MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: 20.06.2013 kl. 18:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00321 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på tlf. 32029000 eller postmottak@gol.kommune.no Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. SAKSKART Side Saker til behandling 18/13 13/01655-1 Årsmelding for 2012 for Gol Byggdrift Kommunalt foretak 2 19/13 13/01656-1 Årsrekneskap for 2012 for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak 4 20/13 13/01637-1 Årsmelding 2012 - Gol kommune 7 21/13 13/01431-2 Årsrekneskap 2012 for Gol kommune 11 22/13 13/01662-1 Disponering av årsresultat 2012 13 23/13 13/01688-1 Budsjettjustering investeringsbudsjett 2013 15 24/13 13/01241-1 REHABILITERING AVLØPSLEDNING HAGASKOGEN- PROSJEKTREGNSKAP 19 25/13 12/04780-7 Revidering av retningsliner for startlån 22 26/13 13/01696-1 27/13 13/00685-15 BRANNORDNING - REVIDERT BRANNDOKUMENT FOR HALLINGDAL BRANN-OG REDNINGSTENESTE IKS Høyring av søknad med konsekvensutgreiing for Hemsil 3 kraftverk i Gol og Hemsedal kommunar 25 31 Gol, 10.06.2013 Hallvor Lilleslett ordførar 1
Saker til behandling 18/13 Årsmelding for 2012 for Gol Byggdrift Kommunalt foretak Arkivsak-dok. 13/01655-1 Arkivkode. 210 Saksbehandler Mona Hagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 06.06.2013 20/13 2 Kommunestyret 20.06.2013 18/13 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Dokument 1 fylgjer som vedlegg Dokument i saka: 1.Årsmelding for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak 2.Vedtak frå styret i Gol Byggdrift Kommunalt Foretak Saksopplysningar: Saka er tidlegare behandla i Styret for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak. Saksbehandlar for styret i GBKF: Dagleg leiar Sigvart Flåm Styret for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak har godkjent årsmeldinga for 2012. Rådmannen si innstilling: Kommunestyret tek årsmeldinga for 2012 for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak til orientering. Gol, 15. mai 2013 Hege Mørk, rådmann Vedlegg til sak 2
Formannskapet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 20/13 Behandling Saksordførar: Tom Rune Skr. Blakkestad. Votering Samrøystes innstilling. Vedtak Kommunestyret tek årsmeldinga for 2012 for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak til orientering. 3
19/13 Årsrekneskap for 2012 for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak Arkivsak-dok. 13/01656-1 Arkivkode. 210 Saksbehandler Mona Hagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 06.06.2013 21/13 2 Kommunestyret 20.06.2013 19/13 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Dokument 1,3 og 4 fylgjer som vedlegg Dokument i saka: 1.Årsrekneskap for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak for 2012. 2.Vedtak i sak 3/13 i styret for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak. 3.Revisjonsmelding frå Kommunesrevisjonen IKS, datert 11.04.2013. 4.Tilbakemelding etter revisjon av årsrekneskapet 2012 datert 11.04.2013 5.Uttale frå kontrollutvalet. Saksopplysningar: (frå sak 3/13 i styret for GBKF) Saksbehandlar for styret i Gol Byggdrift Kommunalt Foretak: Dagleg leiar Sigvart Flåm. Regnskapet for Gol Byggdrift KF for 2012 viser et regnskapsmessig underskudd på kr 530 026,00 som styret har vedtatt dekket fra foretakets driftsfond. Også i regnskapet for 2012, på vedlikehold, har GBKF brukt mer enn budsjettert på flere bygg. Det er gjennomført betydelige oppgraderinger og vedlikehold på flere formålsbygg med nytt sprinkleranlegg i Breidokkgutu omsorgsboliger, utbedringer av flere ventilasjonsanlegg etter avvik med pålegg fra arbeidstilsynet og andre branntekniske krav med dekning fra vedlikeholdsposter. Disse postene ble i 2010 redusert med kr. 500.000. Utgiftene til elektrisk energi er overskredet med ca kr 330.000 og utgiftene er ikke kompensert av Gol kommune. Kommunale avgifter er overskredet med kr 130.000,00 på grunn av en vannlekkasje i en kommunal leilighet. Styring og kontroll Til tross for betydelig merforbruk på vedlikehold, håpet vi at mindreforbruk/merinntekter, med stor sannsynlighet, ville gi rimelig balanse i regnskapet. Ekstraordinære kommunale avgifter og overforbruk av energi i formålsbyggene førte likevel til underskuddet som er dekket av GBKF sitt driftsfond. Det er andre året på rad med betydelig overskridelse på forbruk av energi. Det bør 4
vurderes å overføre driftsutgiftene til energi til det enkelte bygg fra og med 2014. Bruker av bygget blir da ansvarlig for forbruket, slik det vanligvis er ved utleie. Regnskapet er oversendt Kommunerevisjon IKS for revisjon. Årsberetninga frå revisjonen vart lagt fram 11.04.2013. Konklusjon frå revisjonen: «Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Gol Byggdrift KF per. 31.desember 2012, og av resultatet og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Presisering til konklusjonen: Uten at det har vesentlig betydning for konklusjonen i avsnittet ovenfor, presiserer vi at KF,et har et merforbruk i 2012 på kr. 530.026,22. Merforbruket er dekket inn direkte mot disposisjonsfond, men skulle ha fremkommet som merforbruk i økonomisk oversikt drift og i balanse. «Uttale til kommunestyret og vedtak i kontrollutvalet: «Med bakgrunn i tilsynsansvaret etter kommunelova gir kontrollutvalget slik uttale til årsregnskapet for Gol Byggdrift KF for 2012: Årsregnskapet er lagt fram i samsvar med lover og forskrifter og gir et riktig utrykk for Gol Byggdrift KF sin økonomiske stilling pr. 31.12.2012. Kontrollutvalget viser til presiseringene i revisjonsberetning for 2012 samt 2011. Vedtaket om dekning eller disponering av overskudd/underskudd skal regnskapsføres i påfølgende år. Kontrollutvalget ber om at over eller underforbruk i regnskapet skal avsluttes iht. forskriftene for 2013 og årene fremover. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukerne sitt informasjonsbehov. Utover det som kommer fram i saksframstilling og revisjonsberetning har kontrollutvalget ingen merknader til årsregnskapet for Gol Byggdrift KF 2012». Vedtak i styret for GBKF: Styret godkjenner årsregnskap for Gol Byggdrift KF for 2012. Rådmannen si innstilling: Kommunestyret godkjenner årsrekneskapen for 2012 for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak. Gol, 16.05.2013 - Hege Mørk, rådmann Mona Hagen, avd.leiar 5
Vedlegg til sak Formannskapet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 21/13 Behandling Saksordførar: Tom Rune Skr. Blakkestad. Votering Samrøystes innstilling. Vedtak Kommunestyret godkjenner årsrekneskapen for 2012 for Gol Byggdrift Kommunalt Foretak. 6
20/13 Årsmelding 2012 - Gol kommune Arkivsak-dok. 13/01637-1 Arkivkode. 210 Saksbehandler Arne Fredriksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalet 03.06.2013 7/13 1 Felles råd for eldre og menneske med nedsett 03.06.2013 7/13 funksjonsevne 2 Utval for natur og næring 04.06.2013 39/13 3 Utval for kultur og levekår 05.06.2013 11/13 4 Administrasjonsutvalet 06.06.2013 1/13 4 Formannskapet 06.06.2013 22/13 5 Kommunestyret 20.06.2013 20/13 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunstyret Dokument i saka: Årsmelding 2012 Saksopplysningar: Rådmannen legg med dette fram Årsmelding 2012 for Gol kommune, Den er bygga opp på ein litt anna lest enn tidlegare år, mest som følgje av å få ei heilskap mellom dei forskjellige styringsdokumenta våre og få eit større fokus på mål og måloppnåing. Årsmeldinga er også forsøkt tilpassa til elektroniske dokument med referansar til rekneskapen og til anna vesentleg informasjon. Ettersom dette er ei endring måtte det bli referansar også til avdelingane sine detaljerte årsmeldingar. Avdelingane har veldig mykje informasjon om si drift og dette er viktig å få fram. For seinare år vil vi vurdere ein tabelldel som vedlegg for å beskrive aktivitet og endring av aktivitet. Særs viktig vil det bli å få rapportert på dei måla som er prioritert og eventuelle konsekvensar av dei måla som er nedprioritert. Forhold til overordna plan: Handlingsprogram og økonomiplan 2012-2015 Vurdering: Saman med rekneskapen for 2012 og koplingar til rekneskapen, samt koplingar til avdelingane sine detaljerte årsmeldingar gjev årsmeldinga ei god og samla oversikt over kommunen sine aktiviteter og økonomi i 2012. 7
Rådmannen si innstilling: Årsmelding 2012 for Gol kommune vert teken til orientering. Underskrift Vedlegg til sak Arbeidsmiljøutvalet har behandlet saken i møte 03.06.2013 sak 7/13 Uttale frå arbeidsmiljøutvalet Årsmelding 2012 for Gol kommune vert teken til orientering. Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne har behandlet saken i møte 03.06.2013 sak 7/13 Behandling Votering Samrøystes vedtatt. Vedtak Årsmelding 2012 for Gol kommune vert teken til orientering. 8
Utval for natur og næring har behandlet saken i møte 04.06.2013 sak 39/13 Behandling Votering Samrøystes vedtatt, 7-0. Vedtak Årsmelding 2012 for Gol kommune vert teken til orientering. Utval for kultur og levekår har behandlet saken i møte 05.06.2013 sak 11/13 Behandling Utvalet gav ros til administrasjonen for god utforming av årsmeldinga m.a. med fleire parameter for målstyring. Votering Samrøystes vedtatt. UKL tilrår: Vedtak Årsmelding 2012 for Gol kommune blir tatt til orientering. Administrasjonsutvalet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 1/13 Behandling Votering Samrøystes innstilling. Vedtak Årsmelding 2012 for Gol kommune vert teken til orientering. 9
Formannskapet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 22/13 Behandling Saksordførar: Hanne Brunborg. Votering Samrøystes innstilling. Vedtak Kommunestyret tek årsmeldinga for 2012 for Gol Kommune til orientering. 10
21/13 Årsrekneskap 2012 for Gol kommune Arkivsak-dok. 13/01431-2 Arkivkode. 210 Saksbehandler Arne Fredriksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalet 06.06.2013 2/13 2 Formannskapet 06.06.2013 23/13 3 Kommunestyret 20.06.2013 21/13 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunestyret Dokument i saka: Uttale frå Kontrollutvalet Årsrekneskap 2012 (lenke) Saksopplysningar: Driftsrekneskapen Rekneskapen for Gol kommune er lagt ut på heimesidane til Gol kommune, både delt i mindre avsnitt og som eit fullstendig dokument. Det blir oppretta koplingar mellom årsmelding og rekneskapen slik at detaljar blir lettare tilgjengeleg. Gol kommune hadde i 2012 eit netto driftsresultat på kr. 11.126.061. Dette er inklusiv eit positivt premieavvik på 7,45 mill. kr., ei korreksjon av skatteinntekter for 2011 på 1,86 mill. kr. og 0,282 mill. kr. som gjeld mva. på investeringar, etter rekneskapsreglane inntektsført i drift. Netto driftsresultat i rekneskapen er på 2,88 % av sum driftsinntekter. Etter interne finanstransaksjonar står Gol kommune att med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr. 12.138.980,37. Dette beløpet vil bli føreslege disponert i eiga sak. Investeringsrekneskapen: Ved avslutninga av investeringsrekneskapen vart det i høve til rekneskapsreglane finansiert kr. 413.057,50 for mykje og ein får dermed eit tilsvarande udisponert resultat. Dette må ein gjere eige vedtak om. Vurdering: Hausten 2012 såg det ut som at Gol kommune ville gå mot eit negativt netto driftsresultat. Som følgje av auka inntekter og som følgje av ein del justeringar etter rekneskapsreglane som gjeld premieavvik vart det 11
Rådmannen si innstilling: Kommunestyret godkjenner driftsrekneskapen for 2012 med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr. 12.138.980,37 og eit udiponert resultat i investeringsrekneskapen på kr. 413.027,50. Underskrift Administrasjonsutvalet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 2/13 Behandling Votering Samrøystes tilråding: Vedtak Kommunestyret godkjenner driftsrekneskapen for 2012 med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr. 12.138.980,37 og eit udisponert resultat i investeringsrekneskapen på kr. 413.027,50. Formannskapet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 23/13 Behandling Saksordførar: Hanne Brunborg. Votering Omforeint innstilling. Vedtak Kommunestyret godkjenner: a) Driftsrekneskapen for 2012 med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr. 12.138.980,37. b) Investeringsrekneskapen for 2012 med eit udisponert resultat på kr. 413.027,50. Kommunestyret tek til etterretning at det rekneskapsmessige mindreforbruket inkluderer postar som ikkje er knytt til ordinær drift, m.a. rekneskapsført justering v premieavvik på om lag 7,45 mill. kr. samt korrigert skatteinntekt frå 2011 på 1,86 mill. kr. 12
22/13 Disponering av årsresultat 2012 Arkivsak-dok. 13/01662-1 Arkivkode. 210 Saksbehandler Arne Fredriksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 06.06.2013 24/13 2 Kommunestyret 20.06.2013 22/13 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunestyret Dokument i saka: Årsrekneskap 2012 Gol kommune Årsmelding 2012 Gol kommune Saksopplysningar: Rekneskapen for Gol kommune er avslutta med to resultatomgrep som Kommunestyret skal disponere. Driftsrekneskapen synar eit mindreforbruk på kr. 12.138.980,37 og investeringsrekneskapen synar eit udisponert resultat på kr. 413.057,50. Eigne sakar om årsrekneskap og årsmelding gjer nærare greie for desse resultatomgrepa. Vurdering: Etter at rekneskapen var ferdig vart økonomisjefen gjort merksam på at Gol kommune i 2012 hadde fått eit tilskot frå Sparebankstiftelsen DnBNOR. Tilskotet var på 150.000 kronar med binding «Skulekorps i Gol». Av dette er nytta 38.000 og restbeløpet på kr. 112.000 blir søkt overført til 2013.05.16 Utover dette er det vanleg å sette av mindreforbruket frå drift til disposisjonsfond og udisponert frå investeringsrekneskapen til ubunde investeringsfond. Rådmannen si innstilling: Kommunestyret gjer følgjande disponering av mindreforbruk på driftsrekneskapen: 1. Kr. 112.000 vert sett av til disposisjonsfond «DnBNOR stiftelsen Skulekorps i Gol» 2. Kr. 12.026.980,37 vert sett av til disposisjonsfond Kommunestyret gjer følgjande disponering av udisponert resultat frå investeringsrekneskapen: Kr. 413.057,50 vert sett av til ubunde kapitalfond Underskrift 13
Formannskapet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 24/13 Behandling Saksordførar: Hanne Brunborg. Votering Samrøystes innstilling. Vedtak Kommunestyret gjer følgjande disponering av mindreforbruk på driftsrekneskapen: 1.Kr. 112.000 vert sett av til disposisjonsfond «DnBNOR stiftelsen Skulekorps i Gol» 2.Kr. 12.026.980,37 vert sett av til disposisjonsfond Kommunestyret gjer følgjande disponering av udisponert resultat frå investeringsrekneskapen: Kr. 413.057,50 vert sett av til ubunde kapitalfond 14
23/13 Budsjettjustering investeringsbudsjett 2013 Arkivsak-dok. 13/01688-1 Arkivkode. 153 Saksbehandler Arne Fredriksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 06.06.2013 26/13 2 Kommunestyret 20.06.2013 23/13 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunestyret Dokument i saka: Budsjett 2013 Formannskapssak 7/2013 Saksopplysningar: I investeringsframlegg til økonomiplan 2013 2016 og budsjett 2013 vart det nytta opprinnelege budsjett-tal frå kommunalteknisk avdeling. Økonomisjefen hadde oversett ein korreksjon i ein epost som vart sendt i oktober og vart ikkje klar over denne før desember 2013. Ettersom budsjettprosessen var komme for langt og berre Kommunestyret si behandling av budsjettet stod att valde økonomisjefen og vente med korreksjonen. Vurderinga var at korreksjonen galdt VAR-området og at endringa førte til lågare investeringskostnader for budsjett 2013 enn det som låg i framlegget. Dette får også konsekvensar for 2014, men ettersom det ikkje er nokon automatikk i at føreslegne VAR-investeringar blir vedteke utan vidare trenger ein ikkje ta stilling til dette før i budsjettbehandlinga for 2014. Forholdet er nemnd ved eit par anledningar, seinast i behandlinga av Formannskapssak 7/2013 (møtedato 21.2.2013) vedr. «Kontorer og personalfasiliteter Helsetunvegen» Det er også eit forhold som Kommunestyret må gjere vedtak om. For eit par år sida vart all mva.refusjon for investering ført som inntekt i driftsrekneskapen. Desse reglane førte til kunstige resultat i driftsrekneskapen. Denne praksisen vart endra slik at den over 4 år vart normal, dvs. at all mva.kompensasjon for investeringar vart ført i investeringsrekneskapen. For 2013 vil det etter overgangsreglane bli 20 % som skal inntektsførast i driftsrekneskapen og 80 % i investeringsrekneskapen, med mindre Kommunetyret gjer vedtak om 100% blir inntektsført i 15
investeringsrekneskapen. For 2013-budsjettet har det ingen budsjettmessige konsekvensar ettersom det allereie er bakt inn i budsjettet, det er meir ein formalitet. Økonomiske konsekvensar: I seg sjølv har budsjettjusteringa ingen konsekvens, anna enn at det blir ei endring i tidspunktet for når ein gjer ein del investeringer i VAR-området. Totalt blir det også budsjettert med mindre investeringar i 2013 enn opprinneleg. Vurdering: Investeringsbudsjettet for 2013 er på 12,95 mill. kr. Dette inkluderer 10 mill. kr. til Hovudledning Herad. Dette vart i epost frå avdelingsleiar korrigert til 5,0 mill. kr, men med 4 nye prosjekt i staden, Oppgradering trykkøkningsstasjoner i Briskevegen og Steinvegen 200.000 (nytt prosjekt 081), utskifting bil driftsoperatør 200.000 (prosjekt198), Vikojordet kloakkpumpestasjon 1,5 mill. kr. (nytt prosjekt 082) og nytt returpunkt Rekkjeset, erstatning for Kambenkrysset og bom Golsfjellet øst.200.000. Forholdet gjer det også aktuelt å vurdere om investeringsprosjekt på VAR-området utan vidare blir som føreslege. For 2013-budsjettet er mykje av løpet allereie lagt, men for framtidige budsjett vil det kunne vere aktuelt å ha meir debatt rundt dette faktum. I det heile teke vil det vere aktuelt å forsøke å halde VAR-området meir isolert frå anna kommunal drift. Dei føreslege budsjett-endringane vil bli slik: Art Ansvar Teneste Pros. Tekst Auke/ Beløp reduksjon 02309 4310 3451 124 Øvrige kostnader/avgifter Red. utgift 5.000.000 09100 4310 3451 124 Bruk av lån Red. innt. 5.000.000 02309 4310 3451 081 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 200.000 09100 4310 3451 081 Bruk av lån Auka innt. 200.000 02100 4320 3501 198 Kjøp transportmiddel Auka utgift 200.000 09100 4320 3501 198 Bruk av lån Auka innt. 200.000 02309 4320 3531 117 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 1.500.000 09100 4320 3531 117 Bruk av lån Auka innt. 1.500.000 02309 4330 3551 136 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 200.000 09100 4330 3551 136 Bruk av lån Auka innt. 200.000 I tillegg vart det i Formannskapssak 7/2013 vedtatt å disponere noko av den reduserte investeringsramma til «Kontorer og personalfasiliteter Helsetunvegen» - (nytt prosjekt 108). Denne omdisponeringa av budsjett fører til følgjande budsjettendring: Art Ansvar Teneste Pros. Tekst Auke/ Beløp reduksjon 02309 3431 2533 108 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 1.600.000 09100 3431 2533 108 Bruk av lån Auka innt. 1.600.000 16
Rådmannen si innstilling: Kommunestyret godkjenner budsjettendring i investeringsbudsjettet som synt: Art Ansvar Teneste Pros. Tekst Auke/ Beløp reduksjon 02309 4310 3451 124 Øvrige kostnader/avgifter Red. utgift 5.000.000 09100 4310 3451 124 Bruk av lån Red. innt. 5.000.000 02309 4310 3451 081 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 200.000 09100 4310 3451 081 Bruk av lån Auka innt. 200.000 02100 4320 3501 198 Kjøp transportmiddel Auka utgift 200.000 09100 4320 3501 198 Bruk av lån Auka innt. 200.000 02309 4320 3531 117 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 1.500.000 09100 4320 3531 117 Bruk av lån Auka innt. 1.500.000 02309 4330 3551 136 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 200.000 09100 4330 3551 136 Bruk av lån Auka innt. 200.000 02309 3431 2533 108 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 1.600.000 09100 3431 2533 108 Bruk av lån Auka innt. 1.600.000 Underskrift 17
Formannskapet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 26/13 Behandling Saksordførar: Dag Wollebæk. Votering Samrøystes. Vedtak Kommunestyret godkjenner budsjettendring i investeringsbudsjettet som synt: Art Ansvar Teneste Pros. Tekst Auke/ Beløp reduksjon 02309 4310 3451 124 Øvrige kostnader/avgifter Red. utgift 5.000.000 09100 4310 3451 124 Bruk av lån Red. innt. 5.000.000 02309 4310 3451 081 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 200.000 09100 4310 3451 081 Bruk av lån Auka innt. 200.000 02100 4320 3501 198 Kjøp transportmiddel Auka utgift 200.000 09100 4320 3501 198 Bruk av lån Auka innt. 200.000 02309 4320 3531 117 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 1.500.000 09100 4320 3531 117 Bruk av lån Auka innt. 1.500.000 02309 4330 3551 136 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 200.000 09100 4330 3551 136 Bruk av lån Auka innt. 200.000 02309 3431 2533 108 Øvrige kostnader/avgifter Auka utgift 1.600.000 09100 3431 2533 108 Bruk av lån Auka innt. 1.600.000 Mva.-refusjon frå investeringar blir frå 2013 inntektsført i investeringsrekneskapen. 18
24/13 REHABILITERING AVLØPSLEDNING HAGASKOGEN-PROSJEKTREGNSKAP Arkivsak-dok. 13/01241-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Truls Hanssen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utval for natur og næring 04.06.2013 38/13 2 Formannskapet 06.06.2013 27/13 3 Kommunestyret 20.06.2013 24/13 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Dokument i saka: Skriv inn dokument i saka her Saksopplysningar: Rehabilitering av avløpsledning på strekningen mellom østre og vestre avkjøring til Hagaskogvegen, samt legging av ny avløpsledning på strekningen vestre avkjøring til Hagaskogvegen Velta er gjennomført. Arbeidet ble utført sammen med rehabilitering av hovedledning for vann på strekningen Velta østre avkjøring Hagaskogvegen. Arbeidet ble startet mars 2009, og sluttført april 2011. Utførende entreprenør fikk likviditetsproblemer underveis i prosjektet. Dette medførte lengre perioder med redusert drift og kortere perioder med stans på anlegget. Overskridelse av framdriftsplaner medførte ikke merkostnader for Gol kommune eller abonnentene. Bankgaranti ble tatt i bruk for å få sluttført anlegget. Statens vegvesen har innbetalt kr.95.000 for kostnader med å etablere tilfredsstillende overvann løsning i området. Forhold til overordna plan: Prosjektet er i henhold til gjeldende hovedplaner Miljøkonsekvenser: Utskiftingen av avløpsledningen vil bidra til å begrense faren for utslipp av avløpsvann. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Skriv inn vurdering her 19
Økonomiske konsekvensar: Gol kommune har bevilget følgende beløp til prosjektet: Budsjett 2008 kr 600.000 Budsjett 2009 kr 600.000 Innbetaling 2009 kr 95.000 (etablering av overvannssystem langs RV7) Budsjett 2010 kr 1.500.000 Sum bevilget til prosjektet kr 2.795.000 Regnskap for prosjekt 140- bokført i kommunalt regnskap: Bevilgede midler kr 2.795.000 Regnskap 2009 kr 1.164.668,73 Regnskap 2010 kr 545.153,80 Regnskap 2011 kr 2.487,50 Kr 1.712310,03 Resultat (ubrukte midler) Kr 1.082689,97 Vurdering: Regnskapet for rehabilitering av avløpsledning, prosjekt 140 viser et mindre forbruk på Kr.1.082689.97 Administrasjonen tilrår a regnskapet for rehabiliteringen blir godkjent slik det foreligger. Rådmannen si innstilling: UNN og F råder Kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Gol kommunestyre godkjenner regnskapet for rehabilitering av avløpsledning Herad, prosjekt 140 på til sammen Kr.1.712310,03 Hege Mørk Rådmann Truls H. Hanssen Avdelingsleder 20
Utval for natur og næring har behandlet saken i møte 04.06.2013 sak 38/13 Behandling Votering Samrøystes vedtatt, 7-0 Vedtak UNN og F råder Kommunestyret til å fatte følgende vedtak: Gol kommunestyre godkjenner regnskapet for rehabilitering av avløpsledning Herad, prosjekt 140 på til sammen Kr.1.712310.03 Formannskapet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 27/13 Behandling Saksordførar: Dag Wollebæk. Votering Samrøystes. Vedtak Gol kommunestyre godkjenner regnskapet for rehabilitering av avløpsledning Herad, prosjekt 140 på til sammen Kr.1.712.310,03 21
25/13 Revidering av retningsliner for startlån Arkivsak-dok. 12/04780-7 Arkivkode. 253 Saksbehandler Mona Hagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utval for kultur og levekår 05.06.2013 13/13 2 Formannskapet 06.06.2013 29/13 3 Kommunestyret 20.06.2013 25/13 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Dokument 2 fylgjer som vedlegg Dokument i saka: 1.Brev frå Husbanken om godkjenning av retningsliner for tildeling av startlån. 2.Retningsliner for startlån vedteke i kommunestyret 18.12.2012. Saksopplysningar: Kommunestyret vedtok 18.12.2012 reviderte retningsliner for tildeling av startlån. Retningslinene skal godkjennast av Husbanken. I brev frå Husbanken datert 30.04.2013 godkjenner Husbanken retningslinene med eitt unntak. Unnataket er: «Kven kan få lån», 2 siste strekpunkt: «-Kommunen til kjøp av kommunale utleigebustader» «-Selskap, stiftelsar til kjøp av utleigebustader» Formålet i Husbanken sine retningsliner for startlån er at startlån kan gjevast til einskildpersoner og ikkje til finansiering av selskap og stiftelsar. Søknader om finansiering av utleigebustader skal fremjast til Husbanken. Ut over dette kjem Husbanken med ei anbefaling til pkt. 10 Saksbehandling av lånesøknaden: «Husbanken ser at det kan bli vanskelig å få en rask behandling av søknader om startlån i Gol kommune så lenge formannskapet skal behandle alle søknader over kr. 200.000,-. Husbanken anbefaler at søknader om startlån behandles administrativt». 22
Forhold til overordna plan: Kommuneplanen sine bestemmelsar om tilrettelegging for bustad og etablering. Vurdering: Dei to unntaka som Husbanken peiker på var ikkje av dei punkta som vart revidert i 2012 men er ei vidareføring frå retningslinene som vart vedteke i 2003. Det er ikkje søkt eller innvilga lån etter som kategoriserar under desse to punkta i denne perioda. Rådmannen si innstilling: 1.Fylgjande punkt takast ut av retningslinene for tildeling av startlån. Pkt. 2 «Kven kan få lån», 2 siste strekpunkt. «-Kommunen til kjøp av kommunale utleigebustader» «-Selskap, stiftelsar til kjøp av utleigebustader». 2.Pkt. 10. Saksbehandling av lånesøknaden endrast til: «Kommunestyret har delegert si fullmakt til å tildele startlån til rådmannen. Formannskapet Skal fortløpande haldast orientert om vedtak som er tildelt etter fullmakt». Gol, 15.05.2013 Helge Mørk, rådmann Mona Hagen, avd.leiar Vedlegg til sak 23
Utval for kultur og levekår har behandlet saken i møte 05.06.2013 sak 13/13 Behandling Votering Kristin Bakke Haugen (SP) sette fram følgjande framlegg til endring av pkt. 2: Kommunestyret har delegert fullmakt til å tildele startlån under kr. 500.000 til rådmannen. Blir det søkt om lån ut over kr. 500.000 skal formannskapet behandle saka. Formannskapet skal fortløpande haldast orientert om vedtak som er tildelt etter fullmakt. Framlegget fekk ei røyst (forslagsstillaren si). 6 røysta mot. Framlegget nedstemt. UKL tilrår: Vedtak 1.Fylgjande punkt takast ut av retningslinene for tildeling av startlån. Pkt. 2 «Kven kan få lån», 2 siste strekpunkt. «-Kommunen til kjøp av kommunale utleigebustader» «-Selskap, stiftelsar til kjøp av utleigebustader». 2.Pkt. 10. Saksbehandling av lånesøknaden endrast til: «Kommunestyret har delegert si fullmakt til å tildele startlån til rådmannen. Formannskapet Skal fortløpande haldast orientert om vedtak som er tildelt etter fullmakt». Formannskapet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 29/13 Behandling Saksordførar: Heidi Granli. Votering Samrøystes. Vedtak 1.Fylgjande punkt takast ut av retningslinene for tildeling av startlån. Pkt. 2 «Kven kan få lån», 2 siste strekpunkt. «-Kommunen til kjøp av kommunale utleigebustader» «-Selskap, stiftelsar til kjøp av utleigebustader». 2.Pkt. 10. Saksbehandling av lånesøknaden endrast til: «Kommunestyret har delegert si fullmakt til å tildele startlån til rådmannen. Formannskapet Skal fortløpande haldast orientert om vedtak som er tildelt etter fullmakt». 24
26/13 BRANNORDNING - REVIDERT BRANNDOKUMENT FOR HALLINGDAL BRANN-OG REDNINGSTENESTE IKS Arkivsak-dok. 13/01696-1 Arkivkode. 026 Saksbehandler Hege Mørk Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 06.06.2013 30/13 2 Kommunestyret 20.06.2013 26/13 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Branndokument Hallingdal brann- og redningsteneste IKS 2. Grunnkrav Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste IKS 3. ROS- analyse 2010 revidert 2012-13. 4. Faktaark for tenester i Hallingdal brann og redningsteneste IKS Dokument i saka: Branndokument Hallingdal brann- og redningsteneste IKS Grunnkrav Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste IKS Fakta ark for tenester i Hallingdal brann og redningsteneste IKS ROS- analyse 2010 revidert 2012-13. Møtebok frå Representantskapet for Hallingdal brann- og redningsteneste sak 010/13. Lov 2002-06-14 nr. 20 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med forskrifter m.m. Selskapsavtale for Hallingdal brann og redningsteneste IKS Handlingsplan med økonomiplan for 2013-2016 Hallingdal brann- og redningsteneste IKS Saksopplysningar: I Lov 2002-06-14 nr. 20 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 9 og 10 heiter det: 9. Etablering og drift av brannvesen «Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. 25
Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar.» 10. Dokumentasjon «Kommunen skal dokumentere at plikten etter 9 første, annet og tredje ledd er oppfylt. Dokumentasjonen inkludert risiko- og sårbarhetsanalysen og eventuelle avtaler inngått etter 9 fjerde ledd, skal sendes sentral tilsynsmyndighet.» Brannordninga skal reviderast kvart 4. år for å sikre at beredskapen er dimensjonert i tråd med den utviklinga som er i samfunnet og dei akseptkriteriar som kommunane har for beredskap. Branndokumentet er kommunen sin dokumentasjon og verktøy som skal sikre at brannberedskapen er etter gjeldande krav. Branndokumentet er to-delt. Første delen er basert på grunnkrava fastsatt i dimensjoneringsforskrifta og det er i hovudsak: krav til dokumentasjon krav til stillingsstorleik krav til brannstasjon, mannskap, samband m.m. krav til kompetanse og opplæring krav til forebyggande verksemd Den andre delen av branndokumentet er basert på ein risiko- og sårbarhetsvurdering der brannvesenet skal dimensjonerast etter den reelle risikoen/belastninga i regionen. Dette må vurderast opp mot akseptkriteriane til kommunane. Vurderingar kan vera innanfor: krav til røykdykkarteneste krav til beredskap i.f.t. risikoområder som jernbane, kraftstasjonar, vegnett m.m. krav til førebyggande aktivitet i.f.t. hotell og anna næring m.m. Til saman skal grunnkrava og dei tillegg som vert avdekka ved Risiko- Og Sårbarheitsvurderinga, danne den totale beredskapen for Hallingdal brann- og redningsteneste IKS. 26
Ein visuell måte å vise dette på er: Sist dette dokumentet vart revidert og vedtatt var i 2005. Det er seinare revidert i 2010 og lagt fram for politisk handsaming. Men av ulike årsaker er ikkje saka ferdig handsama før no Branndokument og Grunnkrav Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste IKS med ROS- analysen2010 vert difor no lagt fram til vedtak i Gol kommunestyre. Forhold til overordna plan: Dette er Gol kommune sin plan for brannvern og redningstenester jfr. brann- og eksplosjonsvernlova Miljøkonsekvenser: Ved å ha ein effektiv brann- og redningsteneste kan kommunen redusere eller hindre store miljøøydeleggingar ved uønskte hendingar, ulykke eller katastrofe. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Dette er Gol kommune sitt planverk for brann- og redningstenester Økonomiske konsekvensar: Hallingdal brann- og redningsteneste IKS har eit budsjett i 2013 på Kr. 9 411 000,- der Gol kommune sin del er 37 %. Budsjettet for 2013 for Hallingdal brann og redningsteneste dekker branndokumentet frå 2005 og dermed også revidert branndokument. Då er det ikkje teke med nye tiltak utover det som me har implementert i eksisterande teneste. 27
Denne implementeringa vil redusere anna aktivitet, men det vil vera riktig på noverande tidspunkt å gjere det på denne måten med bakgrunn i den økonomiske situasjonen som er i kommunane. Dersom kommunane vel å redusere på tenesta i.f.t. brannordninga frå 2005, vil dette redusere rammeoverføringa og det vil påverke fordelingsnøkkelen mellom kommunane. Fordelingsnøkkelen vil uansett bli vurdert i samband med revidering av selskapsavtalen som skal skje i 2013. Handsaming av branndokumentet er kommunane /eigar sitt verktøy for å redusere kostnaden til brannvesenet. Vel 80 % av brannvesenet sine kostnadar er knytt til løn og det er innanfor dette området som det er mogleg å gjera kutt. Slik kutt vil sjølvsagt ha innverknad på tenestetilbodet. Etter framlagt branndokument er kostnadsfordelinga som følgjer (dette er budsjett for 2013): Vurdering: Det er ikkje detaljerte vurderingar i saksframlegget då dette kan lesast i vedlegga til ROSanalysa. Me legg vekt på at dette er eit branndokument som er utarbeidd med bakgrunn i eksisterande ordning og tilpassa der det er endringar. Det er vanskeleg og veta om branndokumentet treff det nivå som eigarane (kommunane) ønskjer frå brannvesenet, men det er eit mål om å ha eit brannvesen som er kvalitativt bra og som er riktig dimensjonert i samsvar med nasjonalt nivå og ut frå den økonomien som kommunane rår over til ein kvar tid. Tenester som brannsjefen meiner er nødvendige for å oppretthalde eit akseptabelt nivå og som er ein vidareføring av eksisterande ordning: 1. brannberedskap generelt og røykdykkarteneste 2. akutt forurensning og farleg gods 3. vannforsyning/tankbilar 4. trafikk og jernbane 5. vaktordning i sårbare tider 6. førebyggande verksemd 28
7. kurs- og kompetanseverksemd Tenester som brannsjefen har implementert i beredskapen (omprioritering av ressursbruk): 1. elve- og overflateredning 2. i vente på ambulanse 3. brannetterforskning Vurderingar rundt dette er gjort i vedlagte faktaark. Tenester som Brann- og redningstenesta kan levere med bakgrunn i kompetanse, men som ikkje er ein del av levenransen i dag : (ikkje tatt med i branndokumentet) 1. byggesak/kontrollfunksjon 2. beredskapskoordinering (kommunalt) Det som ikkje er vurdert, og som kvar kommune må ta stilling, til er akseptkriteria. Dette vil ha betydning for val av nivået på førebyggande og beredskapsoppgåver for brannvesenet. Brannvesenet vil ikkje fastsette dette, men ber kommunane vurdere dette på eit overordna nivå. Det er ikkje nødvendig at alle kommunane har dei same akseptkriteria, men kriteriane vil ha betydning for kva vedtak som vert gjort i saka. Vidare vil det ikkje vere nødvendig å vedta ROS-analysa fullt ut. Det kan for eksempel vere at ei kommune ikkje ønskjer røykdykkartenester, ut frå sine akseptkriteria, men dette trenger ikkje ha konsekvensar for kommune nr 2 og 3. Fordelingsnøkkelen må då bli justert ut frå dette. Styret og brannsjef meiner at vedlagte branndokument er riktig dimensjonert i forhold til reell risiko og samtidig eit dokument som tar omsyn til den økonomiske situasjonen som kommunane er i. Hallingdal brann- og redningsteneste har gjort ein grundig og god jobb med ROS- analyse og planverk for organisering av brann- og redningstenestene i Ål, Hemsedal og Gol. Gjennom kommunesamarbeidet - Hallingdal brann og redningsteneste IKS, vil kommunane stå betre rusta og få meir att for ressursane enn om ein skulle organisert tilsvarande beredskap på eigen hand. Rådmannen si innstilling: 1. Gol kommune vedtek Branndokument for Hallingdal brann- og redningsteneste IKS av 01.07.2010 revidert 2013, med tilhøyrande ROS-Analyse og fakta ark. Gol, 20. mai 2013, Hege Mørk, rådmann 29
Vedlegg til sak Formannskapet har behandlet saken i møte 06.06.2013 sak 30/13 Behandling Saksordførar: Heidi Granli. Votering Samrøystes innstilling. Vedtak Gol kommune vedtek Branndokument for Hallingdal brann- og redningsteneste IKS av 01.07.2010 revidert 2013, med tilhøyrande ROS-Analyse og fakta ark. 30
27/13 Høyring av søknad med konsekvensutgreiing for Hemsil 3 kraftverk i Gol og Hemsedal kommunar Arkivsak-dok. 13/00685-15 Arkivkode. --- Saksbehandler Jørn Magne Forland Saksgang Møtedato Saknr 1 Utval for natur og næring 04.06.2013 35/13 2 Formannskapet 06.06.2013 32/13 3 Kommunestyret 20.06.2013 27/13 Saksfremlegg Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Notat frå E-CO energi As vedrørande konsesjonskraftpris, av 16.05.13 Dokument i saka: 1. Notat frå E-CO energi AS vedrørande konsesjonskraftpris, av 16.05.13 2. Vedlegg til kommunens høyringssvar, utarbeidd av kommunal teknisk avdeling 04.04.13 3. Høyring av søknad med konsekvensutgreiing for Hemsil 3 kraftverk i Gol og Hemsedal kommunar, Buskerud. Brev frå NVE motteke 01.02.13 4. Hemsil 3 kraftverk, konsesjonssøknad og KU, E-CO dokument av 21.01.13 5. Hemsil 3. Orientering om konsekvensutgreiingar. Brev frå E-CO motteke 10.05.12 6. E-CO Energi AS. Fastsetting av konsekvensutgreiingsprogram for planlagt utbygging av Hemsil 3 kraftverk i Gol, Hemsedal og Nes kommunar. Brev frå NVE motteke 30.01.12 7. Høyringsbrev til NVE frå Gol kommune, til melding med forslag til konsekvensutgreiingsprogram sendt 17.10.11 8. Høyring av melding med forslag til konsekvensutgreiingsprogram for Hemsil 3 kraftverk i Hemsedal, Gol og Nes kommunar. Brev frå NVE motteke 29.08.11 Saksopplysningar: Prosessen til no: Utval for natur og næring og Formannskapet gjorde begge i møte 23.04 og 25.04 vedtak om å utsetje saka til det vart utgreidd korleis utbygginga av Hemsil 3 vil påverke konsesjonskraftprisen frå Hemsil. Kommunane Ål, Gol og Hemsedal hadde 6.05 møte med E- CO der det vart semje om at E-CO skulle utarbeide eit notat som viser nettopp dette. 31
NVE har gjeve kommunane utsatt høyringsfrist til 01.07 med å komme med sine innspel til Hemsil 3 saka. 16.05.13 mottok kommunane eit notat frå E-CO energi AS som viser korleis prisen på konsesjonsskraft vert påverka av Hemsil 3 utbygginga. Prisen vil auke frå 13,11 øre per kwh til 21,1 øre per kwh. Gol har 13 677 MWh konsesjonskraft og vil då måtte betale 1 105 660 kr ekstra for konsesjonskrafta kvart år (det er ikkje tatt høyde for framtidig avskriving). Før denne saka vert endeleg handsama av kommunestyret vil det vere avgjerande å vite om E-CO energi er viljug til inngå ei avtale med kommunen, slik at me ikkje vert skadelidande som følgje av denne uventa prisauka i konsesjonskraft. Sjølv om kommunen er venta å få 1 400 000 kr i eigedomsskatt som følgje av utbygginga, vert no nesten heile denne inntekta spist opp av konsesjonskraftprisauka. Som «vertskapskommune» for Hemsil 3 skal ikkje Gol kommune vere grådig, men me vil også ha vår del av verdiskapinga. Attende til saksprosessen Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har motteke konsesjonssøknad og konsekvensesutgreiing (KU) frå E-CO Energi AS og har lagt dette ut på høyring fram til 15. mai 2013. Saman med konsesjonssøknaden og KU`en er det lagt ved fagrapportar for temaene; forureining, landskap, naturmiljø, nærings og samfunnsinteresser, naturressursar, vanntemperatur, isforhold, lokalklima, grunnvann, erosjon og sedimenttransport, skred, geofaglige forhold, hydrologi, kulturmiljø, fisk og ferskvannsbiologi. Det er Norconsult som har utarbeidd alle fagrapportane med unntak av dei to sistenemnte. Kulturmiljørapporten er utarbeidd av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) medan Universitetet i Oslo v/ Naturhistorisk museum har laga rapporten for fisk og ferskvannsbiologi. Gol kommune sendte 17.10.11 eit administrativt innspel til NVE til kva konsekvensutgreiingsprogrammet burde omfatte, sett med faglige briller. Det var fyrst og fremst tema som omfattar kommunalteknisk avdeling sine forvaltning og driftsoppgåver. Men, også landbruk, natur, landskap og arealdisponering vart nemnt i kommunens høyringsbrev. Sammendrag av konsesjonssøknaden: E-CO Energi as har planar om å utvide kraftverket Hemsil 2 i Gol kommune med ett aggregat til, kalt Hemsil 3. Det var i meldinga presentert 2 alternativ. Alternativ 1 hadde inntak saman med inntaket til Hemsil 2 i Eikredammen og utløp nedstrøms Hallifossen i Nes kommune, medan alternativ 2 hadde inntak på same stad og utløpet like ved dagens utløp for Hemsil 2 på Gol. E-CO har på grunn av tekniske, økonomiske og miljømessige årsaker beslutta ikkje å omsøkje alternativ 1. Alternativ 2 vert no heretter omtala som Hemsil 3 kraftverk. E-CO ynskjer som nevnt å utvide kraftverket Hemsil 2 for å betre utnytte vatnet i Hemsil. Slukeevna vert auka og falltapet redusert slik at man ved relativt små inngrep vil kunne få ein mykje betre utnytting av vatnet i eit allereie utbygd vassdrag. Ny tunnell skal byggast i fjell parallelt med eksisterande tunnell til Hemsil 2, og kraftstasjonen vil verte liggande i fjell i tilknyting til kraftstasjonen til Hemsil 2 32
på Gol. Massane frå den nye tunnellen og kraftstasjonen vil verte plassert i fleire av dei gamle deponia frå Hemsil 2 utbygginga. To nye deponi vil verte etablert, eit lite ved Eliberget og eit ved Domholt. Hemsil 2 kraftverk har ikkje hatt pålegg om slepp av minstevassføring, men det har vorte sluppe ein frivillig minstevannføring sidan 2009. Hemsil 3 er planlagt og omsøkt med ein minstevassføring på 200 l/s om sommeren og 50 l/s på vinteren. Det er ein dobling av den frivillige minstevannsføringa. Konsekvensar for miljø og samfunn som følgje av kraftverket vil vere knytta til anleggsarbeid, deponering av masser, redusert overløp og auka minstevannføring i Hemsil. E-CO antar at dei mest negative verknadene er knytta til redusert overløp og reduserte flomforhold i Golsjuvet der det er registrert fleire raudlista artar av moser og lav. Forholda for fisk i Eikredammen er venta å verte noko dårlegare på grunn av hyppigare vannstandsendringar som følgje av den auka slukeevna. Nedstrøms Eikredammen er det venta at forholda for fisk vil verte betre på grunn av auka i minstevassføringa. Konsekvensar for landskapet er i størst grad knytta til ny oppfylling av dei i dag stort sett tømta tippane og til etablering av nye. Forøvrig skriv E-CO i sin søknad at konsekvensane for dei øvrige fagtemaene er relativt små, noko som i stor grad vert begrunna med at dette allereie er eit utbygd vassdrag. E-CO føresleg avbøtande tiltak knytta til følgjande forhold: - Anleggsarbeid for å hindre forureining - Utforming av deponier for å tilpasse desse til landskapet - Flomforholda i Golsjuvet for raudlista artar - Biotopforbetrande forhold for å legge til rette for auka fiskeproduksjon I samband med revisjonen av konsesjonsvilkår til Hemsil-vassdraget, som pågår no, har NVE i brev av 18.10.11 skrive at krava som gjeld Eikredammen og Hemsilvassdraget nedstrøms dammen vil verte vurdert i samband med omsøkte Hemsil 3 kraftverk. Forhold til overordna plan: Ingen merknad Miljøkonsekvenser: Dette vert drøfta under punktet vurdering Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje relevant Økonomiske konsekvensar: Dette vert drøfta under punktet vurdering 33
Vurdering: Innspela Gol kommune hadde til melding om konsekvensutgreiingsprogram vart ivaretatt då NVE fastsatte KU-programmet i januar 2012. E-CO Energi As har saman med konsesjonssøknaden og KU`en lagt ved ei rekke fagrapportar som skal belyse dei ulike konsekvensane ei utbygging av Hemsil 3 vil føre med seg. Sidan alternativ 1 i meldinga no ikkje lenger vert aktuelt, vert det heller ikkje naudsynt å kommentere dei høyringsinnspela kommunen hadde for det alternativet. Alle innspela kommunalteknisk avdeling gjaldt alternativ 1 og var blant anna knytta til resipientkapasiteten til Gol renseanlegg. Kommunalteknisk avdeling har utarbeida eit lite notat der dei kort kommenterer konsesjonssøknaden i høve til deira ansvarsområder. Uttala vert lagt ved som eit vedlegg til det høyringssvaret kommunestyret vedtek å sende. Landbruksavdelinga hadde også innspel til bruk av dyrka mark til tippar på strekninga som ville verte berørt dersom alterntiv 1 hadde vorte ein realitet. Fagtema natur/biologisk manfald/fisk er utgreidd i fleire av fagrapportar og det vert fyrst og fremst peika på det spesielle livsmiljøet i Golsjuvet der fleire raudlisteartar er registrert. Artane er avhengig av flom for å overleve, og det vil no vere usikkert kor sårbare artane er for den venta reduksjonen i flomperioder som følgje av Hemsil 3 utbygginga. Frå utbyggingsavdelinga vart det reist spørsmål med kvifor ikkje ein søknad om konsesjon også skal handsamast etter plan og bygningslova, ikkje berre etter vassdragslovgivinga, ettersom det vert snakk om store terrenginngrep. Kommunen er kjent med at Fylkesmannen også meiner at konsesjonssaker til vassdrag også fell inn under plan og bygningslova. I høyringsbrevet frå NVE står det at konsesjonssøknaden skal handsamast etter 6 i vassdragsreguleringslova. Kommunen akter ikkje å gjere noko ytterelegare med dette, då usemja blant sektormyndigheitene er noko som må avklarast dei imellom. Landskap Lanskapsmessig får tiltaket liten/middels negaviv betydning. Det er påpeika i faggrapport landskap. Tippane Logga, Berget, Skredderberget vert tatt i bruk att. Ny tipp vert etablert ved Eliberget og ved Domholt. Bruk av eksisterande tippar er fornuftig då folk over tid har gjort seg kjent med dei og vorte vant med synet.tippane Eliberget og Domholt er nye og her må utforminga av tippane ta omsyn til korleis dei kan tilpassast landskapet på best moglege måte. Tipp Domholt må i tillegg plasserast slik at den mykje brukte turstigen rundt Vindfallet vart tatt vare på, og naturtypelokaliteten i rasmarka over må ikkje øydeleggast. Den landskapsmessige betydningen av vatn i elva Hemsil er viktig for reiseliv/ turisme. Etter utsiktsryddingsprosjektet regionrådet og fylkeskommunen iverksatte i 2010 er utsynet mot elva vesentleg betre. Med dagens regime vert det sluppe 100 l/s på sommarstid medan det kvar vinter vert sluppe 25 l/s. Det er sjølvsagt betre enn ingenting, men gjer ikkje anna enn å sikre overleving og rekruttering nær Eikredammen og den nærmaste elvestrekninga nedanfor. Faggrapport naturmiljø og landskap peiker på at vårflommane utgjer ei viktig rolle for opplevinga av vatn i elva, ikkje berre for fisk og raudlisteartar. 100 l/s der elva renn bredt er nesten ikkje merkbart og færre flommar vil føre til lengre perioder med svært lite vatn i Hemsil. 34
Fisk og minstevannføring Dei biotopforbetrande tiltaka E-CO har gjennomført i eigen regi, med blant anna bygging av terkslar og gytegroper vil virke avbøtande (betre gyteforhold), men er ikkje nok åleine. Som faggrapport Fisk og ferskvannsbiologi syner vil Hemsil 3 kraftverk svekke dei nedre delane av Hemsil som produksjonsområder for ørret og det vil verte mindre vanleg med stor ørret nedstrøms Eikredammen som følgje av langt mindre hyppige overløp. Men, det er også slik at færre flommar vil gje meir stabile forhold for både fisk og bunndyr. Gytegrus vil sjeldnare verte utvaska. Uansett kjem ein ikkje utanom at fiskeproduksjonen er positiv korrelert med vannføring. Større vannføring om sommeren vil også føre til redusert predasjonsfare for fisk frå mink og eventuelt fugl. Kulpar og terskelbasseng vert større og djupare og gjev meir skjul. Ei større vannføring vil også vere positiv for utøvinga av fisket på strekninga. Faggrapporten anbefaler frå et fiskeribiologisk perspektiv å inføre ein minstevannføring tilsvarande 6,1 m 3/s i perioda 1. mai 30 september, og 500 l/ s i perioda 1. oktober 31. april. Fagrapport landskap peiker på at en minstevannføring på rundt 400-500 l/s om sommeren representerer ei grense for å oppnå ein god visuell effekt av vannsleppet, og at eit slepp under 400 l/s medfører at dagens visuelle uttrykk vert oppretthaldt. E-CO meiner sjølv at eit slepp på 200 l/s på sommeren vil gjere at ein oppnår ein slik storleik (400-500 l/s) iallefall nedstrøms Vola som kjem inn ved Gladhus ca. 4.4 km nedstrøms Eikredammen. Mellom Gladhus og Eikredammen går riksveg 52 like inntil elva og utsikten er god. E-CO meiner at deira biotopforbetrande tiltak på denne strekninga saman med deira forslag til minstevannføring vil gje ei akseptabel oppleving av landskapet. Strekninga frå Gladhus og vidare nedover mot Robru og Gol verte meir eller mindre skjult ettersom landskapet endrar karakter. Administrasjonen er einig i at det er av varierande grad korleis vatnet i Hemsil påverkar opplevinga av landskapet. Men, administrasjonen meiner likevel at oppstykkinga av elvestrekningane i eit heilskapleg perspektiv verkar noko kunstig. For fisken og fiskeinteressene er det avgjerande med ei levedyktig elv med gode produksjonsmoglegheiter. Det er stor skilnad frå 200l/s og opp til faggrapport Fisk og ferskvannsbiologi sin anbefaling på 6,1 m3/s. Det heile har ei økonomisk side. Slepp av vatn gjev tap i produksjon og kraftinntekter til regulanten. NVE bør i si handsaming også sjå på uttala til Nedre Hemsil fiskeforening. Hemsil 3 i høve til revisjon av konsesjonsvilkåra for Hemsilreguleringa Då Gol kommune saman med Hemsedal og Ål kommunar sendte inn krav om revisjonsvilkår for Hemsil-vassdraget i 2007 gjaldt følgjande krav Eikredammen og Hemsilvassdraget nedstrøms dammen: - Krav om minstevannføring (ikkje tallfesta jf. V-notat 9/98) - Krav om fiskeribiologiske undersøkingar i Hemsilvassdraget - Krav om etablering av terskler i Hemsil nedstrøms Eikredammen - Krav om å etablere kunstig elveløp/ fisketrapp ved Eikredammen - Krav om manøvreringsreglement på Eikredammen - Krav om tiltak som hindrer farlege situasjonar som oppstår i samband med slepp av vatn frå Eikredammen - Krav om standardkrav for naturforvaltning vert innført 35
Krav om minstevannføring: Administrasjonen meiner 200 l/s i minstevannføring sommarstid utifrå fiskeomsyn og landskapsmessige omsyn er for lågt og vil anbefale at NVE som ei minimum vurderer alminnelig lavvannføring, tilsvarande 0.7 m3/s i snitt heile året (1 m3/s fra mai til september og 0,5 m3/s fra oktober til april). Norconsult peiker i sin rapport at 0.7 m3/s heile året er minst negativt. Krav om fiskeribiologiske undersøkingar i Hemsilvassdraget: E-CO har, i samband med Hemsil 3 kraftverk, hausten 2012 gjennomført undersøkingar i Hemsilvassdraget ved Eikredammen og nedstrøms dammen. Det har også vorte gjennomført ei statuskartlegging i 2009, før det frivillige sleppet av vatn tok til. E-CO meiner at det per i dag ikkje er behov for ny undersøkingar. Kommunen er samd i dette og kravet bortfaller. Krav om etablering av terskler i Hemsil nedstrøms Eikredammen: E-CO har på eiget initiativ etablert fleire tersklar frå strekninga Eikredammen Robru. Dette har skjedd i perioda 2008 2010. I tillegg har regulanten foretatt endringer i bunnsubstratet, gravd ut kulper for å gje betre overleving om vinteren, fjerna masse frå elvestrengen og lagt ut gytegrus. Kommunen meiner at tiltaka E-CO energi har gjennomført er tilfredsstillande og kravet bortfaller. Fagrapporten for fisk og ferskvannsbiologi meiner å sjå ei positiv utvikling i reproduksjonen hos ørret, pga betre gyteforhold og betre habitat Krav om å etablere kunstig elveløp/ fisketrapp ved Eikredammen: Faggrapporten fisk og ferskvannsbiologi fraråder bygging av fisketrapp, men meiner at det i samband med fast minstevannføring bør etableres et flomoverløp i form av et kunstig elvelei konstruert slik at fisk kan vandre tilbake i dei periodane det er overløp, og der det også vert sluppe minstevannføring når vannstanden i Eikredammen er lågare enn damkrona. Kommunen meiner at NVE må pålegge regulanten å gjere dette tiltaket. Krav om manøvreringsreglement på Eikredammen Kommunen vil stå fast på sitt krav om at det vert fastsatt ei grense for vannstandsvariasjonar i Eikredammen, slik at man unngår dei negative virkningane mht estetikk, friluftsliv og fiske. Krav om tiltak som hindrer farlege situasjonar som oppstår i samband med slepp av vatn frå Eikredammen: Kommunen står fast på dette kravet og meiner at NVE i si handsaming av konsesjonssøknaden må pålegge regulanten tiltak som kan gjere det tryggare for både badande og fiskarar å ferdast langs elva. Samfunn/næring Gol kommune vil få anslagsvis kr 1400000 1700000 i eigedomsskatt som følgje av utbygginga (Eigedomsskatten er venta å verte noko større enn estimert i KU for samfunn, sjå vedlagte notat vedrørande konsesjonskraftpris) Ein reduksjon i produksjon av kraft, som følgje av ei auke i minstevannføringa, vil mest sannsynleg føre til ein reduksjon i dette beløpet. Dette skriv E-CO ingenting om. I tillegg vert det rekna ein naturressursskatt på kr 400.000. Ein skal ikkje leggje for mykje vekt på naturressursskatten då denne vert utjevna ift overføringar frå staten. Det er ikkje nevnt noko om konsesjonskraftpris, men dette er no vorte eit eige tema og er nemnt innleiingsvis. 36