I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser Blandingsøkonomi De fleste økonomier er såkalte blandingsøkonomier: Mange økonomiske aktiviteter iteter utføres av det private markedet, mens en del utføres av det offentlige. I tillegg påvirkes den private sektoren av offentlige reguleringer, subsidier og skatter. Graden av offentlig produksjon og regulering varier mye på tvers av land. 3 4
Hvorfor trenger vi offentlig sektor? ) Markedssvikt a) Imperfekt konkurranse b) Kollektive goder c) Eksternaliteter d) Informasjonsproblemer ) Stabilitet/makroøkonomi 3) Inntektsfordeling 4) Rettsvesen Hva skal vi lære om på dette kurset? Beskrive hvilke aktiviteter det offentlige er involvert i og hvordan offentlig sektor er organisert. Forstå når det private markedet ikke fungerer optimalt Forstå og forutse konsekvensene av offentlige aktiviteter Evaluere alternative offentlige tiltak Forstå den politiske prosessen 5 6 Offentlig sektor Offentlig sektor i Norge Statsforvaltning Kommuneforvaltning (kommuner 430 stk. og fylkeskommuner 9.stk) Tre typer utgifter Kjøp av varer og tjenester Investeringer Konsum Overføringer Renter Offentlig forvaltnings omfang Omfanget av offentlig virksomhet kan måles på forskjellige måter. Alternative mål for å måle offentlig virksomhet eller illustrere endringer i offentlig virksomhet over tid er: Offentlige utgifter/inntekter Offentlig konsum Sysselsetting i offentlig sektor For å gi et bilde av veksten i offentlig virksomhet sett i forhold til den totale økonomiske veksten i samfunnet, kan tallene relateres lt til utviklingen tikli i brutto nasjonalprodukt kt(bnp) og til samlet sysselsetting. 7 8
Hvor stor er offentlig sektor i Norge? Offentlige utgifter OffentligeUtgifter etter formål Tall for 009 Alminnelig offentlig tjenesteyting 3 935 Forsvar 4 83 Offentlig orden og trygghet 4 4 Næringsøkonomiske formål 03 736 Miljøvern 5 64 Boliger og nærmiljø 6 494 Helse 8 7 Fritid, kultur og religion 3 800 Utdanning 4 46 Sosial beskyttelse 46 95 Totale utgifter 098 648 I mill. NOK., kilde: SSB Offentlige utgifter utgjorde ca 5 prosent av BNP Fastlands-Norge i 007. Anslag for 009 er 55,55 prosent av BNP Fastlands-Norge Norge. 9 0 Offentlige inntekter etter art Hvor stor er offentlig sektor i Norge? Sysselsetting Kilde: SSB Tilsvarende for US; se Stiglitz figure.
Størrelsen på offentlig sektor Norge og utvalgte land Utgifter til sosial beskyttelse Norge og utvalgte land Kilde: OECD 3 Kilde: OECD 4 Utgifter til helse Norge og utvalgte land Utgifter til helse Norge og utvalgte land Kilde: OECD 5 Kilde: OECD 6
Utgifter til rettsvesen, politi og forsvar Norge og utvalgte land Hvordan har utviklingen vært over tid? (Norge) 60 50 40 30 0 0 0 Kilde: OECD 7 Offentlig sektor som andel av BNP. Kilde: OECD historical statistics 8 60 50 Hvordan har utviklingen vært over tid? (OECD) 8 6 4 Overføringer (Norge) 40 30 0 Norge Tyskland Storbritannia USA OECD 0 8 6 0 4 0 970 97 97 973 974 975 976 977 978 979 980 98 98 983 984 985 986 987 988 989 990 99 99 993 994 995 996 997 998 999 000 0 Offentlig sektor som andel av BNP. Kilde: OECD historical statistics Overføringer som andel av BNP. Kilde: OECD historical statistics 9 0
5 0 5 0 Overføringer (OECD) Norge Tyskland Storbritannia USA Forelesningsplan Tema Pensum Uke 35 Introduksjon + J.S. kap + Repetisjon mikro Forelesningsnotater om offentlig sektor i Norge Uke 36 Markedseffektivitet J. S. kap 3 Uke 37 Markedssvikt J. S. kap 4 Uke 38 Effektivitet vs. Likhet J. S. kap 5 Uke 39 Kollektive goder J. S. kap 6 Uke 40 Eksternaliteter J. S. kap 9 Uke 4 Politisk økonomi og Byråkrati J. S. kap 7, og 8 OECD Uke 4 Politisk økonomi og Byråkrati J. S. kap 7, og 8 5 0 970 97 97 973 974 975 976 977 978 979 980 98 98 983 984 985 986 987 988 989 990 99 99 993 994 995 996 997 998 999 000 Uke 43 Nytte-kostnads-analyse J. S. kap Uke 44 Helse og undervisning J. S. kap og 6 Uke 45 Omfordeling J. S. kap4og5 5 Uke 46 Skattepolitikk J. S. kap 7, 8, og 9 Uke 47 Skattepolitikk + Oppsummering J. S. kap 7, 8, og 9 Overføringer som andel av BNP. Kilde: OECD historical statistics Noen byggesteiner fra enkel mikroøkonomisk teori Noen byggesteiner fra enkel mikroøkonomisk teori Nyttemaksimering Profittmaksimering 3 4
Nytte og nyttefunksjonen Individer får nytte fra konsum av goder; fritid, ren luft, sjokolade, epler osv. Dette kan fremstilles som U(, X ) nyttefunksjonen U Grafisk Nytten, U, øker hele veien når øker, men helningen blir mindre deog mindre deba bratt jo høyere er. Nyttefunksjonen antas å ha følgende egenskaper: U MU 0 MU X 0 Ikke metning X U MU 0 MU X 0 X Avtagende Grensenytt e MU grensenytt e gode 5 6 X Indifferenskurver Indifferenskurver gir kombinasjoner av og X hvor individets nytte er konstant. Preferanseretning Indifferenskurver Helning Hvor mye er individet villig til å gi opp av X for å få en enhet ekstra av? Ser på en endring i begge godene (Δ, ΔX ), men holder nyttenivået konstant dvs. endring i konsum som beveger seg langs indifferenskurven: MU X MU X 0 U 0 X MU XX MU, = marginal substitusjonsrate 7 8
Den Marginale substitusjonsraten Absoluttverdien til helningen på indifferenskurven er gitt ved den marginale substitusjonsraten (, ) mellom og X., er et utrykk for hvor mye individet er villig til å gi opp av X for å få en enhet mer av., MU MU Dersom individet har mye av gode relativt til gode, vil teller være lav og nevner være høy dvs. lav X A Høy Helning, B Lav I punktet tah har individet id mye av gode X relativt til gode og er derfor villig til å gi opp mye av X for mer av Derfor høy I punktet B har individet lite av gode X relativt til gode og er derfor villig til å gi opp lite av X for mer av Derfor lav Dersom individet har lite av gode relativt til gode, vil teller være stor og nevner være lav dvs. høy 9 30 X A Snittet t av A og B foretrekkes fremfor f A og B, pga avtagende grensenytte. Budsjettskranken Individet velger den beste godekombinasjonen han kan oppnå gitt sin budsjettskjenke. j Budsjettbetingelsen PX P X m Konvekst sett B Helning Ser på en endring i begge godene (Δ, ΔX ), men holder totalbudsjettet konstant dvs. endring i konsum som beveger seg langs budsjettskranken. X P X P 3 3
Helningen på budsjettlinjen ( P / P ) kan tolkes l k d d å k som alternativkostnaden ved å konsumere Budsjettskranken Grafisk Budsjettlinjen gir kombinasjoner av og X hvor utgiftene er konstante X En må gi opp P / P av X for å konsumere en enhet til av m/p P Helning P m/p 33 34 X X m/p P m/p P m/p m/p 35 36
Nyttemaksimering X Finn kombinasjonen av og X som maksimerer nytten, gitt at budsjettbetingelsen ikke overskrides m/p m Max U X X slik at PX PX m, m/p 37 38 Nyttemaksimering Nyttemaksimering Indifferenskurvene viser hva konsumentene ønsker å gjøre. Budsjettskranken viser hva konsumentene kan gjøre. Må sette indifferenskurvene og budsjettbetingelsen sammen! X X X Hvilen kombinasjonen av og X maksimerer nytten, gitt at budsjettbetingelsen ikke overskrides? Preferanseretning Helning Mulige godekombinasjoner Ikke mulige godekombinasjoner m/p * SVAR: Tangeringspunktet t mellom indifferenskurven og budsjettskranken! P Helning P m/p 39 40
Nyttemaksimering I punktet * er lik prisforholdet (P / P ) X Budsjettskranken har helning P P Indifferenskurvene har helning - X P P P P i B i C * er raten konsumenten er villig til å bytte X mot P / P er raten markedet lar individet bytte X mot B C Så lenge P / P er det mulig for individet å øke sin nytte ved å endre kombinasjonen av gode og X Nyttemaksimering er gitt ved = P/ P 4 4 Profittmaksimering Maksimeringsproblemet til bedrifter ved frikonkurranse: Maks px c(x) x Bedriftene vil produsere frem til den ekstra inntekten de får ved å produsere en ekstra kt enhet hter lik det dtdtk det koster å produsere en ekstra enhet. Profittmaksimering innebærer: p=mc Profittmaksimeringinnebærer innebærer: pris = grensekostnad. 43