Vår dato Vår referanse / Høring - forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring m.m.

Transkript

1 Cl Unio Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARFEME MOTTATT 25 MAR2009 Vår saksbehandler: Kopi til Jon Olav Bjergene Vår dato Vår referanse /00071 Deres referanse /BHT Høring - forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring m.m. Vi viser til departementets brev av Nedenfor kommenteres først endringer i yrkessykdomslisten i ht. NOU 2008: 11 og deretter forslag til ny arbeidsskadeforsikring. Her kommer Unios uttalelse, jf. avtale med departementet om utsatt frist. Yrkessykdommer NOU 2008: 11 Unio viser innledningsvis til våre brev av og til departementet hvor det i begge brev var et av hovedpoengene at det er et sterkt behov for gjennomgang og utvidelse av listen yrkessykdommer og for å godkjenne belastningslidelser som yrkesskade. Unio er fornøyd med den utvidelse av yrkessykdomslisten som er foreslått, men svært kritiske til at fysiske og psykiske belastninger generelt fremdeles uteblir fra listen. Likestilling Situasjonen i dag er at ni av ti som får godkjent yrkessykdom er menn. Samtidig vet vi at det er flest kvinner som blir uføretrygdet. Det er dessverre symptomatisk at de fem-seks belastningslidelsene som er foreslått tatt inn i yrkessykdomslisten er lidelser som typisk rammer menn. Ekspertgruppens innstilling bygger på STAMIs rapport om muskelskjelettlidelser fra november Rapporten ramser opp hvilke yrkesgrupper som er berørt: elektrikere, slaktere, sveisere, bygningsarbeidere, snekkere og lignende. Ved å utelukke belastningslidelser utestenges imidlertid yrker hvor kvinner er overrepresentert. Unio mener at også de store kvinnedominerte yrkesgruppene bør få rett til kompensasjon ved yrkesskade påført gjennom arbeidet. Yrkessykdomslisten gjenspeiler arbeidslivet slik det fremsto for flere titalls år siden. Menn var i langt høyere grad yrkesaktive enn kvinner, og arbeidet i industrien var tyngre og sto for mange skader og sykdommer.

2 2 Andelen kvinner i arbeidslivet har steget vesentlig, og i dag foregår mye av det tunge arbeidet i kvinnedominerte yrker som helse- og omsorgsyrkene. Ved typiske kvinnearbeidsplasser er det ofte lite ressurser, alenearbeid, tidspress og dårligs samsvar mellom sysselsatte og det arbeidet som skal utføres. Å ta fysiske og psykiske belastningslidelser generelt inn i yrkessykdomslisten medfører ingen "sykeliggjøring" av arbeidstakergrupper, men en rettmessig kompensasjon for arbeidstakere som er skadet i jobben.. Det vil dessuten bidra vesentlig til å gjøre regelverket med kjønnsnøytralt. Muskel-skjelettlidelser skal i følge forslaget ikke lenger være uttrykkelig unntatt fra dekning. Sikkerhetsventilen som departementet tenker seg skal åpne for dekning av muskel-skjelettlidelser er imidlertid så snever at muligheten blir teoretisk. Unio frykter for at realiteten blir som før, nemlig at muskel-skjelettlidelser faller utenfor. Et skritt i riktig retning er imidlertid departementets forslag om å gi rett til erstatning for akutte skader ved løft av personer. Vi kommer tilbake til dette nedenfor. Nærmere om fysiske belastningslidelser Vi finner det nødvendig å knytte særskilte kommentarer til den nevnte STAM1-rapporten, da det medisinske ekspertutvalget i hovedsak baserer sine vurderinger vedrørende belastningslidelser på denne. Det er positivt at ekspertutvalget foreslår at man tar inn skuldertendinitt, lateral epikondylitt, tendovaginitt og peritendinitt i underarmen eller håndledd, karpaltunnelsyndrom samt slimposebetennelse i albue og kne. Dette er imidlertid altfor snevert. Det er uheldig å stille krav om konkrete diagnoser slik ekspertutvalget i stor grad foreslår. Det utestenger mange med reelle lidelser som mest sannsynlig skyldes yrkespåvirkning. Særlig ved belastningslidelser må listen beskrive tilstander som dekker faktisk lidelse/sykdom. Definerte diagnoser med krav til spesifikk eksponeringstid, passer ikke ved belastningslidelser. Selv om nakke- og rygglidelser er vanlige i befolkningen generelt kan de ikke av den grunn unntas i sin helhet. Slike lidelser må omfattes av yrkessykdomslisten; den konkrete årsaksvurderingen vil avdekke hvorvidt skaden mest sannsynlig skyldes aldersforandringer eller for eksempel tungt arbeid gjennom mange år. Vi deler ikke bekymringen for en "epidemi" av søknader dersom man åpner for å dekke belastningslidelser. Et forhøyet antall søknader må man imidlertid påregne når listen utvides. I en overgangsperiode vil det muligens være et misforhold mellom antall søkere og de som har mulighet til å få godkjent sykdommen. Dette vil imidlertid raskt stabiliseres gjennom praksis. God informasjon i forbindelse med endringene vil kunne forebygge søknader som ikke vil kunne føre frem. Til tross for at utvalget legger forslaget til ny yrkessykdomsliste nært opp til den danske modellen, er alle nakke- og rygglidelser holdt utenfor, i motsetning til situasjonen i Danmark. Det fremgår også av NOU 2008:11 at en rekke europeiske land åpner for

3 3 godkjenning av nakke- og/eller rygglidelser, enten generelt eller for angitte diagnoser. Også hofteleddsartrose godkjennes i flere land. Vi mener utvalget har lagt for strenge kriterier til grunn ved vurderingen av hva som er vitenskaplig dokumentert. Når land som Danmark, Sverige, Frankrike og Tyskland har funnet at den medisinske dokumentasjonen for å konstatere årsakssammenheng mellom yrkesbelastninger og nakke- rygglidelser er god nok, bør dette også legges til grunn i Norge. Nærmere om psykiske belastningslidelser Dagens regelverk dekker PTSD (post traumatisk stressyndrom) og psykoser som arbeidstaker får som følge av arbeidsulykke/fysisk skade. Enkelthendelser som har utgjort en psykisk påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid, kan også godkjennes som yrkessykdom. I enkelte yrker som for eksempel i politiet eller for militært personell er det likevel vanskelig å få godkjent at en enkelthendelse utgjør en påkjenning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Det er eksempelvis sedvanlig/påregnelig for ambulansepersonell og politi å måtte håndtere folk som har begått selvmord eller hjelpe til ved alvorlige bilulykker. Militært og sivilt personell, eksempelvis sykepleiere i internasjonale operasjoner, må påregne å møte sultrammede, døde, lemlestede osv. Det er vanskelig for arbeidstakere i slike yrker å nå frem med krav om å få godkjent yrkessykdom som følge av enkelthendelser. Det er urimelig at psykiske belastningslidelser som kommer etter gjentatte påkjenninger over tid ikke er omfattet av dagens regelverk. Selv om hver enkelt hendelse ikke er tilstrekkelig for å få psykisk skade vil summen av gjentatte påkjenninger, kunne forårsake psykiske problemer. Dette har særlig kommet frem i forbindelse med militært personell. Også sykepleiere, politifolk, lærere, osv, kan bli påført psykiske belastningslidelser. Det er positivt at PTSD foreslås tatt inn i listen. Det er imidlertid for snevert når det kreves at situasjonen som har utløst skaden har vært eksepsjonelt truende eller av katastrofeliknende natur. Det er også uheldig at psykiske belastningsskader uten klart tidsavgrensede traumer fortsatt faller utenfor. Andre diagnoser, som psykose og depresjon, er ikke omfattet av listen. Det medfører at den som etter år med gjentatte, store psykiske belastninger utvikler psykiske problemer, fortsatt ikke kan få godkjent dette som yrkessykdom. Unio finner dette urimelig. Vi finner det således uakseptabelt at psykiske belastningslidelser generelt ikke er foreslått tatt inn i yrkessykdomslisten. Skift/turnusarbeid - brystkreft Det foreligger dokumentasjon for at skift/turnusarbeid bl.a. kan medføre magetarmproblemer, forplantningsskader, forhøyet risiko for abort og brystkreft. Ekspertutvalget er bl.a. blitt forelagt "Tåler vi turnus- Erfaringer og anbefalinger om turnus og helse" skrevet av arbeidsmedisiner Magnar Kleiven. Unio er særlig kritisk til at utvalget ikke anerkjenner sammenhengen mellom brystkreft og turnus/nattarbeid. Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) har klassifisert turnus-/nattarbeid som kreftfremkallende (okt 2007).

4 4 Vi viser også til at Danmark allerede for to år siden åpnet for å godkjenne brystkreft etter langvarig nattarbeid. (Arbeidsskadestyrelsen har valgt en grense på nattarbeid minimum en gang i uken i 20 år, som tilstrekkelig eksponering). Unio ber om at nattarbeid/turnus tas inn i yrkessykdomslisten som godkjent eksponering for arbeidsrelatert brystkreft. Skader på barn Det er positivt at skader på barn som skyldes mors arbeid foreslås inntatt på listen. Også skader som skyldes fars arbeid bør tas inn. Vi savner også rett til yrkesskadeerstatning for foreldre når barnet dør før eller under fødselen grunnet skade påført gjennom foreldrenes arbeid. Strukturelle problemer Det fremlagte forslaget spesifiserer hvilke sykdomstilstander som dekkes i langt større grad enn ved gjeldende liste. Når ekspertutvalget har valgt å bygge sin innstilling på den danske modellen med et detaljert listesystem fremfor et åpent system som f eks det svenske medfører det flere utfordringer: Listen blir mer statisk, slik at den ikke i samme grad som i dag fanger opp ny kunnskap om yrkesrelasjon eller nye sykdommer som utvikler seg. Ved ny kunnskap må listen revideres. Revisjon av en forskrift er et omstendelig arbeid som tar tid. Vi viser her til at "vesentlige" endringer må sendes på høring. Aktuelle sykdomstilstander vil være så mangeartede at vi må regne med at noen sykdommer som burde vært med faller utenfor. Sykdomstilstander som i dag godkjennes, kan falle utenfor. En innskrenkning av sykdomstilstander som man per i dag godkjenner kan ikke aksepteres. Eksempelvis nevner vi asbestrelatert tarmkreft og løsemiddelskade uten objektive funn. Krav til eksponering er til dels gitt som uttømmende oppramsinger. Det er uheldig fordi det ikke er mulig å ha full oversikt over mangfoldet av stoffer og kombinasjonseffekter av disse som kan medføre sykdom. Disse strukturelle problemene forstår vi er forsøkt løst ved at det skal nedsettes et permanent arbeidssykdomsutvalg som bl.a. skal vurdere behovet for revidering av yrkessykdomslisten. Vi vil med det forhåpentlig unngå at det går tiår mellom hver gang listen blir revidert. Vi tror imidlertid ikke at dette utvalget vil kunne oppveie behovet for en mer fleksibel yrkessykdomsliste. Det viktigste tiltaket departementet kan gjøre for å motvirke de strukturelle ulempene ved det detaljerte listesystemet er å innføre en vid sikkerhetsventil. Unio v/nsf har gjennom referansegruppen til ekspertutvalget tidligere krevd at det under hvert hovedpunkt i listen tillegges en "sikkerhetsventil" som fanger opp andre sykdomstilstander innen samme kategori. Vi registrerer at dette er gjort under punkt H 7 "Andre smittsomme sykdommer av tilsvarende natur og alvorlighetsgrad". Vi mener det bør tas inn tilsvarende bestemmelse under hvert hovedpunkt. Den generelle sikkerhetsventilen som er foreslått er etter vår vurdering for snever. En sikkerhetsventil

5 5 knyttet til hvert enkelt punkt vil signalisere at denne er ment å benyttes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det er vesentlig at terskelen for anvendelsen av sikkerhetsventilen ikke blir så høy som forslaget legger opp til. Ekspertutvalget har understreket at det er en forutsetning for valget av den danske modellens detaljerte listesystem at det samtidig innføres et "sikkerhetsnett". Betegnelsen er i følge ekspertutvalget benyttet for å understreke behovet for en videre bestemmelse enn dagens "sikkerhetsventil" som all erfaring viser er lite benyttet. Det er uheldig når departementet velger å se bort fra denne forutsetningen fra ekspertutvalget. Se også nedenfor. Forslag til ny arbeidsskadeforsikring organisering av yrkessykdommer Unios syn har hele tiden vært at vi trenger forenkling av systemet og at yrkesskaderstatningsordningen skal være under offentlig kontroll. Se vårt brev av Unio er fremdeles kritiske til å innføre det systemet som er foreslått. Det legges fremdeles opp til at skadelidte fortsatt må forholde seg til trygden (ifht sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, uføresaken og utgiftsdekning) og forsikringsselskapet (skademelding, dokumentinnhenting, såkalte "småkrav" og evt tilleggsdekninger).i tillegg må skadelidte forholde seg til den foreslåtte arbeidsskadeenheten.i stedet å gå fra to til en instans går man altså fra to til tre. Unio mener det ville vært bedre å gjøre Navs vedtak bindende for forsikringsselskapene, slik det forholder seg med de tariffavtalte yrkesskadedekningene. Det er en klar forutsetning for Unio at ytelsesnivået ikke går ned ved en eventuell overgang til nytt system. Det innebærer bl.a. at skadelidte må kompenseres for de særlige ytelser som de i dag har i folketrygdloven og som vil falle bort dersom særbestemmelsene for yrkesskader tas ut av folketrygdloven. Det må også kompenseres for at folketrygden dersom særreglene for yrkesskader tas ut av folketrygdloven, ikke lenger vil hjemle uføreytelser ved arbeidsuførhet under 50 %. Unio kommer tilbake med mer utfyllende synspunkter. Vennlig hilsen Unio lngjerd Hovd nakk sekretariatssjef Jon Olav Bjergene fagsjef