Utvikling i risikonivå norsk sokkel

Transkript

1 Utvikling i risikonivå norsk sokkel Risiko mer enn tall og statistikker Øyvind Lauridsen

2 Disposisjon Bakgrunn og historikk for Risikonivåprosjektet Organisering av prosjektet Noen utvalgte hendelses data Hvorfor andre metoder Resultater fra spørreskjemaundersøkelsen Arbeidsseminarene Indikatorer på støyeksponering og styring av kjemisk helsefare Barrieredata Når og hvordan få tak i resultater for 2002

3 Bakgrunn og historikk Stor uenighet mellom partene i næringen om status og utviklingen i risikonivå OD ble bedt om å utvikle metoder og indikatorer som viser utviklingen i risikonivået på norsk sokkel Etablering av pilotprosjekt i 1999/2000 med målsetting: Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser Skape ringvirkninger i næringen

4 Bakgrunn og historikk Pilotprosjektrapport april 2001 med beskrivelse av Metode for hovedprosjekt Utviklingen i risikonivå for storulykker fra Utviklingen i alvorlige arbeidsulykker fra Intervju med nøkkelinformanter Fase 2 avsluttet april 2002 Utvidet med spørreskjemaundersøkelse Fase 3 avsluttes april 2003 Utvidet med data om barrierer Utvidet med hendelsesdata ved helikoptertransport fra og til land Utvidet med arbeidsseminarer med offshoreansatte Fase 4 avsluttes april 2004 Ny spørreskjemaundersøkelse utvidet omfang Utvidet med indikatorer for støyeksponering og styring av kjemisk helsefare

5 Aktører Næringen HMSfaggruppe Fageksperter Aktive bidragsytere OD Referansegruppe Partssammensatt Dataadministrator Sikkerhetsforum OD og selskapene Tilgjengeliggjøre da

6 Mål på utviklingen i risikonivå Frekvens av hendelser som kan føre til storulykker (DFU) Barrieredata (nytt) Frekvens av alvorlige arbeidsulykker Intervju med nøkkelinformanter Spørreskjemaundersøkelser Arbeidsseminarer for å få innspill fra offshoreansatte (nytt) Indikatorer på støyeksponering og styring av kjemisk arbeidsmiljø (kommer)

7 Tilløp til alvorlig ulykke, nestenulykke DFUer - storulykker FU Hendelse 1 Ikke-antent hydrokarbon lekkasje 2 Antent hydrokarbon lekkasje 3 Brønnspark/tap av brønnkontroll 4 Brann/eksplosjon, alle utilsiktede som ikke inngår i DFU2 5 Skip på kollisjonskurs 6 Drivende gjenstand/fartøy på kollisjonskurs 7 Kollisjon med feltrelatert fartøy mv 8 Skade på bærende konstruksjon 9 Lekkasje fra undervanns install 10 Skade på undervanns installasjon 11 Evakuering (føre var/nød) 12 Helikopterstyrt/nødlanding på/ved innretning/felt DFU: (Dimensjonerende Fare- og Ulykkessituasjoner)

8 Kvantitative indikatorer For kvantitative indikatorer observeres generelt en økning i forhold til tidligere år Eksempel gasslekkasjer >= 0,1 kg/s Antall lekkasjer Gasslekkasjer => 0,1 kg/s År

9 Totalindikator storulykker - produksjonsinnretninger Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt Relativ risikoindikator Produksjonsinnretninger, alle DFUer, normalisert manntimer Int Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne ifm storulykker År

10 Totalindikator storulykker flyttbare innretninger Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt Flyttbare innretninger, alle DFUer, normalisert manntimer Relativ risikoindikator Int År Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne ifm storulykker

11 Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger 2,00 Alvorlige skader per million arbeidstimer 1,50 1,00 0,50 0, Int

12 Produksjonsinnretninger Per mill arbeidstimer Alle personskader Alvorlige per 10 mill. Fraværskader 1 Fraværskader 2

13 Fordeler og ulemper ved hendelsesdata Fordeler ved hendelsesdata med potensial for alvorlige ulykker Relativ enkelt å tallfeste og beregne Lett å forstå og kommunisere Sammenlikning fra år til år er mulig Kriterier kan fastsettes og hendelser kan vurderes i forhold til disse Kan omfatte både faktiske hendelser og tilløp Ulemper Alvorlige hendelser skjer heldigvis så sjeldent at det er kan være vanskelig å se en trend Forteller mest om fortiden Tilløp kan være vanskelige å klassifisere i forhold til potensial Kan bli en konkurransefaktor mellom enheter og ved tildeling av kontrakter press i retning av underrapportering av tilløp og pynting på rapporten om hendelser Konklusjon: Hendelsesdata må suppleres med andre metoder for å gi en god beskrivelse av risikonivået

14 Formål med og gjennomføring av spørreskjemaundersøkelsen Måle ansattes opplevelse av HMS tilstanden på sokkelen Bidra til å belyse underliggende forhold som kan forklare resultater fra andre deler av prosjektet Grunnlag for å måle endringer i ansattes opplevelse av HMS tilstanden over tid Omfatter alle produksjons- og flyttbare innretninger Omfattende undersøkelse 3310 svar (svarprosent 50-55%)

15 Eksempler på resultater som kan gi grunn til bekymring - Rammebetingelser Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte (29% uenige) Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet (38% enige) I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS (41 % enige) Av og til arbeider jeg selv om jeg egentlig er for trøtt (44% enige) Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten (39% enige)

16 Eksempler på resultater som kan gi grunn til bekymring - Styring Mangelfullt samarbeid mellom operatør og entreprenører fører ofte til farlige situasjoner (33% enige) Ofte foregår det parallelle arbeidssituasjoner som fører til farlige situasjoner (34% enige) Rapporter om ulykker blir ofte pyntet på (37% enige) Jeg synes det er lett å finne frem i styrende dokumentasjon (krav og prosedyrer) (40 % uenige) Ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner kan være en trussel mot sikkerheten (44% enige) Karrieremessig er det en ulempe å være for opptatt av HMS (33% enige) Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon (31 % enige)

17 Sykefravær og helse 25 % oppgir at de har vært borte det siste året på grunn av sykdom 35 % av de som har hatt fravær mener at fraværet helt eller delvis er forårsaket av arbeidssituasjonen

18 Sammendrag spørreskjemaet Svarene på hvordan ulike HMS relaterte problemstillinger prioriteres og håndteres kan gi grunn til bekymring. Det er også områder som peker seg ut med overveiende positive besvarelser, f.eks. nære operative forhold som bruk og tilgjengelighet av verneutstyr, den enkeltes atferd i forhold til situasjoner som oppfattes risikable i eget og kollegaers arbeid.

19 Sammendrag spørreskjemaet Stort sett trives ansatte med sin arbeidssituasjon, og det er høy grad av fornøydhet med viktige psykososiale forhold. En rekkte ulike fysiske arbeidsmiljøfaktorer er det derimot utbredt misnøye med. Dette gjelder i særlig grad støy og arbeidsstillinger. En relativt stor del av de ansatte er plaget med symptomer/lidelser som kan ha sammenheng med varige arbeidsmiljøeksponeringer.

20 Arbeidsseminarene

21 Arbeidsseminarene formål og innhold Formål med seminarene Å få offshoreansattes syn og tolkning av resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen - verifikasjon av resultatenes gyldighet Å få deltakernes vurdering av hva som kan ligge bak ulike resultater eksempler fra ulike fagområder Ansattes syn på utviklingen i risikonivå de siste par årene og syn på utfordringer i kommende periode Vekt på å få konstruktive ideer til tiltak eller innsatsområder som kan bidra til å senke risikoen for storulykker, arbeidsulykker og arbeidsbetinget sykdom Resultatene fra seminarene vil bli med i årets rapport om utviklingen av risikonivået på norsk sokkel

22 Deltakere Offshore linjeledere og verneombud Operatøransatte innen prosess og vedlikehold Entreprenøransatte innen vedlikehold og konstruksjon/modifikasjon Forpleiningsansatte fra entreprenør, rederi og operatørselskap Boremannskap fra faste og flyttbare innretninger Kran og dekksmannskap fra faste og flyttbare innretninger Brønnservice Bra representasjon fra de fleste områder Boring kunne gjerne ha vært bedre representert Observatører fra Sikkerhetsforum og SfS

23 Foreløpige og overordnede resultater (1) Bra samsvar mellom problemområder avdekket i spørreskjemaundersøkelsen og deltakernes opplevelse av situasjonen En del innspill og forslag til nye spørsmål og endringer i spørsmål og svarkategorier Mange eksempler på hvilke situasjoner som ligger bak ulike svar Noen aktivitetsområder, bl.a dekk og kran ga utrykk for en bedring de siste årene men man er ennå ikke i mål andre grupper utrykte motsatte syn

24 Foreløpige og veldig overordnede resultater (2) Stor bekymring for at den lave riggaktiviteten har og vil medføre tap av kompetanse, et dårligere arbeidsmiljø og at dette vil ha store sikkerhetsmessige konsekvenser Økonomisk press på kontrakter innen brønnservice slår ut på mulighet for opplæring av nye, press på arbeidstid, insentivordning mht. nedetid Kapasitet i boligkvarter tretthet/reisetid, redusert mulighet for opplæring, lav vedlikeholdsaktivitet/ aktivitetstopper, samsoving Påpekt at det er for lite fokus i næringen på arbeidsmiljø og at dette er et økende problem etterlysning av økt insats fra OD

25 Indikatorer for arbeidsmiljøfaktorer

26 Indikatorprosjekt arbeidsmiljøfaktorer Støy Indikatoren bygger på støyeksponering for utsatte grupper Støyeksponering er et direkte uttrykk for risiko for hørselsskader Indikatoren suppleres med data som er knyttet til selskapets evne til å få fram støyreduserende tiltak Kjemisk arbeidsmiljø En indikator basert på viktige styringselementer nøkkeldata knyttet til styring av kjemisk arbeidsmiljø En indikator knyttet til innretningens kjemikalieprofil bruk av kjemikalier med høy iboende fare Indikatorene for kjemisk arbeidsmiljø er et indirekte uttrykk for risiko

27 Barrierer Prosjektets har som mål å etablere et sett med indikatorer som kan måle ytelsen av barriereelementer i storulykkessammenheng I 2002 er det gjennomført en pilotstudie for å teste ut og videreutvikle modell for å måle barrieres (primært fysiske) effekt på storulykkesrisiko Modellen i pilotstudien er delt i 2 hovedelementer Rapportering av tilgjengelighet/pålitelighet basert på testdata for utvalgte barrierer (elementer) (e.g. brann- og gass deteksjon, kritiske ventiler, brannpumper og mønstringstid) Overordnet vurdering (kvalitativ) av alle ytelsesparametre relatert til sentrale barrierer mot storulykker (fysiske og ikke-fysiske barrierer) Innledningsvis etableres ett sett med indikatorer direkte relatert til barrierenes/elementenes ytelse Piloten ferdigstilles i april 2003 Indikatorene i prosjektet dekker en begrenset del av kravene i OD s regelverk

28 Rapporter Hoved- og sammendragsrapport på norsk samt sammendragsrapport på engelsk tilgjengelig for nedlasting på: Rapport fra fase 3 offentliggjøres 25. april 2003