alle har en urørlighetssone som må respekteres, og som veileder må passe på å ikke overtrokke. Veiledning vil i mange tilfeller oppfordre til å henvende seg til veisøkers følelser og verdier, men det er viktig å ta hensyn til den andres sårbarhet. Metakommunikasjon kan være et tiltak for å håndtere denne utfordringen. Metakommunikasjon handler på mange måter om hvordan en kommuniserer, eller å se ting fra et overordnet ovenfra-ned perspektiv. Ved å metakommunisere vil det kunne være mulig å snakke om og avklare hvor deltakerenes grenser går, slik at veileder på en bedre måte kan tilpasse seg disse. Viktigheten av å metakommunisere i veiledningen er også noe som trekkes frem i Bjørndals undersøkelse av seksti gruppeveiledninger. Et annet etisk aspekt i grupeveiledning er makt. Både veileder og gruppedeltakere har makt i en gruppeveiledningssituasjon. Makt er i utgangspunktet et gode, men kan også misbrukes. Gruppedeltakerne har makt ved å kontrollere hva som blir sagt, og når det blir sagt. I tillegg kan enkelte gruppedeltakere ha noe som kan betegnes som sosial makt ved at de har stor innflytelse på de andre i gruppa, som kan ha betydelig innvirkning på veiledningen. Sosial makt kan ha betydning for hvem som blir hørt på, utvikling av konflikter, gruppas engasjement osv. Hvordan veileder håndterer deltakere med stor sosial makt kan være en utfordring. På hvilken måte skal veileder handle dersom enkelte deltakere har høy grad av sosial makt? En PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 7 av 8
måte å håndtere sosial makt på kan være å få de det gjelder på sitt "lag", for deretter å utforske hvordan den sosiale makten kan brukes på en positiv måte i veiledningen. Veileder kan også beskrive og påpeke de forhold han/hun oppfatter, for å bevisstgjøre resten av deltakerne på den potensielle innflytelsen sosial makt kan ha. Veileder besitter også makt i møte med veiledningsgruppa. Veileder har ofte overordnede instrukser eller forespørsler fra ledelsen i organisasjonen, samtidig som veileder innehar ekspertmakt og sitter i en posisjon til å gjøre metodiske overveielser med tanke på organisering og strukturering av veiledningen. Hvordan veileder benytter sin makt i møte med gruppedeltakerne kan være en etisk utfordring. Det vil være viktig at veileder bruker denne makten på en hensiktsmessig måte, og alltid reflekterer rundt hvorvidt de avgjørelsene som tas er til det beste for gruppedeltakerne, veiledningens mål og hensikt. I denne besvarelsen har jeg forsøkt å gjøre rede for hvordan gruppeveiledning kan bidra til kompetanseutvikling, samt sentrale faktorer som veileder må ta hensyn til i en nyetablert gruppe. Deretter har jeg drøftet etiske utfordringer som veileder kan møte i en veiledningsgruppe, og hvordan veileder potensielt kan håndtere disse utfordringene. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 8 av 8