Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)

Like dokumenter
Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi?

Kartlegging av arbeidsmiljørisiko

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Ergonomiindikator 2011

Helserisiko ved omstillinger

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje.

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Styring av storulykke- og arbeidsmiljørisiko under endrede rammebetingelser

Utvikling i risikonivå på norsk sokkel

Et arbeidsliv i endring. Arbeidsrelaterte helseutfordringer

Cumulative Frequency Percent Valid Percent Percent ,4 90,2 90, ,6 9,8 100, ,0 100,0 10, , , ,0.

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Funnreferanse for lokal arbeidsmiljøundersøkelse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller for hele utvalget

Pressebriefing. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Til havs PTIL/PSA

Hvordan unngå at endringer i kontrakter får uheldige konsekvenser for HMS? Store endringer i næringen. Hva har Ptil gjort? Hva ser vi?

Nedbemanning og sykefravær i petroleumsindustrien: Hva skjer med de som blir igjen?

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn

Tilsyn med styring av arbeidsmiljørisiko og endrede rammebetingelser for forpleiningen

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

ForBedring 2018 Standard rapport for SYKEHUSET INNLANDET HF

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

HMS-regelverket og Ptils rolle

Risiko, resultater og ambisjoner

Sykefraværsprosjektet ved Sørlandet Sykehus Målrettet Systematisk Langsiktig

Orientering om ForBedring Styremøte

STRESSRELATERTE PLAGER

Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Petroleumstilsynets observasjoner av trender og risikoprofiler

Fokusområde 2016: Hviletid og bemanning

DEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet

Kan vi spore forbedring?

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Arbeidsmiljøkartlegging -Bør vi gjøre det?

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør

Bedriftshelsetjenesten

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Risikonivå i petroleumsvirksomhet. Sokkelen og landanleggene

Arbeidstidsordningene og skiftarbeid i petroleumsvirksomheten

Bedriftshelsetjenesten

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 4 Metode... 6 Overflatebehandlere som yrkesgruppe Eksponeringer og rammebetingelser... 15

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

i en grenseløs næring?

Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger

Årsaker til uførepensjonering

Spørreskjema for skiftarbeidere

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Høy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse. Hva er erfart, og hva er uavklart?

Rammebetingelser Ptils oppfølging. Irene Bergljot Dahle

HF i boring - erfaringer og utfordringer. Hilde Heber Sjefingeniør/ ergonom Petroleumstilsynet

Arbeid med HMS herunder språk

Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for

Faktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge

Faktura-nivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn i Refusjonsforskriften 9319 Landanlegg

Bruk av vikarer i barnehagen

Utvikling i risikonivå norsk sokkel

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Spørreskjema til NAV-kontoret

Nattskiftarbeid på sokkelen: Arbeidsforhold, søvn, helse og fritid

Lærlingundersøkelsen Oppland

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Transkript:

RNNP

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) HENSIKTEN MED RNNP Et måleverktøy som viser utviklingen i risikonivået på norsk sokkel. Arbeidet har en viktig posisjon i næringen ved at det bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå For Petroleumstilsynet utgjør konklusjonene i RNNP et viktig grunnlag for planlegging av tilsyn og for regelverksutvikling. RNNP SPØRRESKJEMA-DATA 58 807 respondenter Mellom 7-10 % jobber i forpleiningen Undersøkelsen går annethvert år 2001- offshore 2007- landanlegg 30-50 % svarprosent Spørreskjemaet er vitenskapelig testet og validert - Gir et godt bilde av ansattes opplevelse av HMSforholdene på egen arbeidsplass offshore - Ikke en fullstendig beskrivelse av HMS-tilstanden - Hvordan en opplever HMS-klimaet og sitt arbeidsmiljø

Økning i andel omorganiseringer og nedbemanninger

90% Noen trender for forpleiningen 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2007 2009 2011 Omorganiseringer av stor eller moderat betydning Nedbemanninger Jobbusikkerhet

Hvorfor være bekymret for omorganiseringer og nedbemanninger? Utløser usikkerhet og utrygghet Forskning: Nedbemanning er assosiert med: - dårligere selvopplevd helse - økt bruk av medikamenter - økt risiko for muskel- og skjelettplager - økt risiko for fremtidig uførepensjon og uføretrygding - økt generell dødelighet - økt dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer Vi har oftest organisasjonsendringer - Virksomheter i de skandinaviske landene gjennomfører oftere organisatoriske endringer enn EU sett under ett Vi sier ikke at næringen ikke får drive med endringer og nedbemanninger men at det er grunn til bekymring, usikkerhet og ekstra påpasselighet når en skal gjennom slike prosesser

Omorganiseringer Andelen som svarer at de har opplevd omorganiseringer av moderat eller stor betydning for mitt arbeid i løpet av det siste året. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%

Nedbemanninger Andel som svarer ja på spørsmålet: Har det på din arbeidsplass blitt foretatt nedbemanning eller oppsigelser det siste året? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 %

30% Jobbusikkerhet: Er du trygg på at du vil ha en jobb som er like god som den du har nå om to år? Andelen som svarer de er nokså eller svært lite trygg 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2009 2011

HMS-påstander

Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten Andelen som svarer helt eller delvis enig i påstanden (lavere er bedre) 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % 16,0 %

Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte Andelen som svarer at de er helt eller delvis uenige i påstanden (lavere er bedre) 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 %

Jeg har fått tilstrekkelig opplæring innen arbeidsmiljø Andelen som svarer helt eller delvis uenig i påstanden (lavere er bedre) 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 %

Andelen som svarer at de er helt eller delvis uenige i påstanden: "Selskapet jeg arbeider i tar HMS alvorlig" (lavere verdier er bedre) 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 %

Bruk av bedriftshelsetjenestene Andelen som er helt eller delvis uenig i påstanden: "Det er lett å melde fra til sykepleier /bedriftshelsetjenesten om plager og sykdommer som kan være knyttet til jobben (lavere verdier er bedre) 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % 16,0 % 18,0 % 20,0 %

Uthvilt på jobb Andelen som svarer at der er helt eller delvis uenig i påstanden: "Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb" (lavere verdier er bedre) 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 %

Arbeidsmiljø

Utfører du tunge løft? Andelen som svarer: nokså ofte, eller meget ofte/alltid (lavere er bedre) 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 %

Må du løfte med overkroppen vridd eller bøyd? Andelen som svarer nokså ofte eller meget ofte/alltid (lavere er bedre) 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 %

Utfører du gjentatte og ensidige bevegelser? Andelen som svarer nokså ofte eller meget ofte/alltid (lavere er bedre) 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 %

Arbeider du med hender i eller over skulderhøyde? Andelen som svarer nokså ofte eller meget ofte/alltid (lavere er bedre) 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 %

Psykososiale forhold

Er det nødvendig å arbeide i et høyt tempo? Andelen som svarer nokså ofte eller meget ofte/alltid (lavere er bedre) 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 %

Er arbeidsplassen godt tilrettelagt for de arbeidsoppgaver du skal utføre? Andelen som svarer nokså ofte eller meget ofte/alltid (høyere er bedre) 60,0 % 65,0 % 70,0 % 75,0 % 80,0 % 85,0 %

Krever arbeidet ditt så stor oppmerksomhet at du opplever det som belastende? Andelen som svarer nokså ofte eller meget ofte/alltid (lavere er bedre) 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 %

Kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? Andelen som svarer nokså sjelden eller meget sjelden/aldri (lavere er bedre) 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 %

Kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? Andelen som svarer nokså sjelden eller meget sjelden/aldri (lavere er bedre) 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 %

Kan du påvirke hvordan du skal gjøre arbeidet ditt? Andelen som svarer nokså ofte eller meget ofte/alltid (høyere er bedre) 60,0 % 62,0 % 64,0 % 66,0 % 68,0 % 70,0 % 72,0 % 74,0 % 76,0 %

Opplever du samarbeidsklimaet i din arbeidsenhet som oppmuntrende og støttende? Andelen som svarer nokså ofte eller meget ofte/alltid (høyere er bedre) 60,0 % 65,0 % 70,0 % 75,0 % 80,0 % 85,0 %

Har du så mange oppgaver at det blir vanskelig å konsentrere seg om hver enkelt oppgave? Andelen som svarer nokså ofte eller meget ofte/alltid (lavere er bedre) 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 %

Har du i løpet av det siste året vært borte fra arbeidet på grunn av egen sykdom? Andelen som svarer at de har vært borte mer enn 14 dager 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % 16,0 %

Mener du at din siste sykefraværsperiode var helt eller delvis forårsaket av din arbeidssituasjon? Andelen som svarer ja (lavere er bedre) 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 %

30,0 % Helseplage siste tre måneder Andelen som sier seg ganske eller svært plaget (lavere er bedre) 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Forpleining Forpleining Andre Andre