Forelesigsotat 8, 12. september 2014 Pegepolitikk og iflasjo 1 Ihold Pegepolitikk og iflasjo... 1 IS-RR-PK-modelle... 2 Økt etterspørsel... 4 Kostadssjokk... 6 Økt produktivitet... 8 Fiasiell stabilitet og robust pegepolitikk... 10 Vedlegg... 15 Økt etterspørsel - matematisk formulerig... 15 Kostadssjokk matematisk formulerig... 17 I dette kapitlet skal vi utvide IS-RR-modelle fra forrige kapittel til også å ikludere iflasjoe, ved å ta med Phillipskurve som vi utledet i kapittel 5. Vi får dermed e mer fullstedig modell for drøftig av pegepolitikke, ved at vi ka se på setralbakes avveiig mellom de to hovedmålee om lav, stabil iflasjo og stabil produksjo. Vi vil bruke dee modelle, som vi vil kalle for IS-RR-PK- modelle, til å drøfte virkigee på produksjo og iflasjo av sjokk og forstyrrelser i økoomie. På slutte av kapitlet vil vi drøfte virkigee på pegepolitikke år setralbake også tar hesy til de fiasielle stabilitete i økoomie. Dette er et hesy som har fått mer oppmerksomhet og betydig etter fiaskrise, fordi erfariger fra lad som Irlad og Spaia illustrerer hvor store problemer som ka oppstå i økoomie dersom fiasielle ubalaser fører til kraftige kojuktursvigiger og gjeldskriser. 1 Notatet er uder bearbeidelse, og kommetarer er velkome til steiar.holde@eco.uio.o 1
IS RR PK modelle Vi vil å utvide modelle fra forrige kapittel, ved også å ikludere Phillipskurve som vi utledet i kapittel 5. Vår modell består da av tre ligiger. (8.1) 1 E I E z ct 10c2( i ) z b2( i ) G 1 c1(1 t) b1 der c 1, c 2, b 2 > 0, 1-c 1 (1-t)-b 1 >0. id (1 d ) d, der d r d*, d, d 0 (8.2) 0 1 2 0 1 1 2 (8.3) z E β > 0 Ligig (8.1) er likevektsbetigelse i varemarkedet, som er utledet fra Keyes-modelle i kapittel 4. Ligig (8.2) er setralbakes reteregel uder et fleksibelt iflasjosmål, der setralbake forsøker å få iflasjoe ær iflasjosmålet π* og stabilisere BNP ær potesielt BNP,. Ligig (8.3) er Phillipskurve, som viser hvorda iflasjoe avheger av forvetet iflasjo π E, produksjosgapet (- )/, og adre kostadssjokk z π. Et produksjosgap som er større e ull idikerer at arbeidsledighete er lavere e likevektsledighete, slik at løsvekste øker, og høyere kostadsvekst fører dermed til høyere prisvekst. Vi har å tre ligiger, og de tre edogee variabler er, π og i. Vi vil aalysere modelle ved hjelp av to diagrammer, IS-RR-diagrammet som vi har brukt ovefor, og et (,π)- diagram med Phillipskurve fra kapittel 5, se figur 8.1. De tre ligigee represeterer de tre kurvee i diagrammee, hhv. IS-kurve, RR-kurve og PK-kurve. Side vi å bare har tre ligiger, er de adre variablee, I og T ikke leger ikludert i modelle. Me år vi har løst modelle for, i og π, er det ekelt å fie løsigee for, I og T ved å sette i for og i i kosum-, ivesterigs- og skattefuksjoe. Merk at vi beholder IS-kurve på samme form som tidligere, selv om iflasjoe å er blitt e edoge variabel i modelle. Vi atar dermed at edriger i iflasjoe ikke vil ha oe direkte virkig på samlet etterspørsel. Dette er e rimelig tilærmig. Riktig ok vil høyere iflasjo iebære høyere priser, me samtidig stiger itektee like mye, så det er ige gru til å rege med e vesetlig virkig på samlet etterspørsel. Derimot vil iflasjoe påvirke likevekte i modelle ved å påvirke setralbakes retesettig. Dette vil være setralt i aalyse edefor. Vi skal bruke modelle med de to diagrammee til å studere virkigee på de tre edogee variablee, i og π av edriger i eksogee variabler eller parametere. Aalyse skjer i 5 steg. 1) Vi fier hvilke eller hvilke kurver som skifter i diagrammet. a. Edrig i z, z I, G, t 0, eller π E fører til skifte i IS-kurve 2
b. Edrig i d 0, dvs r eller π*, eller fører til skifte i RR-kurve c. Edrig i π E, eller z π fører til skifte i PK-kurve 2) Hvis π edres, ete fordi edres eller fordi PK-kurve skifter, vil RR-kurve også skifte, side π igår i RR-kurve. 3) Likevekte for og i fies ved skjærigspuktet mellom IS- og RR-kurve. 4) Når vi har fuet, fier vi likevekte for π ved å bruke PK-kurve. 5) Så må vi kue beskrive verbalt hva som har skjedd. Hvilke økoomisk edrig har satt prosesse i gag, og hvilke økoomiske mekaismer virker i modelle? Hva skjer med BNP, rete og iflasjoe? Rete, i IS-kurve RR (Reteregel) i Iflasjo, π Produksjo, π E 3
Figur 8.1 Figurtekst: Ute midlertidige kostadssjokk, dvs. z π = 0, går Phillipskurve gjeom puktet (, π E ), side iflasjoe da er lik forvetet iflasjo år =. Vi ser først på e økig i samlet etterspørsel, som økoomer gjere omtaler som et positivt etterspørselssjokk. For ekelhets skyld atar vi at økoomie starter i e situasjo der BNP er lik sitt potesielle ivå, dvs. =, og forvetet iflasjo er lik iflasjosmålet, dvs. π E = π*. Økt etterspørsel Dersom høyreside i (8.1) øker, f.eks. fordi økt optimisme hos husholdigee fører til økt kosum, som vi fager opp ved at z øker, vil IS-kurve skifte mot høyre, som vist i figur 8.2. Det samme vil skje dersom bedriftee øsker å ivestere mer, z I øker, offetlig bruk av varer og tjeester øker, G opp, eller skattee reduseres ved at t 0 reduseres. Dersom setralbake hadde holdt rete kostat, ville de økte etterspørsele, forsterket gjeom multiplikatorvirkigee vi aalyserte i kapittel 4, ført til at BNP økte til 3, se figur 8.2. Som vist i de edre del av figure, ville dette ført til at iflasjoe økte til π 3. Side iflasjoe øker, vil RR-kurve skifte opp. 2 Setralbake hever rete til i 2 for å dempe økige i BNP og iflasjoe. Vi fier likevekte i skjærigspuktet mellom IS-kurve og RR-kurve. Resultatet blir at økoomie eder opp i 2. Vi fier tilhørede iflasjo π 2 fra PK-kurve i edre del av figure. Pegepolitikke demper virkigee av sjokket på BNP og iflasjoe, og har dermed e stabiliserede virkig. 3 2 Husk på forskjelle mellom bevegelse lags kurve og skifte i kurve: Hvis i øker pga økt, er dette e bevegelse lags RR-kurve. Når i øker fordi π øker, må RR-kurve skifte opp, fordi π ikke er med i de øverste dele av figure. 3 Et vedlegg til kapitlet gir e matematisk formulerig av edrigee i, i og π, for studeter som øsker e mer presis aalyse av hva som skjer. 4
Rete, i IS-kurve RR (Reteregel) i 2 i 1 Iflasjo, π Produksjo, π 3 π 2 π E 2 3 Figur 8.2 Økt etterspørsel. Figurtekst: Økt etterspørsel ved at høyreside i (8.1) øker, fører til at IS-kurve skifter mot høyre. Med kostat rete ville BNP økt til og iflasjoe til π 3. RR-kurve skifter opp fordi iflasjoe øker. Likevekte er der de ye IS- og RR-kurvee skjærer hveradre. Setralbake hever rete til i 2, slik at BNP blir 2 og iflasjoe π 2. Beskriver reteregele de beste politikke som setralbake ka føre i dette tilfelle? Nei, egetlig ikke. Vi ser i figur 8.2 at ved et positivt etterspørselssjokk vil både produksjoe og iflasjoe være høyere e målverdiee. Hvis setralbake øker rete mer e reteregele tilsier, vil det dempe oppgage i økoomie, slik at både produksjoe og iflasjoe kommer ærmere målverdiee. Hvis setralbake bare er opptatt av 5
produksjosgapet og iflasjosgapet, må det derfor være bedre å heve rete mer e reteregele sier. Faktisk vil de optimale politikke for setralbake i dette tilfellet være å heve rete så mye at produksjoe blir fullstedig stabilisert på det potesielle ivået, slik at iflasjoe også blir uedret lik forvetet iflasjo, π E, som vi jo hadde atatt var lik iflasjosmålet π*. Dette er et mer geerelt resultat i e lukket økoomi skal e setralbak med fleksibelt iflasjosmål sette rete slik at de fullstedig motvirker edriger i samlet etterspørsel. Me som vi skal se seere, vil dette resultatet bli edret dersom setralbake også har adre målsettiger, som fiasiell stabilitet. Kostadssjokk Hvis importprisee øker mer e vetet, vil også ieladsk iflasjo stige. I vår modell vil vi fage opp dette ved e økig i z π, som iebærer at Phillipskurve skifter opp i diagrammet, til PK 2. E økig i z π ka også skyldes adre forhold, som at produktivitetsvekste er midre e forvetet, slik at bedriftees kostader øker mer e forvetet. 6
Rete, i IS-kurve RR 2 RR 1 i 2 i 1 Iflasjo, π Produksjo, PK 2 PK 1 π 1 π 2 π E 2 Figur 8.3 Økte kostader Figurtekst: Kostadssjokk, z π øker, fører til at Phillipskurve skifter opp fra PK 1 til PK 2. Ute reterespos ville iflasjoe økt til π 1. Høyere iflasjo fører imidlertid til at RR-kurve skifter opp, fra RR 1 til RR 2. Ny likevekt blir i skjærigspuktet mellom IS- og RR-kurvee, slik at BNP blir 2, med rete i 2 og iflasjo π 2. Hvis setralbake hadde holdt rete kostat, ville iflasjoe økt til π 1, mes BNP ville blitt uedret, lik. Økige i iflasjoe fører til at RR-kurve skifter opp i diagrammet. Setralbake vil heve rete for å motvirke økige i iflasjoe, slik at rete øker til i 2. Høyere rete fører til lavere kosum- og ivesterigsetterspørsel, slik at BNP reduseres oe. 7
Lavere BNP fører til at løs- og prisvekste blir lavere, slik at økige i iflasjoe blir dempet. Ny likevekt blir i 2, med rete i 2 og iflasjo π 2. Ovefor så vi at reteregele ikke viste de best mulige virkemiddelbruke for setralbake ved et etterspørselssjokk, fordi setralbake da kue stabilisert økoomie fullstedig gjeom å heve rete. Er det tilsvarede ved et kostadssjokk? Nei, ved et kostadssjokk går BNP og iflasjoe i motsatt retig, og det fies ige opplagt forbedrig for setralbake. Hvis setralbake hever rete mer, vil iflasjoe stige midre, me til gjegjeld vil BNP falle mer. Tilsvarede vil midre retehevig miske edgage i BNP, me i så fall vil iflasjoe stige mer. Her blir det dermed e målkoflikt: jo mer setralbake hever rete, jo bedre treffer de på iflasjoe, me desto dårligere treffer de på produksjoe. Hvilket mål er viktigst? Bør setralbake prioritere stabil iflasjo eller stabil produksjo? Her har det skjedd e edrig i setralbakatferd over tid, selv om det også forskjell mellom ulike setralbaker. Da iflasjosmålet ylig var iført, la setralbakee gjere stor vekt på å styre iflasjoe, fordi ma var redd at hvis iflasjoe var høyere e målet, ville det føre til at iflasjosforvetigee steg, slik at Phillipskurve skiftet opp i diagrammet. Dermed kue det bli vaskelig å få iflasjoe ed igje. Det siste 10-15 åree har imidlertid iflasjoe gjeomgåede vært lav i idustriladee, og troverdighete til iflasjosmålet har økt. Setralbakee er ok oe midre bekymret for at midlertidig høyere iflasjo skal føre til at iflasjosforvetigee øker. Samtidig har ma sett at svigiger i produksjoe også ka iebære betydelige problemer, særlig dersom det går samme med fiasielle ubalaser. Det taler for at setralbakee bør legger mest vekt på stabilitet i produksjoe, og midre vekt på å motvirke kortsiktige svigiger i iflasjoe. Økt produktivitet Hvis tekologisk fremgag eller mer effektiv orgaiserig av økoomie fører til et høyere produktivitetsivå, vil potesielt BNP øke. Dermed vil Phillipskurve skifte mot høyre, like mye som økige i potesielt BNP, se figur 8.4. Høyere potesielt BNP vil også iebære e økig forvetede fremtidige itekter for husholdigee, slik at kosumet øker, og det ka skape ye ivesterigsbehov, slik at ivesterigee øker. I vår modell ka dette represeteres ved økt z og z I, slik at IS-kurve også skifter mot høyre. Hvis setralbake gjør riktig aslag på potesielt BNP, vil også reteregel-kurve skifte mot høyre. Hvis IS-kurve skifter akkurat like mye som Phillipskurve, ka setralbake holde rete uedret. Da vil BNP stige like mye som økige i potesielt BNP, og iflasjoe vil være uedret. Hvis ISkurve skifter midre e økige i potesielt BNP, må setralbake seke rete oe for å bidra til e økig i BNP opp til det potesielle ivået. I praksis er det vaskelig for setralbake å berege hva potesielt BNP er. Setralbaker bruker gjere e rekke ulike idikatorer og data for å berege dette, me det er likevel e størrelse som er meget usikker, og der ma ofte i ettertid oppdager at ma tok feil. Hvis setralbake i dette tilfelle ikke iser at potesielt BNP øker mye, vil setralbake tolke 8
økige i BNP som et produksjosgapet øker. Reteregel-kurve skifter midre mot høyre. I figur 8.4 har vi også teget i et ekstremtilfelle der setralbake ikke oppdager at potesielt BNP øker, slik at reteregel-kurve ligger fast. I så fall vil rete bli hevet til i 3, oe som vil dempe økige i BNP. 4 Rete, i IS-kurve RR 1 RR 2 i 3 i 1 i 2 Iflasjo, π Produksjo, PK 1 PK 2 π E 1 3 2 4 Hvis setralbake holder på de opprielige reteregele slik at BNP blir lik 3, vil iflasjoe falle, oe som ville føre til at RR-kurve skifter ed, også selv om setralbake ikke har oppdaget at potesielt BNP har økt. Dette er ikke teget i i figure. 9
Figur 8.4 Økt produktivitet. Figurtekst: Økt produktivitet fører til at potesielt BNP øker fra 1 til 2. Dermed skifter Phillipskurve mot høyre fra PK 1 til PK 2.Økt produktivitet fører også til økt kosum og økte ivesteriger, slik at IS-kurve skifter mot høyre. Side setralbake forsøker å stabilisere produksjosgapet, vil økt potesielt BNP føre til at RRkurve skifter mot høyre. Hvis RR-kurve skifter til RR 2, slik at rete sekes til i 2, vil BNP bli lik det ye potesielle ivået 2. Hvis derimot setralbake ikke iser at potesielt BNP har økt, og følger de opprielige reteregel og hever rete til i 3, vil BNP stige midre, til 3, og dermed være lavere e det potesielle ivået 2. Fiasiell stabilitet og robust pegepolitikk Som du har lest, førte fiaskrise i 2009-09 til e kraftig edgag i økoomie i idustriladee. Hvor overraskede dette var for økoomiske beslutigstakere som setralbakee, blir godt illustrert i figur 8.5, der vi ser at Norges Bak i jui 2008 på ige måte så for seg mulighete for at det ville bli ødvedig å seke rete så mye utover høste og vitere. Og Norges Bak var ikke alee. Selv om de færreste setralbaker er så åpe på hva de tror om fremtidig retesettig som Norges Bak er, kom fiaskrise like overraskede på dem alle. 10
Figur 8.5 Pegepolitikke uder fiaskrise. Figurtekst. I jui 2008 la Norges Bak fram e retebae som iebar e gradvis økig av rete i 2008 og 2009. Det blåskraverte arealet viser usikkerhetsvifte omkrig retebae, der Norges Bak aslår at det er 90 proset sasylighet for at de faktiske rete vil ligge i det skraverte arealet. De heltruke kurve viser de faktiske retesettige. Vi ser at Norges Bak seket rete mye mer og raskere e det bake så for seg var mulig i jui 2008. De ye retebae som ble lagt fram på møtet i desember 2008 (rød stiplet kurve), var imidlertid mye ærmere de faktiske retesettige. Fiaskrise og de kraftige edgage i økoomie i etterkat av krise førte til e bred erkjeelse om at regulerigee i fiasmarkedee måtte edres kraftig, og at de økoomiske politikke måtte justeres for å forhidre tilsvarede kriser i fremtide. Krise og 11
edrigee i fiasmarkedee skal vi se på i seere kapitler, me her skal vi kort beskrive betydige for pegepolitikke. E viktig medvirkede årsak til fiaskrise var e kraftig oppgag i eiedomsmarkedee i mage lad, der boligpriser og adre eiedomspriser steg kraftig, samtidig som husholdigee tok opp mye gjeld for å kjøpe stadig dyrere boliger. Da boligmarkedet sudde i lad som USA, Irlad, Spaia, Damark, hadde mage husholdiger tapt peger, og de satt igje med for høy gjeld. Dette hadde e kraftig egativ virkig på privat kosum, og edgage i økoomie ble forsterket ved at boligivesteriger og adre ivesteriger også falt kraftig. E viktig lærdom ble derfor at ma øsket å dempe økige i husholdigees gjeld i gode tider. Noe setralbaker, bl.a. Norges Bak og Sveriges Riksbak, har derfor eksplisitt uttalt at hesyet til fiasiell stabilitet og et øske om å dempe de sterke økige i gjeld og formuespriser fører til at de setter høyere rete e de ellers ville gjort. Figur 8.6 og 8.7 edefor illusterer betydige for pegepolitikke i Norge. Figur 8.6 viser utviklige i produksjosgapet og iflasjoe etter 2008, med fremskrivig frem til 2017. De rette horisotale lije viser målverdie for begge kurvee: setralbake øsker at produksjosgapet skal være lik 0, og at iflasjoe skal være lik iflasjosmålet på 2,5 proset årlig rate. Vi ser at Norges Bak reget med at både iflasjoe og produksjoe ville ligge uder målverdiee i 2015-2017, og isolert sett taler dette for at bake burde satt e lavere rete. E lavere styrigsrete ville stimulert økoomie, slik at BNP økte mer og iflasjoe ble høyere. Dermed ville begge kurvee komme ærmere sie målverdier. Dette er samme takegag som du leste om optimal pegepolitikk ved etterspørselssjokk, og dee takegage taler for at de to kurvee ormalt ligge på hver si side av de horisotale lije i slike framskriviger. 12
Figur 8.6 Iflasjo og produksjosgapet. Figurtekst: De blå stiplete kurve er produksjosgapet, det vil si differase mellom BNP og potesielt BNP. Når produksjosgapet er større e ull, betyr det at BNP er større e potesielt BNP. De adre kurve viser et mål for iflasjoe, basert på årlig vekst i kosumprisidekse, me justert for avgiftsedriger og ute edriger i eergipriser (KPI-JAE). Avgiftsedriger og svigiger i prisee på eergiprodukter som olje og elektrisitet ka ha betydelig virkig på de valige kosumprisidekse, me det vil være lite foruftig å bruke rete for å motvirke midlertidig høy iflasjo som skyldes slike forhold. KPI-JAE har e jevere utviklig og er derfor bedre eget som mål på de uderliggede iflasjoe i økoomie. Årsake til at Norges Bak ikke setter lavere rete for å lukke produksjosgapet og få iflasjoe ærmere målet, er hesyet til fiasiell stabilitet. Figur 8.7, hetet fra Pegepolitisk rapport i jui 2014, viser hvilke rete setralbake ville satt ut fra ulike mål setralbake ka ha. Hvis setralbake bare var opptatt av iflasjoe, beteget med kriterium 1 i figur 8.7, ville setralbake seket rete høste 2014. Hvis setralbake var opptatt av iflasjo og produksjo, i tråd med valig pegepolitikk ved et fleksibelt iflasjosmål beskrevet ovefor (kriterium 1&2), ville bake også seket rete. Me år pegepolitikke også skal dempe fare for at fiasielle ubalaser bygger seg opp i økoomie (kriterium 1&2&3), plala bake å holde rete kostat gjeom 2014 og 2015. Dermed ligger både produksjoe og iflasjoe uder sie målverdier i framskrivige i figur 8.6. 13
Figur 8.7 Optimal styrigsrete ved ulike mål for pegepolitikke. Figurtekst. De stiplete kurvee viser Norges Baks aslag på hvilke rete bake burde satt, ut fra ulike mål for pegepolitikke. Kriterium 1 er at iflasjoe skal komme ær målet på 2,5 proset. Kriterium 2 er at iflasjosstyrige skal være fleksibel, ved at det gir e rimelig avveiig mellom iflasjosmålet og forløpet for de samlede kapasitetsutyttige i økoomie, dvs. produksjosgapet. Kriterium 3 er at pegepolitikke er robust, og demper fare for at fiasielle ubalaser bygger seg opp. Et aet viktig virkemiddel for å redusere risikoe for fiasielle ubalaser, er såkalte motsyklisk kapitalbuffer. Dette vil bli drøftet ærmere i kapittel x. 14
Vedlegg Økt etterspørsel matematisk formulerig Rete, i IS-kurve RR (Reteregel) i 2 i 1 Iflasjo, π Produksjo, π 3 π 2 π E 2 3 E økig i z fører til at IS-kurve skifter mot høyre med rete forble kostat, ville iflasjoe øke med 1 z 1 c (1 t) b 1 1 også skifter opp, med i(1 d1). 1 z 1 c (1 t) b 1 1. Hvis. Økige i iflasjoe fører til at RR-kurve 15
De samlede virkigee, fra utgagspuktet, i 1, π E til 2,i 2 og π 2, gitt ved følgede tre ligiger: Setralbake hever rete med i (1 d1) d2 BNP øker med 1 z ( c2 b2) i 1 c (1 t) b 1 1 Iflasjoe øker med Vi har dermed tre ligiger, som ka løses for de tre edogee variablee Δ, Δi og Δπ. Vi setter i uttrykket for Δπ i ligige for Δi, og får (1 d1) d2 i(1 d1) d2 (1 d1) d 2 Dette uttrykket for Δi settes i i ligige for Δ, slik at vi får 1 1 (1 d1) d2 z ( c2 b2) i z ( c2 b2) 1 c1(1 t) b1 1 c1(1 t) b1 Dee ligige ka løses for Δ: 1 (1 d ) d z ( c b ) 1 (1 ) 1 2 2 2 c1 t b1 (1 d1) d2 1 c1(1 t) b1z ( c2 b2) (1 d1) d2 1 c1(1 t) b1( c2 b2) z 1 z 0 (1 d1) d2 1 c1(1 t) b1( c2 b2) Løsige for Δ ka settes i i ligige for Δπ: z 0 (1 d1) d2 1 c1(1 t) b1( c2 b2) Til sist ka løsigee for Δ og Δπ settes i i ligige for Δi. 16
i (1 d1) z (1 d1) d2 1 c1(1 t) b1( c2 b2) d2 1 (1 d ) d 1 c1(1 t) b1( c2 b2) (1 d1) d2 1 i z 0 (1 d1) d2 1 c1(1 t) b1( c2 b2) 1 2 z Kostadssjokk matematisk formulerig Et kostadssjokk Δz π > 0 fører til at Phillipskurve skifter opp med z Dermed vil RR-kurve også skifte opp, med i(1 d1) (1 d1) z De samlede virkige blir gitt ved de tre ligigee edefor ( c2 b2) BNP reduseres : i 1 c (1 t) b 1 1 Iflasjoe øker z Setralbake hever rete i (1 d1) d2 17
Rete, i IS-kurve RR 2 RR 1 i 2 i 1 Iflasjo, π Produksjo, PK 2 PK 1 π 1 π 2 π E 2 18