Handlingsprogram

Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2017-2020 Asker mulighetenes kommune

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 5 2 FORSLAG TIL VEDTAK... 7 2.1 HANDLINGSPROGRAM 2017-2020... 7 2.2 ÅRSBUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN 2018-2020... 7 2.3 LÅNEOPPTAK... 7 2.4 GARANTIER... 7 2.5 UTLIKNET SKATT... 8 2.6 GEBYRER, AVGIFTER OG BRUKERBETALINGER... 8 2.7 ORDFØRERS LØNN... 8 2.8 BUDSJETTFULLMAKTENE... 8 3 KOMMUNESAMMENSLÅING... 9 3.1 KOMMUNEREFORMEN... 9 3.2 KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM ASKER, RØYKEN OG HURUM KOMMUNER... 9 3.3 KORT FRA INTENSJONSAVTALEN... 9 3.4 FREMDRIFT... 10 3.5 ØKONOMISKE VIRKEMIDLER... 10 3.6 KOORDINERING AV PLANER OG PLANARBEID... 11 3.7 RAMMENE FOR HANDLINGSPROGRAM 2017-2020... 11 4 ORGANISERING OG STYRING... 12 4.1 POLITISK STRUKTUR... 12 4.2 ADMINISTRATIV STRUKTUR... 13 4.3 PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET... 14 5 FOKUSOMRÅDE ØKONOMI... 17 5.1 INNLEDNING OG MÅL FOR FOKUSOMRÅDET... 17 5.2 STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER... 18 5.3 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER FOR BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN... 22 5.4 DRIFTSBUDSJETTET... 23 5.5 INVESTERINGSBUDSJETTET... 27 6 FOKUSOMRÅDE SAMFUNN... 31 6.1 INNLEDNING OG MÅL FOR FOKUSOMRÅDET... 31 6.2 STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER... 33 6.3 VEKST OG UTVIKLING... 33 6.4 AREAL OG TRANSPORT... 36 6.5 NATUR, KULTURMILJØ OG SAMFUNNSSIKKERHET... 37 6.6 FOLKEHELSE... 39 6.7 TETTSTEDER OG KNUTEPUNKTER... 39 7 FOKUSOMRÅDE MEDVIRKNING... 42 7.1 INNLEDNING OG MÅL... 42 7.2 STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER... 43 8 FOKUSOMRÅDE BRUKERE... 45 8.1 INNLEDNING OG MÅL... 45 8.2 STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER... 45 9 FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE... 49 9.1 INNLEDNING OG MÅL... 49 9.2 STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER... 50 10 FOKUSOMRÅDE LÆRING OG FORNYELSE... 58 10.1 INNLEDNING OG MÅL... 58 2

10.2 STATUS OG SATSNINGSOMRÅDER... 59 11 FELLES FOR TJENESTEOMRÅDENE... 62 11.1 STRATEGIER FOR TJENESTEPRODUKSJON OG TJENESTEUTVIKLING... 62 11.2 STRATEGISKE PROSJEKTER... 64 11.3 PRIORITERTE PLANOPPGAVER... 65 11.4 TVERRGÅENDE STRATEGIPLANER... 67 12 TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON OG LEDELSE... 70 12.1 INNLEDNING... 70 12.2 NØKKELTALL... 70 12.3 STATUS OG UTFORDRINGER... 72 12.4 SATSNINGSOMRÅDER... 73 12.5 DRIFTSBUDSJETTET... 76 12.6 INVESTERINGSBUDSJETTET... 78 13 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST... 80 13.1 INNLEDNING OG MÅL... 80 13.2 NØKKELTALL... 83 13.3 STATUS OG UTFORDRINGER... 87 13.4 SATSNINGSOMRÅDER... 89 13.5 DRIFTSBUDSJETTET... 96 13.6 INVESTERINGSBUDSJETTET... 100 14 TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG... 103 14.1 INNLEDNING OG MÅL... 103 14.2 NØKKELTALL... 106 14.3 STATUS OG UTFORDRINGER... 110 14.4 SATSNINGSOMRÅDER... 112 14.5 DRIFTSBUDSJETTET... 119 14.6 INVESTERINGSBUDSJETTET... 123 15 TJENESTEOMRÅDE KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID... 126 15.1 INNLEDNING OG MÅL... 126 15.2 NØKKELTALL... 129 15.3 STATUS OG UTFORDRINGER... 133 15.4 SATSNINGSOMRÅDER... 135 15.5 DRIFTSBUDSJETTET... 142 15.6 INVESTERINGSBUDSJETTET... 145 16 TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ... 149 16.1 INNLEDNING OG MÅL... 149 16.2 NØKKELTALL... 152 16.3 STATUS OG UTFORDRINGER... 155 16.4 SATSNINGSOMRÅDER... 157 16.5 DRIFTSBUDSJETTET... 162 16.6 INVESTERINGSBUDSJETTET... 164 17 TJENESTEOMRÅDE EIENDOM... 168 17.1 INNLEDNING OG MÅL... 168 17.2 NØKKELTALL... 171 17.3 STATUS OG UTFORDRINGER... 174 17.4 SATSNINGSOMRÅDER... 175 17.5 DRIFTSBUDSJETTET... 181 17.6 INVESTERINGSBUDSJETTET... 182 18 VEDLEGG... 185 18.1 ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET PER TJENESTEOMRÅDE... 185 18.2 EKSISTERENDE INVESTERINGSPROSJEKTER... 187 18.3 NYE INVESTERINGSPROSJEKTER... 188 3

18.4 SELVKOSTKALKYLER... 189 18.5 SPILLEMIDLER... 192 18.6 BRUKERBETALINGER... 194 18.7 STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANEN... 202 4

1 Innledning Rådmannens innledning. Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å vurdere om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene fikk frist til 30. juni 2016 med å fatte vedtak om eventuell sammenslåing. Etter en grundig prosess i de tre kommunene, har kommunestyrene i Hurum, Røyken og Asker vedtatt å søke om sammenslåing med virkning fra 1. januar 2020. Intensjonsavtalen som ble inngått mellom de tre kommunene 12. mai 2016 legges til grunn for etablering av den nye kommunen. Den nye kommunen skal hete Asker og kommunesenteret blir i Asker. Arbeidet med kommunesammenslåingen vil få stort fokus i handlingsprogramperioden 2017-2020. Samtidig skal Asker kommune ivareta sine løpende oppgaver overfor innbyggere og brukere gjennom å levere gode velferdstjenester og legge til rette for en best mulig utvikling av lokalsamfunnet. Evne til omstilling, endring og fornyelse blir nødvendig i tiden fremover. Gjennom våre prioriterte satsingsområder og de prosessene som vil følge av kommunesammenslåingen, skal vi arbeide for å opprettholde og videreutvikle gode tjenester til innbyggerne i nye Asker kommune. Det er definert fem overordnede strategier for tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling som er gjennomgående for alle tjenesteområder. Disse strategiene legger føringer for tjenesteområdenes strategiarbeid og oppfølging av aktuelle satsningsområder. Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Asker kommune skal gi god behandling og omsorg til de som trenger det. Også i kommende periode vil vi arbeide med å snu ressursinnsatsen fra reparasjon og behandling til forebygging og tidlig innsats der det er mulig. Brukere og pårørende skal inviteres til aktiv deltakelse og innflytelse for å sikre økt mestring og selvstendiggjøring. For å legge til rette for at flest mulig kan bo i eget hjem lengst mulig, legges det opp til en styrking av hjemmesykepleien i kommende periode. Videre skal utvikling og implementering av velferdsteknologi bidra til at den enkelte kan føle seg trygg i eget hjem. Å videreutvikle gode tjenester til mennesker med rusavhengighet eller psykiske lidelser er et viktig arbeid i tiden fremover. I løpet av 2017 skal kommunen etablere lavterskel døgntilbud til personer med psykiske lidelser, i tillegg til kommunale akutte døgnplasser til den samme målgruppen. Asker kommune er utnevnt til nasjonal realfagskommune. Dette betyr en omfattende satsning på realfag i skole og barnehage. Fra og med 2016 vil kommunen gjennomføre et digitalt løft i skolen med fokus på digitale lærings- og kommunikasjonsverktøy. Slik legger vi til rette for at alle elever skal utvikle kompetanse og arbeidsmåter som møter fremtidens behov. 5

Handlingsprogram 2017-2020 har en tydelig og ambisiøs miljøprofil. Asker kommune er partner i FutureBuilt-programmet, og vi skal etablere forbildeprosjekter innen bygg og miljø med fokus på å redusere klimagassutslippene knyttet til energi, transport og materialvalg. Kistefossdammen barnehage og Holmen svømmehall er kommunale forbildebygg i programmet, og begge prosjektene vil stå ferdig i 2017. Asker har videre status som sykkelby og ønsker å øke andelen syklister og sikkerheten for de syklende. Kommunen har signert den felles sykkelerklæringen FutureBike. For å ivareta sykkelstrategien og FutureBike økes bevilgningen til oppfølging av sykkelstrategien til 10 mill. kroner årlig fra 2017. Midlene skal benyttes både til bygg og sykkelveianlegg. Gjennom økt satsning på medborgerskap og samskaping skal vi involvere innbyggerne som ressurs og samarbeidspartner i utviklingen av Askersamfunnet. De nye innbyggertorgene skal fungere som kontaktpunkt mellom kommunen og lokalmiljøet. Det er allerede etablert innbyggertorg i Heggedal, og nytt innbyggertorg på Borgen etableres sommeren 2017. Nærdemokratiske ordninger skal utredes som del av etableringen av nye Asker kommune. Asker kommune er en vekstkommune. Dette gir oss utfordringer når det gjelder nivået på investeringene og utviklingen av kommunens lånegjeld. Derfor er enkelte investeringer foreslått skjøvet ut i tid. Rådmannen foreslår likevel en rekke store investeringer i kommunale formålsbygg i perioden. Barnehagene i Heggedal og Bleikerfaret og nytt sykehjem på Nesbru vil stå ferdig i løpet av 2017. Ny svømmehall på Holmen er under oppføring, og kommunen skal bygge nye omsorgsboliger for funksjonshemmede. Rehabilitering av Askerhallen og utvikling av Heggedal torg og park er også store investeringer som vil bli gjennomført i kommende periode. Ambisjonen for Handlingsprogram 2017-2020 er å legge til rette for et tjenestetilbud som holder høy kvalitet og tilfredsstiller nødvendige behov innenfor de gitte økonomiske rammene. For å kunne opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom, videreføres den vedtatte omstillingen fra forrige handlingsprogramperiode. Vi skal fortsette å arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Vi skal utvikle arbeidsprosesser og rutiner som kan bidra til samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder der dette er mulig og hensiktsmessig. Vi skal legge til rette for at Asker kommune går inn i Nye Asker som en effektiv, innovativ og dynamisk organisasjon, med god økonomi og et godt tjenestetilbud. Rådmannen har gjennom forslag til Handlingsprogram 2017-2020 gitt sine anbefalinger om driftsrammer tjenesteutvikling for fireårsperioden. Ved behandlingen av rådmannens forslag den 6. desember, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunens mål og rammer for perioden. 6

2 Forslag til vedtak 2.1 Handlingsprogram 2017-2020 Handlingsprogram 2017-2020 vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av handlingsprogramdokumentet. 2.2 Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2018-2020 1. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt drift 1A og 1B. 2. Omstillingsplan for tjenesteområdene vedtas i henhold til tabell Effektivisering - omstilling 2017 (Beløp i 1.000 kroner) Beløp Administrasjon og ledelse 2 400 Oppvekst 7 600 Helse og omsorg 6 000 Kultur, frivillighet og fritid 1 000 Teknikk og miljø 3 000 Eiendom 5 000 25 000 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt drift 2A og 2B. 4. Investeringsbudsjettet fordeles på tjenesteområdene i henhold til tabellene Eksisterende investeringsprosjekter (Lenke) og Nye investeringsprosjekter (Lenke). 5. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av kommunestyret. 2.3 Låneopptak 1. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2017 på 582 mill. kroner for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 2. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 120 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. 3. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 250 mill. kroner. 4. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer. 2.4 Garantier 1. Kommunestyret godkjenner en garantiramme på inntil 50 mill. kroner knyttet til selvskyldnerkausjoner. 7

2. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne vilkår for garantier innenfor nevnte ramme. 2.5 Utliknet skatt Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 2.6 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som ikke blir fastsatt etter lov og forskrift, endres med kommunal deflator eller slik dette fremgår av tabellen Brukerbetalinger (Lenke). Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold til tabellen Brukerbetalinger, gjøres gjeldende fra 01. januar 2017 dersom ikke annet er fastsatt (Lenke). 2.7 Ordførers lønn Ordføreres lønn fastsettes i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. 2.8 Budsjettfullmaktene Budsjettfullmaktene, vedtatt av kommunestyret 06.09.2016 gjøres gjeldende for årsbudsjettet 2017. 8

3 Kommunesammenslåing Kommunestyret vedtok 14. juni 2016 at Asker kommune skal slå seg sammen med kommunene Hurum og Røyken med virkning fra 1. januar 2020. 3.1 Kommunereformen Regjeringen la i 2014 frem en stortingsproposisjon om kommunereformen, og et bredt flertall i Stortinget ga sin støtte til igangsetting av reformprosessen. Målene med kommunereformen er: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Alle landets kommuner ble utfordret til å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene fikk frist til 30. juni 2016 med å fatte vedtak om eventuell sammenslåing. Kommunereformarbeidet i Asker har vært undergitt en omfattende politisk prosess, med egen styringsgruppe. En rekke politiske saker har blitt behandlet som har gitt føringer underveis i prosessen, inkludert bred innbyggerinvolvering, kommunikasjonstiltak og innhenting av kunnskapsgrunnlag om de ulike alternativene. 3.2 Kommunesammenslåing mellom Asker, Røyken og Hurum kommuner Kommunestyret sluttbehandlet saken om kommunereform 14. juni 2016 (sak 66/16), og vedtok at Asker kommune søker om å slå seg sammen med kommunene Hurum og Røyken med virkning fra 1. januar 2020. Kommunestyrene i Røyken og Hurum fattet tilsvarende vedtak henholdsvis 16. juni 2016 og 21. juni 2016. Intensjonsavtalen som ble inngått mellom de tre kommunene 12. mai 2016 legges til grunn for etablering av den nye kommunen. Den nye kommunen skal hete Asker. Høsten 2016 ble det oppnevnt en fellesnemnd/interimsnemnd som skal ha tre representanter fra hver kommune. Deres mandat er å forberede kommunesammenslåingen og lede arbeidet med å etablere den nye kommunen. Fellesnemnda skal utgjøre arbeidsgiversiden i felles partssammensatt utvalg. Fellesnemnda skal videre sikre nødvendig samordning mellom de tre kommunene i perioden fra søknad om sammenslåing er sendt, til konstituerende møte er holdt av nyvalgt kommunestyre høsten 2019. 3.3 Kort fra intensjonsavtalen Til grunn for intensjonsavtalen ligger veilederen «Formelle rammer i byggingen av nye kommuner» fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og de formelle føringer fra Inndelingslova «Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser». 9

Den nye kommunen skal etableres på bakgrunn av et likeverdig samarbeid mellom kommunene Hurum, Røyken og Asker. Den nye kommunen skal drives og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de nåværende kommunenes unike natur- og kulturkvaliteter, tradisjoner, ressurser og utfordringer. Et levende lokaldemokrati med gode nærdemokratiske ordninger skal ha høy prioritet. Den nye kommunen skal skape gode bomiljøer, gode oppvekstvilkår og trygge lokalsamfunn for innbyggerne. Den skal sikre at det i fremtiden er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene, robuste og sterke fagmiljøer, godt lederskap og god internkontroll. Videre skal den nye kommunen ha en profesjonell forvaltning, god publikumsservice og opplevd tilgjengelighet hos innbyggerne. Kommunen har ansatte som opptrer med habilitet, god praksis og dokumentasjon slik at befolkningen har tillitt til forvaltningen. Det skal være et likeverdig tjenestetilbud og velferdstjenester organisert så nær innbyggerne som mulig. Kommunen skal satse på innovasjon og digitalisering for å oppnå forenkling, fornying og effektivisering til beste for innbyggerne. Kommunen skal praktisere åpenhet og meroffentlighet, og det skal etableres døgnåpen forvaltning med digitale selvbetjeningsløsninger der det er mulig. Den nye kommunen skal gjøre hverdagen enklere for innbyggerne, samtidig som innbyggerne skal delta som aktive medspillere for å videreutvikle kommunen og lokalsamfunnet. Den nye kommunen utvikles som en flersenterkommune, med aktiv stedsutvikling basert på dagens lokal- og nærsentra. Senterstrukturen skal baseres på stedenes kvaliteter og egenart. De ulike tettstedene skal bygges rundt en god privat og offentlig service/tjenester, gode lokale møteplasser og være godt tilknyttet det offentlige kollektivsystemet. Den nye kommunen skal ha en effektiv arealutnyttelse og god forvaltning av friluftsaktiviteter, strandsonen, jordvern og en offensiv og samordnet bolig- og næringsutvikling. Kommunen har et stort potensiale for en bærekraftig, miljøvennlig næringsutvikling. Gjennom en felles strategi er det mulig å skape synergier mellom ulike næringsklynger i den nye kommunen og redusere transporten, ved at arbeidsplassene er der folk bor. Den fremtidige kommunen vil kunne spille en større rolle overfor regionale og nasjonale myndigheter, særlig når det gjelder samordning av arealutnyttelse og transportutvikling. Kommunen vil også kunne oppnå langt bedre og mer helhetlige kollektiv- og samferdselsløsninger. Den nye kommunen har ambisjon om å overta viktige samfunnsoppgaver og myndighet fra regionalt og nasjonalt nivå. Dette vil gi innbyggerne bedre, mer sammenhengende, virkningsfulle og effektive velferdstjenester, bedre og mer profesjonaliserte forvaltningsoppgaver og bidra til en fremtidsrettet og helhetlig samfunnsutvikling. 3.4 Fremdrift Forslag til ny kommune- og fylkesinndeling skal sluttbehandles i Stortinget sommeren 2017. Nytt kommunestyre konstitueres i forbindelse med kommunevalget høsten 2019, og den nye kommunen skal være operative og i drift fra 1. januar 2020. 3.5 Økonomiske virkemidler Staten bevilger engangs tilskuddsmidler til kommunesammenslåing. Dette vil for Asker utgjøre 40 mill. kroner i 2018 og ytterligere 30 mill. kroner i 2020. I tillegg vil den nye kommunen etter søknad kunne motta særskilte tilskuddsmidler til reformarbeidet. 10

Nye Asker kommune har i 2016 mottatt 5 mill. kroner til arbeidet med digitalisering i den nye kommunen. Regjeringen varsler om videre tilskuddsordninger knyttet til kommunereformarbeidet. Når det gjelder finansieringen av fellesnemndas arbeid i interimsperioden frem til 2018, vil det bli fremmet sak om vertskommunesamarbeid med særskilt avtale som ivaretar de tre kommunenes deltakelse i prosessen. Avtalen vil regulere budsjettbehov og bruk av statlige tilskuddsmidler. 3.6 Koordinering av planer og planarbeid I intensjonsavtalen legges det opp til å koordinere de tre kommunenes arbeid med kommuneplan, handlingsprogram og temaplaner som gir føringer for investeringer i formålsbygg og annen infrastruktur. Dette kan medføre at noen av planene og planprosessene som er varslet i dette handlingsprogrammet kan bli endret i tråd med behovet for koordinering med de øvrige kommunene. Fellesnemnda vil behandle saker om hvilke planer som krever felles koordinering og organiseringen av planarbeidet. 3.7 Rammene for Handlingsprogram 2017-2020 De økonomiske rammene for Handlingsprogram 2017-2020 og rådmannens prioriteringer knyttet til drifts- og investeringsbudsjettet tar ikke hensyn til konsekvensene av kommunesammenslåingen. I intensjonsavtalen legges det opp til at de tre kommunene ønsker å legge føringer for den økonomiske politikken allerede fra 2018 og frem mot 2020. Dette må drøftes nærmere både i fellesnemnda og i de tre kommunestyrene. Rådmannen vil komme tilbake til dette i 2017 når arbeidet med Handlingsprogram 2018-2021 starter opp. 11

4 Organisering og styring 4.1 Politisk struktur Asker kommune er politisk organisert etter formannskapsmodellen. Kommunestyret har 47 medlemmer og er kommunens øverste politiske organ. Asker kommune er politisk organisert etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i kommuneloven, og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (47 medlemmer) er øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) er driftsstyre, og behandler handlingsprogrammet og kommuneplanen. Formannskapet har følgende underutvalg: Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) og Utvalg for plan, samferdsel og næring (PSN). Formannskapet og hovedtillitsvalgte utgjør sammen Partssammensatt utvalg. Asker kommune har tre kommunestyrekomiteer: Komité for helse og omsorg Komité for oppvekst Komité for teknikk, kultur og fritid Komiteene forbereder og innstiller saker som behandles av kommunestyret. Kommunen har etablert en saksordførerordning med eget reglement. Ordningen innebærer at 12

komiteen velger en saksordfører til å lede saksprosessen i saker av prinsipiell karakter, gjennom saksforberedelsen og til den er endelig behandlet av kommunestyret. Bygningsrådet behandler saker i henhold til Plan- og bygningsloven. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Reglementet definerer at formannskapet ved behov kan opprette ad hoc-utvalg. Dette gjelder saker som krever særskilt politisk oppmerksomhet eller koordinering med andre kommuner og/eller statlige myndigheter. Tabellen nedenfor viser antall saker behandlet i de ulike utvalgene i perioden 2013-2015. Det er en økning fra 2013 til 2015 i antall saker behandlet i kommunestyret og to av komiteene. Antall saker behandlet i formannskapet er tilnærmet uendret, mens det er en liten nedgang i antall saker behandlet av bygningsrådet. Det har vært en liten økning i antall saker behandlet i kommunestyret med saksordfører. Politiske saker 2013 2014 2015 Antall saker behandlet i Kommunestyret 94 129 137 Antall saker behandlet i Formannskapet 163 213 205 Antall saker behandlet i Komitè Oppvekst 46 44 48 Antall saker behandlet i Komitè Helse og omsorg 26 36 45 Antall saker behandlet i Komité Teknikk, kultur og fritid 44 66 51 Antall saker behandlet i Bygningsrådet 214 211 175 Antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret (noe usikre tall) 10 14 19 Kilde: Intern statistikk 4.2 Administrativ struktur Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to formelle beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. 13

Rådmannen er kommunens øverste administrative leder og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen, fem direktører, økonomisjef, HR-sjef og utviklingssjef. Virksomhetslederne på fullmaktsnivå 2 er ansvarlig for sine virksomheter innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at virksomhetslederne har myndighet til å sikre enhetenes drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det er for tiden 55 virksomheter i Asker kommune. 4.3 Plan- og styringssystemet Plan- og styringssystemet skal ivareta de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioritering, og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak. Plan- og styringssystemet i Asker kommune er gjennomgående, og skal ivareta de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioriteringer og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. De ulike plan- og styringsprosessene fremgår av årshjulet. Plansystemet Plansystemet består av kommunens overordnede politisk vedtatte planer som skal sikre at politiske mål og prioriteringer blir gjennomført. Alle kommuner skal ha en planstrategi som fastsetter de viktigste planoppgavene i kommunen i perioden. Denne skal vedtas av kommunestyret innen ett år etter 14

konstituering. Planstrategien er en del av oppstarten av arbeidet med ny kommuneplan. Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 ble lagt frem for formannskapet i juni 2016 (sak 107/16), og skal endelig vedtas i september 2016. Figuren nedenfor viser Asker kommunes reviderte plansystem. Plansystemet vil ikke være konsistent før alle gjeldende planer er revidert og tilpasset det nye systemet. Styringssystemet Styringssystemet (virksomhetsstyringen) er rådmannens verktøy for å iverksette og følge opp politisk vedtatte planer, og øvrige politiske vedtak, mål og prioriteringer. Virksomhetsstyringen skal sikre at kommunen løser oppgavene og når målene på en effektiv måte og innenfor gjeldende lover, regler og økonomiske rammer. Modellen under illustrerer styringssystemet i Asker kommune. 15

Dokumentet «Ledelse og styring i Asker kommune» gir en nærmere beskrivelse av planog styringssystemet i kommunen. Lenke. 16

God økonomistyring og godt økonomisk handlingsrom. 5 Fokusområde Økonomi Økonomiske rammebetingelser, driftsbudsjett, investeringsbudsjett, balanse 5.1 Innledning og mål for fokusområdet Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. En god og bærekraftig økonomi sikres gjennom god økonomistyring og handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken gir god kvalitet i tjenestene, fornøyde brukere, innbyggere og ansatte. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Fokusmål Sentrale utfordringer Ø.1. Godt økonomisk handlingsrom. Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Ø.1.1. Netto driftsresultat. 3 % eller bedre 2,5-2,9 % Mindre enn 2,5 % Ø.1.2. Prosentvis endring av netto lånegjeld sammenlignet med prosentvis endring av brutto driftsinntekter. Ø.1.3. Egenfinansiering av investeringer, i prosent av investeringer i anleggsmidler. Mindre enn 1 1-1,1 Mer enn 1,11 > 50 % 40-49 % < 40 % Resultat 2015 5,60 1,80 41,60 Ø.1.4. Disponible fond. > 100 mill. kr. 50-99 mill. kr. < 50 mill. kr. 71,30 Ø.2. God økonomistyring. Ø.3. Effektiv tjenesteproduksjon. Ø.2.1. Avvik i forhold til budsjett (virksomhetene). Ø.2.2. Avsetning til disposisjonsfond - avvik i forhold til budsjett. Ø.3.1. Andel utvalgte produktivitetsindikatorer (KOSTRA) med bedre resultat enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. 0 % negativt avvik 0 % negativt avvik 0,1-0,75 % negativt avvik 0,1-0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik Mer enn 0,75 % negativt avvik 71-100 % 50-70 % 0-49 % -0,3 0,00 Ny indikator fra 2016 Resultatet for indikatorene innenfor fokusområde Økonomi er gjennomgående gode. Et høyt netto driftsresultat har bidratt til å opprettholde et godt økonomisk handlingsrom. Det er likevel bekymringsfullt at netto lånegjeld øker mer enn brutto driftsinntekter. Investeringsnivået i 2015 var høyt, og egenfinansieringen medførte at disponible fond ble lavere enn ønsket resultat. Tjenesteområdene har et samlet merforbruk på 0,3 prosent. Dette er noe lavere enn ønsket resultat og understreker behovet for fortsatt tett og god økonomistyring i virksomhetene. 17

Produktivitetsindikatoren er ny fra 2016. Tidligere produktivitetsindikator viser at Asker kommune har lavere produktivitet enn kommunegruppe 13. Noe av årsaken til dette skyldes politiske prioriteringer, slik som for eksempel økt lærertetthet. Sammenligning med andre kommuner viser at Asker kommune fortsatt har et effektiviseringspotensial. Kravet til egenfinansiering av investeringer er fra 2017 økt fra 40 til 50 prosent, og ambisjonsnivået for denne måleindikatoren er endret i samsvar med dette. 5.2 Status og satsningsområder Asker kommune har en robust økonomi. Askers hovedutfordring er ambisjonsnivået på investeringer og dermed utviklingen i lånegjeld. Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Økonomi: Godt økonomisk handlingsrom Effektiv tjenesteproduksjon God økonomistyring Godt økonomisk handlingsrom KOSTRA viser finansielle nøkkeltall for Asker (konsern) sammenlignet med andre kommuner. Finansielle nøkkeltall, konsern Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård K.gr 13 2014 2015 2015 2015 2015 2015 Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinntekter 5,6 % 5,7 % 4,7 % 3,8 % 5,2 % 2,9 % Frie inntekter i kroner per innbygger 50 769 52 908 54 604 46 121 49 418 47 667 Netto lånegjeld i pst av brutto driftsinntekter 89,1 % 93,0 % 67,4 % 76,4 % 81,8 % 85,9 % Renteeksponert gjeld i pst av brutto driftsinntekter 64,3 % 64,5 % 41,3 % 53,2 % 60,1 % - Netto lånegjeld i kroner pr innbygger 60 819 66 269 50 161 51 682 57 336 60 648 Netto avdrag i pst av brutto driftsinntekter 2,8 % 3,2 % 4,0 % 3,9 % 4,8 % 3,5 % Disp.fond i pst av brutto driftsinntekter 15,2 % 13,8 % 21,1 % 8,1 % 10,1 % 7,8 % Bruk av lån (nto), i % av bto investeringsutgifter 54,8 % 29,1 % -40,5 % 46,7 % 56,3 % 56,9 % Kilde: SSB KOSTRA, tall per juni 2016 Tabellen over viser konserntall for kommunene. Tallene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper, og er derfor ikke direkte sammenlignbare med Asker kommunes regnskap. Asker kommune har et godt utgangspunkt med høye frie inntekter og høyt netto driftsresultat sammenlignet med andre kommuner. Dette har muliggjort oppbygging av differensierte og tilrettelagte tjenester med god kvalitet innenfor flere områder. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom, er det etablert en økonomisk politikk som innebærer at kommunen styrer etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. 18

Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Asker kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Ambisjonsnivået er satt til 3 prosent. Teknisk beregningsutvalg anbefaler minimum 1,75 prosent netto driftsresultat. Netto Driftsresultat REGNSKAP FORSLAG I LØPENDE PRISER Tall i 1000 kr 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter 4,5 % 4,7 % 5,4 % 5,6 % 2,9 % 3,2 % 3,1 % 3,5 % 4,3 % Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter uten avkastning energifond 1,7 % 0,1 % 3,6 % 4,3 % 1,3 % 1,8 % 1,7 % 2,2 % 3,0 % Kilde: Agresso Netto driftsresultat for 2015 var høyere enn budsjettert. Dette kan i all hovedsak forklares med lavere pensjonsutgifter enn budsjettert og økte skatteinntekter. Sett i forhold til sammenligningskommunene og kommunegruppe 13, hadde Asker et meget godt netto driftsresultat. Tidligere år har også meravkastning på energifondet bidratt til større netto driftsresultat enn budsjettert. For første gang på flere år økte inntektene mer enn utgiftene i 2015. For å sikre fremtidig økonomisk bæreevne er det viktig at kostnadsveksten fortsetter å holde seg lavere enn veksten i driftsinntektene. Kommunesektoren står overfor store utfordringer med økte kostnader som følge av befolkningsutviklingen: Økt tjenestebehov knyttet til økende antall eldre innbyggere. Økende lånegjeld, rente- og avdragskostnader som følge av økte realinvesteringer. Statlige reformer som ikke finansieres fullt ut. På bakgrunn av dette er det fortsatt behov for tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom legges det opp til en omstilling og effektivisering på 25 mill. kroner i 2017, økende med 20 mill. kroner i hvert av årene i perioden 2018-2020. Grunnlaget for omstilling og effektivisering er redegjort for under avsnittet om effektiv tjenesteproduksjon. Lånegjeld Lånegjelden skal i følge handlingsregelen ikke øke utover veksten i frie inntekter eller kommunens økonomiske handlingsrom. REGNSKAP FORSLAG I LØPENDE PRISER TALL I 1.000 KRONER 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 87 % 83 % 89 % 93 % 105 % 114 % 107 % 103 % 99 % Asker kommune har de senere årene vært opptatt av å bremse lånegjeldsutviklingen og øke graden av egenfinansiering av investeringer. Investeringsnivået er likevel høyt, og gjelden per innbygger viser en økning. Sett i forhold til sammenligningskommunene har Asker høy netto lånegjeld. Riksrevisjonen har uttrykt bekymring for kommunenes høye gjeldsnivå. Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Det er 19

bekymringsfullt at kommunens lånegjeld fortsetter å øke mer enn de frie inntektene. Dette gir på sikt også utslag i høye rente- og avdragsutgifter. Egenfinansiering av investeringer Egenfinansieringen viser hvor stor andel av investeringene som er finansiert med egenkapital, kompensasjon for merverdiavgift, salg av anleggsmidler, refusjoner og tilskudd. Målet er en egenfinansiering på minimum 50 prosent av investeringskostnadene ekskl. VAR. REGNSKAP BUDSJETT 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Egenfinansiering av investeringer inkl VAR 38,60 % 65,20 % 48,30 % 41,60 % 38,60 % 31,40 % 73,50 % 57,70 % 45,40 % Egenfinansiering av investeringer ekskl VAR 44,20 % 75,40 % 53,50 % 49,80 % 44,70 % 36,20 % 88,60 % 78,20 % 58,20 % Egenkapital Asker kommunes egenkapital består av fond og kapitalkonto. Fondene består av energifondet (grunnkapital, realverdifond og bufferfond) og andre drifts- og investeringsfond. Ved utgangen av 2015 var energifondet på 1,3 mrd. kroner. Fondet er forutsatt økt slik at realverdien opprettholdes i perioden. Bundne fond utgjør 109,1 mill. kroner og antas videreført på samme nivå i perioden. Disponible fond på 71,3 mill. kroner forutsettes noe redusert i 2016-2018, for deretter å øke til 148,2 mill. kroner i slutten av perioden. Avsetningen til disposisjonsfond ble som budsjettert i 2015. Asker kommune har totalt sett store reserver i fond. Hvor store fondene skal være og hva de skal benyttes til, er i stor grad styrt gjennom etablerte handlingsregler. Effektiv tjenesteproduksjon Befolkningsutviklingen vil også fremover gi økt behov for kommunale velferdstjenester. Samtidig blir tjenestene stadig mer komplekse og krever høyere kompetanse. Dette er krevende i en tid med usikre økonomiske rammebetingelser. Kommunens høye investeringsnivå med vekst i lånegjeld og finanskostnader legger i tillegg beslag på en større andel av driftsbudsjettet. For å opprettholde kommunens økonomiske handlingsrom vedtok kommunestyret i Handlingsprogram 2016-2019 en omstilling og effektivisering på 80 mill. kroner i perioden. Som et grunnlag for videre omstilling og effektivisering er det foretatt en analyse av Asker kommunes effektiviseringspotensial, målt mot sammenlignbare kommuner. Med bakgrunn i befolkningssammensetning, befolkningsvekst, frie inntekter og utgiftsbehov, har rådmannen vurdert at kommunene Bærum, Skedsmo og Oppegård er de mest relevante kommunene å sammenligne seg med. Grafen nedenfor viser at Asker kommune innenfor flere av tjenesteområdene har et høyere utgiftsnivå enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. 20

Noe av årsaken til at Asker kommune har et høyere utgiftsnivå, skyldes politiske prioriteringer, slik som for eksempel økt lærertetthet. Med bakgrunn i analysen vurderer rådmannen likevel at Asker kommune har et betydelig effektiviseringspotensial. Rådmannen forutsetter at Asker kommune, gjennom kontinuerlige effektiviseringer og forbedringer, skal videreutvikle tjenestetilbudet og kvaliteten på tjenestene til brukerne. Det legges opp til en omstilling og effektivisering på 25 mill. kroner i 2017 og 20 mill. kroner hvert av årene 2018-2020. Følgende prinsipper legges til grunn for omstillingen og effektiviseringen: Brukere med størst behov prioriteres Reduksjon i tjenestebehov fra reparasjon til forebygging Bortfall/reduksjon av tjenester Reduksjon i dekningsgrad/omfang Reduksjon i kvalitet Økte inntekter (gebyrer og brukerbetalinger på nivå med sammenlignbare kommuner) Hverdagseffektivisering Tabellen under viser fordelingen av omstillings- og effektiviseringskravet per tjenesteområde. Effektivisering - omstilling 2017 Beløp (Beløp i 1.000 kroner) Administrasjon og ledelse 2 400 Oppvekst 7 600 Helse og omsorg 6 000 Kultur, frivillighet og fritid 1 000 Teknikk og miljø 3 000 Eiendom 5 000 25 000 Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre hverdagseffektivisering, mens tiltak av prinsipiell karakter krever politisk behandling. Omstillings- og effektiviseringstiltakene er nærmere beskrevet i tjenesteområdekapitlene. 21

For å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser arbeider Asker kommune målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT skal bidra til effektivisering og lette arbeidet på visse områder. Samtidig skal det utvikles organisatoriske og faglige modeller som skal gjøre kommunen rustet til å møte fremtidens utfordringer på en best mulig måte. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse av innovasjon og effektivisering av tjenester og administrative prosesser. Lenke. God økonomistyring Driften og tjenesteutviklingen skal sikres gjennom et godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring og en effektiv tjenesteproduksjon. Grunnlaget for dette legges gjennom handlingsprogrammet, og oppfølgingen skjer gjennom de prosessene som følger av planog styringssystemet. Plan- og styringssystemet bygger blant annet på Balansert målstyring og rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater. Dette skjer gjennom inngåelse av lederavtaler, utarbeidelse av virksomhetsplaner, ROS-analyser og månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på delegering av myndighet fra rådmannen til virksomhetslederne. For at virksomhetslederne skal kunne styre og fatte gode beslutninger, er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. 5.3 Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan Handlingsprogram 2017-2020 bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram 2016-2019 og Kommuneproposisjonen for 2017. Sentrale rammebetingelser Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren i 2017 på mellom 3 1/4 og 4 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 til 1,2 prosent. Av veksten i frie inntekt er det anslått at mellom 3,45 og 3,7 mrd. kroner går til kommunene. Av veksten i frie inntekter er 300 mill. kroner begrunnet i opptrappingsplanen på rusfeltet. Frem mot statsbudsjettet skal det vurderes om deler av veksten også skal begrunnes med satsing på habilitering og rehabilitering. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med konsekvenser av befolkningsutviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 2,5 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. Departementet anslår at om lag 2,1 mrd. kroner må finansieres av de frie inntektene. Økte pensjonsutgifter som følge av innstramminger i de økonomiske beregningsforutsetningene for pensjon må også dekkes innenfor kommunens frie inntekter. Effekten av innstrammingen er anslått til 500 mill. kroner. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet i kommunesektoren og legger til grunn at kommunene setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 prosent som kan brukes til styrking av tjenestene. Med kommuneproposisjonen 2017 la regjeringen fram forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene, herunder endringer i kostnadsnøkkelen for 22

kommunene, kompensasjonen for smådriftsulemper i inntektssystemet og de regionalpolitiske tilskuddene. For Asker kommune er veksten i frie inntekter anslått til 34 mill. kroner i 2017. Asker taper 2,8 mill. kroner knyttet til nytt inntektssystem. Endring av kostnadsnøklene medfører et tap på 12,3 mill. kroner, mens ny ordning for basistilskudd og regionalpolitisk tilskudd medfører en økning på 9,5 mill. kroner. Regjeringen legger frem endelig forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i statsbudsjettet 6. oktober 2016. Handlingsprogram 2017-2020 De økonomiske rammene for Handlingsprogram 2017-2020 bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram 2016-2019 og Kommuneproposisjonen 2017 (Prop.123 S). For å oppnå målet om minimum 3 prosent netto driftsresultat, legger rådmannen til grunn at effektiviseringsmålet fra Handlingsprogram 2016-2019 på totalt 80 mill. kroner videreføres. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et netto driftsresultat på minimum 3 prosent hvert år i perioden. En omstilling som sikrer at veksten i driftsutgiftene ikke fortsetter å øke utover veksten i driftsinntektene. Et investeringsprogram som sikrer at lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. Minimum 50 prosent egenfinansiering av investeringer. En langsiktig strategi for finansforvaltningen. En langsiktig strategi for håndtering av pensjonsutgiftene. En langsiktig strategi for fondsoppbygging. 5.4 Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet er utarbeidet i henhold til handlingsregelen med minimum 3 prosent netto driftsresultat. Budsjettforutsetninger Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Konsekvenser av vedtak om kommunesammenslåing er ikke innarbeidet i budsjettet. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for forslag til økonomiske rammer: Prisvekst på 2,8 prosent Lønnsvekst på 2,8 prosent Pensjon AKP 17,5 prosent og SPK 13,15 prosent Deflator på 2,8 prosent Årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent 23

Hovedoversikt drift Regnskap Vedt. Bud Reg. bud Forslag i løpende priser HP 2017-2020 2015 2016 2016 2017 2018 2019 2020 Skatt og rammetilskudd -3 180 113-3 319 550-3 319 550-3 519 750-3 663 445-3 813 031-3 968 751 Gebyrer og brukerbetaling -586 427-593 070-612 571-644 451-662 140-678 291-694 108 Andre inntekter -498 530-379 196-407 044-402 334-397 499-391 842-389 365 Sum driftsinntekter -4 265 070-4 291 816-4 339 164-4 566 536-4 723 085-4 883 165-5 052 224 Lønn og pensjonskostnader 2 319 991 2 317 760 2 461 965 2 471 077 2 476 568 2 477 679 2 478 951 Varer og tjenester 1 351 592 1 257 689 1 371 865 1 401 953 1 434 544 1 467 478 1 500 210 Andre driftsutgifter 425 340 584 738 430 432 548 353 639 787 720 538 791 365 Sum driftsutgifter 4 096 923 4 160 187 4 264 263 4 421 383 4 550 899 4 665 695 4 770 525 Brutto driftsresultat -168 147-131 629-74 901-145 153-172 186-217 470-281 699 Eksterne finansinntekter -153 126-103 040-103 043-90 203-90 703-91 203-91 703 Eksterne finansutgifter 299 364 279 814 302 154 313 771 342 373 367 159 389 308 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 146 238 176 774 199 111 223 568 251 670 275 956 297 605 Motpost avskrivninger -217 670-170 884-220 000-225 219-227 852-231 178-234 534 Netto driftsresultat -239 579-125 739-95 790-146 803-148 368-172 692-218 627 Bruk av avsetninger -206 834-9 955-45 185-3 299-5 717-8 766-12 185 Avsetninger 240 892 135 694 140 975 150 102 154 084 181 459 230 812 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -205 522 0 0 0 0 0 0 Kilde: Agresso Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan kommunen disponere uten andre bindinger enn de som følger av lover og forskrifter. For å sikre et likeverdig kommunalt tjenestetilbud, omfordeles midler mellom kommunene ved hjelp av: Utgiftsutjevning For 2017 har Asker kommune en stipulert kostnadsnøkkel på 99,13 prosent. Fordi Asker er en relativt lettdrevet kommune, gir utgiftsutjevningen en reduksjon i rammetilskuddet på 33 mill. kroner. Inntektsutjevning Asker kommunes skatteinntekter er i 2017 beregnet til 149,5 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen trekkes Asker kommune 541 mill. kroner. Regionalpolitiske tilskudd Etter omfordeling forventes Askers frie inntekter å utgjøre 104 prosent av landsgjennomsnittet. Skatt og rammetilskudd Regnskap Vedt. Bud Reg. bud Forslag i løpende priser Tall i 1000 kr 2015 2016 2016 2017 2018 2019 2020 Rammetilskudd fra staten -821 320-865 367-865 367-891 276-927 818-965 859-1 005 459 Skatt på inntekt og formue -2 358 793-2 454 183-2 454 183-2 628 475-2 735 627-2 847 173-2 963 292 Sum skatt og rammetilskudd -3 180 113-3 319 550-3 319 550-3 519 750-3 663 445-3 813 031-3 968 751 Kilde: Agresso Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntekter på 6,0 prosent fra regulert budsjett 2016 til budsjettet for 2017. For årene 2018-2020 er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 4,1 prosent per år. 24

Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Der Asker kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, benyttes lovhjemmel som grunnlag for betaling. Andre gebyrer/brukerbetalinger fastsettes av kommunestyret gjennom prislisten som følger handlingsprogrammet (lenke). Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». I Handlingsprogram 2017-2020 legges det hovedsakelig opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift, skal endres med deflator. Det vises til tjenesteområdekapitlene for en beskrivelse av gebyrendringer som avviker fra deflatorjustering. Driftsutgifter Lønns- og pensjonskostnader Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 2,8 prosent i perioden. Pensjonskostnadene forutsettes å ligge på samme nivå som budsjettert i 2016. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 2,8 prosent i henhold til kommunal deflator. Budsjettposter der det er avtaler om prisregulering eller videresalg, er prisjustert med forventet prisstigning på 2,8 prosent. Vedlikeholdsbudsjettet er justert tilsvarende. Øvrige budsjettposter er ikke prisjustert. Finansposter Avkastning finansforvaltning og renteinntekter Energifondet forvaltes med en aksjeandel på 41 prosent og en renteandel (obligasjoner og pengemarked) på 59 prosent. Forvaltningsstrategien forventer å gi en årlig avkastning på 5 prosent. For å opprettholde realverdikapitalen i energifondet avsettes et beløp tilsvarende inflasjon til realverdifond. Budsjettert avkastning utover dette avsettes til bufferfondet. Det budsjetteres med et årlig uttak på 50 mill. kroner fra bufferfondet til egenfinansiering av investeringer. Bufferfondet skal for øvrig dekke eventuelle tap på finansinvesteringer og renteøkninger. Tabellen under viser historisk og forventet avkastning på energifondet. REGNSKAP FORSLAG I LØPENDE PRISER TALL I 1.000 KRONER 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Avkastning i Kroner 181 936 74 141 54 914 68 640 66 000 66 500 67 000 67 500 Avkastning i % 15,2 % 5,9 % 4,1 % 5,3 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 4,9 % Kilde: Agresso Overskuddslikviditeten forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer (inntil 3 år). Budsjettert forventet avkastning på overskuddslikviditeten er 1,2 prosent. 25

Rente og avdragsutgifter Det forventes et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnitt med 50 prosent fastrentelån og 50 prosent lån med flytende renter. En kalkulert gjennomsnittsrente basert på disse forutsetningene på 2,3 prosent er benyttet for å beregne kommunens renteutgifter i handlingsprogramperioden. Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens likviditet gir rom for det. Budsjetterte avdragsutgifter på 164,7 mill. kroner er beregnet til å være tilstrekkelig for å oppfylle kommunelovens krav om minimumsavdrag. I tillegg er nivået på avdragsutgiftene fastsatt etter handlingsregel for investeringer som sier at veksten i langsiktig gjeld eksklusive startlån og VAR ikke bør overskride veksten i frie inntekter. Kommunens renteutgifter øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økende investeringsbehov. Tabellen under viser kommunens rente- og avdragsutgifter sett opp mot kommunens finansinntekter. RENTER OG AVDRAG REGNSKAP VEDT.BUD REG.BUD FORSLAG I LØPENDE PRISER TALL I 1.000 KRONER 2015 2016 2016 2017 2018 2019 2020 Renteutgifter 110 144 134 715 157 055 148 324 159 540 166 837 171 381 Avdragsutgifter 132 769 144 320 144 320 164 668 182 054 199 543 217 149 Sum brutto renter og avdrag 242 913 279 035 301 375 312 992 341 594 366 380 388 530 Prosentvis endring fra året før 15 % 24 % 4 % 9 % 7 % 6 % Renter kompensasjon -15 988-18 432-18 432-7 732-7 732-7 732-7 732 Renteinntekter -96 512-102 440-102 443-89 603-90 103-90 603-91 103 - Herav avkastning Energifond -54 914-68 640-68 640-66 000-66 500-67 000-67 500 Sum renteinntekter -112 500-120 872-120 875-97 335-97 835-98 335-98 835 Prosentvis endring fra året før 7 % 7 % -19 % 1 % 1 % 1 % Netto rente- og avdragsutgifter 130 413 158 163 180 500 215 657 243 759 268 045 289 695 Kilde: Agresso Hovedoversikt drift 1A Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. Hovedoversikt 1A Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priser Tall i 1000 kr 2015 2016 2016 2017 2018 2019 2020 Skatt på inntekt og formue -2 358 793-2 454 183-2 454 183-2 628 475-2 735 627-2 847 173-2 963 292 Ordinært rammetilskudd -821 320-865 367-865 367-891 276-927 818-965 859-1 005 459 Andre generelle statstilskudd -61 792-63 047-63 047-72 137-67 302-61 645-59 168 Sum frie disponible inntekter -3 241 905-3 382 596-3 382 596-3 591 887-3 730 747-3 874 676-4 027 919 Renteinntekter og utbytte -152 366-102 440-102 440-89 600-90 100-90 600-91 100 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 165 944 134 697 134 697 130 482 140 460 146 129 149 106 Avdrag på lån 132 769 144 320 144 320 164 668 182 054 199 543 217 149 Netto finansinntekter/-utgifter 146 348 176 577 176 577 205 550 232 414 255 072 275 155 Til ubundne avsetninger 200 159 135 308 135 308 141 748 147 098 176 500 227 054 Til bundne avsetninger 933 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidl. års regnskapsmessig mindreforbruk -134 886 0-8 585 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -38 472 0-10 600 0 0 0 0 Netto avsetninger 27 735 135 308 116 123 141 748 147 098 176 500 227 054 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 0 Til fordeling drift -3 067 822-3 070 712-3 089 896-3 244 589-3 351 235-3 443 104-3 525 709 Merforbruk/mindreforbruk 205 522 Kilde: Agresso 26

Hovedoversikt drift 1B Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjenesteområdene. Hovedoversikt 1B Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priser Tall i 1000 kr 2015 2016 2016 2017 2018 2019 2020 Administrasjon og ledelse 227 313 220 166 234 523 238 442 239 684 243 615 243 871 Oppvekst 1 320 557 1 308 641 1 332 095 1 383 257 1 411 561 1 434 426 1 455 392 Helse og omsorg 1 167 310 1 208 047 1 231 986 1 267 518 1 292 196 1 305 051 1 313 909 Kultur, frivillighet og fritid 151 027 147 632 146 905 156 908 159 070 160 126 161 045 Teknikk og miljø 100 749 95 346 97 946 99 993 101 304 102 502 103 510 Eiendomsforvaltning 128 903 126 084 136 720 136 160 138 905 140 749 142 194 Sentrale utgifter og inntekter -233 559-35 204-90 279-37 689 8 515 56 634 105 788 2 862 301 3 070 712 3 089 896 3 244 589 3 351 235 3 443 104 3 525 709 Kilde: Agresso 5.5 Investeringsbudsjettet Handlingsregelen for investering sier at lånegjelden ikke skal øke mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Investeringsbudsjettet er presentert i faste 2017-priser. Prosjektene (Lenke) er kategorisert i forhold til hvilken fase de befinner seg i, for å synliggjøre eventuelle usikkerhetsmarginer ved de fremlagte budsjettavsetningene. Asker kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Det er etablert en handlingsregel for investeringer som sier at kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Dette betyr at Asker kommune skal: Redusere investeringsnivået Planlegge langsiktig (utover fireårsperioden) Øke egenfinansieringen til minimum 50 prosent Vurdere standard og arealeffektivitet i bygg Ha fokus på kostnadseffektive bygg Ha fokus på verdibevarende vedlikehold Vurdere ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer Det er lagt opp til et høyt investeringsnivå i perioden 2017-2020. Det er derfor viktig å se investeringene i et lengre tidsperspektiv, slik at handlingsregelen for investeringer kan opprettholdes innenfor en 8-årsperiode. Hovedoversikt 2A Hovedoversikt 2A viser bevilgningene i perioden 2017-2020 og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjettet for det første året i handlingsprogramperioden som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige årene angir budsjettavsetninger. 27

Regnskap Vedtatt budsjett Forslag faste priser Tall i 1000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Investeringer i anleggsmidler 838 784 1 016 430 848 100 537 350 351 550 420 050 Utlån og forskutteringer 349 344 125 000 120 000 120 000 120 000 120 000 Avdrag på lån 50 778 15 000 18 000 21 000 24 000 24 000 Avsetninger 28 891 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 1 267 797 1 156 430 986 100 678 350 495 550 564 050 Bruk av lånemidler -595 485-749 083-701 963-262 641-268 597-349 282 Inntekter fra salg av anleggsmidler -185 155-15 000-15 000-15 000-15 000-15 000 Tilskudd til investeringer -19 556-99 500-6 000-184 000-23 830 0 Kompensasjon for merverdiavgift -101 959-157 847-125 137-75 710-44 124-55 769 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -109 419-15 000-18 000-21 000-24 000-24 000 Andre inntekter -162 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -1 011 736-1 036 430-866 100-558 350-375 550-444 050 Overført fra driftsregnskapet -13 991 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -242 070-120 000-120 000-120 000-120 000-120 000 Sum finansiering -1 267 797-1 156 430-986 100-678 350-495 550-564 050 Hovedoversikt 2B Hovedoversikt 2B viser investeringer per tjenesteområde. Regnskap Vedtatt budsjett Forslag faste priser Tall i 1000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Administrasjon og ledelse 21 011 10 000 24 000 24 000 24 000 24 000 Oppvekst 233 436 300 500 293 500 182 800 18 000 38 000 Helse og omsorg 152 814 244 000 207 500 96 500 145 500 79 000 Kultur, frivillighet og fritid 70 542 212 900 108 200 56 000 25 000 142 000 Teknikk og miljø 247 969 197 250 194 900 158 050 119 050 119 050 Eiendomsforvaltning 113 011 51 780 20 000 20 000 20 000 18 000 Sum 838 784 1 016 430 848 100 537 350 351 550 420 050 Finansieringsbehov Forslag til investeringsprogram innebærer en investeringskostnad på 2,2 mrd. kroner over fire år inklusiv VAR-investeringer, eller 1,8 mrd. kroner eksklusiv VAR-investeringer. Investeringene ligger i all hovedsak på svømmehall, omsorgsboliger, helsehus og skoleog barnehagebygg. Innenfor tjenesteområde Teknikk og miljø knytter investeringene seg i all hovedsak til selvkostområdene vann, avløp og renovasjon, samt fortau og gang- og sykkelveier. Det henvises til tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av investeringsprosjektene. Fullstendig oversikt over forslag til investeringer finnes her. (Lenke) Investeringer, tall i 1000 kr Forslag faste priser 2017 2018 2019 2020 SUM Investeringsutgifter eks. VAR 736 100 445 350 259 550 328 050 1 769 050 Investeringsutgifter VAR 112 000 92 000 92 000 92 000 388 000 Sum finansieringsbehov 848 100 537 350 351 550 420 050 2 157 050 Finansiering: Kompensasjon for merverdiavgift -125 137-75 710-44 124-55 769-300 739 Tilskudd -6 000-184 000-23 830 0-213 830 Inntekter fra salg av anleggsmidler -15 000-15 000-15 000-15 000-60 000 Bruk av bufferfond -50 000-50 000-50 000-50 000-200 000 Bruk av disposisjonsfond -70 000-70 000-70 000-70 000-280 000 Bruk av lån VAR-prosjekter -112 000-92 000-92 000-92 000-388 000 Bruk av lån øvrige prosjekter -469 963-50 641-56 597-137 282-714 482-848 100-537 350-351 550-420 050-2 157 050 28

Finansiering Investeringsbudsjettet finansieres med kompensasjon for merverdiavgift, ulike tilskudd, salg av anleggsmidler, egenkapital eller opptak av lån. Kompensasjon for merverdiavgift Kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Det er budsjettert med 301 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon i fireårsperioden. Tilskudd For å stimulere kommunene til investeringer er det etablert ulike støtteordninger. Det er tre hovedkategorier tilskudd: Formålsbygg (Husbanken) Spillemidler (Fylkesmannen) Miljø (ENOVA) Tabellen under viser store prosjekter som er berettiget til tilskudd fra Husbanken og spillemidler fra fylkesmannen. Tilskudd, tall i 1000 kr Forslag faste priser 2017 2018 2019 2020 SUM Boligsosial handlingsplan 6 000 2 000 0 0 8 000 Landøya skole 0 0 7 000 0 7 000 Nesbru sykehjem 0 141 000 0 0 141 000 Omsorgsboliger 0 0 16 830 0 16 830 Holmen svømmehall 0 41 000 0 0 41 000 Sum 6 000 184 000 23 830 0 213 830 Felles for støtteordningene er at kommunen mottar tilskuddet etter at prosjektet er ferdigstilt. Det er budsjettert med totalt 214 mill. kroner i tilskudd i fireårsperioden. De største tilskuddene gjelder Nesbru sykehjem og Holmen svømmehall. Rådmannen følger opp tilskuddene gjennom retningslinjer og prosedyrer. Inntekter fra salg av anleggsmidler Tidligere budsjetterte inntekter ved salg av eiendom på 15 mill. kroner i året videreføres i handlingsprogramperioden. Bruk av fond Som en del av egenfinansieringen av investeringer er det forutsatt benyttet avkastning fra finansforvaltningen med 50 mill. kroner og bruk av disposisjonsfond med 70 mill. kroner hvert av årene i handlingsprogramperioden. Bruk av lån Opptak av lån påfører driftsbudsjettet fremtidige rente- og avdragskostnader. Driftskostnader knyttet til startlån og VAR-investeringer finansieres gjennom brukerbetalinger og belaster ikke kommunens driftsbudsjett på samme måte. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom har det vært et mål å legge opp til et investeringsbudsjett med en høyere grad av egenfinansiering. 29

Departementets anbefaling er at kommunene bør ha en egenfinansieringsgrad ved investeringer i bygg og anlegg i størrelsesorden 30-50 prosent. Asker kommune har vedtatt minimum 50 prosent egenfinansiering av investeringer (inkludert tilskudd og refusjoner). Budsjettert låneopptak i fireårsperioden er på 0,7 mrd. kroner eksklusiv VARinvesteringer. I tillegg tar kommunen opp startlån i Husbanken på inntil 120 mill. kroner per år. 30

6 Fokusområde Samfunn Vekst, areal, transport, natur, kulturmiljø, samfunnssikkerhet, folkehelse, stedsutvikling. 6.1 Innledning og mål for fokusområdet Asker skal være en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, med balanse mellom vekst og vern. Kommuneplanen er Asker kommunes overordnede strategiske styringsdokument, og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Det er et hovedmål at Asker skal være en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. 31

Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE SAMFUNN Fokusmål Sentrale utfordringer S.1. Vekst og utvikling Måleindikatorer S.1.1. Prosentvis årlig befolkningsvekst, jf. kommuneplanens mål om 1,5 % befolkningsvekst årlig i perioden. S.1.2. Årlig antall nye boliger i kommunen, jf. kommuneplanens mål om 350 nye boliger i året. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat 1,30-1,69 % 1,00-1,29 % 1,70-1,99 % 300-399 250-299 400-449 Ikke godkjent resultat Resultat 2015 < 0,99 % > 2,00 % 0,90 % < 249 > 450 157 S.2. Areal og transport S.3. Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet S.4. Folkehelse S.1.3. Andel nye boliger i kommunen som er leiligheter eller rekkehus, jf. kommuneplanens mål om 75 % leiligheter og rekkehus. S.1.4. Årlig antall nye rimelige boliger i kommunen, jf. kommuneplanens mål om 50 nye rimelige boliger årlig. S.2.1. Årlig prosentvis økning i togreisende, målt på stasjonene Heggedal, Asker og Billingstad, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. S.2.2. Årlig prosentvis økning i bussreisende, målt langs de tre bussaksene Drammensveien, Slemmestadveien og Kirkeveien, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. S.2.3. Årlig prosentvis økning i syklende, målt langs de tre tellepunktene Drammensveien, Slemmestadveien og Bleikerveien, jf. kommuneplanens mål om at persontransportveksten skal tas kollektivt eller ved gange/sykkel. S.3.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grønt kontor/grønt flagg). S.3.2. Reduksjon av kommunale klimagassutslipp med 200 tonn pr. år, jf. Energi- og klimaplanens mål om 80 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til 2007-nivået. S.3.3. Reduksjon av kommunalt energiforbruk (kjøpt energi) med 2,2 GWh pr. år, jf. Energi- og klimaplanens mål om 30 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til 2007-nivået. S.3.4. Årlig økning i andelen kommunalt disponerte el-biler, ladbare hybridbiler og biogassbiler eller tilsvarende (eide og leasede småbiler). S.4.1. Andel utvalgte indikatorer i folkehelsebarometeret med tilsvarende eller bedre resultat enn i 2013. S.4.2. Årlig prosentvis økning i brukere av stier og turveier i nærområdet målt ved tre tellepunkter, jf. folkehelseplanens mål om sosial og fysisk aktiv hverdag for alle i nærmiljøet. > 70 % 50-69 % 0-49 % > 40 25-39 0-24 > 2 % 0,5-1,99 % < 0,49 % > 2 % 0,5-1,99 % < 0,49 % > 5 % 2,5-4,99 % < 2,49 % 95-100 % 60-94 % 0-59 % -200 tonn 0-199 tonn Økte utslipp - 2,2 GWh 0-2,1 GWh Økt forbruk > 15 %poeng 6-14 %poeng 0-5 %poeng 50-100 % 30-49 % 0-29 % > 5 % 0,1-4,9 % < 0 % 62 % Ikke målt 24 % 9 % -4,4 % 79,25-283 -5,42 Ny indikator fra 2017 66,00 Ny indikator fra 2017 S.5. Tettsteder og knutepunkter S.5.1. Opplevelse av gode kultur- og fritidstilbud. 4,5-6 4-4,4 0-3,9 S.5.2. Opplevelse av gode utvendige møteplasser. 4,5-6 4-4,4 0-3,9 Ikke målt Ikke målt S.5.3. Andel innbyggere som får dekket sitt behov for daglig service i sitt nærmeste nærsenter. 70-100 % 40-69 % 0-39 % Ikke målt Målekartet består av måleindikatorer innenfor alle de fem satsningsområdene i kommuneplanen. 32

Befolkningsveksten var i 2015 lavere enn i de ti foregående årene. Det var færre tilflyttere til Asker og flere som flyttet ut av kommunen. Den lave befolkningsveksten kan skyldes at få boliger var tilgjengelige dette året. I tillegg merker Asker konjunkturendringene som preger arbeidsmarkedet i flere deler av landet, og hadde en lavere vekst i antall arbeidsplasser. Den lave boligproduksjonen i 2015 var preget av at færre blokkleiligheter ble ferdigstilt enn i de foregående årene. Dette påvirker også andelen nye boliger som er rekkehus eller leiligheter, der heller ikke målet på 75 prosent ble nådd. Antall nye eneboliger har økt noe, men ligger innenfor rammen av planlagt fortetting. Veksten i antall kollektivreisende sees i sammenheng med et forbedret kollektivtilbud for tog og buss. Det er imidlertid målt færre syklende ved utvalgte tellepunkter, noe som kan tyde på at kommunen ikke har klart å tilrettelegge godt nok for syklende. Målet for indikatoren S.3.2 foreslås endret fra en årlig reduksjon på 700 tonn til en årlig reduksjon på 200 tonn. Kommunen har de foregående årene oppnådd store reduksjoner i klimagassutslippene, og det anses ikke som mulig å fortsatt redusere utslippene med 700 tonn per år. Det samlede utslippet var i 2015 på 1813 tonn og i 2014 var det 2096 tonn. Asker kommune skal innen 2020 redusere utslippene ned til 1536 tonn. Utslippene vil da være redusert med 80 prosent sammenlignet med 2007-nivået (7676 tonn). En årlig reduksjon fremover med 200 tonn er realistisk og vil gi en oppfyllelse utover målet. Det er utarbeidet en ny måleindikator knyttet til at kommunens bilpark i større grad skal benytte miljøvennlig drivstoff. Indikatoren er i samsvar med kommunestyrets vedtak i august 2012 om kommunes tjenestekjøring, der målet er at minst 90 prosent av kommunens småbiler innen 2020 skal være nullutslippsbiler. Videre er det utarbeidet en ny indikator som måler økningen i antall brukere av stier og turveier i nærområdene. 6.2 Status og satsningsområder Satsingsområder for Asker er vekst og utvikling, areal og transport, natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet, folkehelse, tettsteder og knutepunkter. Det er definert fem satsningsområder i kommuneplanperioden 2014-2026: Vekst og utvikling Areal og transport Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Folkehelse Tettsteder og knutepunkter Innen hvert satsningsområde er det definert mål og strategier for utvikling av Askersamfunnet. Kommunen er én av flere aktører som skal bidra til å nå målene. 6.3 Vekst og utvikling Befolkningsutvikling og boligproduksjon Asker har i perioden 2005-2015 hatt en årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,6 prosent. Den største årsaken til veksten har vært flytting til Asker fra utlandet. I 2015 vokste Askers befolkning med 0,9 prosent, som er den laveste veksten på ti år. Veksten er også lavere enn målet om en årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent. I hovedsak er det 33

flytting til og fra utlandet og andre kommuner som har sunket. Antallet fødte og døde er stabilt. Den lave veksten kan skyldes endringer i arbeidsmarkedet, særlig innen petroleumsrelaterte bransjer. Veksten i antall arbeidsplasser i Asker var lavere i 2015 enn i de foregående årene. Boligproduksjonen i Asker var i tillegg lavere i 2015. Konjunkturendringene byr på større utfordringer med å gi en befolkningsprognose, også i nær fremtid. Asker kommune utarbeidet gjeldende befolkningsprognose sommeren 2015, og vil revidere denne høsten 2016 etter at SSB presenterer sine tall. Gjeldende prognose, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,7 prosent fram til 2020, kan i realiteten være et høy-alternativ. Samtidig planlegger Asker kommune høy boligproduksjon de siste årene i perioden, og dette vil påvirke tilflyttingen i positiv grad. Figuren under viser befolkningsvekst og boligbygging, både historiske tall og framskriving. Kilde: Asker kommunes befolkningsfremskriving og boligbyggeprogram; SSB 06913; SSB 05940. Asker kommune legger opp til en høy boligproduksjon med i gjennomsnitt 415 boliger per år fram til 2030. Det er i 2016 forventet en lav boligproduksjon, men de påfølgende årene vil langt flere boligprosjekter stå ferdig. Flere blokkprosjekter med til sammen over 800 leiligheter antas ferdig de påfølgende tre årene, blant annet i Heggedal, Bondi, Drengsrud og Asker sentrum. Boligpolitikk Boligpolitisk strategi for Asker 2016-2026 ble vedtatt av kommunestyret i januar 2016 (sak 12/16) og danner grunnlag for en aktiv kommunal boligpolitikk. Strategien følges opp gjennom reguleringsplaner og utbyggingsavtaler, utvikling og salg av kommunal eiendom, samt gjennom Husbanken og kommunens låne- og støtteordninger. Boligsosiale utfordringer Asker kommune har i perioden 2011-2015 deltatt i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram (BOSO). Asker kommune har i 2016 videreført arbeidet med å bedre boligkapasiteten for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet med en særskilt årlig investeringsramme på 30 mill. kroner. Kommunen har også videreført samarbeidet med Husbanken i etterkant av BOSO-programmet. Samtidig arbeider kommunen med tiltak knyttet til tjenesteutvikling og kompetanseutvikling knyttet til denne målgruppen. Det vises til tjenesteområdene Helse og Omsorg (lenke) og Eiendom (lenke) for en nærmere beskrivelse. 34

Flyktninger inkludering og mangfold Som en følge av flyktning- og migrasjonskrisen i Europa, opplevde Norge høsten 2015 en sterk økning i tilstrømningen av asylsøkere til landet. Den ekstraordinære situasjonen medførte at alle landets kommuner ble anmodet om å bosette et høyere antall flyktninger enn tidligere. Formannskapet vedtok (sak 198/15) at Asker kommune i 2016 skal bosette 135 flyktninger, inkludert 45 enslige mindreårige. Kommunen har så langt ikke mottatt anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting av flyktninger i 2017. IMDIs foreløpige plantall for Asker kommune er 160 flyktninger i 2017, hvorav minst 65 enslige mindreårige. Rådmannen vil komme tilbake til bosetting av flyktninger i 2017 i tilleggsinnstillingen eller i egen sak når ny anmodning foreligger. For å sikre forutsigbarhet i bosettingen, anbefaler rådmannen at det vedtas et bosettingstall som også inkluderer familiegjenforeninger. Samtidig med at Asker kommune har forpliktet seg til å bosette et høyere antall flyktninger enn tidligere, er antallet asylsøkere til Norge nå historisk lavt. Det er 64 prosent færre asylankomster første halvår 2016 enn tilsvarende periode i 2015, og de laveste halvårstallene siden 1997. Hvis asyltilstrømningen fortsetter på dagens nivå, vil det bare komme rundt 3500 asylsøkere til Norge i 2016, noe som er en tidel av fjorårets antall. Utlendingsdirektoratet (UDI) påpeker imidlertid at det er knyttet stor usikkerhet til ankomstene fremover, og at Norge på kort varsel igjen kan oppleve en sterk økning. Asker kommune følger den nasjonale asyl- og flyktningsituasjonen tett, og ønsker å bidra i den nasjonale dugnaden. Det forutsettes imidlertid at statlige myndigheter understøtter og tilrettelegger for kommunenes bosettingsarbeid gjennom kostnadsdekkende tilskuddsordninger. Regjeringen synes ikke å ha styrket tilskuddsordningene gjennom Revidert nasjonalbudsjett 2016 eller Kommuneproposisjonen 2017. Samtidig viser analyser at Asker kommune har et relativt høyt kostnadsnivå knyttet til bosetting og inkludering av flyktninger. Rådmannen har initiert en omstilling av tjenestene for å bringe kostnadene ned på et lavere nivå, samtidig som fokuset på god kvalitet opprettholdes. Dersom kommunen lykkes godt i inkluderingsarbeidet, vil flyktningene representere en ressurs for samfunnet gjennom deres kompetanse og arbeidskraft i årene som kommer. Regjeringen la våren 2016 frem en stortingsmelding om integreringspolitikk. Meldingen beskriver en rekke tiltak som skal bidra til en effektiv integreringspolitikk, med fokus på at flyktninger raskere kommer i arbeid eller utdanning og får en fast tilknytning til arbeidslivet. Som varslet i sak til kommunestyret våren 2016 (sak 42/16), vil rådmannen som en oppfølging av integreringsmeldingen utarbeide en kommunal strategiplan for inkludering og mangfold. Planen vil blant annet redegjøre for mål, strategier og tiltak som skal sikre en god og effektiv bosetting og inkludering av flyktninger i Asker kommune. Arbeidet vil legges opp som en bred prosess med hensiktsmessig involvering fra folkevalgte, innbyggere, frivilligheten og næringslivet. Det strategiske arbeidet med inkludering og mangfold etableres som et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. Det skal fremmes sak om strategiplan for inkludering og mangfold. 35

Næringsutvikling Strategisk næringsplan 2015-2026 gir føringer for det videre arbeidet med Asker kommunes næringspolitikk. Årsrapporten viser status for de aktuelle satsingsområdene i planen. Næringsutviklingen i det regionale perspektivet får større oppmerksomhet. For 2017 vil følgende prosjekter og tiltak gjennomføres: Etablerertjenesten i Akershus fornyes etter avtale med fylkeskommunen, og det medfører endringer for gjennomføringen i Asker og Bærum. Kommunene vil involveres mer i det praktiske arbeidet. Asker kommune vil samarbeide med de videregående skolene for å stimulere til at flere velger yrkesfag. Prisen som «Årets lærling i Asker» deles ut første gang i 2017. Asker kommune deltar sammen andre sentrale kommuner i internasjonal profilering av Osloregionen som sted for å rekruttere unge talenter og større internasjonale bedrifter. Asker kommune deltar i omstillingsprosjekter, overgang til grønne næringer og nye innovative løsninger for næringsutvikling initiert av næringslivet. 6.4 Areal og transport Transportsektoren står for størstedelen av klimagassutslippene i Askersamfunnet. Utslippene må reduseres kraftig for å nå målene i energi- og klimaplanen. Et av målene i kommuneplanen er at persontransportveksten skal tas kollektivt og/eller med gange og sykkel. På lengre sikt skal privatbilbruken reduseres. En forutsetning for å begrense personbiltransporten, er et velutviklet kollektivtilbud bestående av tog, buss og båt. I 2016 går det totalt 10 tog per time til og fra Asker stasjon. I tillegg har fylkeskommunen forbedret busstilbudet ved at det nå er flere avganger (hvert 10. minutt i rushtiden) og bussene korresponderer bedre med togene. Kollektivsatsingen har medført at andelen kollektivreiser i Akershus nå øker mer enn biltrafikken. Ruter hadde 10 prosent årlig vekst i perioden 2009-2013, og deretter har veksten vært på 1,5 prosent per år. Tabellen under viser reisende med tog, buss og sykkel, samt kjørelengder i Asker. Sykkelreisene er målt ved tellepunktene Slemmestadveien og Asker sentrum. Bussreisene omfatter reiser på linjene 701/704 Drammensveien, linjene 251/252/261 Slemmestadveien og linje 707 Kirkeveien. Togreisene omfatter reisende til Billingstad, Asker og Heggedal stasjon. 2013 2014 2015 Endring 2013-2015 Sykkelreiser ved tellepunkter 63 306 73 064 70 890 12 % Bussreiser 2 563 088 2 850 331 3 101 955 21 % Togreiser 3 370 000 3 730 000 4 610 000 37 % Årlig kjørelengde (km) per bil 12 591 12 277 12 147-4 % Kilde: Vegvesenet, NSB, Ruter, SSB 08741. Kommunedelplan for ny E18 med bussgate og sykkelvei gjennom Asker åpner for tett arealutvikling i knutepunktene, og bidrar direkte til et redusert transportbehov. Separat bussgate med uhindret fremkommelighet vil gi en betydelig raskere og mer forutsigbar reisetid frem til sentrene. Kommunedelplanen sikrer også bussfremkommeligheten langs Drammensveien og Røykenveien, samt ny kollektivterminal over Asker stasjon. 36

Sykkelveien vil sammen med eksisterende gang- og sykkelveier danne et finmasket veinett mellom boligområder, næringskonsentrasjoner, sentre, busstopp og jernbanestasjoner. Langs E18-korridoren har et betydelig antall boligeiendommer høyere utendørs støynivå enn Miljøverndepartementets anbefalte maksimalnivå (55 desibel). Planene for ny E18 og tilhørende lokalveier, bussvei og hovedsykkelvei inkluderer omfattende skjermingstiltak i form av murer, voller og støyskjermer. Støy- og forurensingsnivåene vil derved bli betydelig redusert. I tillegg skal lokk og brede broer etableres, noe som vil redusere ferdselsbarrierene for syklister og fotgjengere, slik at blant annet boligområder på hver side av E18 knyttes bedre sammen. Kommunedelplan for ny E18 med bussvei og hovedsykkelvei forventes vedtatt i 2016. Kommunen planlegger og gjennomfører en rekke lokale tiltak som bidrar til å redusere bilbruk i hverdagen: Revidert parkeringsnorm vedtatt i kommuneplan 2014-2026 bidrar til mindre privatbilbruk til kontorarbeidsplasser. Nye boligområder med gangavstand til høyfrekvent kollektivtilbud, slik som Føyka/Elvely (600 boliger), Høn/Landås (1500 boliger) og Vestre Billingstad (1600 boliger). Offentlige tjenestetilbud og fritidstilbud lokaliseres i sentrene, som blant annet svømmehall på Holmen, sykkelpark i Heggedal og innbyggertorg i Heggedal og på Borgen. Påtrykk overfor Akershus fylkeskommune og kollektivselskapene for å etablere kollektivfelt og stadig forbedre busstilbudet. Kommunen bidrar til utarbeidelse av mobilitetsplan for Akershus Vest. Bedre sykkelveier og sykkelparkering med god standard tilrettelegger for sykling, enten til målpunktet eller til tog/buss. Det vises til tjenesteområde Teknikk og miljø for en nærmere beskrivelse av tiltakene. (Lenke) Kommunen tilrettelegger for etablering av bilpooler ved utvikling av nye områder i Asker. Som del av utbyggingsavtalen på Billingstadsletta Vest er det planer om bilpool. Asker kommune vil også delta i et pilotprosjekt ledet av Smart City Bærum om samkjøring. Dette vil bli startet i løpet av 2016. I perioden 2015-2018 gjennomfører Asker kommune en kartlegging av støy. Strategisk støykartlegging er pålagt kommuner i Osloregionen etter forurensningsforskriften, hvor kommunene har ansvar for beregninger og tiltaksplan. I Asker vil kartleggingen fullføres i 2017, og en eventuell tiltaksplan vil utarbeides i etterkant. Jernbaneverket og Statens Vegvesen er eier av de primære støykildene i Asker og ansvarlig for tiltak. 6.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet Miljø, energi og klima Energi- og klimaplan 2013-2030 har som mål at Asker kommunes egen drift skal være klimanøytral innen 2030 og at kommunen skal redusere kjøpt energi med 30 prosent innen 2020, sett i forhold til 2007-nivået. Klimagassutslippene i hele Askersamfunnet skal halveres innen 2030 i forhold til 1991-nivået og være klimanøytralt innen 2050. Asker kommune skal legge til rette for at Askersamfunnet i større grad tar i bruk lokal 37

fornybar energi og reduserer kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 sett i forhold til 2005. Å nå disse målene innebærer en bred satsning på alle samfunnsområder, som i sum gir et «grønt skifte» og har et betydelig næringspotensial. Norsk institutt for luftforskning (NILU) utførte på oppdrag fra Asker kommune målinger av luftforurensningen første halvår 2016. Målingene viser at områder med høyest luftforurensning er begrenset til området langs E18. Forurensningsnivået selv i de mest belastede områdene er lavere enn grenseverdien. Sammenligninger viser at målestasjonen i Eilif Dues vei i Bærum er en god indikator for nivået av luftforurensing i Asker. Denne vil dermed brukes fremover for å angi luftkvaliteten i de mest forurensede områdene i Asker. Utslippene fra vedfyring bidrar betydelig til luftforurensningen i Asker på enkelte dager. I 2017 vil det derfor bli iverksatt informasjonstiltak for å redusere disse utslippene. Det er i 2017 behov for økt innsats for å få etablert ladepunkter for elbiler. Dette er nødvendig for at de kommunale virksomhetene kan erstatte sine bensin-/dieselbiler med elbiler, noe som igjen er nødvendig for at kommunen skal nå det politisk vedtatte målet om at minst 90 prosent av kommunens småbiler innen 2020 er miljøbiler (elbiler, ladbare hybridbiler eller biogassbiler). Det må arbeides med løsninger for hvordan dette kan gjennomføres. For større dieseldrevne kjøretøy og maskiner har Asker drift allerede tatt i bruk fornybar diesel. Dette er også et aktuelt tiltak overfor resten av kommunens bilpark. Også i Askersamfunnet vil kommunen legge til rette for stadig bedre infrastruktur for elbiler. I 2017 vil det spesielt bli fokusert på det økende behovet for lading av elbiler for folk som bor i rekkehus og leiligheter der lading av elbil ofte er utfordrende. Det er et stort potensiale for å øke andelen fornybar energi og redusere energibruken i forbindelse med områdeutvikling og nybygg. Det må satses videre på at flere velger miljøvennlige energiløsninger. Det er videre en utfordring å få innbyggere og næringsliv til å investere i energireduserende tiltak og konvertere fra fossil fyring til fornybare energikilder. Asker kommune vil jobbe aktivt for i størst mulig grad å dra nytte av den nye nasjonale tilskuddsordningen «Klimasats» (100 mill. kroner årlig) som regjeringen har opprettet for å styrke kommunenes muligheter for å iverksette klimatiltak. Ordningen forutsetter betydelig egeninnsats fra kommunene. For nærmere beskrivelse av tiltakene henvises det til tjenesteområdene Eiendom (lenke) og Teknikk og miljø (lenke). For beskrivelse av naturmangfold og kulturminner henvises det til tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid (lenke). Det skal fremmes sak om revisjon av Kommunedelplan for energi og klima. FutureBuilt Asker kommune deltar i FutureBuilt, som er et 10-årig program i samarbeid med Asker, Bærum, Oslo og Drammen kommuner. Målet er å utvikle forbildeprosjekter innen klimavennlig bygg og områdeutvikling med 50 prosent redusert klimagassutslipp fra transport, energi og materialbruk. FutureBuilt er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. 38

Siden kommunen ble partner i programmet i 2013 er to forbildeprosjekter ferdigstilt og to under bygging i Asker. Totalt i de fire kommunene er 43 kommunale og private forbildeprosjekter ferdigstilt eller under planlegging og bygging. Trans matorn sykkelpark i Heggedal og Asker sykkelhotell sto ferdig i henholdsvis 2015 og 2016. Kistefossdammen barnehage og Holmen svømmehall er under bygging og skal stå ferdig i 2017. Flere prosjekter vil bli vurdert fram mot 2020. Det jobbes for å stimulere større private utbyggere i Asker til å inngå med forbildeprosjekter i programmet. I tillegg pågår det flere delprosjekter som skal stimulere til nyskaping og endret praksis, slik som felles sykkelerklæring «FutureBike» og dype brønner-prosjektet på Føyka. For mer informasjon om de konkrete prosjektene vises det til tjenesteområde Teknikk og miljø (lenke) og tjenesteområde Eiendom (lenke). Samfunnssikkerhet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Asker kommune ble behandlet av kommunestyret i mars 2016 (sak 27/16). ROS-analysen vil være utgangspunkt for Asker kommunes sektorvise ROS-analyser og beredskapsplaner. Foreslåtte tiltak skal vurderes og prioriteres for videre oppfølging. 6.6 Folkehelse Kommunedelplan for folkehelse 2015-2026 ble vedtatt av kommunestyret i september 2015 (sak 264/15). Med bakgrunn i et kartleggingsarbeid inneholder planen fem innsatsområder og hovedmål for folkehelsearbeidet i Asker: Levekår: Gode levekår med likeverdige muligheter for alle Inkludering: Fellesskap med rom for mangfold Levende nærmiljø: Sosial og fysisk aktiv hverdag for alle i nærmiljøet Psykisk helse: God psykisk helse for barn og voksne uten rus Aktive eldre: Aktive, selvstendige eldre Formålet med folkehelseplanen er å etablere en kunnskapsbasert felles forståelse og retning for arbeidet med å bedre folkehelsen og redusere de sosiale helseforskjellene. Samskaping og samhandling mellom ulike aktører vektlegges som en viktig forutsetning for å lykkes. Asker kommune vil arbeide for å mobilisere sivilsamfunnet og åpne for initiativ fra innbyggerne og næringslivet gjennom tverrsektorielle samarbeidstiltak og kommunikasjon. Det er avsatt midler i perioden til utvikling og drift av «HelseFrem» som en regional folkehelsearena. «HelseFrem» er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. For nærmere informasjon om «HelseFrem» og samarbeidsavtalen med Den Norske Turistforening, vises det til tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid (lenke). 6.7 Tettsteder og knutepunkter Tettstedene og nærsentraene har en viktig funksjon som møteplass for innbyggerne, og bidrar til å skape trygghet og tilhørighet i lokalsamfunnet. De skal også bidra til at innbyggerne får dekket mest mulig av sitt daglige servicebehov i gang- og sykkelavstand fra hjemmet. 39

Det tilrettelegges for et kommersielt og offentlig handels- og tjenestetilbud i sentrene. De kommunale innbyggertorgene får en sentral rolle i denne sammenheng. Det pågår utviklingsprosesser i alle de større sentraene. De tre store boligområdene Føyka/Elvely, Høn/Landås og Vestre Billingstad er for tiden under regulering med til sammen 3700 boliger, og vil sikre et boligtilbud i Asker de neste 10-20 årene. En forutsetning for denne boligutbyggingen er bygging av ny sentrumsskole på Høn. Det er avsatt midler til tettstedsutvikling. Dette er omtalt under tjenesteområde Eiendom (lenke). Asker sentrum Utviklingen av Føyka/Elvely skjer i samarbeid med Asker skiklubb og de tre grunneierne på Elvely. Forslag til områdereguleringsplan er planlagt vedtatt høsten 2016. Parallelt med dette blir alternative gjennomføringsmodeller for den videre utviklingen av området vurdert. Det vises til tjenesteområde Eiendom (lenke) for en nærmere beskrivelse av avsatte investeringsmidler. Det skal fremmes sak om gjennomførings- og finansieringsmodell for Føyka/Elvely. Tilrettelegging for ulike tiltak på torget i Asker sentrum blir videreført i 2017 for å bidra til økt aktivitet gjennom året. Områderegulering på Høn/Landås, i samarbeid med blant annet Selvaag, er planlagt vedtatt i 2017. Det blir tilrettelagt for omkring 1500 nye boliger, ny sentrumsskole på Høn, samt idrettsanlegg, barnehage og nærsenter. Det skal fremmes sak om områderegulering Høn/Landås. Når kommunedelplanen for E18 gjennom Asker er avklart høsten 2016, starter arbeidet med kommunedelplan for Asker sentrum. Planen skal omhandle byutvikling og fortetting i et område som strekker seg fra Høn til Drengsrud og sør til Bondibroen. Det skal fremmes sak om utfordringsdokument som staker ut kursen for utviklingen av disse sentrale delene av Asker før det formelle arbeidet med kommunedelplan Asker sentrum igangsettes. Det skal fremmes sak om utfordringsdokument for utvikling av sentrale deler av Asker. Heggedal Staten og kommunen investerer for over 1 mrd. kroner i teknisk og sosial infrastruktur i Heggedal, blant annet til jernbanestasjon, vegsystem, skole og barnehage. Heggedal sentrum er i stor utvikling. Etableringen av Heggedal torg og parkanlegget ved Kistefossdammen gjennomføres i samarbeid med Tandberg Eiendom, som utvikler sentrumstomta med 140 leiligheter og butikker. Etablering av Heggedal innbyggertorg, med samordnet drift av seniorsenter, bibliotek, helsestasjon og Heggedal nærmiljøsentral, er en pilot knyttet til samarbeid og samskaping mellom kommunen og frivilligheten. Heggedalsmodellen vil være aktuell også når det gjelder utvikling av andre tettsteder. 40

Holmen Den videre utviklingen av Holmen baseres på en ombygging av veisystemet slik dette ligger inne i E18-planene. Stedsutviklingen er i stor grad avhengig av at veisystemet er bygget om. Som et viktig bidrag til utviklingen av tettstedet som møteplass og opplevelsessted, bygger kommunen nå et nytt badeanlegg på Holmen. Kommunen, sammen med blant annet Citycon-gruppen, planlegger en egen arkitektkonkurranse for Holmen i løpet av 2017. Dikemark I kommuneplan for Asker 2014-2026 er Dikemark pekt ut som et av Askers fire lokalsentra. Dikemark ønskes utviklet som et servicesenter for denne delen av kommunen, med service, møteplass og småskala næring. Det er lagt opp til inntil 1200 nye boliger i området. Utfordringsdokument for områdeutvikling på Dikemark ble vedtatt i mai 2016 (sak 71/16). Arbeidet med helhetsplan for Dikemarkområdet videreføres i 2017. Det skal fremmes sak om helhetsplan for Dikemark. Vestre Billingstad Områderegulering for Vestre Billingstad er under utarbeidelse og planlegges vedtatt i 2017. Planen legger til rette for om lag 1600 nye boliger, nærsenter ved Billingstadsletta, barnehage, samt trygg skolevei. Det skal fremmes en sak om områderegulering Vestre Billingstad. Borgen Borgenprosjektet har to prosjektområder (Aktiv nærmiljøutvikling og Bærekraftige Borgen) med både et kortsiktig og langsiktig perspektiv, og er et samarbeid mellom kommunen, næringslivet og innbyggerne. Borgenprosjektet er et strategisk prosjekt i kommunens prosjektportefølje, jf. oversikten i kapittelet Tjenesteområdene. Lenke. I 2015 gjennomførte Asker kommune en grundig kartlegging og analyse som danner grunnlag for videre arbeid. Kunnskapsgrunnlaget «Livet på Borgen» ble publisert og behandlet av kommunestyret i januar 2016 (sak 09/16). Et politisk ad hoc-utvalg har fulgt prosessen tett og gjennomført dialog med innbyggere, lag og foreninger. Utvalget avsluttet sitt arbeid høsten 2016. Videre utvikling av området planlegges gjennom tjenesteutvikling, stedsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. Temaplan for lokalsamfunnsutvikling på Borgen behandles i løpet av 2016 og følges opp videre i 2017. Borgen nærsenter er under etablering med butikk, servicebygg og boligbebyggelse. Et lokalt torg med gangforbindelser mot øst og vest binder området sammen. Kommunen arbeider med regulering av Drengsrud idrettspark, som erstatningsanlegg for Føyka. Reguleringsplanen forventes ferdigstilt i 2017. Vettre Første byggetrinn av Vettre nærsenter ferdigstilles i 2016, og leiligheter og en nærbutikk er kommet på plass. Neste byggetrinn vil gi lokaler til helsetjenester og næringsvirksomhet, samt flere leiligheter. En møteplass vil også bli etablert. 41

Innbyggere som aktivt deltar i samfunnsutviklingen. 7 Fokusområde Medvirkning Deltakelse, innbyggermedvirkning og frivillighet 7.1 Innledning og mål Asker kommune legger stor vekt på å motivere innbyggerne til deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet. Formålet med medvirkningen er å øke innbyggernes innflytelse i de politiske prosessene gjennom dialog med de folkevalgte underveis i valgperioden. Samtidig gir medvirkning viktig kunnskap og styringsinformasjon til de folkevalgte, som igjen gir dem et bedre beslutningsgrunnlag. Samfunnet står overfor utfordringer som må løses i fellesskap med innbyggerne og lokalsamfunnet. Medborgerskap innebærer at innbyggerne engasjerer seg og deltar i lokalsamfunnet, og at de bidrar til å løse utfordringer fellesskapet står overfor. Asker kommune vil sammen med innbyggerne, frivilligheten og næringslivet arbeide målrettet for økt medborgerskap og samskaping. Gode medvirkningsprosesser er en forutsetning for utvikling av gode lokalsamfunn og et godt kommunalt tjenestetilbud. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDVIRKNING Fokusmål Sentrale utfordringer MV.1. Stimulere til deltakelse og medvirkning. Måleindikatorer MV.1.1. Oppfølging av henvendelser i Asker Dialogen Ekstern ihht frist. Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 95-100% 85-94 % 0-84 % MV.1.2. Gode internettsider. 6 stjerner 5 stjerner 0-4 stjerner Resultat 2015 99,27 Ikke målt MV.2. Tilrettelegge MV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minst for frivillighet. ett tiltak der virksomheten samskaper med en eller flere innbyggere, næringsliv, lag og foreninger om å løse felles utfordringer. MV.2.2. Organisasjonenes opplevelse av kommunen som en god tilrettelegger for frivillighet. 100 % 95-99 % 0-94 % 4,5-6 4-4,4 0-3,9 Ny indikator fra 2017 4,50 Statistikk fra AskerDialogen viser at nesten alle henvendelsene fra innbyggerne følges opp innen fristen på 14 dager. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennomfører jevnlig tester av kommunenes internettjenester. Det ble ikke gjennomført slik test i 2015, og det mangler derfor resultat for indikatoren MV.1.2. Resultatene fra en spørreundersøkelse blant 80 frivillige lag og foreninger i kommunen viser at organisasjonene er godt fornøyd med kommunens tilrettelegging for frivillighet. Resultatet for indikatoren MV.2.2 viser en fremgang fra 2014, men kommunen vil fortsatt 42

ha fokus på dette arbeidet. Det er viktig at kommunen bidrar til en god prosess for å avklare gjensidige forventninger knyttet til ansvar, oppgavefordeling og samskaping. Som en del av arbeidet med å stimulere til økt grad av medborgerskap og samskaping i samfunns- og tjenesteutviklingen, er det fra 2017 utarbeidet en ny måleindikator. Denne innebærer at alle virksomheter skal gjennomføre tiltak med innbyggere, næringsliv, lag og foreninger om å løse felles utfordringer. 7.2 Status og satsningsområder Asker kommune skal stimulere til deltakelse og medvirkning og tilrettelegge for frivillighet. Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Medvirkning: Stimulere til deltakelse og medvirkning Tilrettelegge for frivillighet Stimulere til deltakelse og medvirkning Begrepet medvirkning brukes i kommunal sammenheng både om innbyggere (innbyggermedvirkning) og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). For å ivareta de politiske medvirkningsprosessene har kommunen råd og utvalg som skal sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon. Asker kommune har tre slike kommunale råd. Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er lovpålagte, mens det er kommunestyret som har besluttet å opprette Frivillighetsutvalget. Rådene benyttes som høringsinstanser i arbeidet med for eksempel kommuneplanen og handlingsprogrammet, samt relevante politiske saker som skal behandles i komiteene eller kommunestyret. Brukerundersøkelser, dialogmøter og nærmiljøkonferanser er sentrale verktøy for medvirkning i Asker kommune. I tillegg ble det som en prøveordning gjennomført fokusgrupper innenfor hver av de tre komiteenes ansvarsområder våren 2015. De ulike medvirkningsarenaene utfyller og supplerer hverandre, og inngår som viktige elementer i kommunens plan- og styringssystem. Kommunen gjennomfører årlige brukerundersøkelser for de fleste av tjenestene. Videre gjennomfører komiteene hvert år dialogmøter med representanter fra brukerrådene. Nærmiljøkonferanser gjennomføres etter behov i forbindelse med relevante planprosesser og utviklingsprosjekter i kommunen. Kommunikasjonsstrategien legger til grunn at de digitale mediene er hovedkanal for kommunens kommunikasjon med innbyggerne. Det vil i årene fremover legges økt vekt på digital dialog med innbyggerne og næringslivet, inkludert digitale medvirkningsarenaer. Tilrettelegge for frivillighet Frivilligheten står sterkt i Asker med et stort antall frivillige lag og foreninger. Mange av disse er organisert i paraplyorganisasjoner (fellesråd). 43

Frivillige lag og foreninger utgjør bærebjelken i Askers mangfoldige kultur- og fritidstilbud, og gir innbyggere i alle aldre muligheten til deltakelse og samhørighet. Frivillige lag og foreninger er viktige i arbeidet med å legge til rette for medvirkning og medborgerskap. Asker kommune har gjennom flere år arbeidet målrettet med å tilrettelegge for frivillighet. Kommunen har egen frivillighetskoordinator, frivillighetsutvalg og frivillighetsportal, og det arrangeres årlig frivillighetskonferanse hvor kommunens frivillighetspris deles ut. Med frivillighet mener vi ofte frivillige lag og foreninger. Innbyggere kan imidlertid være organisert i en frivillig organisasjon eller delta uavhengig av organisasjonstilhørighet. Asker kommune har som mål at innbyggerne er medborgere som deltar aktivt i samfunnsutviklingen, engasjerer seg lokalt og bidrar til å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står overfor. Frivillighetsarbeidet har gitt økt bevissthet om at det er viktig med god tilrettelegging for å opprettholde mangfoldet og deltakelsen i frivillig sektor. God tilrettelegging kan ivaretas på flere måter. Asker kommune har lagt vekt på å formalisere samarbeidet med frivillig sektor, og har inngått samarbeidsavtaler med flere av fellesrådene og enkelte lag og foreninger. Asker kommune skal fortsatt arbeide aktivt med å tilrettelegge for frivillighet. Frivilligsentraler er viktige i arbeidet med å understøtte positive prosesser i nærmiljøutvikling. Det arbeides med å se frivilligsentralene i sammenheng med videreutvikling av seniorsentrene og innbyggertorgene. Dette er nærmere omtalt under tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid. Lenke. Tabellen under viser at Asker fortsatt ligger godt over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner når det gjelder gjennomsnittlig driftstilskudd per frivillig lag som mottar tilskudd fra kommunen. Frivillighet Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård Kom.gr. 13 2014 2015 2015 2015 2015 2015 Antall frivillige lag som mottar komm. driftstilskudd 85 89 197 107 28 3503 Komm. driftstilskudd til lag/foreninger - pr lag 99 035 92 854 113 325 22 804 14 750 52 069 Antall frivillige organisasjoner 361 361 Antall avtaler med to eller flere samarbeidspartnere 20 20 Kilde: KOSTRA og intern statistikk Det er imidlertid fortsatt en utfordring å invitere til deltakelse fra minoritetsgrupper og det internasjonale miljøet i Asker. Frivillighetsutvalget har i 2015 arbeidet spesielt med dette, og har også hatt fokus på jevnlig å invitere representanter fra minoritetsgrupper til utvalget. 44

Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. 8 Fokusområde Brukere Kvalitet på tjenester, tilgjengelighet, brukertilfredshet, brukermedvirkning 8.1 Innledning og mål Asker kommune skal levere gode tjenester til brukere og innbyggere med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Asker kommune skal levere gode og effektive tjenester med riktig kvalitet til brukere og innbyggere, og arbeider systematisk med å sikre dette gjennom mål- og resultatstyring. I tillegg til de generelle målene nedenfor, har alle tjenesteområder definert spesifikke mål som skal sikre riktig kvalitet og utvikling av de enkelte tjenestene. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE BRUKERE Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat B.1. God kvalitet. B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4,5-6 4-4,4 0-3,9 Resultat 2015 4,93 B.2. Tilgjengelige tjenester. B.2.1. Service og tilgjengelighet. Meget bra (81-100 poeng) Bra (61-80 poeng) B.2.2. Opplevd god service. 4,5-6 4-4,4 0-3,9 Dårlig (1-60 poeng) Ikke målt 4,73 B.3. God brukermedvirkning. B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4,5-6 4-4,4 0-3,9 4,68 Resultatene fra brukerundersøkelsene viser at brukerne er generelt godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud, service og muligheten for brukermedvirkning. Resultatene på kommunenivå har vært stabilt gode de siste årene, og viser for to av indikatorene en liten økning fra 2014. Resultatene varierer imidlertid noe mellom tjenesteområdene. Det vises til tjenesteområdekapitlene for informasjon om resultatene på tjenesteområdenivå. Forbrukerrådet gjennomfører jevnlig tester av kommunenes service og tilgjengelighet. Det ble i 2015 ikke gjennomført slik test, og det mangler derfor resultat for indikatoren B.2.1. Forbrukerrådet gjennomførte imidlertid testen våren 2016. Asker kommune oppnådde 82,2 poeng, og ble Norges fjerde beste kommune, best i Akershus og best blant de større kommunene. 8.2 Status og satsningsområder Asker kommune skal sikre god kvalitet på tjenestetilbudet, tilgjengelige tjenester og god brukermedvirkning. 45

Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Brukere: God kvalitet på tjenestetilbudet Tilgjengelige tjenester God brukermedvirkning Det vises til tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av de konkrete satsningsområdene innenfor hver enkelt tjeneste. God kvalitet på tjenestetilbudet Asker kommune har fra 2011 gjennomført årlige brukerundersøkelser innenfor alle tjenesteområder. Grafen under viser resultatene fra de omkring 30 brukerundersøkelsene som ble gjennomført i 2015. Kilde: Enalyzer Resultatene er gjennomgående gode, og viser at brukerne i stor grad er tilfredse med kommunens tjenestetilbud og service. Detaljene for de enkelte brukerundersøkelsene fremgår av egen rapport som ble behandlet av kommunestyret i april 2016 (sak 34/16). Hver virksomhet er ansvarlig for å følge opp brukerundersøkelsene innen sitt ansvarsområde. Brukerundersøkelsene gir en indikasjon på brukernes oppfatning av kvaliteten på kommunens tjenester. For å få et helhetlig bilde må imidlertid resultatene fra brukerundersøkelsene suppleres med øvrig informasjon basert på nasjonal statistikk og andre tilbakemeldinger fra brukerne. I tillegg til systematisk oppfølging av mål og resultater, benytter kommunen nasjonale kvalitetsindikatorer og systematisk benchmarking med andre kommuner som verktøy for å videreutvikle tjenestetilbudet. Statlige myndigheter har de senere årene vært opptatt av å utvikle bedre nasjonale kvalitetsindikatorer. KOSTRA rapporterer kvalitetsindikatorer for en rekke kommunale tjenester. I tillegg utarbeider enkelte departementer kvalitetsindikatorer innenfor sine respektive sektorer. Det vises til tjenesteområdekapitlene for en oversikt over kvalitetsindikatorer for de enkelte tjenestene. 46

Tilgjengelige tjenester Asker kommune legger stor vekt på at innbyggere og næringsliv på en enkel måte kan komme i kontakt med kommunen og få raske svar på spørsmål og andre henvendelser. Asker er den kommunen som over tid har best resultater i Forbrukerrådets test av kommunenes servicenivå og tilgjengelighet. I testen som ble gjennomført våren 2016, ble Asker Norges fjerde beste kommune, best i Akershus og best blant de større kommunene. Tabellen nedenfor gir oversikt over sentrale nøkkeltall knyttet til tilgjengelighet. Tilgjengelighet 2013 2014 2015 Antall besøk på Servicetorget 16 500 17 700 16 380 Antall besøk på kommunens internettsider 1 295 326 1 080 000 1 220 000 Antall sidevisninger på kommunens internettsider 3 747 267 3 230 000 3 510 000 Antall besøk på kommunens internettsider ift innbyggertall 22,2 18,5 20,3 Andel i % av besøk via PC 78 60 59 Andel i % av besøk via nettbrett/mobiltelefon 22 40 Andel i prosent av besøk via nettbrett 18 Andel i prosent via mobiltelefon 23 Antall likere på Facebook 1 600 7 215 12 200 Antall følgere på Twitter 1 029 1 400 1 680 Antal følgere på Instagram 150 1 400 Kilde: Intern statistikk Kommunens nettsider er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, samfunnsutvikling og politiske saker. Nye nettsider ble lansert våren 2016 med fokus på forbedret søkefunksjonalitet og mobil bruk. I tillegg er kommunens handlingsprogram og årsrapport lansert i rene nettløsninger. Asker kommune tilbyr nærmere 50 digitale søknadstjenester til innbyggerne, frivilligheten og næringslivet, og antallet er økende. Kontinuerlige forbedringer av nettsidene er et prioritert satsningsområde. Asker kommune lanserte våren 2016 Sikker Digital Post. Tjenesten gir innbyggerne, frivilligheten og næringslivet raskere svar på henvendelser til kommunen og raskere saksgang i søknadsprosesser. Det er et mål at 75 prosent av alle brev til innbyggere og 100 prosent av alle brev til frivillige, næringslivet og andre offentlige aktører i løpet av tre år skal sendes digitalt fra Asker kommune via Sikker Digital Post. Kommunens Facebook-tjeneste har i økende grad blitt en sentral informasjonskanal mot innbyggerne, både som selvstendig kanal og som støttekanal med henvisninger til kommunens nettsider. Antallet likere på Facebook-tjenesten økte sterkt gjennom 2015 og 2016, og denne trenden forventes å fortsette i 2017. Samfunnet blir stadig mer digitalisert og de digitale tjenestene blir mer dominerende. De fleste innbyggerne i Asker ser på dette som forbedringer, men ikke alle er like positive til utviklingen. Når det forventes at alle skal håndtere de digitale tjenestene, kan enkelte frivillig eller ufrivillig oppleve et digitalt utenforskap. Asker kommune og Seniornett Asker har i dag et godt samarbeid, og ønsker fremover å se på hvordan ulike aktører kan samhandle bedre for å redusere det digitale utenforskapet. Servicetorget skal gi innbyggere og næringslivet et godt servicenivå og god tilgjengelighet til kommunens tjenester. Et godt samarbeid mellom Servicetorget og de nye innbyggertorgene som etableres i lokalsamfunnene vil fremover bli viktig for ytterligere å bedre tilgjengeligheten på kommunens tjenester. ASKER-posten ble lansert som kommunal informasjonsavis høsten 2014, og hadde i 2015 8 utgivelser. Avisen distribueres til alle kommunens husstander. Målet er å gi en samlet 47

og helhetlig informasjon til kommunens innbyggere, medvirke til økt kunnskap om lokaldemokratiet, kommunens tjenester og organisasjonsliv, samt invitere til deltakelse og medvirkning. ASKER-posten skal evalueres høsten 2016. God brukermedvirkning God brukermedvirkning er en forutsetning for å produsere gode og effektive tjenester til brukerne. Brukerundersøkelser, dialogmøter og nærmiljøkonferanser er sentrale verktøy for medvirkning i Asker kommune. De ulike medvirkningsarenaene utfyller og supplerer hverandre, og inngår som sentrale elementer i kommunens plan- og styringssystem. Ved hver virksomhet er det etablert brukerråd. Brukerrådene er rådgivende organer for virksomhetene, og gir brukere og pårørende mulighet til å påvirke innholdet i og kvaliteten på de tjenestene de mottar. Komiteene gjennomfører hvert år dialogmøter med representanter fra brukerrådene. I tillegg ble det som en prøveordning gjennomført fokusgrupper innenfor hver av de tre komiteenes ansvarsområder våren 2015. 48

Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver, og en innovativ, dynamisk og lærende organisasjon. 9 Fokusområde Medarbeidere Medarbeiderskap og lederskap, sykefravær, rekruttering, mangfold og inkludering, heltidskultur, etikk og omstilling. 9.1 Innledning og mål Asker kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver hvor medarbeiderne opplever arbeidsglede, utviklingsmuligheter, utfordrende arbeidsoppgaver og ansvar. Asker kommune er en kunnskapsbedrift hvor medarbeiderne er den viktigste ressursen for å levere gode tjenester. En god arbeidsgiverpolitikk er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, stille krav til lederskap, utvikle medarbeidernes kompetanse og bygge en felles organisasjonskultur. Arbeidsgiverpolitikken synliggjør kommunens overordnede mål og strategier. Den fremmer organisasjonskultur, resultat og omdømme ved å utvikle medarbeidernes kompetanse, trivsel, engasjement og omstillingsevne. Arbeidsgiverpolitikken er et viktig strategisk virkemiddel for å sikre at våre ledere og medarbeidere når kommunens mål. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE Fokusmål Sentrale utfordringer MA.1. Sykefravær. MA.2. Medarbeiderskap og ledelse. Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2015 MA.1.1. Sykefraværsprosent. < 7,3 % 7,3-7,6 % > 7,6 % Ny indikator fra 2016 MA.1.2. Andel virksomheter som har oppnådd sitt differensierte mål for sykefravær. MA.2.1. Asker kommunes medarbeidere har tiltro til egen jobbkompetanse og mestringsmulighet. MA.2.2 Asker kommunes medarbeidere opplever tillit og mulighet til å jobbe selvstendig. 80-100 % 60-79 % 0-59% 4,2-5 3,76-4,1 0-3,75 4,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra 2016 Ny indikator fra 2017 Ny indikator fra 2017 MA.3. Heltidskultur. MA.4. Kompetanse. MA.2.3 Asker kommunes ledere legger til rette for at den enkelte medarbeider opplever mestring og motivasjon. MA.3.1. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i Asker kommune MA.4.1. Andel medarbeidere med fagbrev eller høyere utdanning i Asker kommune MA.4.2. Asker kommunes medarbeidere opplever å få brukt sin kompetanse på en god måte. 4,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra 2017 > 85 % 81-84 % < 80 % Ny indikator fra 2017 > 85 % 81-84 % < 80 % 4,2-5 3,76-4,1 0-3,75 Ny indikator fra 2017 Ny indikator fra 2017 Som følge av ny Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 (AGP 2020) og ny medarbeiderundersøkelse, er målekartet for fokusområde Medarbeidere endret fra 2017. 49

Medarbeiderundersøkelsen «10-faktor» tas i bruk for første gang høsten 2016. Undersøkelsen bygger på omfattende forskning om effektiv ledelse, godt medarbeiderskap og gode virkemidler for å motivere medarbeidere. De ti faktorene i undersøkelsen måler forhold som er avgjørende for å oppnå gode resultater, og som kan påvirkes gjennom målrettet utviklingsarbeid. Undersøkelsen er både medarbeiderskapsog ledelsesorientert. Hovedfokuset ligger på oppfølgings- og utviklingsarbeidet mer enn selve målingen. For å oppnå en heltidskultur må kommunen gjøre grunnleggende endringer i organisering av arbeidet, tilby heltidsstillinger, øke grunnbemanningen, vurdere arbeidstidsordninger og arbeide for økt kompetanse hos medarbeiderne. Det ble i Handlingsprogram 2016-2019 definert to nye måleindikatorer knyttet til sykefravær. Konkrete måltall på tjenesteområdenivå fremgår i tabellen nedenfor og i de enkelte tjenesteområdekapitlene 9.2 Status og satsningsområder Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 angir kommunens ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 (AGP 2020) angir kommunens ambisjonsnivå, mål og prioriteringer for arbeidsgiverpolitikken. AGP 2020 skal sikre god ledelse, godt arbeidsmiljø, godt medarbeiderskap, god medvirkning og medbestemmelse, og at kommunens ansatte har nødvendig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Med bakgrunn i oppnådde resultater, analyse av utfordringsbildet og politiske føringer, er det definert følgende satsningsområder for fokusområde Medarbeidere: Medarbeiderskap og lederskap Redusere sykefraværet Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft Mangfold og inkludering Utvikle heltidskultur Etikk og antikorrupsjon Styrke organisasjonens evne til omstilling og endring Arbeidet med satsingsområdene skjer i tråd med de mål og strategier som er definert i AGP 2020. Medarbeiderskap og lederskap Kommunens medarbeidere og ledere bidrar og jobber sammen slik at Asker kommune er en attraktiv arbeidsgiver og en innovativ, dynamisk og lærende organisasjon. Det er nødvendig at medarbeidere og ledere er endrings- og omstillingsvillige og møter nye utfordringer med en løsningsorientert tilnærming. Medarbeidere og ledere må sammen med brukerne og innbyggerne skape en kultur for utvikling og nyskaping. Medarbeiderne i Asker kommune tar ansvar for sitt eget arbeid, arbeidsmiljøet og sin egen relasjon til arbeidsgiver. De er konstruktive medspillere både for ledere og kollegaer gjennom erfarings- og kompetansedeling. Det vises til AGP 2020 for en nærmere redegjørelse. Lenke. 50

Arbeidet med implementering av medarbeiderskap som en del av arbeidskulturen i Asker kommune vil være en sentral oppgave i 2017, og må sees i sammenheng med implementering av ny medarbeiderundersøkelse. Asker kommunes ledere skal vise vei, gripe mulighetene og oppnå resultater sammen med andre. Utøvelse av lederrollen skjer etter de føringer som fremgår av dokumentet «Ledelse og styring i Asker kommune.» Lenke. Ledelse i Asker kommune handler om å forvalte lokalsamfunnets ressurser på best mulig måte i tråd med politisk vedtatte mål. Kommunens ledere gir retning, utnytter handlingsrommet og er resultatorientert. Ledere skal videre legge til rette for en organisasjons- og arbeidskultur som fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og læring, forbedring og innovasjon. Lederne følges opp gjennom lederskolen, systematisk lederutvikling og regelmessig lederdialog. Arbeidet med å videreutvikle gode ledere er fortsatt et satsningsområde i kommunen. Den nye medarbeiderundersøkelsen blir et viktig verktøy for lederne i dette arbeidet. Det skal fremmes sak om gjennomføring av medarbeiderundersøkelsen. Redusere sykefraværet Tabellene under viser utviklingen av sykefraværet i Asker kommune. Kilde: HRM Det samlede sykefraværet var i 2015 på 8 prosent, og ligger på samme nivå som i 2014. Sykefraværet har hatt en svak synkende tendens de siste fire årene. Sykefraværet er høyest innenfor tjenesteområder og virksomheter med høy kvinneandel. Også innenfor tjenester der kvinner og menn gjør samme arbeid har kvinner et betydelig høyere sykefravær enn menn. Det samlede sykefraværet i Asker kommune ligger 0,9 prosentpoeng under landsgjennomsnittet for kommunene og 0,7 prosentpoeng under gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Det egenmeldte fraværet ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet for kommunene. Økt kvinnelig sysselsetting og høy andel kvinnelige ansatte, spesielt innen helse- og omsorgstjenestene, barnehager og SFO, er en viktig årsak til det økte sykefraværet i kommunene. Veksten i tjenestebehov og sysselsetting vil i følge nasjonale prognoser fortsatt komme i oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren. Disse to tjenesteområdene utgjør til sammen 80 prosent av årsverkene i Asker kommune. 51

Sykefraværet i disse tjenesteområdene vil derfor i stor grad prege den samlede sykefraværsutviklingen i kommunen. Asker kommunes vedtatte mål er å redusere årsgjennomsnittet for sykefravær til 7 prosent i 2018. Målet for 2016 er et samlet sykefravær på 7,6 prosent, med en ytterligere reduksjon til 7,3 prosent i 2017. Tabellen under viser sykefraværsutviklingen fra 2013 til 2015, vedtatt måltall for 2016 og forslag til måltall for 2017. Sykefravær Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Måltall 2016 Måltall 2017 Administrasjon og ledelse 4,5 4,5 4,6 4,3 4,3 Oppvekst 7,8 7,9 8,0 7,5 7,3 Helse og omsorg 9,4 9,4 9,4 9,0 8,8 Kultur, frivillighet og fritid 7,0 5,8 3,9 5,4 4,3 Teknikk og miljø 8,1 6,1 8,2 5,5 5,5 Eiendom 6,7 8,0 6,2 7,5 6,2 Asker kommune 8,1 8,0 8,0 7,6 7,3 AGP 2020 gir strategiske føringer for nærværs og sykefraværsarbeidet på overordnet nivå og virksomhetsnivå. Konkrete mål for hvert tjenesteområde og differensierte mål for virksomhetene bidrar til å sette nytt fokus på nærværs - og sykefraværsarbeidet. Arbeidet skal gis prioritet på alle nivåer i organisasjonen. Sentrale HMS-ressurser prioriterer det helsefremmende og forebyggende HMS-arbeidet, samt særlige HMS-utfordringer avdekket i ROS-analyser. Følgende HMS-tiltak vil bli prioritert i 2017: Videreutvikle gode arenaer for medbestemmelse i hele organisasjonen. Planer og tiltak for å redusere og forebygge sykefraværet skal forankres i Partssammensatt utvalg (PSU), Arbeidsmiljøutvalget og i de lokale medbestemmelsesmøtene. Videreføre felles HMS-opplæring for ledere og verneombud. Det gjennomføres egne opplæringstiltak i helsefremmende arbeid og sykefraværsarbeidet. Virksomheter med høyt sykefravær følges opp med aktiv bistand og veiledning. Stimulere til utvikling av prosjekter og tiltak for å styrke nærværet og de helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet. Det legges til rette for erfaringsdeling på tvers av tjenesteområder og virksomheter. Gjennomføre egen opplæring og veiledning i risikokartlegging for utvalgte enheter med økt risiko for vold og trusler. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Det skal fremmes sak om oppfølging av sykefraværsarbeidet. Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft Tabellen viser alderssammensetningen i Asker kommune de siste tre årene. 52

Kilde: HRM Fordelingen har vært relativt stabil, og gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2015 var 46,2 år. Alderssammensetningen varierer imidlertid mellom tjenesteområdene, og enkelte tjenesteområder har en vesentlig høyere gjennomsnittsalder enn andre. Dette medfører ulike utfordringer knyttet til rekruttering og livsfasepolitikk. Et arbeidsmarked i endring vil utfordre kommunen som arbeidsgiver og tjenesteleverandør. Mangelen på arbeidskraft medfører at kommunesektoren i større grad må bruke teknologi og innovasjon for å løse morgendagens velferdsoppgaver. Rekrutteringsstrategien belyser hvordan kommunen gjennom enhetlige prosesser skal tiltrekke seg, beholde og utvikle den kompetansen som organisasjonen til enhver tid har behov for. AGP 2020 utgjør sammen med rekrutteringsstrategien grunnlaget for rekrutteringsarbeidet i Asker kommune. Asker kommune skal arbeide med å utvikle en heltidskultur for medarbeiderne i organisasjonen. Dette vil gi bedre forutsigbarhet, kvalitet og kontinuitet for både brukere og medarbeidere. Samtidig vil det redusere fremtidig rekrutteringsbehov. Kommunens rekrutteringsbehov er også knyttet til rett kompetanse. Andelen ansatte uten formell utdanning synker, mens andelen fagarbeidere og høgskole- og universitetsutdannede øker. Dette er en ønsket utvikling. Kilde: HRM 53