Riktig behandlings- løype Raskt
|
|
- Ernst Endresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Riktig behandlings- løype Raskt TIPS Asker og Bærum Ambulant/poliklinisk lavterskel spesialisttilbud til ungdom mellom 15 og 30 år som har høy risiko (HR) for, eller har utviklet en førstegangspsykose. Teamet har 4 behandlere. Befolkningsgrunnlaget er ca Tilbudet krever ikke legehenvisning. Pasientene tas hovedsakelig inn etter telefonkontakt med henviser.
2 Bakgrunn Teamets målpasienter er vanskelige å identifisere og avgrense (gjelder HR gruppen). De trenger rask behandling (kort VUP). Dette krever høy kompetanse hos henviser samt god dialog med teamet i inntaksvurderingen. Utredning/behandlingen er ressurskrevende og langvarig. Med bare fire behandlere er det nødvendig å sikre at riktige pasienter blir tatt inn for å kunne opprettholde kapasitet. Vi må bli bedre til å gjøre inntaksvurderinger, spesielt av HR- pasientene. Skolehelsesøstrene er i en unik posisjon til å oppdage psykose/ risikotilstand tidlig pga sin tilstedeværelse og høye troverdighet hos ungdommene. Disse har imidlertid liten kompetanse på psykoselidelser. Vi ønsker flere henvisninger fra skolehelsesøstrene.
3 Forespørsel henviser Konkret pasient Gå gjennom sjekkliste Rådgivning Endret rutine Konferere med spesialist/team innen 3. dager Tas inn Ja Innkalles til time Nei Hjelpe videre til rett instans Innkomstsamtale Poliklinisk behandling Ja Utredning/behandling Nei Innleggelse akutt/usu/uk Individuell plan Samtaler Medisiner Familie arbeid Psykososialt arbeid Nei Bedret Ja Planlegge utskrivning (Se sjekkliste) Vurdere innleggelse: USU, Hvalstadåsen Henvisning: rehab Skrive epikrise Utskrevet
4 Mål Øke kvaliteten på inntaksvurderinger med 40% Tildeling av time max. 1 uke etter at beslutning om inntak er tatt Øke antall inntak fra skolehelsesøstre med 100%
5 Metode Strukturere inntakssamtalen vha sjekkliste for inntaksvurdering med dokumentasjon av prosess og funn, og med påfølgende kvalitetsvurdering og -måling (se graf) Kvaliteten på teamets praksis for inntak/vurdering er definert som antall positive poeng på den interne sjekklisten. Øke felles forståelse med henvisere om teamets målgruppe gjennom kurs om psykoselidelser, bruk av vurderingsverktøy sjekkliste for henviser symptomscreening for henviser
6 Registreringsdato: (dato for utfylt skjema) Utført Utført Ikke utført Registrert av (initialer): (den som fyller ut skjema) Ja Nei Riktig Feil Riktig Feil 1A. Dato for 1. henvendelse mottatt av TIPS-teamet: (Dag-måned-år) 1. Sjekket om pasienten får behandling annet sted i spes.helsetjen.? 1B. Får pasienten behandling annet sted i spesialisthelsetjenesten? 2. Gjennomført symptomkartlegging ved Screeningskjema? 3. Sjekket om det har vært alvorlig funksjonsfall siste året? 3B. Har det vært alvorlig funksjonsfall siste år? 4. Sjekket førstegrads slektning med psykoselidelse? Slett først alle alternativer som ikke passer. Dra det riktige svaret over til det ledige feltet ved siden av, og skriv et ett tall inn i det feltet der det riktige svaret egentlig sto. Slik får du både riktig tekst og riktig registrering Dato: ja Ja nei Nei 4B. Funnet førstegrads slektning med psykoselidelse? (hvis ja, hvilken type?) Schizofreni Bipolar lidelse Annen alvorlig affektiv lidelse 5. Sjekket belastninger i familien? 5B. Dødsfall, skillsmisse, konflikter, overgrep/utilstrekkelig omsorgsituasjon? Ja Nei 6. Sjekket stress og belastninger andre steder (skole, venner, jobb)? 6B. Funnet stress og belastninger andre steder? Ja Nei 7. Sjekket rusmidler? 7B: Registrer type rusmidler: Alkohol Cannabis Piller Heroin Amfet//Kokain GHB 7C: Registrer hyppighet rus: (Bare i helgene, hverdag, daglig). Helg Hverd Dagl 7D: Registrer varighet rusmiddelmisbruk: < 3 mnd Siste år Flere år 8. Saken drøftet med teamet innen 2 arbeidsdager? (Registrer også dato) Dato: Tid til drøfting med teamet: 0 8B. Beslutning om Inntak/avslag/viderehenvisning tatt? (Registrer dato) Dato: Vurderingstid: 0 9. Tildelt behandler? (Registrer også dato) Dato: Tid til tildelt behandler: Tildelt familiekontakt? (Registrer også dato) Dato: Tid til tildelt familiekontakt: Tildelt time innen max 1 uke etter beslutning tatt? (Registrer også dato) Dato: Tid til tildelt time fra beslutn: Evaluert inntaket sammen med teamet etter 3. konsultasjoner? 12B. Hvor godt passer pasienten inn i teamets målgruppe? Godt Ganske bra Dårlig 13. Drøftet tilbakemelding til henviser med pas. innen 3 konsultasj.? 13B. Pasienten samtykket i å gi tilbakemelding til henviser? Ja Nei 14. Tilbakemelding til henviser etter 3 konsultasjoner? Sum positive skåre Sum skåre:
7 Symptomet er: 1. Jeg sliter med å holde normal døgnrytme. 2. Jeg er sliten hele tiden. 3. Jeg orker ikke være sammen med venner. 4. Jeg går med en konstant følelse av angst/uro. 5. Jeg føler meg trist og nedfor mesteparten av tiden. 6. Jeg tror andre ikke vil være sammen med meg. 7. Jeg er ofte sint eller irritert. 8. Humøret mitt svinger veldig mye. 9. Andre sier jeg virker hektisk, overaktiv eller gira. 10. Jeg har vansker med å bestemme meg/ta valg; selv i hverdagslige situasjoner. 11. Jeg greier ikke la være å gruble på ting/hendelser. 12. Jeg er ofte redd for å bli gal eller klikke. 13. Jeg føler ofte at andre er mot meg eller at det er et komplott mot meg. 14. Jeg plages ofte av sterke sanseinntrykk ( lyder, intenst lys, farger). 15. Jeg har tanker i hodet som ikke føles som mine egne. 16. Jeg føler ofte som om jeg er spesielt betydningsfull eller skiller meg positivt ut fra andre fordi jeg har spesielle evner/krefter. 17. Jeg hører stemmer som andre ikke hører; ser ting andre ikke ser. 18. Jeg føler jeg mister meg selv, er blitt en annen. 19. Jeg opplever ofte at verden rundt meg er endret, blitt fremmed eller rar. 20. Jeg føler ofte at folk kan lese tankene mine eller at jeg kan lese andres tanker. 21. Jeg føler ofte at det som sies på tv eller radio handler om meg eller sies til meg. 22. Jeg må bruke rusmidler for å slappe av eller fungere blant venner, også på hverdager. 23. Jeg tenker ofte at livet ikke er verd å leve. Har selvmordstanker. Ikke tilstede Delvis, svakt tilstede Klart tilstede
8 Manual til Screening for risikosymptomer. TIPS Asker og Bærum Versjon 1.0. ( ) Vurdering av de enkelte spørsmålene gjøres etter følgende inndeling: Symptomet vurderes å være Ikke tilstede. Symptomet vurderes å være Delvis eller svakt tilstede Symptomet vurderes å være Klart tilstede SPM 1. Døgnrytmeproblemer Problemer med å opprettholde normal døgnrytme. Snur døgnet. Er borte fra skolen flere ganger i uken fordi man ikke kommer seg opp. Foretrekker å være oppe om natten fordi det er mindre støy, krav og lignende. Holder seg våken/får ikke sove pga tankevirksomhet eller vanskelige følelser. Evt opplever at man ikke blir trøtt ( mani?). SPM 2. Sliten /utmattet Konstant følelse av slitenhet/utmattelse. Føler seg aldri opplagt. Ikke noe overskudd. Orker ikke delta i aktiviteter som man tidligere likte. Det hjelper ikke å sove eller hvile seg. SPM 3. Manglende sosial motivasjon Mangler lyst til å være sammen med andre. Føler man har det best alene. Opplever sosialt samvær som anstrengende, lite givende eller truende. SPM 4. Angst/uro Konstant følelse av angst og uro. Greier ikke slappe av. Er anspent eller på vakt. Vansker med å sitte stille. Kan føle seg redd uten grunn. Katastrofefølelse kan forekomme. SPM 5. Tristhet Føler seg trist og nedstemt hele eller mesteparten av tiden. Opplever lite/ingen glede. Lite/ingen motivasjon. Føler skyld eller skam. SPM 6. Lav selvfølelse Føler seg ille til mote sammen med andre, også venner. Tror at andre ikke liker en. Føler at en ikke har noe å bidra med. Tror at andre opplever en som kjedelig, dum eller plagsom. SPM 7. Irritabilitet/sinne Føler seg uvanlig ofte sint eller irritert både overfor venner og familie. Har sinneutbrudd eller strever veldig med å beherske seg. Føler seg stadig kritisert eller opplever seg maktesløs. Opplever andre som urimelige, krevende eller irriterende. SPM 8. Humørsvingninger Humøret svinger uten at det er ytre grunner til det. Variasjonene er store og virker uforståelige for personen selv. De fører til problemer i forhold til andre, venner og familie. SPM 9. Hypomani/agitert væremåte Personen virker agitert, hektisk, eller oppkavet slik at andre mennesker vil reagere på det. Kan også virke påfallende ukritisk, fjollete eller selvsikker. Har fått tilbakemeldinger på dette. Intervjuer kan oppleve personen slik i samtalen.
9
10
11
12 Resultater Målingene viser at vi oppnådde 46 % økning i kvaliteten etter endring (figur 1). Dette er et signifikant nivåskifte i ønsket retning. Figur 2 viser en foreløpig reduksjon av ventetid til første konsultasjon fra beslutning om inntak fra 4,5 dager til 2,3 dager (48 %). Vi har har en økning i inntak fra skolehelsesøtre fra 4 i 2009 til 7 hittil i 2010.
13 Erfaringer med prosjektet Bruk av sjekkliste for å strukturere inntakssamtale krever tilvenning. Det virker som henvisere har en økt forståelse av hvem som er teamets målgruppe. Følelse av at vi jobber sammen om prosjektet. Forbedringsarbeid tar tid, spesielt når man skal lage nye verktøy. Positivt med rutiner for å vurdere våre inntak. Positiv erfaring med å gi henviser tilbakemelding. Gamle (og gode?) tankemønstre er vonde å vende.
14 Videre arbeid Fortsette registreringene. Følge opp helsesøstrenes og fastlegenes bruk av vurderingsverktøy, sjekkliste og symptomscreening. Vurdere nye forbedringsprosjekter; familiearbeid, erfaringskonsulenter.
Hvordan dokumenterer vi innsats og resultater i forbedringsarbeidet? Aleidis Skard Brandrud Seniorrådgiver Administrasjonen Vestre Viken HF
Gjennombruddsprosjekt TIPS FS-3 Hvordan dokumenterer vi innsats og resultater i forbedringsarbeidet? Aleidis Skard Brandrud Seniorrådgiver Administrasjonen Vestre Viken HF Innhold Denne versjonen av foredraget
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Asker og Bærum
Tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Asker og Bærum TIPS Asker og Bærum 2 store kommuner med ca 160000 innb. Opprettet i 2002 som Prosjektteam for ungdom. Skiftet navn til TIPS A&B i 2008 1 psykologspesialist
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerSide skal holdes atskilt fra ID-nummer
: Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerPakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF
Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF 1 Barn og unge Generelt forløp (1.1.2019) Utredning og behandling av psykiske
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerAnne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos
Pasientenes erfaringer med sanserom som beroligende tiltak i spesialisthelsetjenesten Anne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos En liten smakebit Helse Nord-Trøndelag
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerTil dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre
Til dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre Samtale på helsestasjonen om psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Det kan være vanskelig å ta opp enkelte temaer med jordmor eller helsesykepleier
DetaljerDu leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)
Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant
DetaljerDepresjon BOKMÅL. Depression
Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerKriseplan Varselsignaler
Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerLIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)
LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerMADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
DetaljerReidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.
Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde
DetaljerHva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?
Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge vil en gang
DetaljerIntroduksjon til friskhjulet
Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerTIPS. Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER?
TIPS Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge
DetaljerHva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?
Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge vil en gang
DetaljerInnhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Innhold i pakkeforløp sentrale elementer Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk
DetaljerBody Awareness Rating Questionnaire
Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til
DetaljerAstrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark
Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet
DetaljerSCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE
SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal
Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer
DetaljerInnhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde
Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
Detaljer«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»
«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerINSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)
INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerBarriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;
Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar
DetaljerPsykososialt arbeidsmiljø. UiO
Psykososialt arbeidsmiljø Psykisk helse og omstilling UiO 12.06.2015 Trine Lanes Østbye og Sidsel Dobak seniorrådgivere NAV Arbeidslivssenter Oslo Alle har en psykisk helse Definisjon av god psykisk helse:
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet
Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet ISOLERT Her forteller vi deg hva som er vanlige reaksjoner på isolasjon, og hva du kan gjøre for å få det bedre Skandinavisk isolasjonsnettverk
DetaljerPakkeforløp innen psykisk helsevern og rus
Pakkeforløp innen psykisk helsevern og rus Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) Tone Austrud, Spesialrådgiver ABUP Bjørg Lindevik, Enhetsleder merkantil ABUP Klinikk for psykisk helse psykiatri
DetaljerHAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER
HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL Hva er en Frisklivssentral? Et kommunalt tilbud om personlig oppfølging i forhold til endring av levevaner. Fokus på motivasjon og
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerNeuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)
Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) (Cummings JL et al, Neurology 1994; 44: 2308-14) (Norsk versjon ved Dag Årsland og Elisabeth Dramsdahl, RPS) The NPI is copyrighted by J
Detaljer1 Tider på døgnet som kan føre til rusbruk:
Tider på døgnet som kan føre til rusbruk: Lett Rett etter at jeg våkner Rett etter frokost Formiddag 4 Middag 5 Etter skole/arbeid 6 Kveld 7 Natt Situasjoner som kan føre til rusbruk: Lett Alene Sammen
DetaljerLitt generell info om registreringene:
Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres
DetaljerBETAMIStudy BEta-Blocker Treatment after β Acute Myocardial Infarction
BETAMIStudy BEta-Blocker Treatment after β Acute Myocardial Infarction Spørsmål som tilsendes pasientene etter 30 dager og hver 6. måned Har du vært innlagt på sykehus med hjertesykdsom (f.eks nytt hjerteinfarkt,
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerNår noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerFibromyalgi og mikrotrening
Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme
DetaljerGOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS
GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
Detaljerrører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.
Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli
DetaljerPlagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.
Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerTankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 4 Rask Psykisk Helsehjelp 1) Grubling og Bekymring 2) Søvn, Søvnhygiene og behandling 3) Tilbakeskritt vs Tilbakefall GRUBLING OG BEKYMRING Grubling og bekymring Bekymring som aktivitet
Detaljer«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster?
«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster? Formålet med skolehelsetjenesten fremme elevenes psykiske og fysiske helse bidra til gode sosiale og miljømessige betingelser for elevene
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerSamarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern
Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerCornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW
Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerAmbulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller
Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.
DetaljerUke 7 - mandag. Treningslogg Erlend Puls 07. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar
Uke 7 - mandag Jeg følte meg veldig motivert og hadde en følelse av at jeg kom til å gjøre det kjempebra. Når jeg kom i mål så tror jeg ikke klokka skjønte helt hva som skjedde fordi den gikk fra 137 til
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerSelvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin
Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering
DetaljerGjennombruddsprosjekt FS
Gjennombruddsprosjekt FS-3 09.11 10.11 Tidlig oppdagelse og behandling av første gangs psykose TIPS Samarbeid mellom Mental Helse, Overhalla Kommune og Helse Nord-Trøndelag Prosjektgruppe Gjennombruddsprosjektet
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerHva er det med Karsten? Angst og depresjon. Karsten, 16 år. Kulturell kontekst og trender. Oversikt. Kulturell kontekst og trender
Karsten, 16 år Stille, men skiller seg ikke veldig ut fra de andre. Aldri noe problemer med han. Hva er det med Karsten? Angst og depresjon Gro Janne Wergeland, Barne- og ungdomspsykiater, PhD Klinikk
DetaljerAMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»
AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal
DetaljerPALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon
Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte
DetaljerRapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for
Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Buggeland Barnehage Juni 2014 Ansvarlig for rapporten ved Stamina Helse Rune Skogly INNHOLD side Arbeidsmiljøprofil
DetaljerIntegrert behandling Fasespesifikk behandling
Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal
DetaljerMånedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold
Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold 1 Hørsel hos eldre Med alderen svekkes sansene våre. For noen er disse sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerSkråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den
Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen Østfold 19.03.18 Ole Hafsmo Psykologspesialist Habiliteringstjenestsen Agenda Hva skjer med autisme diagnosen
DetaljerBruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KOR og noen foreløpige data. Arvid Skutle Bergensklinikkene
Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KR og noen foreløpige data Arvid Skutle Bergensklinikkene KR Klient g Resultatstyrt praksis Lokal undersøkelse: Hva mener behandlerne?
DetaljerSKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?
Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet
DetaljerJeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer
Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet Strategi for god psykisk helse (2017-2022)
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerHvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?
Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange
Detaljer