KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD



Like dokumenter
Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Prosjekteriets dilemma:

Bedret oppfølging etter innleggelse for kols-forverring - med håp om å redusere behov for innleggelser

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS-behandling på avstand

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Metoderapport fokusgruppeintervju:

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Del 2.9. Når noen dør

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Barn som pårørende fra lov til praksis

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

INTRAVENØSE SYKEHJEM. Fra tanke til handling. STHF: Lisbeth Østby

Refleksjonsoppgaver modul C

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samhandlingsreformen i Follo

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Den viktige hjemmetiden

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Ikke snakk for meg uten meg Ikke bestem for meg uten meg

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Med og uten maskesyke.

MESTRING AV AKTIVITETER I

«Den gode død i sykehjem»

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Vlada med mamma i fengsel

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen Prosjektleder Tove Alsaker

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Hanna Charlotte Pedersen

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Erfaringer fra Trondheim kommune

Observasjoner hos palliative pasienter

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Velkommen til Ungdomsklinikken

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Om etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene status og videre utfordringer

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

SU Vestfold Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Agder Living Lab organisering

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Helhetlig personorientert pasientforløp

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Samarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Kvalitetssikring av opplysninger i mottak av pasienter.

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

DE ANDRES PASIENTER. Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig

Hva er viktig for deg - samtalen

Velkommen til Intensiv

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Transkript:

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014

Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef medisinsk klinikk SiV Styringsgruppen: Arbeidsutvalget fra samme organisasnjon med representanter fra kommunene og SiV

Innsatsområder stabil kols Informasjon Kols-bok LMS Livsstilsendring Rehabilitering kommunalt SiV regionalt Sykdomskontrol l Egenbehandlingsplan Kompetanse helsepersonell

Innsatsområder ustabil kols Sikre overganger Kols-bok Sjekklister Lungekoordinator SiV Kommunene?? Vedlikehold/ gjenopprette funksjonsnivå Rehabilitering kommunalt SiV regionalt Sykdomskontrol l/ tidlig intervensjon Egenbehandlingsplan Kompetanse helsepersonell Behandlingsavklaring

http://old.ahus.no/eqs/pasientforlop/docs/doc_26 950/index.html

Observasjoner av symptomer - egenbehandlingsplan pasient Egenbehandlingsplan Verktøy for pasienter for å følge med på symptomutvikling og bruke medisiner i henhold til dette etter opplæring og avtale med lege Mål: å komme raskt i gang med medikamentell behandling ved forverring

Observasjon av symptomer -egenbehandlingsplan helsepersonell Helsepersonell kan også bruke egenbehandlingsplan som et verktøy til å vurdere symptomutvikling og tiltak i møte med kolspasienter hjemme Hyppig innlagte pasienter litt lavere terskel for å kontakte lege. Utviklingen går raskere og sannsynligheten får at pas trenger behandling er større

Case 1 Karl Oskar Lund Svindal, 72 år KOLS grad III Bor hjemme alene, får hjelp til morgenstell, frokost og medisiner, klarer seg ellers greit hjemme Dag 1: Pas er mer tungpustet om morgenen, får stell som vanlig. Oppspytt med farge, hoster litt. Ikke helt i form. Alternativt tiltak: Pasientensier økt symptomer, observerer. Alvorlig syke kjenne diagnose, oppdatere, system. Spørre pasienten er det noe jeg bør vite?, Gi behovsmedisiner. Pasienter kan reservere seg mot at diagnose skalkjennes. Spørre konkret, ikke dårlig form Begrensninger i hverdagen: Tiltak: Dokumentasjon ingen. Pas fikk jo stell, mat og medisiner som vanlig. Personell vet kanskje ikke at pas har KOLS? Dag 2: Pas sitter i sengen, sovet dårlig. Fortsatt tung pust. Hoster og harker opp slim. Vil ikke klage. Får stell som vanlig, men blir veldig tung i pusten. Ser litt sliten ut. Får medisiner, setter seg fremoverlent i en stol. Hviler armene på bena. Sier det går greit, ønsker ikke noe mat. Tiltak: Dokumentasjon Pas litt dårlig i dag. Vil ikke ha mat. Men fått stell og medisiner. Dag 3: Pas blitt innlagt ila natten. Hentet av ambulanse. akutt anfall av tungpust, måtte direkte på sykehus.

Men er det ikke bare psykisk??! Ofte begge deler Hva kommer først? Hvilken rolle spiller det? Ikke undervurder det fysiologiske! Og heller ikke det psykiske.. Hvordan møter vi disse pasientene? Hva kan vi gjøre??

Generelle sykepleietiltak lungepasienter Sengeleie Pusteteknikker Inhalasjonsmedisiner Egenbehandlingsplan? http://demo.datakvalitet.no/egg/dok/dok27698.pdf Være trygge, rolige, tilstede

Usikker?? Spør noen!! Kollega Pårørende fastlegen legevakt 113 Kols-linjen

Case Asta Marie, 65 år, KOLS grad III (og osteoporose, hjertesvikt..) bor alene, hj.spl. x 4 per dag for hjelp til stell, medisiner, måltider. Går til badet med rullator. En sønn som er arbeidsledig, besøker henne av og til for å låne penger. Ellers lite nettverk. Trygghetsalarm. Hyppige innleggelser sykehus Samtale mellom personalet. Asta har akkurat kommet hjem etter det 4. sykehusoppholdet siden jul. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med Asta. Jeg orker nesten ikke å være der. Det er jo det samme hver dag. Hva kan jeg gjøre med pusten hennes, da? Bare nerver, ikke vet jeg hva det er med henne.. hvis hun bare kunne slutte å klage, og prøve å være litt hyggelig. Kjenner jeg blir litt engstelig, kan jo ikke hjelpe henne, hun er jo bare sånn som hun pleier å være? Prøver å være hyggelig og hjelpe henne, men hun vil jo ingenting. Hun bør jo komme seg litt ut, og i hvert fall spise litt mer. Også så masete.. I natt ringte hunn på trygghetsalarmen to ganger. Men det er ikke noe når vi kommer dit. Hun er bare engstelig.. Ja, ikke vet jeg. Jeg er så rask jeg klarer når jeg er der, kan jo ikke hjelpe henne med noe likevel.. Det varer vel ikke lenge før hun er innlagt igjen