Utvikling i risikonivå norsk sokkel fase april 2003

Transkript

1 Utvikling i risikonivå norsk sokkel fase april 2003

2 Utvikling i risikonivå - målsetning OD skal gjennom prosjektet utvikling i risikonivå - norsk sokkel utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel. Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

3 Aktører Næringen HMSfaggruppe Fageksperter Aktive bidragsytere OD Referansegruppe Partssammensatt Dataadministrator Sikkerhetsforum OD og selskapene Tilgjengeliggjøre data

4 Deltakere i prosjektet Arne Kvitrud Mona Haugstøyl Hilde Brandanger Haga Einar Ravnås Reidar Lindeberg Elisabeth Lootz Øyvind Lauridsen Sigvart Zachariassen Gerhard Ersdal Torleif Husebø Grete-Irene Løland Rita S Husebø Inger Danielsen

5 Indikatorer relatert storulykker

6 DFU1 - Ikke-antent HC lekkasje 50 Signifikante lekkasjer, DFU1, ikke normalisert Antall lekkasjer >10 kg/s 1-10 kg/s 0,1-1 kg/s Antall hendelser Int År År Lekkasje over 1kg/s, DFU1, ikke normalisert Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Økningen størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle Antall hendelser Int År Bare lekkasjer > 1 kg/s

7 HC-lekkasjer flere detaljer Lekkasje per innretningsår 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Operatør 1 Gjennomsnitt per innretn.år Operatør 2 Operatør 3 Operatør 4 Operatør 5 Operatør 6 Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante Operatør 7 Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes > 1 kg/s 0,1-1 kg/s Antall lekkasjer Data for Normal drift Opp/nedkjøring/trip Manuell ops 30% av lekkasjene knyttet til normal drift 20% knyttet til opp- og ned kjøring, inkl. tripping 50% knyttet til manuelle operasjoner

8 DFU2 Antent HC lekkasje Ingen antente blant 228 betydekige (> 0,1 kg/s) lekkasjer i perioden Siste signifikante hendelse registrert i 1992 Trolig omkring 300 signifikante lekkasjer uten antennelse Representerer 100% suksess av en viktig barriere

9 DFU3 - Brønnspark/tap av brønnkontroll Brønnspark, leteboring, DFU3, normalisert mot antall brønner boret Brønnspark, produksjonsboring, DFU3, normalisert mot antall brønner boret Relativ risikoindikator Relativ risikoindikator Int År Int År Klart økende trend for både lete- og produksjonsboring 3 av 6 brønnspark (2002) ved leteboring fra HTHT-brønner

10 DFU7 - Kollisjon med feltrelatert trafikk Sammendrag DFU7, Feltrelatert kollisjon Sammendrag DFU7, Feltrelatert kollisjon, bare alvorlige Flyttbar innretn NUI Kompleks FPU Fast produksjon Flyttbar innretn NUI Kompleks FPU Fast produksjon Mange hendelser når alle kollisjoner inkluderes Få alvorlige hendelser Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i Tilsvarende sterk reduksjon i 2001 og 2002

11 DFU8 - Skade på bærende konstruksjoner Sammendrag DFU8, skade på bærende konstruksjon, 'major' hendelser Flyttbar innretn NUI Kompleks FPU Fast produksjon 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Sammendrag DFU8, skade på bærende konstruksjon, 'major' hendelser, normalisert manntimer Int Økende tendens, særlig for flyttbare innretninger Ingen grunn til underrapportering Klart signifikant økning i perioden

12 Totalindikator, alle innretninger storulykker HC lekkasjer, brønnspark og skade på bærende konstruksjoner største bidrag i 2002 Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivået eksplisitt Relativ risikoindikator Alle innretninger, alle DFUer, normalisert manntimer Int Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne År

13 Totalindikator storulykker - produksjon HC lekkasjer og brønnspark største bidrag i 2002 Svakt stigende utvikling i perioden Relativ risikoindikator Produksjonsinnretninger, alle DFUer, normalisert manntimer Int År

14 Totalindikator faste innretninger & FPU Normalisert indikator per antall innretninger Faste innretninger inkludere også kompleks & NUI Sterk økning for FPUer Mer stabilt nivå for faste innretninger, noe fallende (ikke signifikant) Relativ risikoindikator Relativ risikoindikator FPU, alle DFUer, normalisert antall innretninger Int Faste innretninger, alle DFUer, normalisert antall innretninger År Int År

15 Totalindikator storulykker - flyttbare Brønnspark og skade på bærende konstruksjoner største bidrag i 2002 Klart stigende trend i hele perioden Relativ risikoindikator Flyttbare innretninger, alle DFUer, normalisert manntimer Int År

16 Hovedinntrykk - storulykkesrisiko Produksjonsinnretninger Høyere nivåer i årene i forhold til Indikasjoner fra år 2000 om stigning fortsetter i 2002, etter forbigående reduksjon i 2001 Områder som bør gis spesiell høy prioritet HC lekkasjer Brønnspark Flyttbare innretninger Stigende trend i hele perioden Signifikant høyere verdi i ift Områder som bør gis spesiell høy prioritet Konstruksjonsskader Brønnspark

17 Indikatorer relatert til helikopterrisiko

18 Helikopterhendelse Hendelsesindikator nr Antall/100,000 flytimer Alvorlig luftfartshendelse H Luftfartshendelse H Luftfartshendelse M Driftsforstyrrelse H

19 Helikopterhendelse Hendelsesindikator nr.1 - Trendfigur 25,0 Antall/ personflytimer 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Int

20 Indikatorer relatert til fallende gjenstander

21 Hendelsesindikatorer I fase 3 er det blitt utarbeidet 2 hendelsesindikatorer relatert til fallende gjenstander Frekvens av fallende gjenstander for ulike arbeidsprosesser (boring, kran, prosess og andre) Frekvens av fallende gjenstander for ulike energiklasser (indikator for å se på potensialet i en fallende gjenstand til å skade utstyr, strukturer eller personer).

22 Arbeidsprosesser Antall Boring Kran Prosess Andre Arbeidsprosess

23 Støtenergi for fallende gjenstander fordelt på energiklasser Antall (0-10 J) ( J) (100-1kJ) (1kJ - ) Ukjent Energiklasser (J)

24 Barrierebrudd Granskingsrapporter relatert til 93 av hendelsene med fallende gjenstander i 2002 er vurdert med tanke på å identifisere barrierebrudd I 71 av 93 hendelser, dvs. ca 80%, er det brudd/svekkelse på mer enn en barriere. Dette er på linje med observasjoner i MTO tilsynet (Bento, 2002). Mest frekvente barrierebrudd (MTO terminologi) Arbeidsorganisasjon (e.g. tilstrekkelig tid til forberedelse, tilstrekkelig bemanning osv) Arbeidspraksis/individfaktor (e.g. manglende bruk av prosedyrer og lignende) Rutiner ved endringsvirksomhet (e.g. manglende verifisering før oppstart) Instruksjon (e.g. ikke revidert prosedyre, uleselig, galt innhold)

25 Alvorlige personskader

26 Alvorlige personskader norsk sokkel Alvorlige skader per million arbeidstimer 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Int

27 Alvorlige personskader Produksjonsinnretninger 3,50 3,00 Alvorlige skader per million arbeidstimer 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Int

28 Alvorlige personskader Flyttbare innretninger 3,50 3,00 Alvorlige skader per million arbeidstimer 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Int

29 Dødsulykken på Byford Dolphin Den 17. april omkom en ansatt i Dolphin på Byford Dolphin under Statoils operasjon for Esso

30 Dødsulykken på Gyda Den 1. november omkom en ansatt i Smedvig på BP s innretning Gyda

31 Seminarer Basert på resultater fra spørreskjemaundersøkelsen i 2001

32 Arbeidsseminarene formål og innhold Offshore verneombud og linjeledere var deltakere Formål Å få offshoreansattes tolkning av resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen og eksempler fra ulike fagområder Å få ansattes syn på utviklingen i risikonivå de siste par årene og syn på utfordringer i kommende periode Vekt på å få konstruktive ideer til tiltak eller innsatsområder som kan bidra til å senke risikoen for storulykker, arbeidsulykker og arbeidsbetinget sykdom

33 Seminarer Kran- og dekksmannskap Kran- og dekksmannskap ga utrykk for en bedring de siste par årene med hensyn til press om å bryte sikkerhetsregler, etter flere tragiske ulykker, men man er ennå ikke i mål. Ofte er det skipper eller operatørens boreleder som maser, og kranfører må stå alene mot presset. Krav til regularitet gjør at operasjoner blir foretatt under dårligere forhold enn forsvarlig

34 Seminarer brønnservice Brønnservice ga utrykk for at det er skjedd en forverring de siste årene Sterkt økonomisk press på kontrakter lav bemanning Insentivordninger mht. nedetid som medfører press på arbeidstid og sikkerhetsregler En arbeider selv om en er for trøtt Dårlig mulighet for opplæring av nye det medfører blant annet at manglende kjennskap til ny teknologi kan medføre en sikkerhetsrisiko

35 Seminarer Boring Innen boring var det stor bekymring for at den lave riggaktiviteten Det har og vil medføre tap av kompetanse, gi et dårligere arbeidsmiljø og dette vil ha store sikkerhetsmessige konsekvenser En var opptatt av hvordan tapt kompetanse kan erstattes Deltakerne mente at bransjen er opptatt av sikkerhet, men det var ulike syn på hvor villige selskapene er til å ta kostnader forbundet med dette Noen selskaper presser kontraktene slik at det blir dårlig mulighet for å gjennomføre vedlikehold og det er sterk fokus på å redusere nedetid - dette går ut over sikkerheten

36 Seminarer Forpleining Forpleiningsgruppen Trivsel og yrkesstolthet er en viktig faktor for helsefremmende og sikre arbeidsplasser også for alle de andre på innretningen. Arbeid i team er et positivt tiltak som kan bidra til å redusere belastningskader, arbeidet blir mer variert Anbudsrunder gjør at bemanningen kan bli presset ned på et nivå som ikke er forsvarlig

37 Seminarer - Vedlikeholds- og konstruksjonsentreprenører Vedlikeholds- og konstruksjonsentreprenører Vedlikeholdet er dårlig på noen innretninger Kontraktene blir presset ned i omfang Boring og produksjon beskrives som hellige operasjoner og presset til å arbeide på en måte som kan true sikkerheten kommer herfra

38 Seminarer - Prosess (drift) og vedlikehold operatøransatte Prosess (drift) og vedlikehold operatøransatte Produksjonen prioriteres foran HMS Sikkerhetsregler brytes på grunn av tidspress Vedlikeholdssystemene er kompliserte og vedlikeholdsbudsjettet presset.

39 Sammendrag intervju Intervju med otte nøkkelinformanter fra fagforeninger og bransjeorganisasjoner Alle informantene mener at de andre selskapene kan lære mye av Statoils Fartøyprosjektet. Bekymring for nedgangstider fører til stor usikkerhet, dermed er det arbeidsplasser og jobbtrygghet som kommer i fokus ikke HMS. Det blir etterlyst mer synlighet fra myndighetssiden flere tilsyn sterkere virkemidler når regelverket brytes Alle informantene mener at samarbeidet og tilliten har blitt bedre. Utfordringen ligger i å følge opp alt dette.

40 Takk for oppmerksomheten