Styringsdokument 2013 for Helse Nord Trøndelag HF

Styringsdokument 2013 for Helse Nord Trøndelag HF

Innhold 1. Overordnede føringer 3 2. Tildeling av midler 7 3. Aktivitet 11 4. Satsingsområder 2013 13 4.1 Tilgjengelighet og brukerorientering 13 4.2 Kvalitetsforbedring 14 4.3 Pasientsikkerhet 15 4.4 System for innføring av nye metoder og ny teknologi 15 4.5 Samhandlingsreformen 16 4.6 Kreftbehandling 16 4.7 Behandling av hjerneslag 17 4.8 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling 18 4.9 Psykisk helsevern 19 4.10 Habilitering og rehabilitering 20 4.11 Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati 20 4.12 Fødselsomsorg 20 4.13 Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling 20 4.14 Kjeveleddsdysfunksjon 21 4.15 Livsstilsrelaterte tilstander 21 4.16 Helseberedskap 21 5. Utdanning av helsepersonell 22 6. Forskning og innovasjon 22 6.1 Forskning 22 6.2 Innovasjon 23 7. Forholdet til Helsedirektoratet 24 8. Oppfølging og rapportering 24 2

1. Overordnede føringer Helse Midt Norge RHF (HMN) stiller gjennom dette styringsdokumentet de midlene som styret i HMN har bevilget til disposisjon for Helse Nord Trøndelag HF for 2013. Helse Nord Trøndelag HF skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og ressurser som blir stilt til rådighet i dokumentet. Videre skal oppgavene utføres i tråd med våre grunnleggende verdier: Trygghet, respekt og kvalitet. HMN er gitt et samlet ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. Helse Nord Trøndelag HF skal levere slike helsetjenester til befolkningen i henhold til rammer og krav som stilles i lover og forskrifter av myndighetsorgan og rammer og krav fra HMN. Helse Nord Trøndelag HF skal sikre at forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende ivaretas på en god måte, og at disse oppgavene underbygger god og forsvarlig pasientbehandling. Videre skal det sikres tilstrekkelig kompetanse i alle deler av helseforetaket. Det skal legges vekt på likeverdige helsetjenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller i aktuelle befolkningsgrupper, herunder innvandrergrupper. Pasienter og brukere må ha trygghet for at tjenestene er tilgjengelige, og at de blir møtt med omsorg og respekt. Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen, og når beslutninger tas. Lover, forskrifter og andre myndighetsvedtak utgjør rammene for helsetjenesten. Helse Nord Trøndelag HF skal ha dokumenterte systemer som sikrer at aktiviteten planlegges, organiseres og utføres i samsvar med fastsatte krav i lovgivningen. Stortingsmeldingene om kvalitet og pasientsikkerhet samt e helse legger føringer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Meldingene behandles av Stortinget våren 2013. Styring og kontroll med kvalitet og pasientsikkerhet må ikke stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. Det er en forutsetning at Helse Nord Trøndelag HF leverer et økonomisk resultat som angitt i kap 2 og aktivitetsforventning som angitt i kap 3 i dette dokumentet. For å sikre at uønskede hendelser og funn fra tilsyn blir fanget opp i hele organisasjonen, må det dokumenteres at avviksmeldinger og funn fra tilsynsmyndigheter og internrevisjon får en systematisk oppfølging som sikrer at hele organisasjonen og foretaksgruppen lærer kollektivt av feil og systemsvikt i Helse Midt Norge. En desentralisert sykehusstruktur skal fortsatt ligge til grunn, og lokalsykehusene skal videreutvikles for å ha en viktig funksjon i den helhetlige helsetjenesten. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Samtidig må en fremtidig sykehusstruktur bygge på bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Samarbeidet mellom helseforetak og kommuner skal ivareta gode og helhetlige pasientforløp. De regionale helseforetakene og helseforetakenes beredskapsplaner skal revideres regelmessig, og oppdateres i henhold til erfaringer fra bl.a. gjennomføring av 3

beredskapsøvelser. Beredskapsplanene skal omfatte samhandling med blant annet fylkesmenn, kommuner, andre nødetater, frivillige organisasjoner og andre land. Det vises til samarbeidsavtale inngått mellom regjeringen og ideelle organisasjoner 3. oktober 2012. Lokalt utviklings og omstillingsarbeid skal ivareta kravet om gode og bredt involverende prosesser. Samarbeid mellom helseforetak og kommuner, og mellom ledelse, tillitsvalgte, ansatte og brukere skal legges til grunn i slike prosesser. Omstilling av tjenestetilbud som berører kommuner skal ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Dette er særlig viktig innenfor psykisk helsevern og rus der økonomiske virkemidler ikke er etablert. Ved omstillinger skal det rettes spesiell oppmerksomhet mot kvaliteten i det samlede helsetilbudet til eldre. Omstilling skal skje innenfor rammen av Helse Midt Norges Strategi 2020, som innebærer at utvikling av gode, kunnskapsbaserte og ressurseffektive pasientforløp skal ligge til grunn for de endringer som gjøres i tjenestetilbudet. Bedre samarbeid og arbeidsdeling både mellom sykehus og mellom helseforetak og kommuner skal bidra til mer helhetlige pasientforløp. Arbeidet med implementering av foretaksgruppens kvalitetsstrategi Litt bedre i dag enn i går skal videreføres. Videre forutsetter Strategi 2020 at omstilling fra behandling ved innleggelser til behandling ved dagtilbud, poliklinikk og i samarbeidstiltak med primærhelsetjenesten videreutvikles. HMN har i 2012 arbeidet med revidering av den regionale IKT strategien og er i startgropen for en ny IKT satsing. Økt pasientsikkerhet er et fundament for arbeidet og de vedtatte målsettingene for den reviderte strategien er bygd på ytterligere styrking av pasientsikkerheten. De fem hovedmålsettingene er: Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte til klinisk aktivitet Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransport Bedre prioriterings og gjennomføringsevne. Arbeidet med strategien fortsetter i 2013 hvor handlingsplaner med tilhørende tiltak skal legges. Målsettingen er å gå i retning av felles, strukturerte journalløsninger for sykehus, kommuner og fastleger der informasjonen følger pasienten. IKT strategien skal understøtte Strategi 2020 som beskriver et framtidsbilde som stiller store krav til kvalitet i alle ledd i helsetjenesten. Gode pasientforløp hvor sanntids informasjon følger pasienten blir en forutsetning. Ventetidene skal reduseres. Aktuelle tiltak kan være mer effektiv utredning og bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte. 4

Private røntgen og laboratorievirksomheter skal brukes på en måte som bidrar til god geografisk fordeling av tjenester, og som frigjør kapasitet for pasienter som trenger rask utredning og behandling, for eksempel kreftpasienter. Hjemlene for avtalespesialister skal bidra til god geografisk fordeling av tjenester. HMN forutsetter at Helse Nord Trøndelag HF til enhver tid setter seg inn i og forholder seg til de vedtak som fattes av styret for HMN. HMN forutsetter videre at Helse Nord Trøndelag HF orienterer seg om Helse og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til RHF et. Samhandlingsreformen, Nasjonal helse og omsorgsplan og Stortingets behandling (Innst. 422 S (2010 2011)) utgjør et overordnet rammeverk og gir føringer for den videre utvikling av den samlede helse og omsorgstjenesten. Strategier og planer vedtatt av HMN skal følges opp. Helseforetakene skal ta initiativ til økt samarbeid med avtalespesialistene i foretakets område. Det er et felles ansvar for helseforetakene å samarbeide på tvers av foretaksgrensene om pasientbehandling og utdanning. Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt Norge og legger føringer for utvikling av pasienttilbudet innen spesialisthelsetjenesten for regionen. Strategi 2020 er Helse Midt Norges strategiske fundament for utvikling av likeverdige og framtidsretta helsetjenester for befolkningen frem mot 2020. Strategi 2020 legger til grunn følgende strategiske mål som skal være retningsgivende i alle prioriteringsspørsmål i strategiperioden; Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisering som underbygger trygge pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft I grunnlagsarbeidet med Strategien ble det konkludert med at den viktigste endringsdriveren er en forventet mangel på kompetanse. Denne utfordringen har blitt forsterket gjennom nasjonal og regional kunnskapsinnhenting. Etterspørselen etter tjenester forventes å øke i samme periode, bl.a. grunnet økende antall eldre. Videre er investeringsbehovene i strategiperioden store. Det betyr at foretaksgruppen må løse et økende antall oppgaver betydelig smartere, for å sikre god pasientbehandling og samtidig et nødvendig økonomisk handlingsrom. Dette krever god planlegging og styring av personellressursen og systematisk utvikling av kompetansen til medarbeiderne. Strategi 2020 skal gi retning for utviklingen av spesialisthelsetjenesten fram mot 2020, legge grunnlaget for prioriterte tiltak de neste årene og være styrende for en årlig oppdatering av tiltak og prosjektportefølje i hele foretaksgruppen. Helse Midt Norge viser til det pågående 5

arbeidet med å rullere Strategi 2020 og den vedtatte strategimodellen for oppfølgingen av strategien. Prosjektet Trøndelagsfunksjoner er en del av arbeidet med Strategi 2020. Overordnet mål med prosjektet er å gjennomføre en funksjonsfordeling av tjenester mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Nord Trøndelag HF som gir kvalitativt gode og kostnadseffektive tjenester for befolkningen i Trøndelagsfylkene. Det vises for øvrig til rapport fra prosjektets fase 1. Overordnet mål Strategi 2020 skal legges til grunn for de videre omstillingsprosesser i helseforetaket Mål 2013 Helseforetaket skal etter 2. tertial rapportere på hvordan de arbeider med å operasjonalisere de ulike strategiske grepene Helseforetaket skal bidra til å konkretisere og iverksette arbeidet med å styre kapasitetsutnyttelsen mellom eget helseforetak og St. Olavs Hospital HF Fokus 2013 Det har over tid vært et klart styringsmål å redusere ventetider og unngå fristbrudd. Selv om Helse Midt Norge RHF har registrert en positiv utvikling ift disse målene er det et stykke igjen før målene er nådd. Helse Midt Norge oppfyller ikke myndighetskravene før en unngår fristbrudd. Videre har det i 2012 vært høyt fokus på arbeidet med å redusere avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. Etterlevelse av arbeidslivets bestemmelser er en viktig forutsetning for sikre bærekraftige fagmiljøer nå og i framtida. Det er innført systematisk registrering og rapportering på brudd, som grunnlag for å iverksette nødvendige tiltak. Helse Midt Norge RHF forutsetter at helseforetakene også i 2013 fortsetter arbeidet med å forbedre praksisen med overholdelse av arbeidstidsbestemmelsene. Utfordringer og mål i Strategi 2020 forutsetter endringer i måten Helse Midt Norge organiserer spesialisthelsetjenesten på. Tilbudet til pasientgruppene med størst behov skal styrkes. Utbygging av ulike desentraliserte tjenester skal prioriteres slik at pasientene får hjelp nær bosted i større deler av behandlingen. Desentralisering skal understøtte pasientens mestringsressurser, og støtte det lokale tjenestetilbudet. Desentralisering skal omfatte hele eller deler av pasientforløpet. Helseforetakene forutsettes å fortsette arbeidet med å desentralisere tjenester både mellom HF og innad i HF. En god desentralisert spesialisthelsetjeneste skal støtte opp under kommunenes mulighet til å tilby gode lokale løsninger. Desentraliserte spesialisthelsetjenester kan bestå av etablering av spesialistpoliklinikker i kommune(r), ambulante team, samarbeid med kommuner om for å etablere alternativer til behandling i sykehus. Effekten av slike tiltak er å tilby spesialisthelsetjenester nærmere der hvor pasientene bor, utvikle pasientbehandlingen sammen med kommunen for pasienter med kroniske lidelser og å overføre kompetanse til kommunene. 6

Arbeidet med IKT strategien har så langt vært kjennetegnet av en prosess med bred involvering av ulike interne og eksterne fagmiljø. Dette vil bli ytterligere forsterket i 2013 hvor god involvering av kommunene er en forutsetning dersom HMN skal oppfylle eiers ønske om en regional utprøving av felles journal i vår helseregion. Det vises til Stortingsmelding nr 9 (2012 2013) Én innbygger én journal. Helse Nord Trøndelag HF har bidratt godt i arbeidet med IKT strategien i 2012 og det forutsettes videreført i 2013. Strategi 2020, langtidsplan og langtidsbudsjett viser at det er behov for betydelige omstillinger i foretaksgruppen for å frigjøre kapital fra drift til investeringer, utvikle mer robuste fagmiljø og utvikle kapasitet i retning fra døgn til dag og poliklinikk. Helseforetaksgruppen står overfor store økonomiske utfordringer. Reduksjon av kapital som medgår til drift er nødvendig for å vedlikeholde og utvikle bygg og anlegg, men også for å ta i bruk ny medisinsk teknologi, samt utnytte mulighetene som IKT gir. De store investeringene vi står framfor i regionen krever at egenkapital opparbeides før investeringene iverksettes. Midler til investeringer må frigjøres gjennom en varig kostnadsreduksjon på drift. Fokus 2013 Summert opp er det fem områder som Helse Midt vil følge særskilt i 2013 (fokus 2013) og som vil kreve et særskilt ledelsesmessig fokus på alle nivå i tjenesten; Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd og ventetiden skal ned Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Desentralisere spesialisthelsetjenestetilbudet til innbyggerne Riktig bruk av IKT Varig kostnadsreduksjon på drift Helse Midt Norge RHF vil ha en tett dialog med helseforetakene om utviklingen i disse fokusområdene gjennom året. I tillegg til rapportering gjennom statusrapportene (jf. kap 8 oppfølging og rapportering) vil oppfølgingen være et fast tema på dialogmøter og direktørmøter. Relevante mål gitt i tidligere styringsdokument vil fortsatt være gjeldende. 2. Tildeling av midler Resultatkrav Styret i Helse Midt Norge RHF har vedtatt et budsjett (sak 79/12) med krav om resultatmessig overskudd for å få midler til fremtidige investeringer i bygg, MTU og IKT. Overskuddskravet er på 371 mill kroner i 2013 for regionen. Det er fortsatt behov for at 7

omstillingsprosesser og tiltak for å kunne omfordele midler fra drift til investeringer fortsetter. Regionen har betydelige utfordringer knyttet til kapitalkostnader og likviditeten er presset som følge av tidligere års underskudd. Helse Nord Trøndelag HF må ha kontinuerlig fokus på styring av egen likviditet og sørge for at behovet for kassekreditt til enhver tid blir så lite som mulig. Helse Nord Trøndelag HF skal i 2013 gå med overskudd på 46 millioner. Fordeling av inntekter 2013 Tildelingen som er angitt nedenfor gir rammer for den virksomheten foretaket skal gjennomføre i 2013. Det forutsettes at beløpet skal ta høyde for samlet lønns og prisvekst i 2013. Tabell 1 Inntektsramme budsjett 2013 (Tall i tusen) HNT Basisramme 1 583 509 Særfinansiering 113 547 Sum basisramme 1 697 056 ISF-inntekt 470 701 Polikliniske refusjoner 79 272 Sum ramme og estimert ISF og poliklinikk 2 247 029 Andre tilskudd (barn som pårørende) 2 500 Sum bevilgning, jf Prop 1 S (2011-2012) 2 249 529 Gjestepasientinntekt 38 838 Barn som pårørende Helse Midt Norge RHF er for 2013 tildelt 2,5 mill kroner i øremerket tilskudd til forsøk med familieambulatoriet i Helse Nord Trøndelag HF. Nukleærmedisin Nukleærmedisin organiseres og bemannes som en regional enhet/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Enheten skal gjennom ambulant tjeneste og IKT ivareta den nukleærmedisinske spesialisttjeneste ved de øvrige foretak i regionen på en forsvarlig måte. Enheten viderefører arbeidet for dette i samarbeid med de respektive ansvarlige avdelinger i de øvrige foretak. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sykehusene i Ålesund og Levanger, ved siden av eget sykehus. Helse Møre og Romsdal HF har fratrekk grunnet egen legedekning. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på fordelingsnøkkel til hver av de 2 andre helseforetak. St. Olavs Hospital HF fakturerer halvårlig pr 30.06.13 og 31.12.13. Tabell 2 Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2013 (oppdatert indeks og prisjustert med 3,3%): 8

Behovsindeks 2013 somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF Fratrekk pga egen legedekning Helse Møre og Romsdal 37,50 % 598 1 223 273 1 007 1 088 St. Olavs Hospital 41,70 % 665 1 360 304 2 329 Helse Nord-Trøndelag 20,80 % 332 679 151 1 162 Sum kostnad 100,00 % 1 595 3 262 728 4 498 Psykisk helsevern Det er på regionnivå holdt av 20 mill kroner til psykisk helsevern til senere fordeling. Disse midlene kan utløses ved økt produktivitet i poliklinisk virksomhet. Informasjon om prosedyre og kriterier for utbetaling vil bli gitt i eget brev. Kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud Helse Nord Trøndelag HF skal sette av minst 7,85 mill kroner av basisrammen til finansiering av etablering og drift av kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud. Dersom behovet for finansiering i 2013 blir mindre kan ubrukte midler disponeres til annen basisvirksomhet. I 2013 har Helse Nord Trøndelag HF fått følgende elementer finansiert særskilt over basisrammen: Tabell 3 Særfinansiering 2013 (1 000 kr) HNT Rentekostnader langsiktige lån 657 Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling -5 725 Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift 5 403 FOU HMN satsning 8 889 Pasienttransport 93 117 Pasientreiser 6 493 Nettverk for spiseforstyrrelser 786 RKSF -Regional funksjon spiseforstyrrelser (phv) 3 925 SUM 113 547 Forskning og utdanning Helse Midt Norges vedtatte regionale forskningsstrategi styrer mot 3,0 % av rammen avsatt til forskning. For å nå denne rammen har Helse Midt Norge påbegynt en opptrapping som synliggjøres i særfinansieringen. Midlene stilles til disposisjon gjennom årlig opptrapping og det forventes at foretakene innretter seg slik at forskningsaktiviteten er på forventet nivå. Helse Nord Trøndelag HF har fått tildelt følgende til forskning og utdanning: 8,889 mill kroner Helse Nord Trøndelag HF skal innenfor økning av FoU midler ivareta forskningsprosjekter som gjenspeiler prioriteringene i Strategi 2020. Evt. inntekter fra andre finansieringskilder som skal brukes til FoU skal komme i tillegg til dette. Det er videre satt av forskningsmidler under Helse Midt Norge RHF, som vil bli fordelt av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt Norge og universitetet etter søknad. 9

Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseforetaket tildelt midler for utbetaling til transportører og pasienter i hht forskrift og gjeldende kontrakter. Drift av pasientreisekontor Helseforetaket er for 2013 tildelt særfinansering for aktivitet knyttet til drift av pasientreisekontoret. Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner Helse Midt Norge RHF har etablert regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner lokalisert til sykehuset Levanger. Henvisningsmottaket skal motta henvisning fra alle private rehabiliteringsinstitusjoner regionen har avtale med og skal samtidig være info telefon for habilitering og rehabilitering. Mottaket blir finansiert 4 mill i fra HMN i 2013. Omfordeling rentekostnader langsiktig lån Det er lagt til grunn en omfordeling av 30 % av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 116 mill kroner. Dette medfører en reduksjon av rammen til Helse Nord Trøndelag HF på totalt 5,068 mill kroner. RKSF regional funksjon spiseforstyrrelse I inntektsfordelingen for 2013 er det korrigert for pasientstrømmer mellom helseforetakene også for psykisk helsevern med 50 % virkning. Særfinansiert beløp i 2013 er derfor redusert til 3,925 mill kroner. Raskere tilbake Helse Midt Norge har i 2013 fått tildelt 110,875 mill kroner knyttet til ordningen Raskere tilbake. Aktivitet som kommer inn under ordningen dekkes særskilt og skal ikke finansieres av inntektsfordelingen. Tildelingen av ramme for Raskere Tilbake blir kommunisert i eget brev. Investeringsramme 2013 For tildeling av investeringsramme for 2013 vises det til sak 03/2013 Helse Midt Norge Resultat og investeringsbudsjett 2013. Tabell 4 Planlagte investeringer 2013 (tall i tusen) HNT Bygg / HMS 17 100 MTU 23 000 EK-innskudd KLP 6 900 Sum investeringsplaner 47 000 I tillegg kan helseforetaket få tildelt investeringsmidler til særskilte ENØK tiltak. 10

3. Aktivitet Ressursrammene som samlet blir stilt til rådighet i dette dokumentet legger til rette for den aktiviteten i pasientbehandling ved Helse Nord Trøndelag HF som er forventet, jf. Tabell 5, 6 og 7. Aktiviteten ved Helse Nord Trøndelag HF består av tjenester til Helse Midt Norges befolkning samt tjenester til pasienter bosatt i de andre helseregionene. I 2013 skal denne aktiviteten utgjøre totalt 29 070 DRG poeng. I tillegg vil befolkningen i Helse Midt Norge delvis få dekket sine tjenester ved helseforetak i andre RHF. For pasienter bosatt i Helse Nord Trøndelag HFs opptaksområde er tjenester som tilbys fra andre RHF estimert til 1 612 DRG poeng i 2013. Tabell 5 Aktivitetsforventning for Helse Nord Trøndelag HF i 2013. 1 Behandlet ved Helse Møre St. Olavs Helse Nord- Totalt og Romsdal Hospital HF Trøndelag HF Pasienten kommer fra HF Møre og Romsdal HF-omr 60 570 10 863 32 71 465 St. Olavs Hospitals HF-område 158 76 801 261 77 220 Nord-Trøndelag HF-omr 41 9 607 28 458 38 106 Innfasing 2013, finansieringsmodell 1 833-1 302-531 0 Pasienter tilhørende andre regioner 994 4 330 851 6 175 Sum produksjonsperspektiv 2013 63 596 100 300 29 070 192 966 Prosentvis endring 2012-2013 2,7 % 4,1 % 0,8 % 3,1 % Sum produksjonsperspektiv 2012 61 947 96 368 28 841 187 156 Helse Nord Trøndelag HF skal ha en drift som sikrer at fristbrudd ikke forekommer og at ventetiden til behandling ikke er lengre enn 65 dager i henhold til nasjonale retningslinjer. I 2013 blir det ikke holdt tilbake midler på RHF nivå, men dersom kravene ikke nås ved HF et har foretaket selv ansvar for å sørge for kjøp av kapasitet gjennom andre aktører. HF et er også ansvarlig for å finansiere denne aktiviteten gjennom sitt budsjett. Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillingen. Det øremerkede tilskuddet til Raskere tilbake skal komme i tillegg til, og ikke istedenfor, de kostnader som finansieres gjennom basisbevilgningen. Styringsparametre: Antall produserte DRG poeng. Refunderte polikliniske inntekter. Psykisk helsevern For psykisk helsevern brukes samlemålet PH aktivitet (jfr. ØBAK) for å uttrykke aktivitetsforventingen for 2013. Vektingen mellom utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske v konsultasjoner fremgår av ØBAK. I tabellen nedenfor fremgår forventet aktivitetsnivå for helseforetaket i 2013. 1 DRG-poeng produsert av private institusjoner er fordelt i henhold til fordelingen mellom HF-bostedsområdene i 2011. Interne pasientstrømmer mellom HF-ene er basert på faktiske pasientstrømmer (målt i prosent av HFenes produksjon for befolkningen i de ulike HF-bostedsområdene i Helse Midt-Norge) i 2011. 11

Tabell 6 Psykisk helsevern: Forventet PH-aktivitet nivå 2013 Helse Møre og Romdsal HF 278 674 St Olav HF 390 854 Helse Nord-Trøndelag HF 152 795 Sum Helse Midt-Norge 822 323 Til grunn for dette aktivitetsnivået ligger følgende forventing: Samlet sett en økning på minst 3 prosent Aktivitetsøkningen er primært knyttet til poliklinisk aktivitet Styringsparametre: Refunderte polikliniske inntekter Antall PH aktiviteter Tverrfaglig spesialisert rusbehandling: For tverrfaglig spesialisert rusbehandling brukes samlemålet TSB aktivitet (jfr. ØBAK) for å uttrykke aktivitetsforventingen for 2013. Vektingen mellom utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske v konsultasjoner fremgår av ØBAK. I tabellen nedenfor fremgår forventet aktivitetsnivå for helseforetaket i 2013, i tillegg til de grunnlagstallene som ligger til grunn for samlemålet. Tabell 7 Helse Nord-Trøndelag HF Forventet nivå 2013 Utskrivninger 40 Oppholdsdøgn 1 600 V-konsultasjoner 5 698 TSB-aktivitet 7 516 Til grunn for dette aktivitetsnivået ligger følgende forventing: Samlet sett en økning på 8 prosent eller mer Aktivitetsøkningen er primært knyttet til poliklinisk aktivitet Styringsparametre: Refunderte polikliniske inntekter Antall TSB aktiviteter 12

4. Satsingsområder 2013 4.1 Tilgjengelighet og brukerorientering Overordnede mål: Pasienter, brukere og pårørende opplever seg ivaretatt, sett og hørt. Pasienter og brukere opplever god kvalitet og service. Pasienter, brukere og pårørende kan delta aktivt i utformingen av eget behandlingstilbud og virksomhetenes tjenestetilbud. Tjenestene er innrettet etter brukernes behov, både når det gjelder fysisk, kulturell og språklig tilgjengelighet. Større oppmerksomhet på pasient og brukeropplæring, blant annet ved likemannsarbeid og bruk av elektroniske verktøy. Pasienter og pårørendes erfaringer brukes systematisk i kvalitetsforbedringsarbeid, forskning og innovasjon. Helsepersonell har god kompetanse på kommunikasjon. Reduserte ventetider. Ingen fristbrudd. God og forståelig informasjon om fritt sykehusvalg. Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. Resultater fra pasienterfaringsundersøkelser er offentliggjort på helseforetakenes nettsider og aktivt fulgt opp. Pasienter som skal gjennom omfattende utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten har fått utarbeidet en behandlingsplan som dokumenteres i journal. Planen skal beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkter for de ulike delene av forløpet. Planen skal være et arbeidsdokument for pasient og behandler som revideres ved behov. Tiltak i Regional handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende 2012 2016 følges opp. Styringsparametre: Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten. Andel ventetider på nettsiden fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker. Andel fristbrudd for rettighetspasienter. Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus. Brukererfaringer svangerskap/føde/barsel Om brukerundersøkelse innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling; se kap 4.8. 13

4.2 Kvalitetsforbedring Kvalitetsstrategien til Helse Midt Norge 2011 2015 Litt bedre i dag enn i går legges til grunn for kvalitetsforbedringsarbeidet. Overordnede mål: Bedre behandlingsresultat og økt overlevelse. Mindre variasjon i praksis mellom sykehus. Ledelsen på alle nivå har oversikt over kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten innen sitt ansvarsområde. Ledelsen på alle nivå følger opp egne resultater på nasjonale kvalitetsindikatorer og arbeider aktivt for å forbedre disse. Sterke anbefalinger 2 i nasjonale faglige retningslinjer er implementert. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre er etablert og tatt i bruk innen viktige fagområder. Data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis og til systematisk forbedringsarbeid, inkludert utarbeidelse av nasjonale kvalitetsindikatorer og oppfølging av sentrale anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale kvalitetsindikatorer har tilfredsstillende datakvalitet. Helseforetakene har utarbeidet planer for implementering av sentrale anbefalinger i relevante nasjonale faglige retningslinjer. Bedre kvalitet i rapporteringen fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. MyWayToPas 3 skal implementeres. 100 % av epikriser er sendt ut innen sju dager. Ingen korridorpasienter. Styringsparametre: 30 dagers overlevelse etter innleggelse for lårhalsbrudd. 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt. 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag. 30 dagers risikojustert totaloverlevelse. Andel epikriser sendt ut innen sju dager. Andel korridorpasienter ved somatiske sykehus. Registrering lovgrunnlag psykisk helsevern voksne. 2 Anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer er gradert etter styrken på kunnskapsgrunnlaget. Når anbefalingene er svake vil pasientpreferanser i større grad være bestemmende for valg av tiltak. 3 MyWayToPas: IT løsning for å kunne registrere psykiatridata som skal rapporteres til NPR 14

4.3 Pasientsikkerhet Overordnede mål: Færre infeksjoner påført i forbindelse med sykehusopphold. Tryggere legemiddelbruk. Færre fall og trykksår. Åpenhet om uønskede hendelser, men slik at personvernet ivaretas. Økt andel uønskede hendelser som meldes. Uønskede hendelser brukes aktivt til læring og forbedring. Ledelsen på alle nivå sikrer velfungerende systemer for melding og håndtering av uønskede hendelser. Ansatte opplever det trygt å melde, og meldingene følges opp med årsaksanalyser og tiltak ut fra et system og læringsperspektiv. Pasienter og pårørende involveres i pasientsikkerhetsarbeid, og det er etablert gode rutiner for oppfølging av pasienter og pårørende som opplever skade. Alle sykehus og helseforetak implementerer aktuelle tiltakspakker i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender og rapporterer egne resultater. Ledelsen i helseforetaket iverksetter tiltak for å følge opp egne resultater i kampanjen, kartleggingen av pasientsikkerhetskultur, meldinger til Kunnskapssenteret og tilsynsrapporter. Helseforetaket har utarbeidet planer for løpende opplæring i bruk av pasientadministrative systemer. Helseforetaket legger på egnet måte ut informasjon om meldte 3 3 hendelser, samt egne resultater fra journalundersøkelsen. Helse Nord Trøndelag HF skal utføre samstemming av legemiddellister i samarbeid med Sykehusapotekene i Midt Norge HF. Styringsparametre: Antall gjennomførte journalundersøkelser etter GTT metoden, i tråd med pasientsikkerhetskampanjens føringer, per sykehus. Prevalens av sykehusinfeksjoner. 4.4 System for innføring av nye metoder og ny teknologi For å bedre grunnlaget for beslutninger om innføring av nye teknologier i sykehus har Helsedirektoratet etablert et nytt nasjonalt system for metodevurderinger. Et viktig formål er å sikre at pasienter så raskt som mulig skal få likeverdig tilgang til nye metoder som er dokumentert virkningsfulle, oppfyller krav til sikkerhet og er kostnadseffektive. Overordnet mål: 15

Etablere en enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder og ny teknologi, i tråd med nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utførelse av minimetodevurderinger i samarbeid med HMN og øvrige helseforetak. Styringsparameter: Antall gjennomførte mini metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database. 4.5 Samhandlingsreformen Overordnede mål: Det er etablert og videreutviklet effektive og lokale behandlingstilbud i samarbeid med kommunene, herunder lokalmedisinske sentre. Med bakgrunn i de lovpålagte avtalene mellom kommuner og helseforetak er det etablert helhetlige pasientforløp og avklart arbeidsdeling mellom helseforetak og kommuner. Det er etablert funksjoner og tjenester som understøtter kommunenes behov for støtte og veiledning slik at de kan yte primærhelsetjenester i henhold til lov, forskrifter og inngåtte avtaler. Det er utarbeidet planer for desentralisering av spesialisthelsetjenester i dialog med kommunene. Helseforetaket samarbeider med kommunene om etableringen av øyeblikkelig hjelp døgn tilbud i kommunene som et alternativ til sykehusinnleggelse. De regionale helseforetakene har bidratt til at nye øyeblikkelig hjelp døgn tilbud i kommunene har en kvalitet som reelt sett avlaster sykehus. Det vises til Helsedirektoratets veileder om kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetjenester bør samlokaliseres med det kommunale tilbudet. Det er sikret at ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter ikke har endret vurderingen av når en pasient er utskrivningsklar. 4.6 Kreftbehandling Helsetilsynets rapport 4/2010 Risikobildet av norsk kreftbehandling legges til grunn i utformingen av tjenestetilbudet. Overordnede mål: Nasjonal kreftstrategi (2013 2017) og regional kreftplan (2011 2020) er lagt til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter. 16

Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. Hensiktsmessig organisering av tilbudet til kreftpasienter med vekt på samling av funksjoner som av kvalitetsmessige årsaker bør skje på færre enheter (eks spesialisert kreftkirurgi) og desentralisering av tilbud som kan gis nær pasienten med god kvalitet. Gode og effektive pasientforløp for kreftpasienter. Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utredning og redusere flaskehalser i forløpene for kreftpasienter. 80 % av kreftpasienter har forløp innenfor anbefalte forløpstider: o 5 virkedager fra mottatt henvisning til henvisningen er vurdert. o 10 virkedager fra mottatt henvisning til utredning er påbegynt. o 20 virkedager fra mottatt henvisning til start av behandling. Det er iverksatt tiltak for å bedre informasjon til kreftpasienter og koordinere pasientforløpene, for eksempel ved bruk av kreftkoordinatorer. Det er bygget opp robuste fagmiljøer med økt kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. Det er etablert flere tilbud for pasientopplæring, likemannsarbeid og mestring, herunder pusterom og vardesentre. I løpet av 2012 er det i alle HF ene i regionen arbeidet for å etablere gode rutiner som skal sikre at HMN oppfyller nye krav til forløpstider for kreftpasienter. Det forutsettes at dette arbeidet videreføres i 2013 og at det er etablert dokumenterte rutiner i alle enheter som sikrer korrekt måling av forløpstid i den aktuelle enheten og for pasientens totale forløpstid. Det skal legges særskilt vekt på at dokumenterte rutiner følges ved overføring av pasienter innad i sykehusene, mellom sykehusene og mellom HF ene i regionen. Dette ansvaret tilligger både avgivende og mottakende enhet. Styringsparametre: Andel pasienter med tykktarmskreft som får behandling innen 20 virkedager. Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager. Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager. 4.7 Behandling av hjerneslag Overordnede mål: Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med hjerneslag i tråd med nasjonale faglige retningslinjer. Alle pasienter med akutt hjerneslag behandles i slagenhet. Flere pasienter med akutt hjerneinfarkt får trombolyse. 17

Økt kunnskap blant helsepersonell, pasienter og pårørende om symptomene ved akutt hjerneslag. 20 % av pasienter med hjerneinfarkt under 80 år har fått trombolyse. Styringsparametre: Andel pasienter under 80 år med akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling. 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag. (Rapporteres under 4.2) 4.8 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling Helseforetakene skal bidra til gode løsninger for ruspasientene og ansatte i Rusbehandling Midt Norge HF i den pågående integrasjonsprosessen. Overordnede mål: Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering til pasienter/brukere med rus og andre avhengighetslidelser. Det vises til Helsedirektoratets oppdrag om å sammenligne kvalitet og kostnader for offentlig og private rusinstitusjoner. Distriktspsykiatriske sentre er lagt til grunn som nøkkelstruktur for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus og avhengighetslidelser der lokale forhold tilsier det. Flere pasienter fullfører tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er etablert gode rutiner for samarbeid med kommunen for pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, ved behandlingsavbrudd og etter utskrivning, samt rutiner for hurtig reinntak i tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved behandlingsavbrudd dersom pasienten ønsker dette. Økt oppmerksomhet på og kompetanse i behandling av pasienter med skader og avhengighet av anabole androgene steroider. Det sosialfaglige aspektet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling er ivaretatt. Det er sikret godt tilbud på institusjoner til rusavhengige som har rusfrihet som mål. Det er behov for en gjennomgang av den samlede kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og det bør vurderes om det er behov for en ytterligere kapasitetsøkning på feltet, særlig når det gjelder langtidsplasser drevet av ideelle organisasjoner. Det er etablert tilbud om brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 18

Det er etablert systemer ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer og eventuelt viderehenvise disse til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er gjennomført brukerundersøkelser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseforetak. 4.9 Psykisk helsevern Overordnede mål: Omstillingen innen psykisk helsevern fullføres, slik at DPS blir satt i stand til å ivareta alle allmennpsykiatriske funksjoner, herunder akuttfunksjoner gjennom døgnet. Spesialfunksjoner som for eksempel alderspsykiatri og spiseforstyrrelser er vurdert samlokalisert med somatiske sykehus. Pasienter/brukere får et helhetlig tilbud på et nivå som best mulig kan tilrettelegge for mestring og et normalt liv, dvs. at tilbudet som hovedregel skal gis på kommuneog DPS nivå. Sykehusene ivaretar oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå, dvs sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensede spesialfunksjoner. Psykisk helsevern er i størst mulig grad basert på frivillighet. Det legges til rette for frivillige og brukerstyrte tilbud, herunder legemiddelfrie behandlingstilbud for pasienter som ønsker det. Akuttberedskap ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig. Alle DPS har etablert ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Andel tvangsinnleggelser er redusert med 5 % i samarbeid med de kommunale tjenestene. Andel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering)er redusert med 5 %. Styringsparametre: Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus. Andel DPS som dekker akuttberedskap utover normal arbeidstid. Registrering lovgrunnlag psykisk helsevern voksne. Andel tvangsinnleggelser (antall per 1000 innbyggere i opptaksområdet.) Andel tvangsbehandlingstiltak (antall per 100.000 innbygger > 18 år). Andel reinnleggelser innen 30 dager for pasienter med schizofreni. 19

4.10 Habilitering og rehabilitering Overordnede mål: Tilbudene til barn, unge og voksne som har behov for habiliterings /rehabiliteringsrettede tiltak er tilstrekkelige og relevante. Det er sikret nødvendig kompetanse i tjenestene, inkludert legetjenester Habiliterings/rehabiliteringstilbudene til den enkelte bruker/pasient er helhetlige og koordinerte. Det er etablert godt samarbeid og veiledning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten på habiliterings/rehabiliteringsområdet. Det er under etablering et regionalt prosjekt som har til hensikt å avklare helseforetak og kommuners behov for rehabilitering og samarbeid mellom private rehabiliteringsinstitusjoner og HF/kommuner om pasientforløp. HFene skal bidra til at anbefalinger og vedtak som fattes som følge av dette prosjektet realiseres. 4.11 Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati Overordnet mål: Tilbudet til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er adekvat med hensyn til diagnostikk, behandling og rehabilitering. Det er iverksatt tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. 4.12 Fødselsomsorg Overordnet mål: Fødselsomsorg av høy kvalitet. Redusert andel fødselsrifter. Styringsparametre: Andel pasienter med fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og 4. Andel forløsninger foretatt ved keisersnitt totalt, og andel keisersnitt utført hhv. som øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektivt). 4.13 Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling Det er tilstrekkelig kompetanse i helseforetaket og gode rutiner for å ivareta barn som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling. 20

4.14 Kjeveleddsdysfunksjon Overordnet mål: Det skal gis et tilstrekkelig tilbud av god kvalitet til pasienter med alvorlig kjeveleddsdysfunksjon (TMD). Det er gitt behandlingstilbud til pasienter med alvorlig kjeveleddsdysfunksjon som er vurdert og utredet ved det tverrfaglige tilbudet etablert i Helse Bergen HF. 4.15 Livsstilsrelaterte tilstander Overordnede mål: Bedre ernæringsstatus hos pasienter i ernæringsmessig risiko. Tilstrekkelig kapasitet for kirurgisk behandling av sykelig overvekt. Mer kunnskap om skader og ulykker som kan forebygges. Helseforetaket rapporterer data om skader og ulykker til NPR. Helseforetaket har etablert en overordnet ernæringsstrategi i tråd med anbefalinger i faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet og Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2012) Økt effektivitet i kirurgi mot sykelig overvekt for å gi høyere kapasitet. Styringsparametre: Andel helseforetak som rapporterer data om skader og ulykker til NPR. Andel helseforetak som har utarbeidet ernæringsstrategi 4.16 Helseberedskap Overordnet mål: Helseforetaket har oppdaterte og øvede beredskapsplaner med system for å forebygge hendelser, oppdage og varsle hendelser, og system for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser. Systemene skal være koordinert mellom berørte parter. Med utgangspunkt i evalueringsrapportene etter terrorangrepet 22. juli 2011 og erfaringer fra øvelser og hendelser, har helseforetaket oppdatert og foretatt nødvendige tilpasninger i sine beredskapsplaner. Det er tatt initiativ til felles trening og øvelser med andre nødetater og frivillige organisasjoner. 21

5. Utdanning av helsepersonell Overordnede mål: Riktig kompetanse på rett plass, tilstrekkelig helsepersonell og god utnyttelse av personellressursene. Utdanning, kompetanseutvikling og kompetanseoverføring støtter opp under samhandlingsreformen. Etter og videreutdanning av helsepersonell i helseforetakene ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene. Praksis og turnusordninger bidrar til at helseforetakene framstår som gode og attraktive læringsarenaer og arbeidsplasser. Etablerte samarbeidsorganer med utdanningsinstitusjoner er utnyttet på en god og kraftfull måte og i samsvar med utviklingen av tjenestetilbudet. Foretaksgruppen skal lage en Strategisk handlingsplan for utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og primærhelsetjenesten. Planen skal beskrive mål, organisering, ansvar og tiltak. Helse Nord Trøndelag HF skal bidra i utviklingen av handlingsplanen og implementere besluttede tiltak. Rask og effektiv tilsettingsprosess for turnusleger i samarbeid med aktuelle kommuner. Antall turnusplasser for fysioterapeuter er økt, jf. kap. 732, post 70 Særskilte tilskudd (Turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter). Helseforetaket har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelse og omsorgstjeneste, spesielt innen geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengighet. Dette som en oppfølging av lovpålagte samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommune. 6. Forskning og innovasjon 6.1 Forskning Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt Norge RHF (2009 2014) ) og Sak 48/12 om fremtidig universitetsykehusfunksjon skal ligge til grunn for den forskning som foregår i helseforetaket. Overordnede mål: Økt omfang av klinisk pasientrettet forskning og helsetjenesteforskning av høy relevans og kvalitet, herunder kartlegging og oppfølging av kunnskapssvake områder. Alle helseforetak og private institusjoner som inngår i det nasjonale systemet for måling av forskningsresultater i helseforetakene har egen forskningsaktivitet. Økt synliggjøring og bruk av resultater oppnådd gjennom forskning og innovasjon. 22

God forskningsinfrastruktur for kliniske multisenterstudier, translasjonsforskning og biobanker, herunder IKT løsninger. Økt bruk av kvalitetsregistre i forskning. Utprøvende behandling er som hovedregel gitt gjennom kliniske forskningsstudier og i henhold til nasjonale prinsipper for dette, jf. kap. 8 i St. meld. om kvalitet og pasientsikkerhet. Økt nasjonalt og internasjonalt forsknings og innovasjonssamarbeid. Økt deltakelse i det europeiske forskningsområdet, herunder EUs 7. rammeprogram, felles europeiske forskningsprogrammer og europeiske forskningsinfrastrukturtiltak. Tilrettelegge for gode karriereveier i helseforskning. Det er iverksatt tiltak for å øke forskning på pasientsikkerhet. Minst 40 prosent av publikasjonene fra 2013 i St. Olavs Hospital HF har internasjonalt samarbeid (en eller flere utenlandske medforfattere). Minst 20 prosent av artiklene fra 2013 i Helse Nord Trøndelag HF var på nivå 2 eller 2a (publisert i tidsskrifter vurdert å ha høy kvalitet og relevans). 6.2 Innovasjon Helse Midt Norge har inngått avtale med NTNU Technology Transfer (TTO) for å stimulere til økt innovasjonsaktivitet i helseforetakene. TTO gir råd og støtte i forhold til innovasjoner og er et tilbud med lav terskel for nye idéer og forslag. En lenke til kontaktinformasjon og idépostkasse skal være tilgjengelig på intranett for alle helseforetak. Overordnede mål: Økt forskningsbasert og behovsdrevet innovasjon i helseforetakene. Økt omfang av innovasjoner som understøtter helhetlige pasientforløp og bedre samhandling mellom den kommunale helse og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Økt implementering av nye produkter, tjenester, diagnostikk og behandlingsmetoder, organisatoriske prosesser og løsninger som bidrar til økt kvalitet, effektivitet, kostnadseffektivitet, samhandling og mer helhetlige pasientforløp. Økt innovasjonseffekt gjennom bruk av offentlige innkjøp, før kommersielle avtaler og prosjekter med leverandørindustrien. Helseforetakene skal legge til rette for innovasjon. 23

7. Forholdet til Helsedirektoratet Departementet har i tildelingsbrevet bedt Helsedirektoratet om å bidra til å håndtere sentrale innsatsområder i spesialisthelsetjenesten. Dette kan være innspill som brukes som underlag for departementets politikkutforming eller tiltak som retter seg mot de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak. 8. Oppfølging og rapportering Oppfølging gjennom plan og meldingssystemet skal gi informasjon om måloppnåelse på helsepolitiske mål. Rapportering på aktivitet Helseforetaket skal rapportere omfang av antall DRG poeng i årlig melding og ikke vekst i antall DRG poeng fra 2012. Veksten i ISF finansiert aktivitet i 2013 vil kunne avvike fra det som er lagt til grunn i styringsparameteren avhengig av aktivitetsutviklingen i 2. og 3. tertial 2012. Rapportering på mål 2012 Oppfølging av at tiltak utarbeides og grad av måloppnåelse gjøres gjennom året via egen matrise i virksomhetsportalen. Pr 1. tertial skal tiltak knyttet til oppgavene være registrert i matrisen og risiko være vurdert og styrebehandlet. Pr 2. tertial skal en rapportere hvorvidt tiltakene fører til måloppnåelse og ev. hvilke nye tiltak som iverksettes for å sikre måloppnåelse. Pr 15.1. 2014 skal rammen Tekst til årlig melding være oppdatert og kvalitetssikret. Rapportering på styringsparametre Det fremgår av vedlegg 2 hvilke styringsparametre det skal rapporteres på i 2013 samt rapporteringsfrekvens. Samtlige styringsparametre skal rapporteres i henhold til rapporteringsmal (ØBAK) og mal for årlig melding. Det legges til grunn at helseforetaket bruker de datakilder som er angitt i vedlegg 2 som grunnlag for rapporteringen. For brukererfaringer skal det brukes data fra de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene som publiseres i 2013. Helseforetaket skal rapportere de publiserte indikatorene til Helse Midt Norge RHF ved første mulige rapporteringstidspunkt etter at tallene er publisert. Helse Midt Norge RHF kan be om ytterligere informasjon dersom det er uklarheter om enkelte styringsparametre. Særskilt rapportering Helseforetakene har fått bevilget xx mill. kroner til en ekstra innsats for pasienter som venter på brystkonstruksjon med eget vev og protese. Det bes om særskilt rapportering per 1. mai 2013 etter rapporteringsmal i Oppdragsdokument 2012 tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 111 S (2011 2012) innen 20. mai 2013. 24

Rapportering i årlig melding I årlig melding skal det rapporteres på hvordan helseforetaket har fulgt opp mål for 2013 og styringsparametre i styringsdokumentet for 2013. Videre er det i vedlegg 3 en tabell som skal brukes som grunnlag for rapportering på spesifiserte områder, herunder forskning og innovasjon. Frist for innsendelse av styrets årlige melding er 31. januar 2014. Helseforetaket har ansvar for at avvik fra gitte oppgaver og styringsparametre meldes Helse Midt Norge RHF når slike avvik blir kjent. 25

Vedlegg 1 Utdanning av helsepersonell dimensjonering GRUNNUTDANNING omfatter studier ved videregående skoler, høgskoler og universiteter hvor elevene/lærlingene/studentene har helseforetakene som praksisarena. Fylkeskommunene har ansvar for de videregående skolene og for å sikre den enkeltes rett til slik utdanning. I de fleste fylker er det et opplæringskontor som i samarbeid med praksisarenaene skal sikre læreplasser i de yrkesfaglige utdanningene. VIDEREUTDANNING omfatter legespesialistutdanningen og studier ved fagskoler, høgskoler og universiteter hvor studentene har helseforetakene som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskoler som tilbyr videreutdanning, skal i forkant inngå avtaler med helseforetakene om praksisplasser. Eventuell uenighet skal søkes løst i samarbeidsorganet. Kunnskapsdepartementet fastsetter årlige aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene (jf Helsemod/ www.ssb.no). Følgende aktivitetskrav er fastsatt for 2012/2013: Helse Høgskole Obligatorisk praksis Ikke obligatorisk praksis ABIOKsykepleie Jordmor Region Universitet Syke Radio Bio Fysio Ergo Verne ** pleie grafi ingeniør terapi terapi pleie Molde 99 23 Helse Midt Nord Trøndelag 211 26 Norge Sør Trøndelag 187 34 39 57 48 59 75 0 Ålesund 130 30 39 Sum 627 34 69 57 48 108 114 0 De fleste ABIOK utdanningene har ikke årlige opptak, og aktivitetskravene for disse gjelder gjennomsnittlig studiepoengproduksjon. Audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør Trøndelag har aktivitetskrav 31. Høgskolen i Sør Trøndelag og Høgskolen i Vestfold har opptak annet hvert år på jordmorutdanningen. For disse institusjonene var aktivitetskravet lik 21 for jordmorutdanningen ved Høgskolen i Sør Trøndelag og 14 for Høgskolen i Vestfold 2012/2013. For 2013/2014 blir aktivitetskravet lik 0 for begge høgskolene. Merk at fra og med 2012/2013 er aktivitetskravet for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Sør Trøndelag redusert til 187. Fra og med 2015/2016 vil aktivitetskravet igjen være 217. Behovet for praksisplasser er høyere enn aktivitetskravet fordi utdanningsinstitusjonene som følge av forventet frafall må ta opp et høyere antall personer enn det aktivitetskravet viser. Samarbeidsorganene må komme frem til hvor mange praksisplasser det skal legges til rette for. Følgende aktivitetskrav er fastsatt for hhv medisin, psykologi og farmasi ved universitetene: Universitet Medisin Psykologi Farmasi Universitetet i Oslo 219 107 57 Universitetet i Bergen 137 70 NTNU 116 55 Universitet i Tromsø 89 42 24 TURNUSTJENESTE kompletterer grunnutdanningen og er for noen yrkesgrupper et vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (SAFH) fastsetter hvor mange turnusplasser for leger og fysioterapeuter det skal legges til rette for og formidler dette i brev til hvert av RHFene. Turnustjenesten for leger legges om fra 2013. Antallet turnusplasser for leger videreføres i 2012. Antall turnusplasser for fysioterapeuter økes fra og med våren 2013, jf økning i kap 732 post 70 Særskilte tilskudd, Tilskudd til turnustjeneste. FORDELING AV NYE LEGESTILLINGER Departementet har tildelt Helse Midt Norge RHF 100 nye legehjemler for 2013 i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 4 2. Innenfor denne rammen har Helse Midt Norge RHF et ansvar for å bidra til at det utdannes et tilstrekkelig antall legespesialister innen de ulike spesialitetene. I samarbeid med foretakene i regionen, vil Helse Midt Norge RHF disponere legehjemlene ut fra departementets føringer, regionale strategier og handlingsplaner, aktivitetskrav og økonomi. Gode lokale, regionale og nasjonale analyser av kompetansebehov framover skal legges til grunn for fordeling av leger til HFene og mellom spesialiteter. Prioriteringene skal gjøres basert på et omforent grunnlag for foretakenes behov for nye hjemler og i forhold til det samlede spesialisthelsetjenestetilbudet i regionen. Følgende vurderinger skal legges til grunn i 2013: 26