SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Hjorth Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/1198 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2026 PLANFORSLAG TIL 1. GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN â Rådmannens forslag til vedtak i Formannskapet: Forslag til kommuneplanens arealdel for 2014-2026 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 26.03.14-08.05.14 jf. plan- og bygningsloven 11-14. Planforslaget består av dokumentene plankart, planbeskrivelse og bestemmelser. Planen omfatter både land- og sjøareal. á â Sammendrag Kommuneplanens arealdel er en oppfølging av samfunnsdelens mål og strategier for langsiktig arealdisponering når det gjelder befolkningsutvikling, næringsvirksomhet og langsiktig arealplanlegging. Hovedgrepet i planen er å tilrettelegge for vekst og samtidig sikre kvaliteter og særpreg som har betydning for innbyggeres trivsel og stedets utvikling og attraktivitet. I behandlingen skal det tas stilling til om planforslaget kan legges ut til høring og offentlig ettersyn. Jf. plan- og bygningsloven 11-14 skal planforslaget legges ut i minst 6 uker. Planforslaget omhandler i hovedsak nye utviklingsområder for boligbygging, i et langsiktig perspektiv og utvikling av sentrum. I tillegg tilpasses arealdelens kart og bestemmelser ny planlov. Bakgrunn for saken: Handlingsrom Kommunens planstrategi 2011-2015 (kommunestyresak 74/11) Mye av arealdelen kan videreføres, men det vil være vesentlig å få en god sammenheng mellom samfunnsdelen og arealdelen, og dermed tilpasse arealdelen på bakgrunn av målene i samfunnsdelen. Det innebærer at arealdelen trenger en delvis revidering Planprogram for kommuneplan 2012-2024 (kommunestyresak 26/12) Side 1
Arealdelen lages i etterkant av samfunnsdelen, slik at prioriteringene i samfunnsdelen gjenspeiles i de valgene som gjøres i arealdelen. Resultatet av samfunnsdelen vil ha konsekvens for hva som blir temaer i arealdelen. Det betyr at det vil vurderes, etter at samfunnsdelen er vedtatt, hvilke endringer dette vil medføre i forhold til gjeldene arealplan. I tillegg vil bestemmelser og kart oppdateres i hht ny lov (pbl) og det vil bli gjort: Vurdering av bestående eller nye boligområder Vurdering av bestående eller nye næringsområder Vurdering av bestående eller nye arealer til offentlige områder Kommuneplanens samfunnsdel (kommunestyresak 68/12) Kommuneplanen peker ut fire satsingsområder. Kommuneplanens arealdel skal bidra til måloppnåelse for satsingsområdene og inngår i strategiene: Vekst og utvikling Klima og miljø Levekår Kommuneorganisasjon Arbeidsprogram for kommuneplanens arealdel (kommunestyresak 04/13) Arbeid som skal gjennomføres i fbm utarbeiding av planforslag: Boligutvikling i tettstedene Nesbygda, sentrum og Berger Kart rettes opp i tråd med nye føringer og regler Bestemmelser rettes opp slik at de blir hensiktsmessige i forhold til ønsket utvikling Aktiviteter i høringsperioden: temamøte, gjestebud og planforum Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Planen gir føringer for samordnet regional utvikling i Vestfold, og dermed føringer for kommunens arealdisponering. Plan- og bygningsloven Kommuneplanens arealdel skal utformes og gjennomføres i tråd med plan- og bygningslovens kapittel 11. Rettsvirkning av kommuneplanen er forankret i plan- og bygningsloven 11-6 og skal vise hovedmål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Samarbeid med konsulenter Plankartet er utarbeidet av og i samarbeid med Drammen kart og geodata. Overordnet KU og KU konsekvensutredning av innspill med tilhørende kartgrunnlag er utarbeidet med Asplan Viak, avdelingene Kongsberg, Arendal og Tønsberg. Det har vært møter med konsulentene også om enkelte temaer under prosessen. Saksopplysninger OM AREALDELEN Kommuneplanens arealdel har innhold og dokumentform som er tilpasset Svelviks behov. Side 2
Planforslaget består av: Planbeskrivelse (hefte 1, datert 12.03.14) som inneholder: Beskrivelse av planens formål, innhold og virkninger. Rammer og retningslinjer som gjelder for området. Virkemidler Handlingsprogram Konsekvensutredninger (hefte 3) med kartutsnitt og temakart som utreder og beskriver arealinnspillene. Bestemmelser og retningslinjer (hefte 2, datert 12.03.14) I tillegg følger digitalt plankart. En arealdel består av plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser, i tillegg følger KU (konsekvensutredning) i eget hefte til planforslaget. Plankartet og planbestemmelsene er de juridiske dokumentene som har rettsvirkning i saksbehandling i nye byggesaker og reguleringsplaner. Planbeskrivelsen inneholder både spesifikke og generelle vurderinger av utviklingsmålene sett i relasjon til de foreslåtte bestemmelser og retningslinjer. Planbeskrivelsen inneholder også konsekvensutredning av de områder som er lagt inn i planforslaget med bakgrunn i de innsendte arealinnspill. Enkelte av de arealinnspillene, som det har vært tvil om, er også utredet. Arealinnspillene er i hovedsak innsendt på bakgrunn av invitasjon til grunneiere i områdene jf. samfunnsdelens mål for områder for vekst og utvikling. Forskrift om konsekvensutredning som kommunen er pålagt etter plan- og bygningsloven 4-1 er etterkommet. Planbeskrivelsen er samlet sett en redegjørelse for hva planen vil bety for berørte parter, interesser og hensyn. Saksfremlegget inneholder også deler av planbeskrivelsen for å supplere dette dokumentet. Plan- og bygningsloven 3-1 tredje ledd klargjør at kommunen skal basere sin planlegging på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring, og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Gjennom kommunens planstrategi og planprogram er behovet og avgrensning av detaljeringsgraden av planarbeidet presisert. Jf ny planlov skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Dette kan stimulere til hyppigere revidering og bidra til at arealdelen blir mer dynamisk og tilpasset kommunens behov. Detaljeringsgraden og bestemmelsene som fastsettes har betydning for hva kommunen kan styre i senere enkeltsaker, og eventuelt ha betydning for hvor lang tid avklaring av byggeog plansaker vil ta. Det er blant annet derfor grunn til å vurdere nøye hva som kan eller må tas i senere faser ved at det settes krav om reguleringsplan. Plankravet er i hovedsak gjeldende for alle nye større tiltak, men i denne revideringen er det lagt inn forslag til å åpne for en lempeligere behandling av mindre byggeprosjekter Svelvik kommune vedtok i samfunnsdelen tre fokusområder for boligutvikling: Nesbygda, sentrum/ebbestad og Berger. Side 3
Disse områdene er også fastlagt i RPBA som utgangspunkt for den overordnede utredning av langsiktige utviklingsgrenser i kommunen. Både deler av Nesbygda og hele Berger er i RPBA lagt ut som avklaringsområder, som betyr at endelige utviklingsgrenser for deler av Nesbygda og hele Berger må avklares i kommuneplanprosessen. PLANPROSESS Planforslaget er utarbeidet på bakgrunn av lovkrav, tidligere vedtatte dokumenter, kartlegginger, fagkunnskap og veiledning i tillegg til innspill fra og dialog med overordnede planmyndigheter og innbyggere i Svelvik; Mange av innspillene fra arbeidet med samfunnsdelen, både fra temamøter, gjestebud og høringsinnspill er videreført Befaring med ekspertise fra ulike fagområder i fht kulturmiljøet på Berger Åpent møte om utvikling av Bergerområdet Dialogmøte om sentrum for kommunestyret og administrasjonen Dialog om sentrum, kombinert med utprøving av ulike aktiviteter og presentasjon av lite brukte uterom. Åpent for alle. Dialog med og befaring hos grunneiere som har levert inn arealinnspill Benyttet ressursgruppe fra Nesbygda til diskusjon om prosessen Det er holdt to planforum med regionale og statlige myndigheter under planforberedelsene, i tillegg til møter med enkelte instanser Det har vært tatt hensyn til barn og unge interesser gjennom hele planarbeidet, fra voksnes perspektiv. Det planlegges igangsatt Barnetråkkregistreringer årlig i kommunen fra 2015, noe som vil legges til grunn ved utarbeidelse av framtidige reguleringsplaner. Videre prosess: 1.gangs behandling Formannskap 24/3 Høring og offentlig ettersyn 26/3-8/5 2.gangs / endelig behandling Formannskap 10/6 Kommunestyret 16/6 I høringsperioden blir det tilrettelagt for: Planforum med statlige og regionale myndigheter Gjestebud (annonseres i Svelviksposten + enkelte målgrupper kontaktes direkte) Temamøter: 31/3 Informasjonsmøte om innholdet i planforslaget til kommuneplanens arealdel. (Sted: kommunestyresalen) 3/4 Temamøte om vekst og vern vil planen bidra til ønsket vekst? (Arrangør: Svelvik Senterparti Sted: Gamle Frithjof) 28/4 Temamøte om sentrum vil planen bidra til ønsket sentrumsutvikling? (Arrangør: Svelvik Handelsstand Sted: Gamle Frithjof) I tillegg vil Nærmiljøutvalget i Nesbygda arrangere allmøte om Syvertsvolden. BOLIGUTVIKLING FREM TIL 2040 RPBA angir de regionale føringene for arealer for boligutvikling i kommunen. Side 4
Samlet behov for nye boenheter er anslått til 1700, arealbehovet er beregnet etter prognoser på folketall frem mot 2040: 800 boliger er i nye byggeområder, 500 boliger i fortettingsområder, 400 boliger er den arealreserve som allerede er planlagt (jf kommuneplanens arealdel 2000-2012). Fortetting er iflg. RPBA all byggevirksomhet innenfor dagens utbygde/regulerte områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Ved realisering av nye boligområder skal reguleringsplan sikre nødvendig veikapasitet, god tilrettelegging og utbygging av gang- og sykkelveier. Det skal også sikres en grønnstruktur som bygger opp under eksisterende grøntområder og grønne kvaliteter forøvrig. Det skal legges tilrette for tettere boformer i områder der topografien og stedet er egnet. Fortetting i eksisterende boligområder og sentrumsområder skal i hovedsak skje gjennom reguleringsplan. Arealdelen legger ikke opp til detaljstyring av utnyttelse i fortettingsomåder, men legger vekt på gjennomarbeidede detaljplaner hvor både områdekvalitet og arkitektur vil veie tungt i kommunens vurderinger. Svelvik kommune har i flere år hatt en meget lav befolkningsvekst og grunnlaget for å utarbeide boligbyggeprogram som styringsverktøy i forhold til utviklingsinteresser synes ikke å være sentralt i denne planperioden. Kommunen ønsker å åpne for initiativer og være en sterk samarbeidspartner frem mot realisering av de arealinnspill som er foreslått tatt inn i planen. Dessuten har det underveis vært en faktor i vurderingskriteriene om arealinnspillene synes realiserbare både i beskrivelsen av innspillet og gjennom kontakten med interessentene. AREALINNSPILLENE Det har i alt kommet 42 arealinnspill til planarbeidet, som er beskrevet og vurdert. Enkelte av innspillene inngår allerede i kommuneplanens arealdel. Ingen av disse er tatt ut av nytt planforslag. Arealinnspillene som ikke tas inn i planforslaget er begrunnet i KU. Nye foreslåtte byggeområder er gitt en bred og systematisk konsekvensutredning (jf KU). Det er konfliktpotensialet i konsekvensutredningen som er bakgrunn for den endelige utvelgelsen av enkeltområder. Hovedgrepet i behandling av innspillene: Nesbygda: Fra grensen mot Drammen til rett sør for Syvertsvolden er avklaringsområde for nye boligområder. Innspillene er grundig gjennomgått både ved befaring og konsekvensutredning med temaområder i tillegg til KU-grunnlaget fra RPBA. Vedtatte søndre utviklingsgrense ligger ved Jordfallbukta. Området fra Jordfallbukta mot Nordby ligger utenfor den langsiktige utviklingsgrense. Innspillene her er også gjennomgått ved befaring og er konsekvensutredet. Sentrum: Transformasjon av eksisterende nærings-/industriområder ønskes utviklet til byfunksjoner og boligbebyggelse. Gjennom fortetting skal det innenfor nåværende avgrensning av sentrum utvikles attraktive boliger og boligområder med tilhørende anlegg av høy kvalitet. Side 5
Ebbestad/Mariås: De største innspillene ligger utenfor de langsiktige utviklingsgrensene. Kun et mindre område ved Brentåsen er utvidet i forhold til avgrensning i kommuneplanens arealdel 2000-2012. Kommunen har foreslått Ebbestad skoleområde utredet til endret formål, bolig. Berger: Det legges opp til forsiktig fortetting i eksisterende boligområder på Berger. De innspillene som grenser til eksisterende boligområder kan fremmes gjennom reguleringsplan, og utredningsbehovet vil bli vurdert i det enkelte tilfellet. Større arealer som er i konflikt med andre arealinteresser, byggeforbudssoner, naturområder o.l. er ikke vurdert i denne revideringen. Kommunen har foreslått Berger barnehage utredet til endret formål, bolig. Konsekvensutredningene gir en detaljert oversikt over vurderingskriteriene som er grunnlag for at innspillene er valgt som nye utbyggingsområder. FORSLAG TIL NYE UTBYGGINGSOMRÅDER FOR BOLIG- OG FRITIDSBOLIGFORMÅL: (i parantes er det angitt ca. utbyggingsareal for området) BOLIGFORMÅL Støa/Sagkleiva (75 da) Området består av 3 delområder på ca. 100 da. og er hovedsaklig skog med noe jordbruksjord (LNFR). Området avgrenses med ca. 30 da lengst mot vest for å samle arealene nærmere langsiktig utviklingsgrense. Arealene ligger bra plassert i forhold til skole/barnehage, hovedvei og eksisterende boligområder. Grønlia/stomperudveien (15 da) Området består av 2 delområder på ca. 40 da (LNFR) Øvre del er en markant skogkledd høyderygg. Terrenget på denne delen anses vanskelig å opparbeide for bebyggelse. Den nedre del ligger langs Stomperudveien og ligger bra plassert i forhold til etablert infrastruktur, skole/barnehage og eksisterende boligområder. Stomperud (55 da) Området som et naturområde på ca. 50 da (LNFR) tilhørende Stomperud gård, fra øvre del som forslås bevart som natur-/grøntareal, skråner resten av området mot syd og øst ned mot eksisterende boligbebyggelse. Området ligger bra plassert i forhold til etablert infrastruktur, skole/barnehage og eksisterende boligområder. Helgerud (80 da) Området er skog- og landbruksområde på ca. 100 da. (LNFR) Området avgrenses med ca. 30 da mot vest mot jordbruksjordene (høybonitet). Arealene ligger bra plassert i forhold til skole/barnehage, hovedvei og eksisterende boligområder. Ebbestad (Brentåsen) (20 da) Side 6
Området er en utvidelse av Brentåsen som er under regulering (50 da) Skogkledd område skrånende mot syd. Området ligger bra plassert i forhold til etablert infrastruktur, skole/barnehage og eksisterende boligområder. Nordby (70 da) Området består av 3 delområder på totalt ca. 160 da. og er hovedsaklig skog med noe jordbruksjord (LNFR). Arealene ligger bra plassert i forhold til rekreasjons- og friluftsområder og småbåthavner og badeplasser. Det er ikke gang- og sykkelvei frem til området. Området ligger nær Sagbukta boligområde for tilknytning til vann og avløp. Området er solrikt og store deler av platået regnes som lett å opparbeide til bebyggelse. Bondetomta (ca. 1,5 da) Området er en del av parkeringsarealene som brukes til båtopplag for båtene i småbåthavna. "Bondetomta" er i dag ikke åpen for verken parkering eller båtopplag. Området i sin helhet vil grense inn til eksisterende boligområder i sentrum syd og vest og ligger sentralt i forhold til etablert infrastruktur, barnehage og skole. Området må regnes som svært attraktivt for lokalisering av sentrumsnære boliger. FRITIDSBOLIGFORMÅL Nye fritidshusområder er lagt inn som forslag i arealdelen i områder som både er spilt inn som hytte og boligområde. De to områdene ligger utenfor RPBA langsiktige utviklingsgrense mot syd. Havnevik (40 da.) Området er et skogområde med noe hyttebebyggelse (antall 25) tilhørende gbnr. 33/3. Arealene ligger bra plassert i forhold til rekreasjons- og friluftsområder og småbåthavner og badeplasser. Sandtangen (40 da) Området er et naturområde med hytter og boliger (antall 25) Området er både planlagt til boligformål og fritidsformål i kommuneplanen fra 2003. I denne planen har det vært åpnet for å bruksendre hytter til boliger på den nordre del av området ved atkomstveien. Arealene ligger bra plassert i forhold til rekreasjons- og friluftsområder og småbåthavner og badeplasser. ØVRIGE ENDRINGER SOM ER FORESLÅTT ETTER INNSPILL Krokåsen småbåthavn Her er det foreslått lagt tilrette for justert plassering av eksisterende område som omfatter tiltak i sjøen. Det bør dessuten åpnes for at småbåthavnen blir et helårsanlegg slik at strandarealene ikke blir brukt til bryggeopplag om vinteren. Småbåthavn ved Nesvangveien For utvikling av den kommunale badeplassen er det foreslått lagt tilrette for jollehavn som flyteanlegg med krav til bruk for bevegelseshemmede, og hensyntatt at den del av friområdet brukes til friluftsliv i sjø (surfing, dykking etc.) Områdene er markert med byggegrense. Side 7
Homannsberget campingsplass Den eksisterende campingplassen er avsatt i kommuneplanens arealdel 2000-2012. Det legges inn utvidet sone som ikke er i konflikt med omkringliggende dyrkningsarealer for frukt. Menighetshuset i Myhresgate Eiendommen ligger i eksisterende sentrumsområde for boligbebyggelse og legges inn som boligformål. Menighetshuset er i sterk forfall og det vurderes fra eiers side å finne alternativ sted for forsamlingslokale. Eiendommen er i avsatt til Allmennyttig formål i gjeldende arealdel. ANDRE ENDRINGER Endringer som foreslår på bakgrunn av ny planlov, av administrative forslag, og for å gi enklere saksbehandling, større forutsigbarhet og bærekraft i lokalplanlegging. Ebbestad skole (4 da) Området ligger som offentlig formål mellom barnehagen og idrettsplassen. Tomten med skolebygningene grenser inn til et område avsatt til fremtidig offentlig formål tilhørende eiendommen gbnr. 24/2 (mindre del av innspill nr. 30 ). Området i sin helhet vil grense inn til eksisterende boligområder i Juve og ligger sentralt i forhold til etablert infrastruktur, barnehage og med gang- sykkelvei til skole i sentrum. Berger barnehage (2 da) Som konsekvens av ny skolestruktur og kommunens behov for arealeffektivisering, foreslås det at dagens drift i Berger barnehage flyttes til Berger skole, og samordnes med barnehagens avdeling på skolen. Barnehagetomten ligger nær Bergeråsen boligområde. Området ligger sentralt i forhold til etablert infrastruktur, barnehage og med god kollektivdekning til skole i sentrum. Syvertsvolden Området Syvertsvolden er omfattet av reguleringsplan fra 1982 Tangen Grønlia, stadfestet 25.06.82 hvor formålet for området er byggeområde for forretninger, kontorer m.v. innenfor strandsonen. Tilgrensede områder er avsatt som utfyllingsområder i sjøen. Denne reguleringsplanen er ikke opphevet. Den del av området som eies av kommunen er i dag friområde på bakgrunn av kjøp av eiendommen i 2009. Det er aldri blitt fremmet noe reguleringsforslag om å utvikle arealet til friområde, så formålet i den gamle planen fra 1982 og kommuneplanens arealdel 2002 2012 (friområde/bolig) er dermed førende for området. Området er i denne revideringen ikke utredet til nytt formål og en eventuell utvikling av Syvertsvolden kan skje gjennom reguleringsplan. Fossekleiva Berger er foreslått lagt inn med hensynssone Kulturmiljø. Selve Fossekleiva kultursenter er i kommuneplanens arealdel 2000-2012 avsatt til sentrumsformål. Dette formål foreslås videreført i arealdelen med bestemmelsen om at området er tilrettelagt for næringsvirksomhet kultur. Nedre fabrikker regnes som en del av kulturmiljøet og er i kommuneplanens arealdel 2000-2012 lagt inn som industriområde som også er formål i reguleringsplanen. Formålet opprettholdes. Side 8
Strandsonen For utbyggingstiltak i kystsonen ligger det nye nasjonale føringer for en mer restriktiv arealpolitikk enn tidligere, gjennom planretningslinjer (SPR) for differensiert forvaltning av strandsonen. Disse følges opp av plan- og bygningsloven 1-8 Byggeforbudet i 100-metersbeltet gjelder i hele kommunen så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Med dette som utgangspunkt er det åpnet for mulighet for å ivareta eksisterende bebyggelse i 100- metersbeltet ved å legge inn byggegrense mot sjø i arealdelen. Byggegrense er lagt inn for alle byggeformål (fritidsbebyggelse, bolig, næring/industri, sentrum) og friområder. Prinsippene for forslag til fastleggelse av byggegrenser bygger på veiledning fra Vestfold fylkeskommune og fylkesmannen i Vestfold. Det er valgt å differensiere byggegrensene etter bebyggelsesstrukturen og topografiske forhold. Der det er lagt byggegrense gjennom et område i lik avstand til sjøen (Krokåsen, Kjelleråsen og sentrum) er det de stedlige forholdene som er førende for grensesettingen. I de øvrige områdene er det bygningene som er objektene for forslag til byggegrense (takutspring). Fra Øvre Svelvik til Nesbygda er byggegrensen lagt i fylkesveien. Eksisterende fritidsboliger Størstedelen av eksisterende fritidsboliger er foreslått med avgrensning for byggetiltak. Det er lagt inn differensierte bestemmelser tilknyttet de enkelte "byggesoner" som er lagt med bakgrunn i 100-meters byggeforbudsbeltet, statlige planretningslinjer for strandsonen (SPR) og RPR- Oslofjorden som er rikspolitiske planretningslinjer for Oslofjordområdet. Det blir 4 soner, hver med egne bestemmelser for nye tiltak: 1. Området i byggeforbudssonen (som ligger mellom byggegrense og sjøen) 2. Området mellom byggegrense 100-metersbeltet 3. Området bak 100-meterbeltet 4. Området bak RPR-Oslofjorden Alle avgrensninger er lagt inn i arealplankartet. Det er lagt tilrette for at mindre tiltak kan godkjennes i den eksisterende hyttebebyggelsen i skogsområder bak RPR- Oslofjorden. Det er derfor valgt å beholde denne avgensningen gjennom kommunen. Nye områder for fritidsboliger skal utvikles gjennom reguleringsplan. Vassdrag Byggeforbudssone langs vann og vassdrag er også innskjerpet i plan- og bygningsloven, og vil følges opp i denne revideringen. For større vassdrag som Blindevann, Røysjø og Ebbestadvannet er det lagt en hensynssone for nedslagsfelt drikkevann. Her gjelder plan- og bygningsloven 1-8. Langs mindre vann og vassdrag (bekkedrag) er det lagt inn en byggegrense på 20 meter fra vann-/bekkekant. Planlagte veitraseer i kommuneplanens arealdel 2000-2012 Nye veitraseer i plankart til kommuneplanens arealdel 2000-2012 til utviklingsområder, har vist seg å hindre igangsetting av reguleringsplaner på grunn av økonomiske kostnader. Veitraseene er ikke juridisk bindende og derfor tatt ut av planforslaget. Utbygging av nye boligområder kan ofte skje ved utbygging av eksisterende infrastruktur. Ved realisering av nye utviklingsområder for boliger og utbygging av eksisterende arealer Side 9
for næringsbebyggelse skal reguleringsplan sikre nødvendig avklaring av veikapasitet/- bygging. Landbruk og spredt næring Det er foreslått å åpne for ny spredt næringsbebyggelse som ikke er knyttet til den stedbundne næringen. Området er avgrenset i plankartet, fra Eik til Sand. Bakgrunnen for å åpne for annen næring er å gi mulighet for full utnyttelse av eksisterende driftsbygninger og å utvide mulighetene for å opprettholde gården til både bolig og næring. Det vil kreves grundig dokumentasjon for den næringsmessige virkningen av tiltaket. Sentrum Sentrum er inndelt i sentrum syd og vest, indre sentrum, sentrum nord og øvre Svelvik. Indre sentrum er definert og avgrenset spesielt, for å sikre ivaretakelse av sentrums særpreg. Sentrum som helhet avgrenses gjennom kommunedelplan Svelvik sentrum. Bestemmelsene for sentrum vektlegger kvalitet og attraktivitet, og krever at de ulike sentrumssonene bygger oppunder hverandre. Byggegrense mot sjø i sentrum er 10 meter langs hele kystsonen, og inkluderer branngatene. Vurdering av ny barnehage i sentrum På bakgrunn av dagens lave barnetall vurderes det ikke å være behov for å avsette arealer til lokalisering av ny barnehage i sentrum (jf Kommunestyresak 42/13). Utbyggingsavtaler Etter Pbl 17-2 er forutsetningen for bruk av utbyggingsavtaler, at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtaler kan være forutsetning for utbygging og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. I Pbl 11-9 om generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel er det i nr. 2 gitt hjemmel til å gi bestemmelser om innholdet i utbyggingsavtaler. Det vises til Bestemmelsenes pkt. 3.2 om Utbyggingsavtaler. Bruk av utbyggingsavtaler er lagt frem som forslag i denne revideringen som et et av de viktigste boligpolitiske virkemidler i denne planperioden. Økonomiske konsekvenser Kommunens arealdel vil først få økonomiske konsekvenser når tiltak fra handlingsprogrammet årlig innarbeides i kommunens handlingsdel og budsjett. Alternative løsninger Dersom det fra politisk hold ønskes vesentlige endringer i planforslaget, kan det være et alternativ å utsette høringen. Konsekvensen medfører at kommuneplanens arealdel iverksettes på et senere tidspunkt. Vurderinger Planforslaget til kommuneplanens arealdel er resultat av et grundig og omfattende arbeid, basert på vedtatt planprogram og lagt frem som tydelig oppfølging av samfunnsdelen. Det Side 10
har vært en omfattende kontakt med sentrale grunneiere, spesielt i Nesbygda, hvor utfordringene også har vært størst fordi 50 % av befolkningstilveksten foreslås bosatt her i planperioden frem mot 2040. Et sentralt mål for planarbeidet har vært å utarbeide en arealdel som skal fungere som et verktøy for planadministrasjonen, og gi forutsigbarhet og sikre prosjektutviklere og andre best mulige betingelser for gjennomføring. Dette er grunnen til at spesielt planbeskrivelsen er kort og lettlest. Det har vært en målsetting i saksbehandling av arealinnspillene å få til en god og konstruktiv prosess og å unngå innsigelser og utsettelse av planprosessen. Imidlertid er det et klart ønske om at den nye arealdelen skal bidra til å sette kommunen i en ny posisjon for befolkningsvekst gjennom utvikling av boligområder. Dette var også grunnlaget da Svelvik kommune i sitt høringsinnspill til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) i desember 2012 (kommunestyresak 71/12) fremmet følgende vesentlig innvending for Nesbygda: Vi er enige om arealbehovet, men ønsker at utbyggingsgrensen utvides til å gjelde områdene som ble foreslått før konsekvensutredningen. Områdene pekes ut lokalt som en del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dette ble ikke fulgt opp av Vestfold fylkeskommune. Kommunen ble heller ikke kontaktet og orientert om dette før fylkestinget i mai 2013 vedtok revidert RPBA. Her var grensene for utviklingsområdet i Nesbygda mindre enn vårt ønske. I tillegg var det avmerket et avklaringsområde. Kommunens erfaring fra forrige kommuneplanperiode er at framtidige boligområder i liten grad ble realisert. Vi har derfor trolig et etterslep. Det anses derfor nødvendig, i denne revideringen, å ha større arealer tilgjengelig for langsiktig boligutvikling enn det arealbehovet skulle tilsi, utregnet i fht befolkningsvekst. Det anses også viktig at arealene er fordelt på flere aktører. Dette vil gi bedre grunnlag for å sikre at behovet for boliger blir realisert. De overordnede føringene i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er fulgt i arbeidet med kommuneplanen. De mer detaljerte føringene er også fulgt i stor grad, men den vedtatte utviklingsgrensen i Nesbygda gir utfordringer. Gjennom bred og grundig konsekvensutredning av større arealinnspill i Nesbygda, viser det seg at flere områder er svært godt egnet for ny boligutvikling. Arealinnspill fra Nesbygda som er valgt å ta inn i arealdelen er områder der grunneiere allerede har inngått samarbeid og har vurdert utvikling av områdene samlet. Dette gir stort potensial for realisering og har stor betydning for kommunens overordnede mål om befolknings- og boligvekst. Antall boliger totalt vil allikevel være førende for kommunens langsiktige planlegging, i tråd med RPBA. Utvidete muligheter for nye tiltak både i kystområder og i eksisterende byggeområder vil kunne redusere antall dispensasjoner. I forbindelse med neste kommunevalg skal det igjen utarbeides planstrategi og vurderes behov for revidering av kommuneplanens arealdel. Det betyr at denne revideringen anses Side 11
som tilstrekkelig i denne perioden slik at planadministrasjonen raskt får et oppdatert planverktøy for saksbehandling av aktuelle boligprosjekter. Derfor anbefales det at planforslaget legges ut på høring og offentlig ettersyn slik at endelig vedtak foreligger før ferien. Vedlegg: á 1. Plankart 2. Hefte 1 Planbeskrivelse 3. Hefte 2 Bestemmelser og retningslinjer 4. Hefte 3 Konsekvensutredning Side 12