Universitetsskoler visjoner og erfaringer

Like dokumenter
Om å bygge «glassganger»

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Piloterfaringer og FoU-virksomhet. Hvordan kan et integrert masterløp i lærerutdanning se ut?

Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

Profesjonsretta pedagogikk master

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Bedre skole og bedre lærerutdanning

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

Universitetsskolesamarbeidet i Trondheim. Ledelse for kunnskapsutvikling

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?

En arena for refleksjon og læring?

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet

STYLE seminar 4. mars 2016

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Mastergradsprogram i sosiologi

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

Realfagspartnerskap mellom skoler i Bergen og Mat Nat UiB

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Koordinatorsamling 27. og 28.mai Tove S. Hunskaar

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Utlysning: Avtaler om partnerskapsskoler for grunnskolelærerutdanningene for og informasjon om satsing på «universitetsskoler»

og inspirasjon i Studenter som ressurs barnehagens faglige utvikling

Studieplan 2018/2019

Skole og lærerutdanning - sammen om framtiden

Universitetsskoleprosjektet i Tromsø (USPiT) Forskning og utviklingsarbeider (FoU) - samarbeid mellom ILP og universitetsskolene

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Vest-Agder fylkeskommune

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Trivsel + læring = sant

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Meningsfull matematikk for alle

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

på vegne av barn og unge

Deres ref.: Vår ref.: 2012/6256 JFO001/011.0 Dato:

Last ned På vei mot Kunnskapsløftet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk På vei mot Kunnskapsløftet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger

2015/2016 Årsmelding Nordre Jarlsberg barnehage

Sentre for fremragende utdanning

Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned

Last ned Veier til fremragende lærerutdanning. Last ned

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Utfordringer og muligheter i lærerutdanning

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Rullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn)

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis?

Strategisk plan

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger

INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE. Tiltakskonferansen Oslo, 1. juni 2018 Mari Vaage Wang

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, 30 stp

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Hvordan forbereder lærerutdanningen studentene på medansvaret for karrierelæring som hele skolens oppgave?

Planer om læringssenter. Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn)

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Transkript:

Universitetsskoler visjoner og erfaringer Hans-Kristian Hernes, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Nasjonal lektorkonferanse, Tromsø 26. september

Prosjektet universitetsskoler i Tromsø Samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune Felles styringsgruppe, koordinator, dialogmøter Finansiering fra begge parter Utgangspunkt: Etablering av nye lærerutdanninger for grunnskolen Trinn 1-7/5-10 Masterutdanninger Seks grunnskoler (1-7/8-10/1-10) valgt ut Første fase avsluttes i 2013 (start 2010, driftsfase fra sommeren 2011) Arbeider med fase 2 Viktig del av ProTed Norges første senter for fremragende utdanning (UiO/UiT)

Praksis utfordrende (og forsømt?) Praksis en faglig kjerne i lærerutdanningene? Faresignalene Praksis og teori ikke koplet sammen Studier forbereder ikke for yrke Manglende nasjonale kvalitetskrav Kravene (fra myndighetene) Bedre praksis Tettere samarbeid Tydeligere kriterier, kvalitetssikring Masterutdanning utfordringene i Tromsø Fordypning i fag, mer fag enn veilederne Forsknings- og utviklingsarbeid bachelor og master

Universitetsskoler konkretisering av en ide Universitetsskoler hvordan? Ikke forsøkt i Norge Norge: Statsøvingsskoler Finland: Universitetsskoler Prosjektet i Tromsø: Ordinære skoler «Forbildet»: Universitetsklinikken og glassgangen Medisinerutdanning: Tette relasjoner mellom utdanning og klinikk Nærhet utdanning/praksis, utdanning/forskning Personellutveksling bistillinger Utdanning og forskning vevd sammen Universitetsklinikker Høy kompetanse i organisasjonen Krav til kompetanse hos personalet

Målet med universitetsskoler i Tromsø Forbedret samarbeid om praksis Forsknings- og utviklingsarbeid Kompetanseheving i skolene Utvikle lærerutdanningene Heve kvaliteten gjennom bedre samarbeid med skolene Utvikle skolene Heve kompetansen Bredere samarbeid Universitetsskolene som faglige fyrtårn

Utfordringen ny søm, bedre samhandling To ulike organisasjoner skoler og universitet Kople sammen aktører forskere, lærere og studenter En organisasjonsutfordring Løfte og utvikle skolene Skape grobunn for samarbeid innenfor universitetet Samhandlingen Balanse likeverdige samarbeidspartnere

Hva har vi har gjort? «Akkreditering» krav til universitetsskolene Utvikle standard for universitetsskoler (og gode praksisskoler) Faglig kompetansen i personalet Foregangsskoler Faglig og pedagogisk utviklingsarbeid Samarbeid med lærerutdanning Konkretisering av samfunnsmandat Utfordringen Svakere kompetanse enn forventet Nasjonale kompetanseløft lokale prosesser Kompetanse utvikles over tid

Forsknings- og utviklingsarbeid Utfordringer Svak forskningsforankring for lærerutdanning Studenter ikke «trent» i forskningsarbeid Tiltak En trekant: Lærer, forsker og student som deltakere i prosjekter Bruk av studenter som assistenter kopling til undervisning Gjennomført stort antall mindre prosjekter Siling av prosjekthenvendelser Bachelor og masteroppgaver dialog om gjennomføring

Praksis Utfordring: Praksis som område utenfor lærerutdanning Felles oppfatninger om god hvilke krav som skal stilles. Tiltak Utviklet veiviser (hefte/nettside) for praksis Nivåinndeling for praksis 1000/2000/3000-nivå «Emne» med læringsutbytte krav til innhold (skolene) og til studentenes gjennomføring Utdanning for praksislærere

De organisatoriske verktøyene Formelle dokumenter og regler Utvikle enighet om faglige kriterier Nedfelle i skriftlige dokumenter Mange involverte (aktører) formalisering er nødvendig Transparens åpenhet om kriterier og krav Dialog Styringsgruppe Rektorforum Praksislærere og universitetslærere

Resultater Universitetsskoler = universitetsklinikk (?) Skoler er ikke klinikker, læring er noe annet enn kirurgi Men: Styrket lærerutdanning skaper grobunn for samarbeid, og utveksling av personale Skolen som organisasjon Praksis har tradisjonelt vært enkeltpersonsforetak Ansvaret for hele skolen Utvikling av skolens kompetanse Anerkjennelse, respekt og tillit Universitetet og skolene var ulike planeter Økt forståelse for ulike roller

Faglig nysgjerrighet for hverandre Universitetet: Økt interesse for forskning i skolene Skolene: Universitetets kompetanse Annen oppfatning av læring og læringsprosesser (?) Vurdere og ta i bruk ny kunnskap Diskusjon av studentenes arbeider Hva ønsker skolene forskning på? Forståelse av forsknings- og utviklingsarbeid Læring som gjentakende prosess

Takk for oppmerksomheten! hans-kristian.hernes@uit.no