Hvordan dokumenterer vi innsats og resultater i forbedringsarbeidet? Aleidis Skard Brandrud Seniorrådgiver Administrasjonen Vestre Viken HF

Like dokumenter
Riktig behandlings- løype Raskt

Del 1: Bruk av SPC i lokalt forbedringsarbeid

Gode måleverktøy - i forbedringsarbeid

Gode måleverktøy - i forbedringsarbeid

Veiledningshefte i. statistisk prosesskontroll (SPC) Analyseverktøy i System for kontinuerlig forbedring

Systemet bør legges til rette for å lykkes med forbedringsarbeid Erfaringer fra 16 norske sykehus

Hvordan analysere og presentere data?

Målinger i prosjektet

SPC (Statistisk prosesskontroll) Kunnskapsesenterets - nye PPT-mal et inspirerende verktøy

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? Side 2

MÅLING ANALYSE AV MÅLEDATA VHA SPC

Hvordan tall taler om målinger og bruk av SPC

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Monitorering av Praksis

MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE

Pasientsikkerhetskonferansen 2018

Hvordan analysere og presentere data? Karin Jensvold, lokal programleder Helse Stavanger 30. august 2017

HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED MÅLINGER? Side 2

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Gjennombruddskonseptet. Aleidis Skard Brandrud Kvalitetsrådgiver Ullevål universitetssykehus

Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag

Forbedringsprosjekter etter gjennombruddsmetoden

MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE

Hvorfor er det viktig å måle?

Kvalitetsforbedring og SPC

Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Pasientsikkerhetskonferansen 2018

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) Side 2

Hvordan komme godt i gang? Faktorer for å lykkes med forbedringsarbeid

Bruk av SPC et forbedringsprosjekt vedrørende barn og astma i Vestfold. Bjørg Klemetsdal Allmennlege/Praksiskonsulent bjorg.klemetsdal@siv.

Forbedringskunnskap som et eget fagfelt: The science of improvement

Workshop Målinger i forbedringsarbeid

Introduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet

Småskalatesting og målinger. - stikkprøver og lek med tall??

Kvalitetsforbedrings- metodikk

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Statistisk prosesskontroll (SPC)

Gjennombruddsprosjekt FS

Hvordan kan målinger bidra til forbedring? Side 2

Forbedringsprosjektet på Ahus

Hvordan lage kontrolldiagrammer legge inn tall i Epidata. Eksempel I-diagram

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Forebygging av fall i helseinstitusjoner - om Extranet og målinger Side 2

Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak

Forbedringsarbeid og Statistisk Prosesskontroll (SPC)

Om systematisk forbedringsarbeid

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Slik gjer vi det hjå oss. Om akutt heimebehandlingsteam på Sunnmøre Jo Volle, einingsleiar

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Passion for data. Målinger som drivkraft i forbedringer

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Hvordan kan målinger bidra til forbedring? Side 2

Studiehåndbok

Kvalitetsforbedring. for å styrke pårørendes tilfredshet. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling

Pasientsikkerhetskonferansen 08

Statistisk prosesskontroll som verktøy i forbedringsprosesser

Hvordan kan vi vite om kvaliteten er god?

Gode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

IQ-Norge. Rundbordskonferanse

«Hva er viktig for deg?» i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Seksjonsleder Anders Vege

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Bruk av PasOpp-undersøkelser og -spørsmål til forbedring av helsetjenester. Aleidis Skard Brandrud Spesialrådgiver

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014

Velkommen til læringsnettverk Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Læringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld

Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet

Pasientsikkerhetskultur

Forbedringsarbeid i praksis

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Regional pasienterfaringsundersøkelse i Helse Vest

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar?

Uttrykket «andel pasienter» (benyttes i titlene på målingene) relateres til det antall pasienter som inngår i nevneren i de respektive målinger.

Pasientsikkerhet, forbedringsarbeid og reduksjon av uønsket variasjon

Forbedringsarbeid i A3-format

Allmennpraktikeres håndtering av ryggpasienter. -Effekten av en intervensjon

Endringsreaksjoner i implementeringsarbeid. Kari Annette Os Seniorrådgiver Avdeling kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Pasientsikkerhetskultur i sykehjem et lederansvar?

Pakkeforløp PHR. Status Vestre Viken PKO fagdag 23. mai Avd sjef PKO Trygve Kongshavn

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Målinger i lokalt forbedringsarbeid

Nordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Hvordan arbeide med resultatene av nasjonale pasientsikkerhetsmålinger på en post eller i en avdeling?

Introduksjon til forbedringsmetodikk

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Tiltakspakke for Behandling av hjerneslag

Fødselsangst og forløsningsmetode. Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål

Brukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel. Inger Lyngstad

Implementering, vedvarende forbedringer og spredning. Læringsnettverk Bergen 9/ Mette Fredheim

Transkript:

Gjennombruddsprosjekt TIPS FS-3 Hvordan dokumenterer vi innsats og resultater i forbedringsarbeidet? Aleidis Skard Brandrud Seniorrådgiver Administrasjonen Vestre Viken HF

Innhold Denne versjonen av foredraget er strippet for de lysarkene som er knyttet til Gjennombruddsstudien for å unngå dobbeltpublisering, men det viktigste budskapet var at halvparten av de som brukte SPC ikke gjorde nytte av den informasjonen som ligger i SPC-diagrammene, og derfor fokuserer denne presentasjonen på den informasjonen vi kan få ut av slike diagrammer Henvisninger til relevant litteratur om statistisk prosesskontroll er nå lagt inn på de siste lysarkene. Lykke til med arbeidet frem mot FS-4 vennlig hilsen aleidis@online.no / abra@vestreviken.no

Hvordan dokumentere innsats og resultater av forbedringsarbeid? 1. Målinger Registrere, organisere og presentere data basert på journalnotater, observasjoner, intervjuer, opptellinger og målinger 2. Rapporter Føre logg, skrive referater og rapporter 3. Publikasjoner Davidoff & Batalden 2008, Publication guidelines: SQUIRE (Standard for Quality Improvement Excellence) Aleidis Skard Brandrud 3

Legeforeningens 10 gjennombruddsprosjekter 1. Keisersnitt 1998 1999 2. Intensivmedisin 1999 2000 3. Tvang i psykiatrien 2000 2001 4. Alvorlige stemningslidelser 2002 2003 5. Akutte ryggsmerter 2003 2004* 6. ADHD 2004 7. Kvalitet og effektivitet i psyk. pol. 2004-2005 8. Rus 2005 2006 9. Sykehjemsmedisin 2008 10. TIPS 2010 *) En kombinasjon av audit og gjennombruddsmetodikk. Aleidis Skard Brandrud 4

Hva er hensikten med gjennombruddsprosjektene? 1. Forbedring (systemet) Lukke gapet mellom nåværende og beste praksis 2. Læring (individene) Spre en kultur for kontinuerlig forbedring Aleidis Skard Brandrud 5

Kontinuerlig forbedring oppnås ved å kombinere.. Måling (monitorering) Gjengitt på norsk med tillatelse fra Paul B. Batalden av: AS Brandrud, B Nyen, P Hjortdahl, GS Aleidis Helljesen, Skard Brandrud A Schreiner og HA Holm 2009 6

Dette med målinger. behøver vi å gjøre det så vanskelig da??? Aleidis Skard Brandrud 7

Eksempel fra Ringerike Jordmødrene på Ringerike opplevde at de fleste induserte fødslene skjedde på natten. Det var ingen gunstig situasjon, verken for pasientsikkerheten eller for slitne nattevakter. I henhold til rutinen skjedde alle induksjonene om morgenen og frem til klokken 12 Spørsmålet var om de skulle begynne å indusere senere på dagen for å unngå at fødselen skulle skje om natten. Aleidis Skard Brandrud 8

Hva startet vi med? Vi valgte å kartlegge nå-situasjonen for å se om klinikernes magefølelse var riktig før vi begynte å endre rutinene Derfor gikk vi til journalene for å registrer tidspunktene for når på døgnet de induserte fødslene skjedde Hva fant vi? Stemte magefølelsen? Aleidis Skard Brandrud 9

Når føder induserte pasienter? når induksjonen skjer om morgenen før klokken 12? Natt 35 % Dag 31 % Aften 34 % Målingene OPPLØSTE problemet Aleidis Skard Brandrud 10

Hva slags informasjon bringer et kontrolldiagram? 250 200 150 100 50 Kontrolldiagrammer viser variasjon over tid 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 Aleidis Skard Brandrud 11

Vi ser etter spesielle variasjoner som.. Sporadisk avvik: Nivåskifter: Trender: Aleidis Skard Brandrud 12

Husk at kontrolldiagram bare kan forstås i en kombinasjon av statistikk og faglige tolkninger 250 200 150 100 50 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 Aleidis Skard Brandrud 13

1. Statistisk beskrivelse Det er klokt å skille mellom statistisk beskrivelse og faglig tolkning Statistiske begreper i SPC: 1. Tilfeldige variasjoner (stabil/forutsigbar prosess) 2. Spesielle variasjoner (ustabil prosess, prosessen er ute av statistisk kontroll) 1. Sporadiske avvik 2. Nivåskifter 3. Trender Aleidis Skard Brandrud 14

600 500 400 300 200 100 0 XmR-diagram for antall utredningsdager før og etter endring BUPA SB-HF, Prosjekt gjennombrudd ADHD 2004 Utred.dager Gj.snitt X Øvre kontrollgrense Nedre kontrollgrense Statistisk beskrivelse: 1. Baseline har bare tilfeldige variasjoner 2. Nivåskifte i ønsket retning etter endring 3....men prosessen er ustabil Sak1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Sak 10 Sak 11: Sak 12: Sak 13: Sak 14: Sak 15: Sak 16: Sak 17: Sak 18: Sak 19: Sak 20: Sak 21 Sak 22 Sak 23 Sak 24 Sak 25 Sak 26 Sak 27 Sak 28 Sak 29 Sak 30 Sak 31 Sak 32 Sak 33 Sak 34 Sak 35 Sak 36 Sak 37 Sak 38 Sak 39 Sak 40 Saksnummer før og etter endring Måeansvarlig: Andrea Melø Aleidis Skard Brandrud 15 Antall utredningsdager

2. Faglig tolkning 1. Stemmer dataene, er det registreringsfeil? 2. Ligger prosessen på et akseptabelt faglig nivå? 3. Er graden av variasjon tilfredsstillende? 4. Hvis det er påvist spesielle variasjoner: hva var det for noe spesielt som kan ha skjedd med prosessen i det aktuelle tidsrommet? Aleidis Skard Brandrud 16

600 500 400 300 200 100 0 XmR-diagram for antall utredningsdager før og etter endring BUPA SB-HF, Prosjekt gjennombrudd ADHD 2004 Utred.dager Gj.snitt X Øvre kontrollgrense Nedre kontrollgrense Faglig tolkning: 1. Variasjonene før endring er for store 2. Etter endring er variasjonene mindre og nivået er redusert m. 68% 3. Men tidsserien er ikke komplett Sak1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Sak 10 Sak 11: Sak 12: Sak 13: Sak 14: Sak 15: Sak 16: Sak 17: Sak 18: Sak 19: Sak 20: Sak 21 Sak 22 Sak 23 Sak 24 Sak 25 Sak 26 Sak 27 Sak 28 Sak 29 Sak 30 Sak 31 Sak 32 Sak 33 Sak 34 Sak 35 Sak 36 Sak 37 Sak 38 Sak 39 Sak 40 Saksnummer før og etter endring Måeansvarlig: Andrea Melø Aleidis Skard Brandrud 17 Antall utredningsdager

600 500 400 300 200 100 0 XmR-diagram for antall utredningsdager før og etter endring BUPA SB-HF, Prosjekt gjennombrudd ADHD 2004 Bare sakene til de klinikerne som var enige i de nye retningslinjene var med i grafen. Dette er mao bare en UTPRØVING, som viser hvordan det går der de nye rutinene blir fulgt. Forankringen og tilpasningen av retningslinjene må fortsette. Utred.dager Gj.snitt X Øvre kontrollgrense Nedre kontrollgrense Sak1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Sak 10 Sak 11: Sak 12: Sak 13: Sak 14: Sak 15: Sak 16: Sak 17: Sak 18: Sak 19: Sak 20: Sak 21 Sak 22 Sak 23 Sak 24 Sak 25 Sak 26 Sak 27 Sak 28 Sak 29 Sak 30 Sak 31 Sak 32 Sak 33 Sak 34 Sak 35 Sak 36 Sak 37 Sak 38 Sak 39 Sak 40 Saksnummer før og etter endring Måeansvarlig: Andrea Melø Aleidis Skard Brandrud 18 Antall utredningsdager

Statistisk beskrivelse I-diagram over tid til første konsultasjon, fra beslutning om inntak antall dager 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 Tid til tildelt time Gj.snitt X Ø. kontrollgrense N. kontrollgrense 4 7 10 13 16 19 21 24 27 klienter i kronologisk rekkefølge Statistisk beskrivelse: 1. Prosessen har bare tilfeldige variasjoner (er stabil) før og etter endring. 3. Nivåskifte i ønsket retning er hittil ikke oppnådd. TIPS Asker & Bærum Aleidis Skard Brandrud 19

Faglig tolkning I-diagram over tid til første konsultasjon, fra beslutning om inntak antall dager 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 Tid til tildelt time Gj.snitt X Ø. kontrollgrense N. kontrollgrense 4 7 10 13 16 19 21 24 27 klienter i kronologisk rekkefølge Faglig tolkning: 1. Baseline: Prosessens variasjoner kan reduseres og nivået kan senkes 2. Etter endring er nivået redusert TIPS med Asker 48%. & Ligner Bærumpå første del av baseline.. Aleidis Skard Brandrud 20

Monitorering av faglig virksomhet Endring av klinisk praksis betyr grunnleggende endringer i komplekse prosesser der alle som vil bli berørt av endringene må involveres i utviklingsarbeidet Hvordan kan vi følge med på egen praksis for å finne ut om praksis fungerer slik vi ønsker? Vi kan monitorere prosessen. Aleidis Skard Brandrud 21

Sjekkliste for inntaksvurdering, TIPS Asker og Bærum, Vestre Viken HF Registreringsdato: (dato for utfylt skjema) Utført Utført Ikke utført Registrert av (initialer): (den som fyller ut skjema) Ja Nei Riktig Feil Riktig Feil 1A. Dato for 1. henvendelse mottatt av TIPS-teamet: (Dag-måned-år) 1. Sjekket om pasienten får behandling annet sted i spes.helsetjen.? 1B. Får pasienten behandling annet sted i spesialisthelsetjenesten? 2. Gjennomført symptomkartlegging ved Screeningskjema? 3. Sjekket om det har vært alvorlig funksjonsfall siste året? 3B. Har det vært alvorlig funksjonsfall siste år? 4. Sjekket førstegrads slektning med psykoselidelse? Slett først alle alternativer som ikke passer. Dra det riktige svaret over til det ledige feltet ved siden av, og skriv et etttall inn i det feltet der det riktige svaret egentlig sto. Slik får du både riktig tekst og riktig registrering Dato: ja Ja nei Nei 4B. Funnet førstegrads slektning med psykoselidelse? (hvis ja, hvilken type?) Schizofreni Bipolar lidelse Annen alvorlig affektiv lidelse 5. Sjekket belastninger i familien? 5B. Dødsfall, skillsmisse, konflikter, overgrep/utilstrekkelig omsorgsituasjon? Ja Nei 6. Sjekket stress og belastninger andre steder (skole, venner, jobb)? 6B. Funnet stress og belastninger andre steder? Ja Nei 7. Sjekket rusmidler? 7B: Registrer type rusmidler: Alkohol Cannabis Piller Heroin Amfet//Kokain GHB 7C: Registrer hyppighet rus: (Bare i helgene, hverdag, daglig). Helg Hverd Dagl 7D: Registrer varighet rusmiddelmisbruk: < 3 mnd Siste år Flere år 8. Saken drøftet med teamet innen 2 arbeidsdager? (Registrer også dato) Dato: Tid til drøfting med teamet: 0 8B. Beslutning om Inntak/avslag/viderehenvisning tatt? (Registrer dato) Dato: Vurderingstid: 0 9. Tildelt behandler? (Registrer også dato) Dato: Tid til tildelt behandler: 0 10. Tildelt familiekontakt? (Registrer også dato) Dato: Tid til tildelt familiekontakt: 0 11. Tildelt time innen max 1 uke etter beslutning tatt? (Registrer også dato) Dato: Tid til tildelt time fra beslutn: 0 12. Evaluert inntaket sammen med teamet etter 3. konsultasjoner? 12B. Hvor godt passer pasienten inn i teamets målgruppe? Godt Ganske bra Dårlig 13. Drøftet tilbakemelding til henviser med pas. innen 3 konsultasj.? 13B. Pasienten samtykket i å gi tilbakemelding til henviser? Ja Nei 14. Tilbakemelding til henviser etter 3 konsultasjoner? Aleidis Skard Brandrud Sum positive 22 skåre Sum skåre: 0 0 0 0 0 0 0

Slik ser prosessen for inntaksvurdering ut: I-diagram over sum skåre på sjekkliste for inntaksvurdering TIPS-team Asker & Bærum antall skåre 14 12 10 8 6 4 2 0 1 4 Antall symptomer Gj.snitt X Ø. kontrollgrense N. kontrollgrense 7 10 13 16 19 21 24 27 Statistisk beskrivelse: klienter i kronologisk rekkefølge 1. Baseline har bare tilfeldige variasjoner (er stabil). 2. Nivåskifte i ønsket retning etter endring, 3...og prosessen er hittil like stabil som før. Aleidis Skard Brandrud 23

Faglig vurdering: I-diagram over sum skåre på sjekkliste for inntaksvurdering TIPS-team Asker & Bærum antall skåre 14 12 10 8 6 4 2 0 1 4 Antall symptomer Gj.snitt X Ø. kontrollgrense N. kontrollgrense 7 10 13 16 19 21 24 27 Faglig vurdering: klienter i kronologisk rekkefølge 1. Baseline nivået kan forbedres, men variasjonene er akseptable 2. Prosessen er forbedret med 46%, 3...monitoreringen bør fortsette. Aleidis Skard Brandrud 24

Hvis baseline er vanskelig å finne, kan dere likevel monitorere P Chart: Percent patients receiving Beta Blockers withinn 24 hours of arrival per total no of heart attac patients per week 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Percent p-bar LCLp UCLp 20 % 10 % Vi sammenligner med de krav vi stiller til praksis 0 % 07.03.05 21.03.05 04.04.05 18.04.05 02.05.05 16.05.05 30.05.05 13.06.05 27.06.05 11.07.05 25.07.05 08.08.05 22.08.05 05.09.05 19.09.05 03.10.05 17.10.05 31.10.05 14.11.05 28.11.05 12.12.05 26.12.05 Sucessive weeks Aleidis Skard Brandrud 25 Percent

Hvis baseline er vanskelig å finne, kan dere likevel monitorere I-diagram: Indeksen "MESTRE" (og kunne påvirke situasjonen selv) Fødepasienter på Ringerike sykehus 10 9 8 indeks-poeng 7 6 5 4 3 2 Denne indeksen består av seks operasjonelle variabler (spørsmål) om områder som det er viktig for fødepasienter å mestre MESTRE Gj.snitt (mean) ØKG NKG 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 101112131415161718192021222324252627 Pasienter i kronologisk rekkefølge Aleidis Skard Brandrud 26

Slett først alle alternativer som ikke passer. Dra det riktige Registreringsdato: (dato for utfylt skjema) Utført Utført Ikke utført svaret over til det ledige feltet ved siden av, og skriv et etttall inn i det feltet der det riktige svaret egentlig sto. Slik får Registrert av (initialer): (den som fyller ut skjema) Ja Nei Riktig Feil Riktig Feil du både riktig tekst og riktig registrering 1A. Dato for 1. henvendelse mottatt av TIPS-teamet: (Dag-måned-år) Dato: 1. Sjekket om pasienten får behandling annet sted i spes.helsetjen.? 1B. Får pasienten behandling annet sted i spesialisthelsetjenesten? ja nei 2. Gjennomført symptomkartlegging ved Screeningskjema? 3. Sjekket om det har vært alvorlig funksjonsfall siste året? 3B. Har det vært alvorlig funksjonsfall siste år? 4. Sjekket førstegrads slektning med psykoselidelse? Ja SPC er monitorering, Nei.ikke forskning 4B. Funnet førstegrads slektning med psykoselidelse? (hvis ja, hvilken type?) 5. Sjekket belastninger i familien? 5B. Dødsfall, skillsmisse, konflikter, overgrep/utilstrekkelig omsorgsituasjon? 6. Sjekket stress og belastninger andre steder (skole, venner, jobb)? 6B. Funnet stress og belastninger andre steder? 7. Sjekket rusmidler? 7B: Registrer type rusmidler: 7C: Registrer hyppighet rus: (Bare i helgene, hverdag, daglig). 7D: Registrer varighet rusmiddelmisbruk: 8. Saken drøftet med teamet innen 2 arbeidsdager? (Registrer også dato) 8B. Beslutning om Inntak/avslag/viderehenvisning tatt? (Registrer dato) 9. Tildelt behandler? (Registrer også dato) 10. Tildelt familiekontakt? (Registrer også dato) 11. Tildelt time innen max 1 uke etter beslutning tatt? (Registrer også dato) 12. Evaluert inntaket sammen med teamet etter 3. konsultasjoner? 12B. Hvor godt passer pasienten inn i teamets målgruppe? 13. Drøftet tilbakemelding til henviser med pas. innen 3 konsultasj.? 13B. Pasienten samtykket i å gi tilbakemelding til henviser? 14. Tilbakemelding til henviser etter 3 konsultasjoner? Sum skåre: 0 0 0 0 0 0 Ja Ja Nei Nei Alkohol Cannabis Piller Heroin Amfet//Kokain GHB Helg Hverd Dagl < 3 mnd Siste år Flere år Dato: Tid til drøfting med teamet: 0 Dato: Vurderingstid: 0 Dato: Tid til tildelt behandler: 0 Dato: Tid til tildelt familiekontakt: 0 Dato: Tid til tildelt time fra beslutn: 0 Godt Ganske bra Dårlig Ja Schizofreni Bipolar lidelse Annen alvorlig affektiv lidelse Nei antall skåre 14 12 10 8 6 4 2 0 1 Sum positive skåre 0 I-diagram over sum skåre på sjekkliste for inntaksvurdering TIPS-team Asker & Bærum Antall symptomer Gj.snitt X Ø. kontrollgrense N. kontrollgrense 4 7 10 13 16 19 21 24 27 klienter i kronologisk rekkefølge Aleidis Skard Brandrud 27

Statistiske forutsetninger for monitorering (SPC) som er forskjellige fra forskning: Ikke bruke bakgrunnsvariabler (som kjønn, alder, etc) Bruk av bakgrunnsvariabler endrer de statistiske forutsetingene for tidsserien (den blir falsk/ubrukelig) Alle som tilhører samme prosess skal taes med i tidsserien, uansett alder, kjønn etc. Ikke blande data fra ulike prosesser i samme kontrolldiagram Ulikheter oppveier hverandre og skjuler variasjonene i aktuelle prosess (de statistiske signalene drukner i støy) det er omtrent som å lytte til flere ulike musikkstykker samtidig Alltid registrere tidsrom, og plotte dataene i riktig kronologisk rekkefølge på en findelt tidsakse Aleidis Skard Brandrud 28

Statistiske forutsetningene for monitorering (SPC) som er de samme som ved forskning: Samme krav til validitet og reliabilitet Utvikling av gode spørreskjema for å kartlegge pasienterfaringer tar lang tid (fra ett til to år). Lettvinte løsninger er bortkastet investering. Velg gjerne ferdig utviklede instrumenter, for eksempel PasOpp (Kunnskapssenteret) Viktig å oppdage registreringsfeil lettere å oppdage registreringsfeil ved SPC, fordi de vanligvis fremstår som spesielle variasjoner i tidsserien Nødvendig å ta i bruk statistiske analyseverktøy For utvikling av kontrolldiagrammer anbefales EpiData (fra Kunnskapssenteret) som er gratis (ref. Bjørnar Nyen) Aleidis Skard Brandrud 29

Målet med monitorering er ikke inspeksjon, men informasjon for å få samspillet til å fungere optimalt Aleidis Skard Brandrud 30

Anbefalt litteratur om SPC for nybegynnere (skrevet for og av brukere av SPC): 1. Nyen B. Forbedringsarbeid og Statistisk Prosesskontroll (SPC) 2.0. Kompendium/ hefte 2009. ISBN 978-82-8121-248-0 www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/6330.cms 2. Amin Sandra G. Control Charts 101 - A guide to Health Care Applications;: Quality Management in Health Care, 2001, 9(3) 1-27. 3. Brandrud AS, de Grève L. Veiledningshefte: Erfaringer med statistisk prosesskontroll. Hvordan forstå, bruke og lage kontrolldiagrammer? 2. utgave: Ringerike sykehus 2009. abra@vestreviken.no / aleidis@online.no 4. Carey RG, Lloyd RC Measuring Quality Improvement in Healthcare. A guide to Statistical Process Control Applications. First ed. 1995: New York Quality Resources. Republished 2001 by ASQ, Quality Press.

Anbefalt litteratur om SPC for viderekomne (Skrevet av spesialister på matematisk statistikk og SPC) 1. Nolan TW, Provost LP. Understanding variation. Quality Progress 23 (5): May 1990 pp 70-78 2. Wheeler DJ. Making Sense of Data, SPC for the Service Sector. Knoxville, T. N 2003: SPC Press, Knoxville, Tennessee. www.spcpress.com. 3. Berwick DM. Controlling variation in health Care: A consultation from Walter Shewhart. Medical Care December 1991; 29 (12) 1212 1225. 4. Wheeler DJ. Understanding variation. The key to managing chaos. Knoxville, T. N 1993: SPC Press, Knoxville, Tennessee. www.spcpress.com 5. Benneyan JC. Number-between g-type statistical quality control charts for monitoring adverse events. Health Care Management Science 2001: 4: 305-18. 6. Benneyan JC, Lloyd RC, Plsek PE. Statistical process control as a tool for research and healthcare improvement. Qual. Saf. Health Care 2003;12;458-464 7. Shewhart WA. Economic Control of Quality of Manufactured Product. First ed. 1931: New York. D. Van Nostrand Company Inc. 250 Fourth Avenue. Republished by ASQ, Quality Press in 1980. (oppfinneren av statistisk prosesskontroll)