Foredrag Norsk Biotekforum Møteplass IPR Biosimilars - patentrettslige og regulatoriske problemstillinger 13. september 2012 v/advokat Ingvild Hanssen-Bauer, Wikborg Rein 1
Hva er biosimilars? Biologiske legemidler legemidler fremstilt ved hjelp av levende organismer store komplekse molekyler eksempler: interferoner, monoklonale antistoffer, hormoner, rekombinante proteiner Biosimilars biologisk legemiddel som tilsvarer et annet allerede godkjent biologisk legemiddel 2
Hvorfor er biosimilars aktuelt? Biologiske legemidler sentral del av tilgjengelig medisinsk behandling Stadig flere biologiske legemidler under utvikling 5 blant de 10 mest omsatte legemidlene i Norge i 2011 er biologiske legemidler 1. Etanercept/Enbrel (leddgikt) (MNOK 440) 2. Infliximab/Remicade (leddgikt) (MNOK 406) 3. Adalimumab/Humira (leddgikt) (MNOK 390) 7. Koagulasjonsfaktor VIII (blødersykdom) (MNOK 203) 8. Rituximab/MabThera (immunmodulerende) (MNOK 176) (http://www.fhi.no/dokumenter/a2ff12e7c9.pdf ) 3
Regulatoriske forhold - bakgrunn Sammenheng med regelverket om markedsføringstillatelse for legemidler For generisk legemiddel forenklet søknad basert på referanseproduktets dokumentasjon, jf legemiddelforskriften 3-9. Tidligere krav om "essential similarity" Biosimilars ikke ansett som "essentially similar", måtte ha full dokumentasjon som et originalt legemiddel Direktiv 2004/27/EF åpner for at biosimilars i viss grad kan baseres på originalproduktets dokumentasjon. Innfører et skille mellom generiske legemidler og biosimilars. Implementert i legemiddelforskriften 4
Regulatoriske forhold - markedsføringstillatelse Søknad om markedsføringstillatelse nasjonale vs sentrale prosedyrer Biosimilars kun sentralisert prosedyre Søknad om MT for originalt produkt omfattende dokumentasjonskrav, kliniske studier fase 1, 2 og 3 for generika forenklet søknad basert på originalproduktets dokumentasjon. Må vise bioekvivalens for biosimilars kliniske studier nødvendig, men mer begrenset. Må vise similaritet til originalproduktet 5
Regulatoriske forhold markedsføringstillatelse (forts.) Legemiddelforskriftens 3-9 siste ledd: "Dersom et biologisk legemiddel ikke faller inn under definisjonen av generisk legemiddel på grunn av forskjeller som følge av råvaren, eller fordi fremstillingsprosessen for det biologiske legemidlet og det biologiske referanselegemidlet er forskjellige, skal det fremlegges resultater av relevante toksikologiske, farmakologiske og kliniske undersøkelser. Dokumentasjonen skal være i samsvar med kravene i [referanser til EF-direktiv]" Basert på EF-direktiv 2001/83/EF som endret ved bl.a. direktiv 2004/27/EF artikkel 10 (4) 6
Regulatoriske forhold markedsføringstillatelse (forts.) Varierende dokumentasjonskrav, avhengig av kompleksiteten av molekylstrukturen sammenlignende studier for å vise at den omsøkte biosimilar er "similar" til referanseproduktet med hensyn til kvalitet, sikkerhet og effekt arten og omfanget av dokumentasjon vil variere basert på de forventede forskjellers innvirkning på sikkerhet og effekt EMEAs Committee for Medicinal Products for Human Use (CHMP) utarbeidet generelle retningslinjer og for ulike typer av biologiske legemidler 7
Regulatoriske forhold markedsføringstillatelse (forts.) Tidligste tidspunkt for søknad etter utløp av dokumentbeskyttelsesperioden åtte år etter første markedsføringstillatelse for referanselegemiddelet (legemiddelforskriftens 3-10 a, punkt b)) 10 år hvis markedsføringstillatelse for referanselegemiddelet er søkt før 2005 ( 3-10 a, punkt a)) Tidspunkt for tidligste markedsføring av biosimilars ti år etter første markedsføringstillatelse for referanselegemiddelet (forskriftens 3-11 a, punkt b)) straks hvis markedsføringstillatelse for referanselegemiddelet er søkt før 2005 ( 3-11 a, punkt a)) 8
Biosimilars og substitusjon EØS-regelverket regulerer ikke forhold knyttet til substitusjon Regelen om generisk bytte apoteklovens 6-6 om adgangen for apotek til å bytte rekvirert legemiddel mot generisk likeverdig legemiddel som er godkjent av SLV som byttbare SLVs bytteliste/forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek Oslo tingretts dom 31. mars 2011: Neupogen/Filgrastim kunne ikke oppføres på byttelisten, ikke ansett som "generisk likeverdig legemiddel" staten unnlot å anke, vil vurdere endringer i regelverket 9
Regulatoriske forhold - oppsummering Forskjeller og likheter Tradisjonelle legemidler Biologiske legemidler Generika Biosimilars Referansemedisin Molekylets størrelse og Små med enkel struktur Store med kompleks struktur Store med kompleks struktur struktur Produksjon Kjemisk Fremstilles ved hjelp av levende organismer (biologisk variasjon) Fremstilles ved hjelp av levende organismer (biologisk variasjon) Utviklingstid ca. 3 år ca. 4-6 år ca. 10 15 år Krav om kliniske studier Nei, kun bioekvivalensstudier Kliniske studier, fase 1 og 3 Kliniske studier, fase 1, 2 og 3 Dokumentasjonskrav Begrenset dokumentasjon Individuelle Fullstendig dokumentasjon dokumentasjonskrav Registrering Individuell prosedyre Sentral prosedyre (EMEA) Sentral prosedyre (EMEA) (nasjonal og/eller EMEA) Bytteliste Ja Nei Nei 10
Patentrettslige problemstillinger Ulike typer patenter: Produktpatent, jf patentloven 3 første ledd nr 1. I Norge åpnet for produktpatent på legemidler for søknader innlevert etter 1. januar 1992 Fremgangsmåtepatent, jf patentloven 3 første ledd nr 2 Indirekte produktbeskyttelse for produkter fremstilt ved patentert fremgangsmåte, jf patentloven 3 første ledd nr 3 I tillegg: formuleringspatenter, anvendelsespatenter De vanlige regler gjelder 11
Takk for oppmerksomheten! Kontaktinformasjon: Ingvild Hanssen-Bauer Tlf. 22 82 76 29 Mobil. 995 23 550 E-post: ihb@wr.no www.wr.no 12