Høringsuttalelse - Forslag til ny framtidig arbeidsskadeforsikring organisering og yrkessykdommer

Transkript

1 Oslo, 12. mars 2009 Vår ref: 165/09/NVIO/VF Tidl ref: AID 12. des 08/ /BHT Det kgl arbeids- og inkluderingsdepartement Gjenpart Forsvarsdepartementet Forsvarets veteranadministrasjon Forbundsstyret Lokalforeningene Høringsuttalelse - Forslag til ny framtidig arbeidsskadeforsikring organisering og yrkessykdommer Innledning Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) viser til høringsbrev fra Det kgl arbeids- og inkluderingsdepartement (AID) datert 12. desember 2008, og gir med dette våre merknader til det fremlagte dokumentet. NVIO (til 31 desember 2008: FN-Veteranenes Landsforbund - FNVLF) er Norges største, og eneste virkelig landsomfattende interesseorganisasjon for veteraner fra internasjonale operasjoner/operasjoner i utlandet. NVIO har for tiden ca medlemmer, og har i alt 53 lokalforeninger fordelt på alle landets fylker og Svalbard. Forbundet er for tiden i god vekst, både i antall medlemmer og nye lokalforeninger. NVIO driver et omfattende, frivillig kameratstøttearbeid basert på prinsippet om at veteraner hjelper veteraner, gjennom lokale kameratstøttegrupper, kameratstøttetelefonen ( ), og nettjenesten kameratstøtte.no (i samarbeid med Mental helse Norge). Generelt Militært og sivilt personell som deltar i militære operasjoner i utlandet arbeider under forhold der arbeidsmiljøloven ikke gjelder og der arbeidsmiljølovens krav som regel ikke kan oppfylles. Selv om det legges stor vekt på å forebygge skader og sykdom både gjennom trening, opplæring og planlegging, og ved bruk av aktive og passive beskyttelsestiltak, tilsier tjenestens art at personellet i perioder er utsatt for stor risiko for skader og sykdommer. Dette henger sammen med den generelle situasjonen i operasjonsområdet, med dårlig hygiene, smittsomme sykdommer (som tildels kan være lite kjente for norsk personell), parasitter, miner og blindgjengere (ueksplodert ammunisjon), farlige veier og trafikk, ødelagte bygninger osv. I tillegg er det alltid en risiko for at enkeltpersoner eller grupper aktivt går inn for å påføre skade gjennom blant annet steinkasting, direkte og indirekte beskytning, bruk av kontrollerte sprengladninger og selvmordsbombere. Post: Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo Kontor: Bygning 22, Akershus Festning Telefon E-post e-bemagnussen@mil.no Bankgiro Org.nr The Norwegian Veterans Association for International Operations

2 2 Ved siden av å risikere å komme opp i akutte, farlige situasjoner, medfører dette at personellet store deler av den tiden de tilbringer i operasjonsområdet lever under betydelig press, både på grunn av den personlige fare som alltid vil være til stede i større og mindre grad, og på grunn av uregelmessig arbeidstid, periodevis lite søvn og hvile, stadig høy beredskap, sterke inntrykk osv. Det er derfor normalt at det går noen måneder før personellet helt har tilpasset en normal tilværelse etter avsluttet oppdrag. Mens deltakerne i operasjoner i utlandet tidligere i betydelig grad ble rekruttert blant vernepliktig personell, som gikk tilbake til sitt sivile virke etter endt oppdrag, er en stadig større del av personellet i utenlandsoperasjoner i dag ansatt i Forsvaret for kortere eller lengre tid. På grunn av knappe personellressurser og krevende oppdrag, vil mange, i særlig grad befal og enkelte kategorier spesialister, delta i operasjoner i utlandet en rekke ganger, ofte med kort tid (6-12 mnd) mellom oppdragene. For de fleste personellkategorier er tjenestegjøringsperiodene i utlandet av ca 6 måneders varighet, og det er ønskelig at personellet skal være hjemme i måneder før neste tjenesteperiode ute. Selv om Norge har deltatt med mer enn kvinner og menn i operasjoner i utlandet gjennom de siste 60 år, har vi hatt relativt få tap i drepte og sårede. Det store flertall av deltakerne vil heller ikke få problemer senere i livet som følge av tjenesten. Det er imidlertid noen som etter kortere eller lengre tid (i noen tilfeller mer enn 20 år) vil få fysiske (f eks gulf-syndrom) eller psykiske (f eks PTSD) problemer som gjør at de blir helt eller delvis arbeidsuføre, enten varig eller for kortere eller lengre tid. Det er også dokumentert en noe forhøyet selvmordshyppighet blant veteraner fra operasjoner i utlandet, sammenlignet med resten av befolkningen. Det knytter seg stor usikkerhet til hvor mange som utvikler skade eller sykdom etter deltagelse i utenlandsoperasjoner, og anslagene varierer fra 2 % til 16 % av de som har deltatt hittil. Det er foreløpig altfor tidlig å si noe om hvordan de nye tjenestemønstrene, med bedre samtrening, bedre utrustning, mer robuste mandater, flere tjenestegjøringsperioder med korte mellomrom osv, vil slå ut. Det er imidlertid rimelig å anta at også i fremtiden vil personell bli skadet eller drept under operasjoner i utlandet, og at noen vil utvikle fysiske eller psykiske skader/sykdommer senere i livet som følge av tjenesten i utlandet. Til tross for at militært personell i dag har utvidet yrkesskadedekning etter folketrygdlovens 13.8, har det vært flere tilfeller der erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven ikke har vært innvilget på grunn av kravet om upåregnelighet, eller unntaket for skader som skyldes langvarige, psykiske belastninger, i folketrygdlovens I forbindelse med innføringen av ny lov om arbeidsskadeforsikring er det ventet at den utvidete yrkesskadedekningen for blant annet militærpersoner vil falle bort, og at dette vil bli delvis kompensert med høyere, generelle ytelser. I denne forbindelse er det viktig å påse at militært og sivilt personell som deltar i militære operasjoner i utlandet ikke får svekket sine rettigheter, og at de svakhetene som finnes i nåværende lovverk (blant annet på grunn av kravet om upåregnelighet og unntaket for skader som følge av langvarige psykiske belastninger) blir rettet opp.

3 3 Det er også viktig at listen over sykdommer som kan likestilles med yrkesskader blir utvidet, og at sikkerhetsventilen blir slik utformet at den dekker de sykdommene personellet kan bli utsatt for under, eller som følge av, tjenesten i utlandet. Organisering NVIO slutter seg til de generelle forutsetningene (3.1) for en ny organisatorisk modell, under forutsetning av at det legges avgjørende vekt på hensynet til skadelidte ved utformingen. For personell med varige skader eller sykdommer som følge av deltagelse i operasjoner i utlandet, har manglende kunnskap både i helsevesenet og i NAV om hva deltagelse i operasjoner i utlandet innebærer, og dermed hvilke problemer personellet kan få som følge av tjenesten, vært et stort problem, som i noen tilfeller har ført til at skadete har gitt opp uten å ha fått den hjelpen de trenger. Dette har vært et større problem for personer med senskader, enn for andre skadete. Antallet saker som gjelder veteraner ved det enkelte NAV-kontor vil i de fleste tilfeller være for lite til at det er mulig å bygge tilstrekkelig, distribuert kompetanse om disse sakene i hele organisasjonen. Det har derfor lenge vært et ønske å få etablert en felles instans, tilsvarende den tidligere Krigsinvalideavdelingen i Rikstrygdeverket, som kunne bygge opp kompetanse på området, og dermed sikre både raskere og mer rettferdig behandling av disse sakene. Innføring av en felles arbeidsskadeenhet (3.2) vil gjøre det mulig å bygge opp slik kompetanse, også når det gjelder veteraner fra internasjonale operasjoner. Dersom arbeidsskadeenheten skal fungere etter sin hensikt, må den bygges opp med tilstrekkelig kompetanse og arbeidskapasitet til å kunne behandle sakene hurtig og forutsigbart. NVIO slutter seg til departementets forslag om at arbeidsskadeenheten (3.3) skal konsentrere seg om de mer komplekse sakene med hovedvekt på saker som gjelder omfattende og varige skader. Erfaringsmessig har flere veteraner betydelige, økonomiske problemer før de kommer så langt at de søker om yrkesskadeerstatning. Det vil derfor være en stor fordel om det kan etableres adgang til delutbetalinger (3.3.4) i arbeidsskadeforsikringsloven. NVIO slutter seg til at Yrkesskadeutvalgets forslag til utmålingsregler (3.3.5) midlertidig legges til grunn inntil Personskadeerstatningsutvalgets forslag foreligger som lov. Vi forutsetter imidlertid at de som får sine erstatninger utmålt etter de midlertidige reglene, vil få erstatningene utmålt på nytt etter den nye loven, dersom det vil føre til et gunstigere resultat for skadelidte. NVIO slutter seg til departementets forslag om fritt valg av medisinsk sakkyndig (3.5.1). For mange skadelidte oppleves det som en tung belastning å bli henvist til stadig nye spesialister for vurdering. Særlig i forbindelse med skader og sykdommer som utvikler seg til dels lenge etter de hendelsene som er årsaken til problemene, er det viktig at uttalelsene fra skadelidtes behandlende lege(r) (fastlege og evt spesialister) som må forutsettes å ha best kjennskap til skadelidte og som

4 4 skadelidte har opparbeidet et tillitsforhold til, i størst mulig grad legges til grunn for saksbehandlingen. NVIO slutter seg til at Trygderetten bør være ankeinstans (4.2), og at det bør opprettes en særskilt avdeling med særlig kompetanse om yrkesskadesaker. For å unngå at saker bringes inn for Trygderetten i utide ( det kan jo ikke skade ), bør gunstbestemmelsen endres slik Trygderetten i sin avgjørelse kan gå ut over partenes påstander både til gunst og ugunst for den ankende part. NVIO er enig i at det skal være mulig å overprøve Trygderettens kjennelser ved å bringe inn sakene for domstolene (4.4.1). Arbeidsskadeenheten bør imidlertid ikke kunne anlegge søksmål, da dette vil svekke enhetens legitimitet som en uavhengig og partsnøytral instans. Yrkessykdommer NVIO slutter seg til departementets forslag om en oppdatert liste over sykdommer som kan likestilles med en yrkesskade, under forutsetning av at: Listen oppdateres slik at den er i samsvar med dagens behov (5.4) Det etableres enkle rutiner for å føre nye sykdommer inn på listen ved behov (7.2) Det etableres en åpen sikkerhetsventil slik at sykdommer som ikke står på listen kan godkjennes som yrkesskade etter en individuell vurdering, dersom sykdommen skyldes forhold knyttet til arbeidet (6.2) Sykdomstilstander med multisymptomer som følge av ulike påvirkninger i operasjonsområdet (f eks gulfkrigssyndrom, jfr: Research Advisory Committee on Gulf War Veterans Illnesses: Gulf War Illness anf the Health of Gulf War Veterans: Scientific Findings and Recommendations. Washington, D.C.: US Government Printing Office, November 2008) må kunne godkjennes som yrkessykdom, selv om de utløsende mekanismene ikke er fullt ut forstått I tillegg til PTSD, må også andre psykiske sykdomstilstander kunne godkjennes som yrkessykdom dersom de skyldes eller er utløst av forhold i operasjonsområdet (jfr: NOU 2008: 11 pkt 19.2). Under deltagelse i militære operasjoner i utlandet må personellet anses å være i tjeneste hele døgnet, alle ukens dager. Alle sykdommer som personellet påføres i operasjonsområdet, eller som følge av opphold i operasjonsområdet, må derfor kunne godkjennes som yrkesskade dersom de medfører langvarig (=mer enn ett år) eller varig redusert arbeidsevne. I de fleste tilfeller vil sykdomspanoramaet som personellet utsettes for under operasjoner i utlandet skille seg vesentlig fra det vi er vant til hjemme. Samtidig vil det ofte være vanskelig å beskytte seg mot smitte på grunn av forholdene i operasjonsområdet, blant annet med mangelfull eller ødelagt infrastruktur og mangelfulle hygieniske forhold. Til tross for et omfattende vaksinasjonsprogram vil det, særlige i tropiske strøk, være en rekke, tildels meget alvorlige sykdommer som det er svært vanskelig å beskytte seg mot, og som kan føre til sterkt redusert livskvalitet for de som rammes.

5 5 NVIO kan bare delvis slutte seg til departementets forslag om årsaks- og bevisregler (8.4 og 9.3). Vi er enige i at hovedprinsippet skal være en omvendt bevisbyrde, men mener at dette også må være hovedregelen for sykdommer som ikke står på yrkessykdomslisten (sikkerhetsventilen), så fremt skadelidte kan sannsynliggjøre årsakssammenhengen. I forbindelse med militære operasjoner i utlandet må det også slås fast at slik tjeneste generelt er spesielt belastende, ekstraordinær eller atypisk, fordi den utføres under forhold der arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke gjelder og i de fleste tilfeller heller ikke kan følges. Dette innebærer at risikoen for sykdom og skader går ut over det som er den normale risikoen under utøvelsen av yrket under hjemlige forhold. NVIO er skeptisk til kravet om at symptomene må oppstå innen rimelig tid etter påvirkningen. Det må i alle fall vises stor grad av fleksibilitet, da det må antas at sykdommer som følge av langvarige belastninger eller skadelige miljøpåvirkninger i et operasjonsområde kan utvikle seg over lang tid, og først gi symptomer lenge (mer enn 20 år) etter eksponeringen. Dersom det er har gått lang tid fra påvirkning til frembrudd av symptomer, vil det naturlig bli stilt strengere krav til at skadelidte kan sannsynliggjøre årsakssammenheng, men sykdommen må likevel kunne godkjennes som yrkessykdom hvis en slik sammenheng er sannsynlig. NVIO slutter seg til departementets forslag om et permanent, rådgivende arbeidssykdomsutvalg (10), og anbefaler at utvalget får anledning til å supplere seg selv med nødvendig spesialkompetanse når spesielle forhold, f eks sykdommer som følge av deltagelse i militære operasjoner i utlandet, skal behandles. NVIO anbefaler at overgangreglene baserer seg Claims-made prinsippet (12.2.4), da dette vil gi den raskeste overgangen til en felles ordning. Subsidiert kan vi støtte departementets forslag om å basere seg på skadevirkningsprinsippet (12.5) Konklusjon NVIO slutter seg til de fleste av departementets forslag til organisering av ny arbeidsskadeordning og, med noen forbehold, til de foreslåtte endringene i yrkessykdomslisten. Vi vil særlig fremheve viktigheten av å etablere en felles arbeidsskadeenhet. En slik ordning vil gjøre det mulig å sikre en mest mulig ensartet og rettferdig behandling av skadesakene, samtidig som den gjør det mulig å bygge opp kompetanse på spesielle områder som skader og sykdommer som følge av deltagelse i militære operasjoner i utlandet. NVIO slutter seg også, med noen forbehold, til forslaget om en ny yrkessykdomsliste, supplert med en åpen sikkerhetsventil. Dersom dette skal virke etter sin hensikt, er det viktig at det er enkle rutiner for å føre nye sykdommer inn på listen ved behov, og at det ikke kreves mer enn rimelig sannsynlighetsovervekt for å få godkjent andre sykdommer som yrkesskade. Etter fullmakt

6 Vidar Falck (sign.) Generalsekretær 6