Historikk (1) Muskel- og skjelettlidelser som yrkessykdommer? Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Ingrid Sivesind Mehlum, overlege phd Statens arbeidsmiljøinstitutt 1894: Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker mv. 1928: Forskrifter om hvilke bedriftssykdommer som skulle likestilles med ulykker Forgiftninger (bly, kvikksølv, fosfor) og miltbrandsmitte 1935: Yrkessykdomslista ble utvidet som følge av ratifikasjon av ILO-konvensjonen nr. 42 Silicose Forgiftninger (arsenikk, bensol, halogen-kullvannstoffer) Sykdomsforandringer fremkalt av stråling Primitive (primære iflg. konv.) hudepitheliomer 2 Historikk (2) 1957: Forskrifter om yrkessykdommer (RTV, Arb.tilsynet, Norsk bedriftslegeforening, Den norske Lægeforening, Norsk arbeidsgiverforening, Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon og Ankenemnda for ulykkestrygden) Identisk med dagens yrkessykdomsforskrift ( 1), unntak: Omformulering av vibrasjonssykdommer i armer og hender (Gruppe F) Tilføyelse av sykdommer som skyldes smitte under arbeid på lege- eller tannlegekontor mv. (Gruppe H, punkt 2) Siste endring (1997): Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ble tatt inn på lista Yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 1) A. Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. B. Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer. C. Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D. Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet. E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. F. Sykdommer i armer og hender, herunder vasospastisk syndrom i hendene, samt nevropatier, når sykdommen er framkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere o.l. G. Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre. Herunder medregnes også skader på sentralnervesystemet. Videre medregnes sykdom som skyldes forholdene under opphold i trykkammer. H. Sykdommer som skyldes smitte. I. Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket. 3 4 Klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 2) A) Følger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk B) Følger av sterk varme og sol under arbeid i tropiske eller subtropiske strøk C) Karantenesykdommer - cholera asiatica (kolera) - febris flava (gul feber) - pestis (pest) - variola (kopper) D) Malaria Mange tidligere utredninger men hvilke sykdommer som skal godkjennes som yrkessykdom, er i liten grad behandlet Walmannutvalget (NOU 1976: 16): Yrkesskadebegrepet burde dekke flest mulig yrkesbetingede helseskader Arbeidsgruppe under SHD (1998) utredet mulighetene for en utvidelse av listen over yrkessykdommer, slik at den også skulle omfatte spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart yrkesbetingede Forslag om å inkludere 5 spesifikke tilstander muskel- og skjelettsykdommer Kvinnehelseutvalget (NOU 1999: 13): Også muskel- og skjelettlidelser og psykiske belastninger må kunne utløse yrkesskadefordeler, dersom de er arbeidsrelaterte Yrkesskadeutvalget (NOU 2004: 3): Yrkessykdomslista i liten grad tilpasset typiske kvinneyrker i strid med likestilling? (LO, Sykepleierforbund, Likestillingsombud) 5 6 1
Dagens yrkessykdomsliste Ikke reelt revidert på 50 år Basert på spesifikke yrkessykdommer Med to større åpne kategorier Lungesykdommer Sykdommer forårsaket av kjemikalier Benyttes både for yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikning Sikkerhetsventil i yrkesskadeforsikringen Individuell vurdering av andre sykdommer Benyttet i svært liten grad 7 Ekspertutvalgets medlemmer Helge Kjuus, forskningssjef dr. med., leder Erik Falkum, professor dr. med spesialist i psykiatri, Oslo Håkon Lasse Leira, overlege, Trondheim Jan Vilis Marton, avdelingsoverlege, Tromsø Bente Moen, professor dr.med., Bergen Bente Ulvestad, bedriftslege dr.med., Oslo Eira Viikari-Juntura, professor dr.med., Helsinki, Finland Halfrid Waage, klinikksjef, dr.med., Skien Ingrid Sivesind Mehlum, overlege (sekretær) 9 Yrkessykdomsutvalgets mandat Utvalget skal (bl.a.): Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet, bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Eventuelle forslag fra utvalget om å godkjenne nye sykdommer må konkretiseres med definerte diagnoser, herunder beskrive hvordan den medisinske årsakssammenhengen mellom yrket og sykdommen skal kunne påvises Utvalgets forslag Ny oppdatert detaljert liste, basert i all hovedsak på navn på sykdommene Tre nye sykdomsgrupper: Muskel- og skjelettsykdommer Skulder, albue, underarm, håndledd, kne Psykiske sykdommer Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Fosterskader Åpnet for flere alvorlige infeksjons- og tropesykdommer 11 Sykdomsgrupper A. Lunge- og luftveissykdommer og allergier B. Hudsykdommer C. Leversykdommer D. Nyresykdommer E. Sykdommer i nervesystem F. Sykdommer i sanseorganer G. Kreft H. Infeksjoner/smitte I. Muskel- og skjelettsykdommer J. Psykiske sykdommer K. Andre sykdommer L. Fosterskader 12 2
Kriterier for valg av sykdommer Utvalget anbefaler at enkelte muskel- og skjelettsykdommer settes på en liste over godkjente yrkessykdommer. Dette er sykdommer som med rimelig presisjon kan diagnostiseres på bakgrunn av både symptomer og kliniske undersøkelser, og der eksponeringen kan objektiviseres. Smertetilstander uten mer spesifikke kliniske funn er dermed ikke inkludert. I. Muskel- og skjelettsykdommer I.1. Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder) I.2. Lateral epikondylitt (tennisalbue) I.3. Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller håndledd I.4. Karpaltunnelsyndrom (inneklemming av n. medianus) I.5. Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) I.6. Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet) av kortere eller lengre varighet Også sykdommer av kortere varighet er foreslått for alle de 6 diagnosene Betydning for forebygging Betydning for personer med yrkessykdom kan få dekket utgifter til behandling Også ulykkesskader og andre sykdommer av mindre kronisk karakter kan godkjennes som yrkessykdom, f.eks. hudsykdommer Godkjenning av sykdom/skade og vurdering av varig mén er to separate forhold I I.1. I.2. I.3. I.4. I.5. I.6. Muskel- og skjelettsykdommer Skuldertendinitt (senebetennelse i a. Repetitive abduksjoner eller fleksjoner av skulder) (supraspinatustendinitt, skulderen (arm-elevasjoner) en signifikant del infraspinatustendinitt, av arbeidsdagen subskapularistendinitt, bicepstendinitt, b. Langvarig (totalt over en time i løpet av en impingement syndrom) av kortere vanlig arbeidsdag) abduksjon eller fleksjon av eller lengre varighet skulderen (arm-elevasjon) over 60 grader Bruk av vibrerende verktøy og annen manuell kraftutøvelse øker risikoen Lateral epikondylitt (tennisalbue) av a. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med kortere eller lengre varighet repetitivt arbeid b. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med vridde håndleddsstillinger Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) a. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med og peritendinitt i underarm eller repetitivt arbeid håndledd av kortere eller lengre b. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med varighet vridde håndleddsstillinger Karpaltunnelsyndrom av kortere eller a. Manuell kraftutøvelse, spesielt bruk av lengre varighet klemkraft og bruk av vibrerende håndbetjent verktøy b. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med vridde håndleddsstillinger c. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med repetitive bevegelser d. Bruk av vibrerende håndbetjent verktøy i kombinasjon med repetitive bevegelser e. Direkte langvarig trykk på medianusnerven i karpaltunnelen Olecranonbursitt (slimposebetennelse Repetitiv gnidning eller kontinuerlig mekanisk trykk i albuen) av kortere eller lengre mot albuen varighet Patellarbursitt (slimposebetennelse i Repetitiv gnidning mot kneet eller langvarige kneet) av kortere eller lengre varighet perioder med knestående arbeid I.1. Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder) a. Repetitive abduksjoner eller fleksjoner av skulderen (arm-elevasjoner) en signifikant del av arbeidsdagen b. Langvarig (totalt over en time i løpet av en vanlig arbeidsdag) abduksjon eller fleksjon av skulderen (armelevasjon) over 60 grader Bruk av vibrerende verktøy og annen manuell kraftutøvelse øker risikoen I.2. Lateral epikondylitt (tennisalbue) + I.3. Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm/håndledd a. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med repetitivt arbeid b. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med vridde håndleddsstillinger 3
I.4. Karpaltunnelsyndrom (inneklemming av en nerve til hånden) a. Manuell kraftutøvelse, spesielt bruk av klemkraft og bruk av vibrerende håndbetjent verktøy b. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med vridde håndleddsstillinger c. Manuell kraftutøvelse i kombinasjon med repetitive bevegelser d. Bruk av vibrerende håndbetjent verktøy i kombinasjon med repetitive bevegelser e. Direkte langvarig trykk på medianusnerven i karpaltunnelen I.5. og I.6. Bursitt (slimposebetennelse) i albuen eller kneet I.5. Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) Repetitiv gnidning eller kontinuerlig mekanisk trykk mot albuen I.6. Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet) Repetitiv gnidning mot kneet eller langvarige perioder med knestående arbeid Revidert EU-liste for yrkessykdommer 2.3.1. Radial styloid tenosynovitis due to repetitive movements, forceful exertions and extreme postures of the wrist 2.3.2. Chronic tenosynovitis of hand and wrist due to repetitive movements, forceful exertions and extreme postures of the wrist 2.3.3. Olecranon bursitis due to prolonged pressure of the elbow region 2.3.4. Prepatellar bursitis due to prolonged stay in kneeling position 2.3.5. Epicondylitis due to repetitive forceful work 2.3.6. Meniscus lesions following extended periods of work in a kneeling or squatting position 2.3.7. Carpal tunnel syndrome due to extended periods of repetitive forceful work, work involving vibration, extreme postures of the wrist, or a combination of the three 2.3.8. Other musculoskeletal disorders not mentioned in the preceding items where a direct link is established scientifically, or determined by methods appropriate to national conditions and practice, between exposure to the risk factors arising from work activities and the musculoskeletal disorder(s) contracted by the worker Muskel- og skjelettsykdommer som ikke er foreslått tatt med Nakkelidelser/-sykdommer Korsryggsykdommer Hofteleddsartrose Helseeffekter av helkroppsvibrasjon Nakke- og korsryggslidelser (1) Det meste av dokumentasjonen gjelder sammenheng mellom arbeidsbelastninger og forekomst av plager, dvs. subjektive tilstander uten spesifikke kliniske funn Det finnes ikke veletablerte definisjoner og verktøy for å stille en rimelig presis diagnose ved plager Dokumentasjon av sammenheng mellom arbeidsforhold og kliniske funn er fortsatt både divergerende og generelt utilstrekkelig Nakke- og korsryggslidelser (2) Dersom det kan bli internasjonal enighet om diagnostiske kriterier, og dokumentasjonen av årsaksfaktorer kan styrkes, vil vi anbefale at man utreder om det finnes grunnlag for å inkludere enkelte nakkediagnoser og ryggsykdommer på lista over yrkessykdommer i løpet av de nærmeste år 4
1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 16.04.2010 Hofteleddsartrose Veldefinert diagnose Noe dokumentasjon for en sammenheng tunge løft over minst 10 20 år landbruksarbeid i minst 10 år Foreløpig utilstrekkelig dokumentasjon Kommende studier vil kunne gi bedre informasjon om ulike faktorers rolle som årsak til hofteleddsartrose Det vil da være naturlig å foreta en fornyet vurdering Helkroppsvibrasjon Ikke tilstrekkelig dokumentasjon for en sammenheng med korsryggsykdom De fleste studier kan ikke skille mellom effekten av vibrasjon og andre ergonomiske belastninger, f. eks. lengre tid i sittende stilling og uhensiktsmessige arbeidsstillinger Uenighet om diagnostiske kriterier for ryggsykdom Premisser for forslaget Etablering av et sikkerhetsnett, dvs. at sykdommer som ikke står på lista, også skal kunne godkjennes som yrkessykdom ved en individuell vurdering. Utarbeidelse av spesifiserte veiledninger med krav til tilstrekkelig eksponering for de ulike sykdommene, jf. de danske veiledningene. Etablering av et organ som foretar regelmessig revisjon av lista. 27 Sikkerhetsnettet Sikkerhetsnettet gi mulighet for å få vurdert følgende sykdommer som ikke står på lista: Sykdommer som er så sjeldne at de ikke er tatt med eller er uteglemt. Sykdommer der ny kunnskap er i ferd med å gjøre det aktuelt ta å inn sykdommen og/eller ny eksponering på lista. Spesielle enkelttilfeller der det framstår som klart urimelig å ikke godkjenne yrkessykdom, selv om sykdom og/eller eksponering ikke står på lista. Flere tilstander vil kunne bli vurdert enn under det snevrere begrepet sikkerhetsventil Vanlig bevisbyrderegler 28 1 2 3 Sverige 12 10 Anmeldt, S Anmeldt, DK 8 Godkjent, S 6 Godkjent, DK Sverige 2005-2007: Meldte og godkjente sykdommer 4 2 0 Anmeldte og godkjente arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager i Sverige og Danmark (Antall per 1000 yrkesaktive) Kilder: ISA, SOU 1998:37, Offisiell statistik 2003 Arbetarskyddsstyrelsen rapport 1993:3 Arbetsmiljövärkets hjemmeside www.av.se (19 okt 2007) Arbejdsskadestyrelsens årsrapporter og hjemmeside www.ask.dk (19 okt 2007) 5
Danmark: Ferdigbehandlede saker etter diagnose i 2006 Danmark: Godkjennelsesprosent i 2004 Konsekvenser av utvidelse av lista på muskel/skjelettområdet sammenliknet med Danmark Danmark (gj.sn. 2002-2006) Norge I Muskel/skjelettsykdommer Godkjente Erstatning Erstatning I.1. Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder) (supraspinatustendinitt, infraspinatustendinitt, subskapularistendinitt, bicepstendinitt, impingement syndrom) av kortere eller lengre varighet 71 68 56 I.2. Lateral epikondylitt (tennisalbue) av kortere eller lengre varighet 87 69 57 I.3. Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller håndledd av kortere eller lengre varighet 33 19 16 I.4. Karpaltunnelsyndrom av kortere eller lengre varighet 68 54 45 I.5. Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) av kortere eller lengre varighet 0 0 0 I.6. Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet) av kortere eller lengre varighet 13 2 2 Totalt: 176 Konsekvenser av utvidelse av lista på muskel/skjelettområdet sammenlikning med andre nordiske land Anslag for Norge (basert på danske tall) : 176 nye godkjente muskel-skjelettsykdommer med tilkjent erstatning per år i skulder/albue/underarm/hånd/kne Under forutsetning av samme vurdering i Norge og Danmark, justert for befolkning Usikker effekt av å inkludere kortvarige tilstander Finland: Meldt 1360 nye tilfeller av muskel-skjelettsykdommer i skulder/armer/hånd (2002) 21 % seneskjedebetennelser, 42 % epicondylitter, 2 % slimposebetennelser, 35 % annet Totalt blir 27 % av alle anmeldte sykdommer godkjent (ca. 370 tilfeller?) Skuldersykdommene kan bli kroniske, mens albue/håndsykdommene oftere er reversible Sverige: Meldt ca. 17 000 yrkessykdommer årlig i perioden 2005-2007, hvorav vel 9 000 muskelskjelettsykdommer Godkjennelsesprosent ca. 20 % Ca 1950 godkjente muskel-skjelettsykdommer Avsluttende kommentar Omfattende revisjon Helt ny liste Nye sykdomsgrupper (muskel/skjelett, psykisk, foster) Sikkerhetsnett Få nye sykdommer på lista Ile langsomt Vanlig forekommende sykdommer/plager Diagnostiske kriterier mangelfulle Kompliserte årsaksforhold Utilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon Kort tidsfrist Todelt prosess a) faglig b) politisk 35 Avsluttende kommentar Viktig å etablere system for Regelmessig revisjon av lista Utarbeidelse av spesifikke veiledninger med eksponeringskrav Behandling av saker under sikkerhetsnettet Forutsigbar, konsistent og rask saksbehandling Yrkessykdommer er forebyggbare Viktig å etablere ordninger som best mulig ivaretar den enkelte arbeidstaker med mulig yrkessykdom Vår rapport inngår som et ledd i det videre arbeidet med samordning av regelverk for yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikring 36 6
Forslag til ny lov om arbeidsskadeforsikring Behov for samordning og forenkling av dagens regelverk med rettigheter etter 1. Lov om folketrygd (ftrl) 2. Lov om yrkesskadeforsikring (yforsl) NOU 2004: 3 Full enighet mht. gjeldende rett og andre faktiske forhold Stort sett enighet mht. vurderinger av gjeldende ordninger og behovet for endringer Uenighet om organiseringen av en ny arbeidsskadeforsikring 37 Forslag til ny framtidig arbeidsskadeforsikring Høringsnotat fra AID des. 2008 frist mars 2009 Framtidig organisering Revisjon av yrkessykdomslista Noe uklart hvilket årsaksbegrep som skal legges til grunn Hovedårsakslæren (jf. ftrl) Betingelseslæren (jf. yforsl) Høringsuttalelsene sprikte særlig mht. organisering en ny lov forutsetter en viss enighet Noe uenighet om hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes 38 Hvor står saken i dag? Morten Gaarder, AD, 10.04.2010: Vi oppsummerte spørsmålet om å slå sammen dagens to ordninger og regelverk på yrkesskadeområdet i én arbeidsskadeordning etter høringen i fjor, og forela saken for vår politiske ledelse. Den er imidlertid fortsatt til vurdering hos politisk ledelse, og vi kan derfor ikke si noe mer konkret om den videre prosessen på nåværende tidspunkt. Forslaget til ny yrkessykdomsliste i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer ble som kjent hørt samtidig, og i sammenheng med forslaget om en ny arbeidsskadeordning. Dersom dette framlegget ikke blir en realitet, kan spørsmålet om en ny yrkessykdomsliste i nå gjeldende ordninger aktualisere seg.. 39 7