MERKNADER TIL OFFENTLIG ETTERSYN OPPSUMMERING OG KOMMENTARER

REGULERINGSPLAN SLETTEBAKKEN SØR, PLANNR. 1052.06.00, SAKNR. 200513425 MERKNADER TIL OFFENTLIG ETTERSYN OPPSUMMERING OG KOMMENTARER Forslag til reguleringsplan for Slettebakken Sør, datert 30.12.2008 lå ute til offentlig ettersyn i perioden 08.02.2009 10.03.2009. Det kom inn 11 uttaler fra offentlige instanser og 5 private merknader. Nedenfor er merknadene oppsummert og kommentert i forhold til justert planframlegg datert 23.12.2009. Uttaler fra offentlige instanser: Fagnotat, Etat for byggesak og private planer 20.01.09 Statens vegvesen, Region vest 16.02.09 Hordaland fylkeskommune, Strategi og næringsavdelinga 17.02.09 Bergen kommune, Byantikvaren 02.03.09 Bergen kommune, Tilsynsutvalget for byens utseende møtedato 04.03.09 Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga 04.03.09 Bergen kommune, Idrettsseksjonen 04.03.09 Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata 10.03.09 Bergen kommune, VA-etaten 11.03.09 Bergen kommune, Grønn etat 11.03.09 Bergen kommune, Samferdselsetaten 12.03.09 Bergen kommune, Helsevernetaten 13.03.09 Private merknader Øvre Slettebakken vel v/marta Ebbing 01.03.09 Vilh. Bjerknes vei borettslag v/alfred J. Knag 06.03.09 Knausen Bofellesskap v/steinar Birkeland 09.03.09 Aslaug Skeide og Einar Høgberg 10.03.09 Linda Karin Forshaw (e.post) 10.03.09 UTTALER FRA OFFENTLIGE INSTANSER Fagnotat, Etat for byggesak og private planer, 20.01.2009 Etat for byggesak og private planer er i hovedsak positiv til planforslagets formål og innhold. Fagetaten har knyttet en del kommentarer til de enkelte formålene, dette gjelder bl.a: Behov for justeringer av byggehøyder og utforming av bygg i B1 og B2. Hvilke maksimale byggehøyder område B3 kan tåle, samt tetthet/utforming av blokkene som ivaretar hensynet til landskap og friluftsinteresser langs skrenten, Fr3. Sikkerhet i felt H, mot fjellskjæring bak Fysak. Justeringer i plandokument som sikrer gangforbindelser. Utarbeide VA-plan som sikrer lokal overvannshåndtering i grøntområder. 1

Område B1 Blokk i felt C i B1 vil framstå som en relativt høy vegg som sperrer for solinnfall fra vest for eksisterende og framtidig bebyggelse i B2. Bebyggelsen i felt D i B1 må reduseres i lengderetning. Må sikre siktakser mellom byggeområdene B1 og B2 I felt A og B i B1 bør det vurderes å flytte / åpne opp trappeåpningen i fasaderekken slik at det kan slippe inn mer sollys til det indre torget om ettermiddagen. Kanskje kunne også en mindre åpning lenger mot nord vurderes, for å bryte opp en lang husrekke og gi en snarveg inn i området. Nederste del av boligrekken i felt A bør vurderes redusert til to etasjer for å gi bedre lysforhold på baksiden og for å få en avtrapping i samsvar med terrengform. Område B2 Parkeringsanlegget under bebyggelsen i felt F i B2 framstår som stort og synlig mot blokkene i fremkant og mot grøntområdet i øst. Det kan være behov for justering av dette. Fagetaten er skeptisk til gjennomgående byggehøyde på 5 etasjer langs vegen i felt F i B2 dagens utsikt nedover dalen bygges igjen. Avstanden mellom B1 og B2 bør bli større for å gi en grønn siktakse nedover dalen. Bebyggelsen i B2 skygger delvis for seg selv og preges av noe skygge fra B1. Justeringer av B2 dvs. redusert byggehøyde og utnytting vil bli vurdert til 2. gangs behandling. Område B3 Dersom fagetaten skal kunne vurdere etasjehøyder opptil 9 etasjer på noe av bebyggelsen i B3, må blokkene få en smalere form sett forfra og en innbyrdes plassering som gir mer luft i mellom blokkene. I forslaget danner blokkene en relativt sammenhengende høy vegg. Det må og vurderes hvor langt opp i dalsøkket i sør bebyggelsen bør legges før grøntdraget og utsiktsaksen utover dalen snevres for mye inn. I nordre del av B3, felt H må det vurderes i hvilke grad området egner seg til utbygging. Fagetaten er usikker på om planforslaget sikrer tilstrekkelig kjørbar tilkomst til bygget, bl.a. for utrykningskjøretøy og om det kan sikres gode nok uteoppholdsarealer og gangforbindelse i forkant. Område for småhusbebyggelse, B4 For område B4 må reguleringsbestemmelsene til 2. gangs behandling inkludere utformingskrav, antall etasjer og antall boenheter. Plandokumentene bør angi hvilke parkeringsløsninger som planlegges. Uteoppholdsarealer Fagetaten er skeptisk til om forholdene for uteoppholdsareal totalt sett er gode nok. Bl.a. viser soldiagrammene at solforholdene både i B1 og B2 ikke er optimale pga. høye bygninger som reduserer solinnfall fra vest. I tillegg medfører begge byggeområdene at større deler av friområdet også skyggelegges. Fagetaten vil vurdere om det bør foretas justeringer av byggehøydene. Parkeringsløsninger Eksisterende parkeringsanlegg G1 vil bli mer visuelt synlig fra det sentrale grøntanlegget Fr1, da plassen nå foreslås utvidet til tosidig parkering i 1,5 plan. Felles parkering / evt. andre fellesareal Fagetaten mener p-plass Fe2 i likhet med G1 vil få en visuelt synlig plassering i den grønne aksen, Fr1. Det er her ønskelig med areal til felles møteplass/mindre butikk fremfor parkering. P.plass Fe1 kunne alternativt blitt vurdert til gatetun. Grønnkorridorer / overvannshåndtering 2

Det er viktig at planområdet blir sikret en god overvannshåndtering gjennom en VA-plan som viser tekniske løsninger bl.a. ved lokal fordrøyning og åpne vannveier. Fagetaten mener at hensynet til de kvaliteter som friområde Fr3 har og som er sikret gjennom kommunedelplanen, til dels kommer i konflikt med den foreslåtte utbyggingen i område B3. Den tette plasseringen av høye blokker vil medvirke til at friområdet blir en mørk bakside, slik at fremkommelighet og kvaliteten på turvegforbindelsen reduseres. Gang- og sykkelforbindelser Stien mellom planområdet og Nattlandsvegen/Birkelundstoppen bør utbedres. Arealet er regulert i en eldre reguleringsplan. Fagetaten vil vurdere om stien bør reguleres inn i denne reguleringsplanen eller om det den skal sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Sykkelplanleggere mener det må være sykkelbane i hver retning når det først etableres sykkeltraseer langs trafikkerte veger. Dersom en sykkeltrase i planområdet skal være funksjonell, må den kunne forlenges frem til idrettsanleggene og ned mot Sletten senter. Det er imidlertid på grunn av areal som vil gå med til bybanen, vanskelig å få plass til separat sykkelfelt langs Vilhelm Bjerknes vei, fra bybanestoppet og ned til Sletten. Fra Sletten senter til bybanestoppet er det planlagt vanlig gang- og sykkelveg. Gangforbindelsen mellom boligområdet og Fysak / bybanestoppet som er vist på illustrasjonsplanen, bør reguleres inn på plankartet, eventuelt bør det knyttes rekkefølgekrav til opparbeidelse av denne. Det må vurderes om de mest sentrale gangforbindelsene mellom Knausen og bybanestoppet, gjennom Fr3, bør reguleres for å sikre gode traseer. Det må også vurderes om andre gang- og sykkelforbindelser som er vist i illustrasjonsplanen bør innarbeides i plankartet. Barn og unges interesser Fagetaten mener barn og unges interesser blir ivaretatt på en god måte gjennom planforslaget. Barnehage og skole Fagetaten mener barnehagen ligger sentralt i området med god beliggenhet i forhold til grøntområder, adkomstveg og bybanestopp. ROS-analyse Den geologiske rapporten som er gjort for område B3 går ikke inn på om det er forsvarlig eller ønskelig å legge nye bygg i felt H, eller i hvilke omfang dette feltet kan bygges ut. Fagetaten savner en vurdering av hva som må forventes og kreves i forhold til det foreslåtte utbyggingstiltaket, eventuelt om det kan utføres avbøtende tiltak for å gjenopprette terreng. Det må avklares i reguleringsprosessen om området er bebyggelig. Fagetaten mener deler av byggeområdet som utgjør skjæringskanten og dagens sikringsområde, må utgå som byggeområde og i stedet avsettes som spesialområde fareområde/allmennyttig formål. Planbestemmelsene bør suppleres med krav om nødvendig kontroll i etterkant av anleggsarbeid og ferdigstillelse. Planfremstilling/bestemmelser I bestemmelsene til planen bør det fremgå hvor mange etasjer det tillates i hvert byggeområde og fastsette avtrappinger av etasjehøyder innenfor hvert felt. Det er ønskelig at det oppgis maks boligantall i bestemmelsene og at det børe være varierte leilighetsstørrelser innenfor hvert av byggeområdene, B1-B4. For område B3 og B4 må det vurderes å fastsette nærmere kriterier for utforming. For område B4 må bestemmelsene spesifisere hvilke type p-anlegg og hvilke parkeringsdekning man ønsker. 3

Område B1 Plassering og høyde av blokk C i felt B1 er beholdt, men bebyggelsen i område B2 er trukket lenger vekk fra B1 for å bedre solforholdene og for å åpne for siktakse mellom B1 og B2. Bebyggelsen i felt D er redusert i lengde og høyde. Bebyggelsen i Felt A og B er i hovedsak beholdt, men en har redusert høyden i nordenden av Felt A, for å bedre solforholdene for Felt D. Område B2 Bebyggelsen i Område B2 er redusert med èn blokk. Den nordlige blokken (tidligere Felt E) er tatt ut av planen og byggeområdet er reduser til fordel for friområde Fr1. Blokken langs Armauer Hansens vei er beholdt i 5 etasjer, men er trukket lenger mot øst, for å oppnå siktakse mellom B1 og B2. Det er planlagt parkering i underetasje i ett nivå, mot tidligere 2-3 nivå. Område B3 I revidert planframlegg er avstanden mellom blokkene i område B3, Felt F (tidligere Felt G) økt. Dette gir mer luft mellom blokkene mot den grønne bakveggen i friområde Fr3. De to sørligste blokkene i tidligere planforslag, er slått sammen til èn blokk og er redusert med èn akse. Den nye blokken er i tillegg redusert med to etasjer i forhold til tidligere forslag, og i forhold til foreslått naboblokk i nord. Dette innebærer at bebyggelsen trekkes noe lenger vekk fra dalsøkket i sør og trapper seg ned i høyde innover dalen. Byggeområdet i sør er snevret inn til fordel for friområde Fr1. Plasseringen av blokken i Felt G (tidligere Felt H) er trukket noe lenger ned og fram i skråningen og det er vist kjøreadkomst via rampe framfor bygget til nytt parkeringsanlegg i underetasjen. Skråningen i bakkant av FYSAK-bygget inngår ikke lenger i boligområdet, men er nå en del av formålet Allmennyttig forsamlingslokale FYSAK. SWECO Norge AS har utarbeidet et tilleggsnotat datert 16.01.2009 vedr. sikringstiltak ved utbygging i B3. Deres forslag til rekkefølgebestemmelser vedr. sikring er tatt inn i reguleringsbestemmelsene, jfr. pkt. 1.2.3., 1.4.1.11 og 1.4.1.13. Område for småhusbebyggelse, B4 I reviderte reguleringsbestemmelser er det tatt inn maks etasjetall og maks antall boenheter. Parkering skal løses i deler av underetasjen. Dette er tatt inn i bestemmelsene. Uteoppholdsarealer Bebyggelsen i områdene B1 og B2 er redusert for å bedre solforholdene i byggeområdene og friområde Fr1, og for å åpne opp siktakse mellom B1 og B2. Parkeringsløsninger Det er stort behov for ekstra parkeringsplasser for eksisterende blokkbebyggelse i området. Dagens situasjon med kantparkering langs vegen, vil komme i konflikt med forslaget om tosidig sykkelfelt langs Vilhelm Bjerknes vei. Den foreslåtte løsningen vil gi en tryggere trafikksituasjon. For å dempe inngrepet kan det beplantes med busker og trær mellom Vilhelm Bjerknes vei og parkeringsplassen. Felles parkering / evt. andre fellesareal Dersom det skal anlegges barnehage her, er det krav om tilhørende parkeringsplass. Parkeringsplass Fe 2 er plassert i restriksjonssonen til tunnelportalen til bybanen. Tunnelportalen som nå er bygget, er ikke dimensjonert til å tåle parkeringsplassen slik den opprinnelig var planlagt i planforslag datert 30.12.2008. Høsten 2009 har det vært tett dialog med bybanekontoret for å komme fram til en løsning som de kunne akseptere. I revidert planforslag er parkeringsplass Fe2 trukket så langt sør som mulig av hensyn til belastning av tunnelportalen. Denne løsningen har bybanekontoret akseptert. Barnehagen er planlagt for 80 barn. Av dette følger det krav om 23 4

parkeringsplasser. Fe2 er vist med 16 plasser hvorav 2 er for bevegelseshemmede. De resterende 7 plassene er plassert som langsgående gateparkering langs Veg A/Fe4. Avstigningslomme for barnehagen er flyttet lenger nord, langs barnehagetomten. Antall parkeringsplasser er i samsvar med Bergen kommune sine krav for barnehager. Sett i forhold til den korte avstanden til bybanen, bør en kunne vurdere om kravet til antall parkeringsplasser kan reduseres. Grønnkorridorer / overvannshåndtering SWECO Norge AS har utarbeidet VA-rammeplan som er vedlagt reguleringsplanen til 2. gangs behandling. Fordrøyningsmagasin for overvann er vist på reguleringskartet som regulering under bakken. Innbyrdes avstand mellom byggene i område B3 er øket. Dette vil gi mer lys og luft i friområde Fr3. Gang- og sykkelforbindelser Stien mellom planområdet og Nattlandsvegen/Birkelundstoppen er ikke tatt inn i denne reguleringsplanen. Arealet er regulert i en eldre reguleringsplan. I reguleringsbestemmelsene er det likevel krav om at grønnplan for Fr1 og Fr2 også skal omfatte nevnte friområde, jfr. bestemmelsene pkt. 1.2.2. Det er i revidert planframlegg tatt med tosidig sykkelfelt langs Vilhelm Bjerknes vei. Ensidig sykkelfelt langs Armauer Hansens vei som lå inne i planforslag av 30.12.08, er tatt ut i revidert plan. Gangforbindelse mellom boligområdet og FYSAK/bybanestoppet er illustrert på plankartet gjennom friområde Fr2. Detaljert plassering fastlegges i grønnplan, jfr. pkt. 1.2.2 i bestemmelsene. Det er tatt inn i bestemmelsene krav om opparbeidelse av gangforbindelse, jfr. pkt. 1.4.1.3 og 4.1 ROS-analyse SWECO Norge AS har foretatt rasvurdering av B3 og Fr3, jfr. notat datert 22.10.08. I ettertid har SWECO utarbeidet et tilleggsnotat datert 16.01.2009 vedr. sikringstiltak ved utbygging i B3. Deres forslag til rekkefølgebestemmelser vedr. sikring er tatt inn i reguleringsbestemmelsene, pkt. 1.2.3., 1.4.1.11 og 1.4.1.13. Det er bl.a. tatt inn krav om kontroll av skråninger og skjæringer i etterkant av anleggsarbeidet. Skråningen i bakkant av FYSAK-bygget inngår ikke lenger i boligområde B3, men er nå en del av formålet Allmennyttig forsamlingslokale FYSAK. Planfremstilling/bestemmelser I reviderte bestemmelser er det tatt inn antall etasjer som tillates i hvert byggeområde, maks. boligantall og at det skal være varierte leilighetsstørrelser innenfor hvert av boligområdene. Parkeringsdekning og type parkeringsanlegg i område B4 framgår av bestemmelsene. Statens vegvesen, Region vest, 16.02.09 Statens vegvesen har ikke vesentlige merknader til planforslaget. Vegvesenet aksepterer de forslag til rekkefølgebestemmelser som kommer fram i forslag til reguleringsbestemmelser for utbygging av reguleringsforslaget. Uttalen tas til orientering. Hordaland fylkeskommune, Strategi og næringsavdelinga, 17.02.09 5

Hordaland fylkeskommune vurderer planforslaget ut i fra virkningen for regionale interesser nedfelt i fylkesplanen og fylkesdelplaner og som regional kulturminnemyndighet. Hordaland fylkeskommune vurderer at planframlegget er i samsvar med arealpolitiske retningslinjer nedfelt i fylkesplanen når det gjelder hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging og grønnstruktur. Fylkeskommunen vurderer at planframlegget er et positivt eksempel når det gjelder å ivareta hensynet til universell utforming av boliger i nye boligområder og at planframlegget er i samsvar med arealpolitiske retningslinjer nedfelt i fylkesdelplan; Deltaking for alle universell utforming. Byantikvaren har utført arkeologisk registrering i området. Det ble ikke gjort funn innenfor planområdet. Fylkeskommunen minner om at tiltakshaver har plikt til straks å melde fra til Hordaland fylkeskommune dersom det i forbindelse med tiltaket blir gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Utover dette har Hordaland fylkeskommune ingen vesentlige merknader til planforslaget. I forslag til reguleringsbestemmelser, pkt. 1.6 heter det at: Dersom gjenstander, konstruksjoner eller andre funn oppdages i forbindelse med gravearbeidene, skal arbeidet stanses omgående og byantikvaren underrettes, jf Lov om kulturminner 8,2. ledd.. Ansvaret for automatisk fredete kulturminner i Bergen kommune er tilbakeført fra Byantikvaren til Hordaland fylkeskommune. Som en følge av dette endres navnet Byantikvaren til Hordaland fylkeskommune i bestemmelsen. Bergen kommune, Byantikvaren, 02.03.09 Byantikvaren viser til at det er utarbeidet kulturminnedokumentasjon for området. Våningshuset på gnr. 160, bnr. 915 er datert til 1946. Byantikvaret stiller seg tvilende til dette da bygningen virker eldre. I følge GAB-opplysninger ble eiendommen opprettet i 1919 og det er sannsynlig at bygningen ble bygget i kort tid etter dette. Bygningen er i stor grad forandret og har ingen/liten kulturminneverdi. Bolighuset på gnr. 160, bnr. 913 har en viss verneverdi. Byantikvaren vil likevel ikke motsette seg at de omtalte bygningene blir revet, slik planframlegget forutsetter. Området er en del av den store Landås-utbyggingen på 1960-tallet med høy arkitektonisk kvalitet. Den nye bebyggelsen bør ha en så høy kvalitet at den arkitektoniske kvaliteten i området ikke forringes. Merknaden blir tatt til orientering. Bergen kommune, Tilsynsutvalget for byens utseende, møtedato 04.03.09 Tilsynsutvalget for byens utseende mener bebyggelsen i område B3 fremstår som en høy vegg som vil kaste skygge og fremstå som massiv i forhold til omkringliggende bebyggelse. Det offentlige rommet som skapes er av lav kvalitet, og bidrar til forringelse av uteområdene. Planforslagets foreslåtte bebyggelse tilfører ikke nye kvaliteter, og bør omarbeides slik at den får en mer bevisst orientering i forhold til utsikt og sol, og omkringliggende bebyggelse og landskap. 6

Bebyggelsen i område B3 er redusert og åpnet mer opp. Avstanden mellom blokkene er økt slik at det blir mer lys og luft i friområde Fr3. I planen er det lagt inn et grøntdrag (Fr1) diagonalt gjennom byggeområdet. Grøntdraget skal opparbeides som park, og vil være en kvalitet for omkringliggende bebyggelse. I revidert planutkast er samlet areal for park (Fr1) og friområde Fr. 3 utvidet med ca. 700 m 2. Kfr. Ellers kommentar til fagetatens saksutredning. Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga, 04.03.09 Fylkesmannen er generelt positiv til fortetting langs bybaneaksen og med høy arealutnyttelse ved bybanestopp. For å legge forholdene mest mulig til rette for en vellykket fortetting må imidlertid viktige grøntområder i størst mulig grad sikres mot nedbygging og oppstykking. Reguleringsforslaget vil sikre deler av grøntstrukturen, men deler av de grønne områdene vil bli nedbygget samtidig som den nye bebyggelsen vil komme tettere på de gjenværende grøntområdene. Miljøvernavdelinga mener at en realisering av reguleringsplanen vil redusere det dominerende grøntpreget Slettebakken har i dag. Felt B4 strekker seg inn i en markant kolle med gamle eiketrær. Selv om byggegrensen er trukket noe vekk fra kollen vil en utbygging av dette feltet føre til punktering av grøntdrag Fe7. Felt B4 bør derfor utgå og innlemmes i felt Fe7 sammen med resten av kollen. Miljøvernavdelinga etterlyser støyfaglig vurdering og at eventuelle nødvendige støyavbøtende tiltak blir nedfelt i plankart og/eller bestemmelser. Fylkesmannen ser positivt på at det er foreslått innregulert barnehage med tilknytning til de resterende grøntområdene for utfoldelse i skog og mark, men mener barnehagen er lokalisert til det minst soleksponerte området i planen og omkranset av tung blokkbebyggelse. Det bør vurderes å plassere barnehagen lenger sør i feltet, for eksempel til område B2. For å sikre at lekeplasser blir lokalisert slik at de oppfyller vilkårene gitt i rikspolitiske retningslinjer for barn og unge må lekearealene vises på reguleringsplankartet. I planbestemmelsene er det satt krav om 1,2 p-plasser pr. 100 m 2 BRA. Fylkesmannen mener dette bør være et maksimumskrav, med rom for at utbygger kan legge opp til en lavere parkeringsdekning. Planområdet ligger i nær tilknytting til bybanestoppet Slettebakken og er definert som senterområde (S12b) i kommuneplanens arealdel. Dette tilsier høy utnyttelse. Friområde Fr1 park, er lagt diagonalt gjennom området i stedet for nord for planområdet. Dette gir bedre tilgjengelighet og kvalitet for omkringliggende bebyggelse. I tillegg til parkområde Fr1 og naturområde Fr 3, er det regulert inn et felles grøntareal på 7,5 daa ved Slettebakken borettslag. Område B4 er plassert i en ubebygd lomme mellom eksisterende bebyggelse. Bebyggelsen er trukket vekk fra toppen på kollen. Grøntdrag Fe 7 blir gjennomgående fra Vilhelm Bjerknes vei i sør til Johan Hjorts vei i nord. Etter offentlig ettersyn har Kilde Akustikk AS foretatt støyfaglig vurdering av vegtrafikkstøy og støy fra barnehagen, jfr. Rapport 5028-1, datert 07.07.2009, som er vedlagt planen til 2. gangs behandling. Kilde Akustikk har konkludert med følgende: Høyeste støynivå fra vegtrafikk ved fasade er beregnet til L den 65 db/l 5AF = 81 db. 7

Alle boliger vil få tilgang til stille side med tilfredsstillende støynivå (L den 55 db eller lavere) fra vegtrafikk dersom boligene er gjennomgående. I byggesak må det verifiseres at alle oppholdsrom mot støyutsatt fasade (støynivå over L den = 55 db) får tilfredsstillende støynivå inne (L A,ekv,24t = 30 db). For oppholdsrom som vender mot den del av Vilhelm Bjerknes vei som har busstrafikk må det også verifiseres at krav til maksimalt støynivå inne (L A,maks = 45 db) tilfredsstilles. Det må også verifiseres at skjerming av private uteplasser (balkonger/altaner) på støyutsatt side gir tilfredsstillende støynivå på uteplassen (L den = 55 db). Det bør også vurderes om boliger nær barnehage bør få fasadeelementer med forsterkede lydisolasjonsegenskaper. I reviderte bestemmelser, pkt.1.3.2 og 1.4.1.1, er det tatt inn krav til støy og gjennomføring av evt. støyskjermingstiltak. Barnehagen er plassert sentralt i området i tilknytting til friområde Fr1. Solstudie viser at ved jevndøgn kl. 12.00 og kl. 15.00 er det svært gode solforhold på barnehagetomten. Ved jevndøgn kl. 09.00 er det riktignok skygge. Midtsommerstid er det sol fra morgen til sen ettermiddag. Reguleringsbestemmelsene fastsetter krav om at det skal opparbeides lekeområde innenfor de enkelte byggeområder, og fastsetter krav til kvalitet og gjennomføringstidspunkt. I reguleringsbestemmelsene er det lagt inn parkeringsdekning i h.h.t. Bergen kommune sin parkeringsnorm. Med den nære lokaliseringen til bybanestoppet Slettebakken, er det naturlig at dette er maksimumskrav. Bergen kommune, Idrettsseksjonen, 04.03.09 Idrettsseksjonene har følgende merknader: Det må vurderes om Fysak, idrettshallen, skal reguleres til spesialområde idrett. Vei og terrengsikring mot Fysak må detaljplanlegges i teknisk utbyggingsplan. Utbyggingen av boligområdet med tilhørende veier må gjennomføres etter godkjent utbyggingsplan. Gang- og sykkelveier fra planområdet til Fysak må reguleres og vises på plankartet, og opparbeides samtidig med boligene. (Dette må innarbeides i reguleringsbestemmelsene). FYSAK er regulert til Allmennyttig forsamlingslokale. I forbindelse med byggemelding av Veg A / Fe 4, må det innsendes detaljplan for veg, inkl. skråning/mur mot FYSAK til byggesaksavdelingen. Detaljplan for kommunale veger skal godkjennes av Samferdselsetaten og for fylkesveg av Statens vegvesen, jfr. pkt. 3.3 i reguleringsbestemmelsene. Gangforbindelse fra planområdet til FYSAK / bybanestoppet, gjennom friområde Fr2, skal detaljplanlegges i grønnplan, jfr. Pkt. 1.2.2 i reguleringsbestemmelsene. Gangforbindelsen skal opparbeides før det gis midlertidig brukstillatelse for tiltak innenfor B1, B2, B3 og A2, jfr. pkt. 1.4.3. i reguleringsbestemmelsene. Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata, 10.03.09 Etat for Plan og Geodata arbeider med kartlegging av forbindelser, grøntstruktur og viktige knutepunkt innenfor senterområder langs bybanen. Etaten mener i hovedsak at planforslaget er godt og i tråd med målene bystyret har satt i arealdelen til kommuneplanen. De vil likevel komme med noen vesentlige 8

forbedringspunkt som de mener vil heve kvaliteten både internt i den nye bebyggelsen og i hvordan denne forholder seg til omgivelsene. Grøntstruktur Området har mange fine kvaliteter, særlig Fr1 og søndre del av B2 og B3. Bekkeløpet og den tilgrensende vegetasjonen utgjør et viktig biomangfold som kan berike området vesentlig. En godt planlagt sti kan framheve disse kvalitetene. Område B3 strekker seg så langt sør at det kan bli vanskelig å få til dette. B3 bør derfor reduseres. Etaten stiller spørsmål til hvorfor Fe7 er foreslått som fellesareal og ikke som offentlig friområde. Byrom Veg A, snusløyfe framfor barnehagen og friområde Fr2 bør utformes som en offentlig plass eller offentlig tilgjengelig gatetun i samsvar med kommuneplanen sine bestemmelser i pkt. 22. Parkering i Fe2 bør skje under bakken eller utformes slik at gående blir prioritert framfor kjørende. Plassen bør få en urban utforming der fasadene i B1 bygger opp under dette. Forbindelser Planforslaget må ta inn en offentlig forbindelse fra Nattlandsveien via Knausen til Vilhelm Bjerknes vei. Forbindelsen vil gi en viktig snarveg for området vest for Nattlandsvegen til det nye bybanestoppet på Slettebakken, Fysak og parktilbud ved Storetveitmarken og Tveitevannet. Gangforbindelse gjennom Fe 8, fra boligområdet til Fysak og bybanestoppet, må vises i plankartet og det må stilles rekkefølgekrav til denne. Det bør etableres en forbindelse fra B4 til foreslått offentlig plass ved Veg A. I tillegg bør det etableres en gangforbindelse fra Johan Hjorts vei til Vilhelm Bjerknes vei og Bybanestoppet via gnr. 160, bnr. 911. Planprosessen må ta stilling til om denne kan reguleres inn i dette forslaget eller om den blir vist som retningsgivende. Armauer Hansens vei bør kobles til Nattlandsveien med en gang-/sykkelveg. Sykkelveg Reguleringsplanen kan ikke vise ensidig sykkelfelt. I arbeidet med sykkelstrategi for Bergen, er dette en helt uaktuell løsning. Det må settes av plass til tosidig sykkelfelt. Det er tilstrekkelig at sykkelfeltet starter/slutter i krysset Vilhelm Bjerknes vei / Armauer Hansens vei. Utomhusplan Etat for Plan og Geodata anbefaler at det blir laget en samlet utomhusplan for Fr1, Fr2, Veg A, Fe2, Fe4, Fe5 og Fe8 og offentlig forbindelse til Knausen, i stede for en grønnplan for bare Fr1, jfr, pkt. 1.2.2 i bestemmelsene. Regulert friområde i plan 3074.00.00 bør fremdeles inngå i denne utomhusplanen slik som foreslått for grønnplanen. En samlet plan vil sikre sammenhenger og ta høyde for tilpasning til ulike gjennomføringstidspunkt. Planen bør stille krav til at utomhusplanen viser hvordan bekken kan åpnes hele vegen gjennom planområdet, jfr. kommuneplanen 29. Planen bør stille krav til at en samlet utomhusplan viser plass til vegetasjon som er innlemmet i / under dekke slik at trær og lignende står i jord med overkant i flukt med dekket. 9

Grøntstruktur Område B3 er redusert i sør. Byggeområdet er trukket 10-15 meter lenger nordover i forhold til tidligere reguleringsforslag. Byggegrensen er satt 9 meter innenfor byggeområde. Fe 7 er regulert til felles grøntareal for Slettebakken borettslag. Dette er en del av borettslaget sitt uteområde og er regulert i samarbeid med dem. Byrom Parkeringsplass Fe2, tilhørende barnehagen, ligger innenfor restriksjonssone for bybanetunnel. Dette setter begrensninger for hvor dypt en kan grave etc. Plasseringen av parkeringsplassen er justert i samsvar med aksept fra bybanekontoret, kfr. kommentar til fagnotat. Snusløyfen ved barnehagen er flyttet noe mot nord. I bestemmelsene er det satt krav om at det skal utarbeides grønnplan for Fr 1 og Fr2, som også inkluderer parkeringsplass Fe2 og Fe8 og Veg A. Veg A som er planlagt som kommunal veg er utvidet forbi snusløyfen. Resten av vegen er foreslått som fellesveg. Forbindelser Det er åpnet for at det kan anlegges gangforbindelser gjennom Fr3. Tidligere Fe8 er endret til friområde Fr2. Gangforbindelser mot Nattlandsvegen i sør og FYSAK / bybanestoppet i nord går gjennom Friområdene Fr1 og Fr2. Det skal utarbeides grønnplan som fastlegger trase for gangforbindelsene, jfr. reguleringsbestemmelsene pkt. 1.2.2 og 4.1. Rekkefølgekrav til etablering av gangforbindelsene framgår av reguleringsbestemmelsene pkt. 1.4.1.3. Det er tatt inn i bestemmelsene, pkt. 6.3.2 at det skal anlegges en gangsti fra B4 gjennom Fe 7 til Vilhelm Bjerknes vei. Trasè for gangstien skal godkjennes av styret i Slettebakken borettslag. Gangforbindelse fra Johan Hjorts vei til Vilhelm Bjerknes vei og bybanestoppet via gnr 160, bnr. 911, ligger utenfor planområdet. Armauer Hansens vei kobles til Nattlandsveien via gangforbindelse gjennom Fr1 og regulert grøntområde sør for omsøkte reguleringsplan. Pga. store høydeforskjeller er det vanskelig å få til sykkelveg. Sykkelveg I revidert plan er det lagt inn tosidig sykkelfelt langs Vilhelm Bjerknes vei. Sykkelfeltet starter/slutter i krysset Vilhelm Bjerknes vei / Armauer Hansens vei. Utomhusplan Reguleringsbestemmelsene pkt. 1.2.2, Grønnplan, er endret slik at det skal utarbeides èn felles grønnplan for friområdene Fr1 og Fr2, som også inkluderer parkeringsplass Fe2, Fe8 og Veg A. Bergen kommune, VA-etaten, 11.03.09 VA-etaten synes det er positivt at det er stilt krav om utarbeiding av VA-rammeplan før 2. gangs behandling og at det er tatt med i bestemmelsene at eksisterende bekk skal holdes åpen. VArammeplanen skal sendes VA-etaten for uttalelse. Utbyggingen i området skal ikke endre avrenningssituasjonen. Overvannet skal håndteres lokalt ved hjelp av infiltrasjon og fordrøying, jfr. Va-norm for Bergen kommune: Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Det må fremgå i VA-rammeplanen hvordan overvannet skal håndteres. Det må avsettes nødvendig areal til fordrøyning og areal for flomveier i reguleringsplanen. 10

Det går kommunal Ø300 mm vannledning over planområdet. Kostnader med eventuell omlegging av denne må kostes av utbygger. Tillatt minimumsavstand mellom off.ledning og byggverk er min. 2 meter. Ingen tilknytting i området kan finne sted før hovedledningsnettet er ferdigstilt. For TU større enn 60% skal planen forelegges Bergen Brannvesen for vurdering av slokkevann. SWECO Norge As har utarbeidet VA-rammeplanen, datert 01.07.09, revidert 13.11.09. Bergen kommune, VA-etaten har i brev av 31.08.09 kommentert at areal for fordrøyningsmagasin bør avsettes i reguleringsplanen. I revidert plan datert 23.12.09, er dette gjort. Bergen brannvesen har i sin uttale, datert 06.10.09 anbefalt at det blir montert hydrant i stedet for brannventil. VA-rammeplanen er vedlagt reguleringsplanen. Overvannet skal føres via fordrøyningsmagasin. Fordrøyningsmagasinene er vist på reguleringskartet som regulering under bakken. I reguleringsbestemmelsene er det satt rekkefølgebestemmelser til opparbeidelse av fordrøyningsmagasinene, jfr. pkt 1.4.1.4. Bergen kommune, Grønn etat, 11.03.09 Grønn etat viser til sin oppstartsmelding til planarbeidet datert 09.10.2006 der de pekte på at det må settes av plass til en grønn korridor i øst-vestlig retning gjennom planområdet. Grønn etat mener det foreslåtte friområde Fr1 som er knyttet opp mot snarveien fra Armauer Hansens vei og Nattlandsveien, vil gi en funksjonell snarvei og grønn akse gjennom planområdet. De ser svært positivt på at bekken skal holdes åpen så langt som mulig. Der elven legges i rør under veien, bør det tilrettelegges for flomsikring på tilsvarende måte som ved FYSAK. Det er viktig at friområdet er utformet slik at en får en god stifremføring gjennom området og at det naturlige elveløpet inkluderes. Grønn etat er enig i fagetatens vurdering når det gjelder utbygging i område B1 og B2. Byggehøyde og utbyggingsstruktur må vurderes for å sikre gode lysforhold på uteoppholdsarealene, og for å bryte opp lange fasader og sikre gode siktakser og snarveier. For å slippe lys inn i friområde Fr3, og for å oppretteholde en visuell kontakt til den grønne landskapsveggen mellom blokkene må det sikres gode åpninger mellom blokkene i B3. Strukturen som er vist i planforslaget tar ikke hensyn til disse forholdene. Gangtraseen som er illustrert gjennom område Fe8, fra boligområdet til Fysak og bybanestopp, må innarbeides i plankartet og opparbeiding bør sikres i form av rekkefølgebestemmelse. Tilsvarende er det viktig å sikre god tilkomst til bybanestoppet for eksisterende bebyggelse i øst. Det er ønskelig å bevare en god gjennomgang mellom Fr3 og Fr4. Dette er i stor grad ivaretatt med byggegrensene i plankartet, men burde også vært fremhevet i bestemmelsene som et viktig prinsipp. Det bør etableres tosidig sykkelfelt langs Armauer Hansens vei og Vilhelm Bjerknes vei. Disse veiene er vist som en del av bydelsrutenettet i Årstad og Bergenhus bydeler i forslag til Sykkelstrategi for Bergen 2010 2019. Grønn etat støtter Etat for Plan og Geodata sin vurdering når det gjelder utforming av området mellom barnehagen og Vilhelm Bjerknes vei (offentlig plass / gatetun) Det vises til kommentarer til saksutredning fra fagetaten og merknad fra Etat for plan og geodata. Bergen kommune, Samferdselsetaten, 12.03.09 11

Vilhelm Bjerknes vei er fylkesveg og Armauer Hansens vei er kommunal. Samferdselsetaten har følgende merknader til planen: Vegstandard Detaljplaner etter Bergen kommunes norm skal godkjennes av Samferdselsetaten før igangsetting. Reguleringsforslaget er i samsvar med de krav Samferdselsetaten har. Detaljplaner Detaljplaner over kommunalt vegareal inkl. veglys, utkjørsel fra parkeringskjeller, forstøtningsmurer og andre tekniske innretninger i område langs kommunal veg skal sendes Samferdselsetaten. I reguleringsbestemmelsene pkt. 3.3 er det satt krav om at detaljplan for kommunal veg skal godkjennes av Samferdselsetaten. Bergen kommune, Helsevernetaten, 13.03.09 Helsevernetaten har følgende merknader til reguleringsforslaget: Punkt 1.4.1: Rekkefølge Av hensyn til barnas sikkerhet i barnehagen vil Helsevernetaten sette krav om at utomhusarealene ferdigstilles før barnehagen åpner. Punkt. 2.8: Parkering Det må i reguleringsbestemmelsene settes opp et punkt om parkeringsdekning for barnehageansatte. Helsevernetaten ber om å få fremlagt søknad om helseverngodkjenning av planer for barnehagen så tidlig som mulig. I reguleringsbestemmelsene pkt. 1.4.1.5 er det tatt inn at leke- og utomhusareal skal være ferdigstilt før barnehagen blir tatt i bruk. Parkeringsdekning for barnehagen er tatt inn i bestemmelsene, pkt. 2.8.3 og 2.8.4. 12

PRIVATE MERKNADER Øvre Slettebakken vel v/marta Ebbing, 01.03.09 Øvre Slettebakken vel har følgende kommentarer til planforslaget: 1. Planforslaget må sees i sammenheng med pågående reguleringssak for naboeiendom Vilhelm Bjerknes vei 62, plannr. 10900100. Samkjøring av disse planene er avgjørende for at området som helhet skal få gode bokvaliteter. 2. Selv om kommuneplanen åpner for høy utnyttelse rundt bybanestoppene, må dalen ikke tettes fullstendig igjen. Ikke la Gryten koke over! 3. Nærområdet på Slettebakken Sør egner seg godt for småbarnsfamilier. Det må planlegges leiligheter med stor nok plass for barnefamilier. Det er i dag et problem i borettslaget at det mangler gode leiligheter for barnefamilier. 4. Skal prosjektet bli attraktivt er det viktig med gode uteplasser, både private balkonger og felles uteområder/friområder. Det er viktig med tilstrekkelig lys og luft. 5. Nye parkeringsplasser bør bygges under blokkene. 6. I område B1 (felt A og B) må bebyggelsen langs Vilhelm Bjerknes vei åpnes opp og høyden reduseres til 2-4 etasjer, for å bedre solforholdene på den indre plassen. 7. I felt C i område B1 vil blokkens høyde på 7 etasjer stenge for solen frå vest på bebyggelse og uteområde i område B2. Dette vil gi redusert kvalitet. 8. I felt D og E i områdene B1 og B2 vil den planlagte blokkbebyggelsen i for stor grad tette igjen dalføret slik at bokvalitetene forringes. 9. De foreslåtte høyblokkene i område B3 vil danne en for høy og bred sammenhengende vegg inn mot skrenten. Høyden bør nedjusteres og varieres, og det bør slippes mer luft til mellom blokkene. 10. Planlagt bebyggelse i område B4 harmonerer mye bedre med eiendommens beliggenhet enn tidligere prosjekt som ble avslått etter klagebehandling. 11. Det bør legges til rette for en gangsti fra B4 til bybanestopp i Vilhelm Bjerknes vei. 1. Avkjørsel til naboeiendommen er tatt inn i reguleringsforslaget. 2. Diagonalt gjennom planområdet, i daldraget, er det regulert til friområde (Fr1). Boligområdene B1- B3 og barnehagen, har alle direkte adkomster til Fr1. I tillegg til parken, er østskråningen mot boligområdet Knausen, regulert til friområde natur og store deler av eksisterende uteområde tilhørende Slettebakken borettslag er regulert til felles grøntanlegg. 3. Det planlegges varierte leilighetsstørrelser, jfr. reguleringsbestemmelsene. 4. Bergen kommune sine krav til størrelse og kvalitet på private og felles leke- og uteoppholdsareal er tatt inn i bestemmelsene. 5. All parkering til ny boligbebyggelse er lagt under bebyggelse/terreng. Parkering til barnehagen ligger i dagen. 6. Bebyggelsen i B1 er redusert i høyde i nordre del. Ellers har en opprettholdt bebyggelsen. Det er ønskelig å opprettholde det indre torget uten flere åpninger mot veg/trafikk. 7. Bebyggelsen i B2 er trukket lenger vekk fra B1 og er redusert med èn blokk. 8. Felt D i B1 er redusert i lengde og høyde. Blokk i tidligere felt E er tatt ut av planen. 9. I område B3 er èn blokk fjernet og avstanden mellom blokkene er økt. Søndre blokk er redusert i høyde og nordre blokk er plassert lavere i terrenget. 10. Merknaden tas til orientering. 11. Det er tatt inn i bestemmelsene, pkt. 6.3.2 at det kan anlegges en gangsti fra B4 gjennom Fe 7 til Vilhelm Bjerknes vei. Trasè for gangstien skal godkjennes av styret i Slettebakken borettslag. 13

Vilh. Bjerknesvei borettslag v/alfred J. Knag, 06.03.09 Vilhelm Bjerknes vei borettslag har samarbeidet med Slettebakken borettslag og Øvre Slettebakken vel om merknader til reguleringsplanen. Styret i Vilhelm Bjerknes borettslag slutter seg til merknadene fra Øvre Slettebakken vel. Se merknad fra Øvre Slettebakken vel. Se kommentar til merknad fra Øvre Slettebakken vel. Knausen Bofellesskap v/steinar Birkeland, 09.03.09 Knausen nabofellesskap er tilfreds med at østskråningen opprettholdes som et kontinuerlig friområde og grøntkorridor. De peker på at bebyggelsen i område B3 ikke må bli for høy og sammenhengende, slik at friområde Fr3 blir mørkt og vanskelig tilgjengelig. Knausen nabofellesskap mener byggehøyden i område B3 må reduseres og at bebyggelsen må ytterligere oppdeles slik at det blir mer lys og luft mellom blokkene. Byggehøyden bør reduseres til 6 etasjer, som angitt for senterområder og bybanestopp i kommuneplanens arealdel. Bebyggelsen i område B3 er åpnet mer opp ved at èn blokk er tatt vekk og avstanden mellom blokkene er økt. Den sørligste blokken i Felt F (tidligere felt G) er redusert fra 7 etasjer til 6 etasjer samtidig som den er plassert èn etasje lavere i terrenget. Blokken i felt G (tidligere felt H) er senket i terrenget. Aslaug Skeide og Einar Høgberg, 10.03.09 Aslaug Skeide og Einar Høgberg ønsker at grensen mellom Fr1 og B2 blir flyttet lenger østover til tomtegrensen, slik at de oppnår bedre utnyttelse av eiendommen. Byggeområde B2 er redusert med èn blokk etter offentlig ettersyn, for å imøtekomme krav til kvalitet på utområder og friområde Fr1. Linda Karin Forshaw (e.post), 10.03.09 Linda Karin Forshaw peker på at fortetting med 287 nye leiligheter medfører økt trafikk, farligere skoleveg og mer forurensning, selv om bybanen bygges. Forshaw er sterk imot at det bygges flere høyblokker. Blokkene bør ikke være på mer enn 4 etasjer. Planområdet ligger nær det nye bybanestoppet på Slettebakken, i område 12 b i kommuneplanen. Her åpnes det for en høyere arealutnyttelse og byggehøyder enn i kommunens øvrige byggeområder. ABO Plan & Arkitektur 23. desember 2009 14