Seminaroppgaver for uke 13

Like dokumenter
Seminaroppgaver for uke 13 (Oppgave (1), (2), og (3))

Regler om normalfordelingen

Regler om normalfordelingen

Regler om normalfordelingen

Econ 2130 uke 15 (HG)

Løsningskisse seminaroppgaver uke 17 ( april)

STK1100 våren Estimering. Politisk meningsmåling. Svarer til sidene i læreboka. The German tank problem. Måling av lungefunksjon

Forelesning 19 og 20 Regresjon og korrelasjons (II)

Om enkel lineær regresjon II

Om enkel lineær regresjon II

TMA4245 Statistikk Eksamen august 2014

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2016

STK1110 høsten Lineær regresjon. Svarer til avsnittene i læreboka (med unntak av stoffet om logistisk regresjon)

Forelesning Enveis ANOVA

STK1100 våren Konfidensintevaller

Forelesning Ordnings observatorer

Formler og regler i statistikk ifølge lærebok Gunnar Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler

Forelesning 21 og 22 Goodness of fit test and contingency table ( 2 test og krysstabell)

OBLIGATORISK OPPGAVE 1 INF 3340/4340/9340 HØSTEN 2005

Notat 1: Grunnleggende statistikk og introduksjon til økonometri

Løsningsforslag (ST1201/ST , kontinuasjonseksamen) ln L. X i = 2n.

Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Oversikt over tester i Econ 2130

Statistikk med anvendelse i økonomi

EKSAMEN løsningsforslag

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL

Forelesning Punktestimering

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Analyse av sammenhenger

Oppgave 1 ECON 2130 EKSAMEN 2011 VÅR

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Om enkel lineær regresjon I

Om enkel lineær regresjon I

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

MA1301 Tallteori Høsten 2014

Forelesning Z-, t-test, test for forventningsdifferanser

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

TMA4265 Stokastiske prosesser

Positive rekker. Forelest: 3. Sept, 2004

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

EKSAMEN ny og utsatt løsningsforslag

Kommentarer til oppgaver;

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

Eksamen Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 9 17

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

Introduksjon til økonometri, kap 8, 9.1 og 9.2. Hva er formålet med økonometri? Utvalgskorrelasjoner To-variabel regresjoner

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Derivasjon.

Statistikk og økonomi, våren 2017

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

FORELESNINGSNOTATER I SPILLTEORI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ).

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

Randi Johannessen. Mikroindeksformel i konsumprisindeksen. 2001/64 Notater 2001

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Kapittel 9 ALGEBRA. Hva er algebra?

Transkript:

1 ECON 2130 2016 vår Semarpla fra og med uke 13 Semaroppgaver for uke 13 1) Fra eksame Eco 2130, 2004 høst: Oppgave 3: (Fel oppgave på ststuttets overskt over gamle eksamesoppgaver) La X og Y være to uavhegge stokastske varabler, som begge to har forvetg lk 0 og varas lk 1. La Z være e y stokastsk varabel defert som Z = ax + 3Y, med a et fast (dvs kke stokastsk) tall med ukjet verd. For hvlke a-verder er korrelasjoe mellom Z og X større e ull? 2) Eksame Eco 2130, 2008 vår utsatt: Oppgave 1, 2, 3 (se sttuttets overskt over gamle eksamesoppgaver) pluss 3) Ekstraoppgave 1 (Om summer) Det kryr av summer økoometr, så det er lke gret å vee seg tl dem først som sst. Oppvarmgsøvelse La x, 1, 2,, 4 j 1, 2,, 5 j, være 20 tall gtt tabelle. Merk at dekse står for rad r. tabelle mes j står for koloe r. j. Dermed har v, for eksempel (sjekk), x 1, x 2, o g x 0 og 1 2 2 1 4 3 4 x x x x 3 j 3 2 3 3 3 4 4 1 1 2. j 2 x j j 1 j 2 j 3 j 4 j 5 Sum 1 1 1 0 2 3 5 2 2 1 3 1 4 3 3 5 4 1 1 1 2

2 4 2 0 0 2 2 2 Sum 6 4 2 6 0 6 1. Sjekk at 2. Sjekk at 3. Sjekk at 4 3 4 x 4, x 3, x 0 2 2 5 1 2 1 5 5 3 5 x 5, x 2, x 3, x 6 1 j 4 j 2 j 2 j j 1 j 1 j 3 j 3 4 4 4 x x x 5, x 2 0, x 6 4 1 1 2 2 4 2 1 1 1 4. Sjekk at 4 5 5 4 x j 1 j 1 j 1 1 x j 6 [Merkad. Merk at de første dobbeltsumme betyr 4 5 4 5 4 x j x x x x j 1 2 5 som betyr at v summerer tallee 1 j 1 1 j 1 1 tabelle radvs. Tlsvarede betyr de adre summe at v summerer tallee tabelle 5 4 5 4 5 koloevs, m.a.o x x x x x x j j 1 j 2 j 3 j 4 j j j j 1 1 1 1 1 Det spller altså ge rolle om v summerer tallee e tabell radvs eller koloevs. ] Iledg: Noe regler for summer (a) Ifølge e vktg regel for summer betyr ( 2 2 2 ) 3 x x x 1 2 2 x 3 det samme som 1. Med adre ord, 3 hører kke med uder summeteget. Om ma øsker at 3 skal være med uder summeteget, må ma bruke paretes: 1 ( 2 x 3) 2 x 3 2 x 3 2 x 3 ( 2 x 2 x 2 x ) 3 1 2 1 2. Regele ka beskrves slk: Hvs et uttrykk() (for eksempel 2 x 3 1 ) summe, u ttr y k k ( ), selv er e sum beståede av flere ledd ( eksempelet er det to ledd, 2 x og 3), gjelder summeteget ku for det første leddet altså tl første pluss eller mus (mellom ledd) dukker opp uttrykket. Hvs ma øsker at summeteget skal omfatte mer e bare første ledd, må ma bruke paretes.

3 (b) Hvs c er e kostat, er 1 c c [ 1 c c c c c ] (c) E felles faktor e sum ka settes utefor summe: 1 1 c x c x [ 1 2 1 2 c x c x c x c ( x x x ) ] (d) Hvs a, b, c, d er kostater, gjelder (1) ( a b x c y d z ) a b x c y d z 1 1 1 1 [E måte å se dette på er å skrve ut summe tl vestre, orde om på leddee og bruke (c). V vet jo at edrg av rekkefølge av leddee e sum kke edrer summe, som for eksempel, 3 5 5 3. Skrevet ut får v: 1 ( a b x c y d z ) a b x c y d z a b x c y d z a b x c y d z 1 1 1 2 2 2 a a b x b x b x c y c y c y d z d z d z 1 2 1 2 1 2 ( c ) a b x x x c y y y d z z z 1 2 1 2 1 2 som er lk uttrykket tl høyre (1). Merk også at paretese uttrykket tl vestre (1) spller e vktg rolle. Ute paretes vlle følge (a) summe bare kludere første ledd som er a. V vlle fått a b x c y d z a b x c y d z ] 1 (e) Multplkasjo av summer: a b a b j j m m j 1 1 1 j 1 [ Bevs: Merk at dobbeltsumme tl vestre betyr m m a b a b, dvs. j j j j 1 1 1 1 at v først summerer over ( de erste summe) mes v holder j fast. Deretter summerer v over j. Resultatet får v så av regel (c) som følger: m m m j j j 1 1 1 1 1 ( c ) m ( c ) j a b a b a b a b a b j j 1 j 2 j j 1 2 1 2 b a a a a a a b j j 1 j 1 m

4 sde er e felles faktor de est sste summe og som derfor ka a a a 1 2 settes utefor følge (c). Det sste uttrykket er kke oe aet e m a b ] j 1 j 1 Oppgave: 1. Vs regel 4.18 tlfellet 2. M.a.o., ata at X og Y er stokastsk uavhegge og dskrete. Vs at så fall gjelder E X Y E X E ( Y ). [Ht: Bruk (e). Ta utgagspukt defsjo 4.16 og formele rett etter defsjo 4.13. Ata de margale fordelge tl X er gtt ved ( ), 1, 2,, og for Y ved P ( Y y ), j 1, 2,, m. Skrv de smultae j puktsasylghetsfuksjoe for ( X, Y ) som f ( x, y ) P ( X x Y y ), 1, 2,, o g j 1, 2,, m j j P X x,. Sett a x P ( X x ) o g b y P ( Y y ) (e) ovefor. ] j j j 2. Forklar hvorfor uavhegghet mellom X og Y mplserer at co v ( X, Y ) ( X, Y ) 0 der står for korrelasjoskoeffsete., 3. Skrv formel (4.18) regel 4.17 med summeteg. [Merkad. Det er vktg å merke seg at alle reglee og defsjoee (med utak av defsjo 4.16) 4.12 4.18 gjelder for både kotuerlge og dskrete stokastske varable (jfr. Løvås ledg tl avstt 4.4). Det kotuerlge tlfellet krever oe matematske defsjoer og presserger som kke er pesum dette kurset, me det er høy grad pesum å kjee reglee. De vl bl flttg brukt både forelesger, oppgaver og tl eksame ] Semaroppgaver for uke 14 Oppgaver fra Løvås (pluss ekstra): Kap. 5: 5.12 5.10 5.13 (bruk regel 5.20) 5.11 (bruk regel 5.20) Kap. 6: 6.2 6.2 6.4 6.4

5 6.5 (les avs. 6.2.4 Løvås) 6.5 (les avs. 6.2.4 Løvås) Ekstraoppgave 3 og 4 lagt ut på kursets ettsde. Ekstraoppgave 3 og 4 lagt ut på kursets ettsde. Semaroppgaver for uke 15 Oppgaver fra Løvås: Kap. 5 5.15 5.13 5.18 5.16 5.19 5.17 Kap. 6 5.21 (ku spørsmål om X) 5.20 (ku spørsmål om X) 6.9 (+ sett opp e forvetgsrett estmator for N) 6.9 (+ sett opp e forvetgsrett estmator for N) 6.13 6.11 6.14 6.12 6.16 (les avstt 6.3.5) 6.14 (les avstt 6.3.5) Semaroppgaver for uke 16 Oppgaver fra Løvås: Kap. 5 Kap. 6 5.6 (Bereg sasylghete både med og ute heltallskorreksjo) 6.20 (ute spm. om p-verd (kommer seere)) 5.6 (Bereg sasylghete både med og ute heltallskorreksjo) 6.18 (ute spm. om p-verd (kommer seere)) 6.21 (les regel 6.19) 6.19 (les regel 6.19) PLUSS Utsatt eksame 2013v oppgave 1 eksamesoppgaver på ettet) (på sttuttets overskt over gamle

6 Semaroppgaver for uke 17 Oppgaver fra Løvås: Kap. 6 6.15 6.13 PLUSS Bereg p-verde oppgave 6.20 Løvås utg. 3 (= oppg. 6.18 utg. 2) (jfr. semar uke 16) PLUSS Utsatt eksame 2 2011v: Oppgave 1 og 3 (lagt ut på kursets websde)