Hvorfor en progresjonsplan?

Like dokumenter
Kropp, bevegelse og helse

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Læringsmål: 1 2 ÅR 3 4 ÅR SKOLESTARTERE. -samtaler. fortellinger, regler, rim og. øke vanskelighetsgrad i sanger, sanger. -bøker

Kommunikasjon, språk og tekst

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

Progresjonsplan 2016/17

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Progresjonsplan Trollungene

Progresjonsplan fagområder

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Barnehagens progresjonsplan

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet!

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

VÅRT ÅRSHJUL KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Progresjonsplaner Engelsvoll barnehage

Progresjonsplan for Stenseth barnehage

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

MEBOND BARNEHAGE

Månedsbrev for Kråkhaug, November 2017.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Progresjonsplan for fagområdet antall, rom og form

PERIODEPLAN FOR KREKLING

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Progresjonsplan for arbeide med fagområdene i Dynamitten barnehage

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Satsningsområdet i Kilden

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem:

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Hvordan jobber vi på avdelingen:

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Progresjonsplan for de syv fagområdene

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Progresjonsplan for Finsland barnehage 2017/2018 Omsorg og lek

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PERIODE: Januar-Mai MÅL: Sosial kompetanse

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

Fladbyseter barnehage 2015

Vetlandsveien barnehage

Våren. Elvland naturbarnehage

Progresjonstabell for barnehagens fagområder

5-ÅRSPLAN MEBOND BARNEHAGE

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Transkript:

Hvorfor en progresjonsplan? Dette er en hjelp for oss i personalet til å sikre at alle barna har en god og naturlig progresjon i utviklingen sin. Progresjonsplanen er knyttet opp til fagområdene fra rammeplanen. Dette gjør det lettere for oss i personalgruppa å jobbe konkret med fagområdene, og vi kan lettere vurdere det arbeidet vi gjør. Vi har valgt å lage en progresjonsplan uten alders inndeling, ettersom vi mener at alle barn skal bli møtt på det nivået i utviklingen de er, uavhengig av deres alder. For at barna skal nå sine mål i utviklingen må også de voksne være bevisste i forhold til seg selv og sin rolle, og ha grunnleggende kjennskap til barns utvikling

Etikk, religion og filosofi Barna utvikler toleranse og respekt for Vi markerer kristne høytider i samarbeid med Vi har respekt for barnets identitet og hverandre Filadelfia. personlighet Barna har kjennskap til kristne grunnver- Verdisamlinger en gang i uken Vi har kunnskaper om religiøse livssyn dier, høytider og tradisjoner og kulturelle bakgrunner som er repre- sentert i barnegruppa Vi har kunnskap om kristne grunnverdier, høytider og tradisjoner Vi er gode rollemodeller. Barna har muligheter og ro til undring og Vi har god tid. Vi møter barns tro, spørsmål og undring tenkning. Vi skaper en ramme som oppfordrer til samtale med respekt og alvor. Barna har grunnleggende normer og verdier Mål for være sammen: Alle barna i Mariknotten Er en Venn, de Har en venn og vet og undring. Bruk av metodisk opplegg som Være sammen og Steg for steg. Mål for de voksen i Være sammen : De voksne i Mariknotten er varme og grensesettende i relasjoner med barn og voksne hvordan de skal beholde en venn. Vi er god rollemodeller Barna utvikler toleranse for hverandres, Verdisamlinger. Vi vektlegger den gode samtalen. uansett kultur og religion. Vi voksne er oppriktig interessert i det barna har Vi har kunnskap om de ulike religionene Barna samtaler om etiske leveregler, respekt og toleranse. på hjertet. Være sammen som er representert i barnegruppen Vi er gode rollemodeller

Kropp, bevegelse og helse Barna tilegner seg grunnleggende motoris- Utelek, bevegelse i ulendt terreng. Vi legger til rette for et godt fysisk miljø ke med motoriske utfordringer ferdigheter. (krabbe, gå løpe) Barna har en positiv selvoppfatning gjen- «Minirøris» Do trening. Vi skryter av barna og oppmuntrer de nom kroppslig mestring Barna har god hygiene Vasker hender når de kommer og før måltider Hjelper til å utvikle rutiner for god hygiene Barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse, Finmotorisk trening: klippe, tegne, pusle, perle, Vi verdsetter ulikheter rytme, fin og grovmotorikk. rim og regler Vi gir barna utfordrende aktiviteter ute Grovmotorisk trening: hinderløype, gå på tur, og inne Barna har kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode og sunne matvaner bruke kjelleren Tilgjengelige bøker og formingsaktiviteter Vi har fokus på sunt kosthold Vi er nysgjerrige sammen med barna Gir barna tid og veileder de i garderobesituasjonen Barna viser glede ved å bruke naturen til Faktabøker Legger til rette for gode turopplevelser utforskning og til kroppslige utfordringer. Lengre turer i naturen Innhold og lek på tur

Kommunikasjon, språk og tekst Barna begynner å ta språket aktivt i bruk Begynner å ta språket aktivt i bruk. Vi har et språkstimulerende miljø i alle ved å lytte, observere og gi respons Bilde bøker som er alders tilpasset. Bruker språket aktivt Bruker IKT hverdagssituasjoner, ved å bruke et variert ordforråd som støtter begrepsforståelsen hos barnet Bruker rim, regler, bøker og sanger. Barna utforsker og eksperimenterer, lytter Bruker eventyr, bøker og dramatisering. Vi er interessert i det barna uttrykker og til lyder og rytme i språket. Bruker hverdagssituasjoner til aktiv språkstimu- formidler. lering. Positiv korrigering. Bekreftelse Ansatte har kunnskap om barns språkutvikling, to språklige barns utvikling. Interesserer seg for tall og bokstaver. Tekstskaping og fridiktning. Vi er støttende og undrende sammen med barna ift. lek med bokstaver og le- Bruker språket aktivt for selv å bygge vennskap og løse konflikter. Utvikler fortellerkompetanse. La barna møte symboler og tall i det daglige Sette av tid til rom for lekelesing og medlesing. sing. Vi legger til rette for samtaler ved hjelp av samtalesirkler Se viktigheten av å gi rom og tid til en lek og samtale

Natur, miljø og teknikk Opplever glede ved å ferdes i naturen, begynnende interesse for dyr og planteliv. Bruke sansene Personalet har selv kunnskap om dyr, naturens syklus, insekter og blomster. Bruke nærmiljøet til lek og læring Være ute i naturen Vi tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet. Barna har kunnskap om dyr og vekster, og begynnende innsikt i miljøvern. Sortere og plukke søppel. Vi undrer oss sammen med barna over naturens syklus. Følge naturens endringer i de ulike årstidene. De voksne har kunnskap om miljø og miljøvern Opplever, iakttar og undrer seg og får mer Tilbyr materialer som gir rom og tid til eksperi- Personalet kan bruke eksperiment og ulike erfaring og kunnskap om naturen menter, undring og erfaringer teknikker i hverdagen Barna får prøve seg og eksperimentere med ulike teknikker Tilgjengelig oppslagsverk Personalet er engasjerte og oppmuntrer barnets nysgjerrighet og interesser og tilbyr friluftsaktiviteter og utelek i barnehagen

Kunst, kultur og kreativitet Barna får kjennskap til primærfargene og forskjellig formingsmateriell. Materiell tilgjengelig for barna. F. eks rytmeinstrumenter og formingsmateriell Vi motiverer barna til å utfolde seg. De får utfolde seg med sang, lyd og rytme Vi er kreative Personalet har kjennskap til ulike materiell og uttrykk. Barna bruker fantasi, kreativ tenkning og Vi bruker rim, rytme og bevegelse. Vi er veiledere som lytter, støtter og utvikler skaperglede. oppmuntrer barna Barna styrker sin identitet gjennom sitt Dramatisering med og for barna Vi fremmer barnas lyst til å utforske det personlige uttrykk Dans (minirøris) estetiske. Barna opplever lokale, nasjonale og inter- Vi går på kunstutstilling/konsert/teater Vi er nysgjerrige og utforsker detaljer nasjonale kunst og kulturuttrykk. sammen med barna FN-dagen markeres.

Antall, rom og form Barna har begynnende kjennskap til tallrekka og ulike former Tallregler Puttekasse Vi voksne er bevisste vår egen begrepsbruk. Enkle puslespill Sortere leker Sanger Vi benevner tall og enkle mengdeuttrykk som «stor og liten» Bøker Barna kjenner matematiske begreper som Konstruksjonslek Vi voksne bruker konkreter til å undre trekant, sirkel osv. Barna kan tallrekka og «peketeller». Spille spill Begrepslæring av preposisjoner Tegner og fargelegger Tallsymbol og former er synlige på avdelingen oss sammen med barna i forhold til sammenhenger og ulikheter. Vi møter barna «der de er» og introduserer nye matematiske begreper De har en begynnende forståelse av sammenhengen mellom mengde og tall Barna kjenner tallsymboler, ulike måleen- Tarkusklubben Vi støtter barnas utvikling med utgangs- heter og måleredskaper. Måling og veiing Bruker matematikken i hverdagssituasjoner. punkt i barnets interesser og uttrykksformer. Barna kan sortere i kategorier. Bruker kalender. Vi legger til rette for mer avansert ekspe- Barna kjenner ukedager, måneder, årstider, klokka og tidsbegrep rimentering med former, system, mønster og lengde.

Nærmiljø og samfunn Barna utvikler et godt selvbilde og opple- Turer i nærmiljøet Vi er tilstedeværende for hvert enkelt ver at egen stemme betyr noe Være Sammen barn Barna får en forståelse for at de er en del av et større samfunn Barna blir kjent med nærmiljøet Sirkelsamlinger Grupper Vi bruker nærmiljøets ressurser aktivt, og har kunnskap om nærmiljøet og samfunn Barna opplever at det blir tatt like mye Vi fremmer likestilling hensyn til gutter og jenter Barna har kjennskap til barnas rettigheter Tema samlinger om barns rettigheter Vi er kjent med og gir barna begynnende kunnskap om betydningen av men- Barna deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Besøk til arbeidsplasser og institusjoner i nærmiljøet. neskerettighetene, spesielt barnekonvensjonen. Barna utvikler forståelse om kulturelle lik- Lage kart over nærmiljøet. Vi skaper et inkluderende miljø som heter og ulikheter. motvirker mobbing og rasisme. Barna vet at samene er Norges urbefolkning. Samisk kultur og nasjonaldag markeres. Metodisk opplegg: steg for steg.